Ivar Johansens blogg

Barneombudet bør være jurist, sa den avtroppende barne- og likestillingsminister.Som om ikke Barneombudets kontor fra før av har flere jurister.

Det kan være en grunn til å stille et spørsmålstegn ved hvorvidt ombudsordningene skal fylles opp av stort sett bare jurister, eller om ikke også sosialfaglig bakgrunn også er en viktig kompetanse.

Og la meg drøfte dette noe ut fra Oslo kommunes helse og sosialombud: Det er en utfordring å utforme helse- og sosialombudets virkeområde og arbeidsoppgaver i forhold til den utvikling innen velferdsområdet som vi kan se kommer i fremtiden. På basis av en slik vurdering, vil det være aktuelt å diskutere hvilken kompetanse ombudet trenger, og hvilke faggrupper som kan bidra til å styrke brukernes behov for råd/veiledning, klagehjelp osv.

Ombudet skal også forholde seg til hjelpesystemene og arbeide for systemiske bedringer til beste for brukerne. Dette innebærer bl.a at det rettslige grunnlag som enkeltsaker og systemiske forhold hviler på, må suppleres med etiske og velferdsmessige standarder. Den juridiske minimalismens tid er over. Mange saker innen behandingen av innvandrere og asylsøkere eksemplifiserer dette. Ikke sjelden kan en formell rett skjule en faktisk urett. I tiden som kommer - med f.eks et svært NAV-system som forutsetningsvis vil fungere helt forskjellig innen et stort vurderingsrom - trengs det innsikt fra mange faglige synsvinkler for å kunne ha noen kvalifisert oppfatning av hvor velferdens standarderer ligger, og bør ligge i de enkelte sakene.

Også i dagens virkelighet dreier mange klager og mang en urett seg om hvordan folk behandles, om diskriminering, om mangel på psykologisk og praktisk forståelse for konsekvenser av hjelpesystemenes vedtak og handlinger mv. Ombudet skal vurdere mange sider ved den hjelp folk tilbys, og trenger derfor - i likhet med Fylkesmannens klageinstanser - forskjellige faggrupper i sitt personale som kan bidra til å komplettere vurderingen både i forhold til enkeltsaker, systemiske forhold og velferdsfaglige utfordringer.

Utfordringen er altså å kunne se hvilken velferdspolitisk utvikling vi står foran, og å ha en oppfatning om den tverrfaglige kompetansen som kreves for å møte den, både i hjelpeapparatet og i klagesystemene. Etter den ansettelsespraksis som er fulgt hos Oslos helse- og sosialombud de siste årene, har de nå et nesten rent juristkontor.

Etiketter: eldreomsorg, fattigdom, helse, kommunen, rusomsorg, sosialpolitikk

Jeg tror vi i beslutningssammenheng er på gal vei når kommunen utlyser arkitektkonkurranser, og det er en jury - helt fristilt fra de kommunale beslutningsprosesser - som kårer vinneren, og samtidig gir vinneren og offentligheten den tro at det er nettopp dette vinnerutkastet som skal realiseres. For sånn er det jo ikke nødvendigvis.

Det er Oslo bystyre som bestemmer kostnadsrammer og løsning for Holmenkollbakken, ikke en faglig jury. I saken om nye Holmenkollen var kostnadsrammene byrådet forespeilet bystyret, som grunnlag for bystyrets opprinnelige vedtak, helt urealistiske. Og klokelig nok må bystyret når nye fakta kommer på bordet revurdere sitt vedtak.

Men dette skaper naturligvis problemer for aktørene, og ikke minst konkurransevinnerne. Og det undergraver hele systemet med arkitektkonkurranser.

For det er jo ikke slik at Holmenkollen er første gang et vinnerutkast er kåret i en internasjonal arkitektkonkurranse i Oslo for etterpå å møte problemer og ende i uvisse. I 2003 vant OMA/Space Group arkitektkonkurransen om nye Vestbanen. Mer enn fire år etter er ikke ett spadetak satt i jorden, på grunn av motstand, ekstra runder med vernemyndigheter og utsettelser. Problemer har det også vært i Bjørvika og på Tullinløkka, der vinnerutkast enten er forsinket eller skrinlagt.

Jeg skjønner veldig gått at arkitektkonkurransevinnerne da blir frustrerte.

Jeg tror eneste riktige må være at beslutningene flyttes tilbake dit de hører hjemme; til de folkevalgte organer. Så må gjerne fagjuryer og fagmiljøer gi råd underveis. Men det er en klar folkevalgt oppgave å fatte vedtak om større byutviklingsprosjekter i denne byen.

Etiketter: kommunen

Det ser ut som om det borgerlige bystyreflertallet gjør alt de kan for å reversere det lokale selvstyre i Oslo. Mens bydelsutvalgene for første gang nå er direkte valgt av bydelens innbyggere, legger byrådet – og bystyreflertallet - opp til en prosess i motsatt retning. Nemlig å sentralisere stadig flere av bydelens oppgaver. Som sykehjemsetat, IKT, og Oslo kommune 02180. Det skulle bli både billigere og mer effektivt, men brukerne bestrider at kvaliteten er blitt bedre, og kostnadene gallopperer.

Bydelene opplever at de fratas både politisk og økonomisk handlingsrom. I bydelens uttalelser til 2008-budsjettet er følgende en gjenganger;

- Handlingsrom for effektivisering er redusert, mye av rammene er bundet til fastsatte priser
- En stor del av budsjettet er bundet til utgifter bydelen ikke har innflytelse på
Som noen uttaler; ”vi har ansvar uten myndighet, det blir som å kjøre bil uten ratt”.

Vi har et byråd som i festtaler snakker om viktigheten av konkurranse og marked, men realiteten er jo at byrådet opptrer verre enn kapitalismens verste monopolister:

Først fratar man bydelene ansvar for sykehjemsdriften, og oppretter monopolet Sykehjemsetaten. Dernest øker man betydelig den prisen bydelene må betale pr. sykehjemsplass, og de fleste bydeler sier; dette kunne vi gjort kvalitetsmessig bedre og billigere selv. Men det får de ikke lov til.

Rundt dagsentere for eldre har bydelene vært svært tydelige; dette gjør vi selv kvalitetsmessig både bedre og billigere, - og dokumenterer dette ved selv å drifte helt utmerkede dagsentere. Da slår bystyreflertallet til; slikt mangfold skal vi ikke ha noe. I dag fattet bystyrets borgerlige flertall vedtak om at også her skal det være monopol: bydelene nektes å avvikle kjøp av dagsenterplasser hos Sykehjemsetaten for å drive dette i egen regi, også der bydelen kan gjøre dette bedre og billigere selv.

Mens byrådet praktiserer monopolet, vil det sikkert fortsatt – i festtaler – snakke om valgfrihet, mangfold og konkurranse.

Etiketter: kommunen, konkurranseutsetting

Av og til undres jeg litt om hvilke tilfeldige som ligger bak forslag og vedtak i folkevalgte organer, og hvor gode muligheter lobbyister eller næringsinteresser egentlig har for å vinne fram.

La meg ta et aktuelt, og i og for seg uskyldig, eksempel fra Oslo bystyres behandling av kommunens budsjett for 2008.

I finanskomiteens avsluttende budsjettmøte dukket det opp følgende forslag fra partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:

"Byrådet går i dialog med PRO-senteret om utredning av et prosjekt for prostituerte som vil skape seg et nytt livsgrunnlag, og som trenger økonomisk og annen støtte til dette ut over hva statlige støtteordninger kan dekke. Det vurderes å trekke inn Tone-Lise-akademiet og andre interesserte støttespillere i prosjektet."

Et utmerket forslag, naturligvis. Men hvorfor dukker det private firmaet Tone Lise-akademiet opp i en slik sammenheng, i rekken av mulige private firmaer?

I løpet et år er nærmere 100 kvinner gjennom arbeidstrening, kvalifisering og mulig arbeidsplassering via Prosenteret. Prosenteret kjøper tjenester om kvalifisering fra ulike firmaer alt etter hva kvinnene ønsker og kan ha bruk for i planlegging av framtida. Slike ulike firmaer kan være service- og renholdskurs, skrive og lesekurs, datakurs, osv. Negledesign er bare en del av de tjenestene/kvalifiseringskursene Prosenteret tilbyr.

Men hvorfor skal Oslo bystyre gi en særlig preferanse til et av de mange potensielle private firmaer som er aktuelle i en slik slik sammenheng? Det finnes jo mange andre negldesign-firmaer. Muligheten kan være mange, som f.eks.: Har firmaet drevet en særlig lobbyvirksomhet overfor en eller annen borgerlig bystyrepolitiker? Eller kan det være at en Venstre- eller Kr.F-politiker er fast kunde der, og gjerne vil gjøre firmaet en vennetjeneste? Jeg har ikke grunnlag for å insinuere noe som helst, og bare fabulerer helt fritt.

Uansett; Oslo kommune som skal holde en høy etisk standard i sin innkjøpspolitikk. Innkjøp skal følge kommunens innkjøpsregelement og firmavalg skje ut fra en vurdering av behov, kvalitet og pris - ikke kjappe innfall fra bystyrets medlemmer. Selv om det i denne sammenheng bare dreier seg om en uskyldig anbefaling Prosenteret står fritt til om de vil følge. Men en anbefaling fra Oslo kommunes øverste politiske ledelse, bystyret, skal vel også veie tungt når kommunens tjenestesteder skal foreta sine innkjøp.

Etiketter: kommunen, rusomsorg

Venstresiden tapte kampen om byrådsmakten i Oslo.Men SV skal selvsagt fortsatt være i front for å skape en rettferdig Oslo. SVs innflytelse kan skapes gjennom posisjoner og taburetter, men det alene vil aldri kunne gi varig makt. Partiets viktigste innflytelse skaper gjennom dristige og saklig godt funderte politiske initiativ i de parlamentariske organer som er bredt forankret ute i de breie folkelige bevegelser. Makta ligger i folket, og SV kanaliserer denne inn i bystyret. Et eksempel på dette er at vi i siste bystyremøte - med basis i et innbyggerinitiativ - skapte flertall for å avvikle tryne-tilleggene i Osloskolen, mot stemmene fra Høyre og Fr.P.

Slik sett er styrkeforholdet i det nye bystyret i Oslo omtrent som den har vært de siste 4 år. Venstre vil fortsatt sette inn et byråd med Fr.P – selv om de også i denne valgkampen forsikret oss om det motsatte. Og vi får et byråd av Høyre og Fr.P. Men dette byrådet er et mindretallsbyråd. Selv om det parlamentariske grunnlaget er noe styrket, gir dette handlingsrom for å skape flertall i enkeltsituasjoner med Ap, SV, RV, Kr.F og Venstre.

SV må nå bli tydeligere på de grunnleggende politiske skillelinjer i politikken, og verdiforankringen. Det er ikke nok å være 10 eller 20 % mer for miljø eller kollektivtrafikk.

Innbyggerne krever en annen politikk, ikke bare en annen dosering. En sosialistisk bypolitikk er vesentlig forskjellig fra borgerlig markedsliberalisme.

Etiketter: kommunen

Et av de klokeste "valgprogrammene" for Oslo er levert av Kirkens Bymisjon:

1. Gi rom for alle. En by for alle kan ikke skapes ved at noen fjernes.
2. Øk sosialhjelpsatsene.
3. Sørg for flere rimelige utleieboliger.
4. Sats radikalt på hjemmebaserte tjenester og forebyggende arbeid blant eldre.
5. Styrk sykehjemstilbudet for personer med demens.
6. Gi tidlig hjelp til barn, unge og familier.
7. Økt satsingen på forbyggende barne- og ungdomstiltak.
8. Skap flere "drop-in"-arbeidsplasser til mennesker med varierende dagsform.
9. Opprett alternativer til lønnet arbeid. Alle vil delta.
10. Skjerp skjenkepolitikken for å forebygge vold i sentrum.

Jeg kan underskrive på hvert eneste ord, og vil gjerne være med å sloss for at dette blir realisert i Oslo bystyre.

Etiketter: barn, eldreomsorg, fattigdom, kommunen

Det bør være samsvær mellom liv og lære.
Ikke minst gjelder det oss som er folkevalgte.
Det bør være samsvar mellom det verdisyn jeg predikerer i offentlighet og hvordan selv lever i den praktiske hverdag. Dermed ikke sagt at enkeltmennesket ikke kan være utilstrekkelig og ufeilbarlig. Jeg må kunne stå for det jeg gjør, og kunne være rede til å svare når velgere og offentlighet spør.

Derfor var min første kommentar i media til ordfører Per Ditlev-Simonsens skattesak i går formiddag: Vær åpen og snakk sant.

Så hadde saken en utvikling ut over dagen, og ordføreren innrømmet både bankkontoen og skatteunndragelser. Og det er selvsagt særs alvorlig at Oslos fremste folkevalgte driver med fusk og fanteri.

Bør det få noen følger for hans stilling? I situasjonen blir dette hans eget valg, og et forhold han bør tenke nøye igjennom. Det ville stå respekt av Ditlev-Simonsen om han nå meddeler Oslo bystyre at han fratrer sin stilling. Det ville være en dokumentasjon på at han erkjenner alvoret i situasjonen, og tar konsekvensene av det.

Men på det formelle er det slik at det bare er folket, gjennom valg, som avsetter folkevalgte. Det kreves ingen vandelsattest for å bli folkevalgt. Noe vi for eksempel så ved Mogens Glistrup mangeårige deltakelse i det danske Folketinget.

Men ordføreren Per Ditlev-Simonsens sak undergraver tilliten til folkevalgte og svekker Oslo bystyres omdømme blant byens innbyggere. Det undergraver folkevalgtrollen.

Etiketter: kommunen, økonomi

Mange offentlige kontorer har nå et 815-nummer det koster å ringe til. Det koster for eksempel å varsle Vegvesenet om noe er galt. En av verstingene er Plan- og bygningsetaten i Oslo, som tar hele 26 kroner per minutt for en del infotjenester. Ulf Erik Knudsen i Fremskrittspartiet synes ikke vi skal betale noe for dette. Det kan kanskje være et fornuftig standpunkt, og jeg ser bl.a. at Dagbladet på lederplass i dag argumenterer for det.

Men det er da Høyre og Fr.P. som styrer Oslo, og jeg har ikke sett noe initiativ fra Oslo Fr.Ps side i bystyret eller byrådet om at de ønsker at Plan- og bygningsetatens telefontjenester skal være gratis. Partiet brukte en gang slagordet "partiet til sterk nedsettelse av skatter og avgifter". I dag styrer de Oslo som en butikk, og kommersialiserer byen som best de kan.

Etiketter: Fremskrittspartiet, kommunen

Dagens gratulasjon går til barnevernsleder Liv Jensen i Østensjø bydel. Hun brukte den ytringsfrihet byrådsleder Erling Lae og andre Rådhuset-politikere mener hun har har, samtidig som hun i sin jobb som barnevernsleder ikke aksepterte å sette faglige begrunnelser til side i valg av hjelpetiltak. Kommunen straffet henne med oppsigelse fra stillingen.

Men Liv Jensen gikk til rettssak mot kommunen. Hun vant saken i Tingretten, og mandag var også Borgarting Lagmannsrett krystallklar i sin dom; oppsigelsen er ugyldig. Jeg har lagt ut dommen her.

Oslo kommune trenger å opparbeide seg troverdighet når den angivelig ønsker at ansatte skal varsle om kritikkverdige forhold. Da kan ikke kommunen samtidig møte kommunalt ansatte som benytter varsler-rollen med oppsigelser. Kommunen gjør klokt i nå ikke å anke den foreliggende dommen.

Etiketter: barn, kommunen, åpenhet

Igjen et eksempel fra den lukkede kommune, her er gjennom en mail fra John Earhart,
koordinerende hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbunds Oslooavdeling:

"Jeg har lyst til å legge fram to tilfeller der ansattes ytringsfrihet blir innskrenket.

NSF Oslo fylkeskontor ble kontaktet idag av Kanal 24 med en forespørsel om vi kunne skaffe brukere av hjemmetjeneste som var misfornøyd med at de hadde alt for mange forskjellige hjelpere.

Denne forespørsel ble sendt ut til våre tillitsvalgte i hjemmesykepleien. Jeg har fått en tilbakemelding fra to, en fra Bydel Sagene og en fra Bydel Gamle Oslo der de har fått beskjed om at de må innhente godkjenning fra bydelsdirektøren.

Jeg hadde en lengre diskusjon med en av distriktslederne i hjemmetjenesten i Bydel Gamle Oslo om dette. Han sier at alle slike henvendelser må gå gjennom bydelsdirektøren. Jeg påpekte at dette var fryktelig tungvindt. I tillegg påpekte jeg at det var brukeren selv som ville måtte ta kontakt med Kanal 24. Med andre ord var det ingen problem med taushetsplikt i og med at det brukeren selv som bestemte om de ønsket en slik kontakt.

Resultatet ble som du skjønner at vi ikke har klart å skaffe brukere som kunne uttale seg til media."

Etiketter: eldreomsorg, kommunen, åpenhet

Mange av de henvendelser jeg får er knyttet til byråkratisering og lite smidige offentlige tjenester. For det er ingen tvil om at vi byråkratiserer helse- og omsorgstjenestene mer og mer, med den konsekvens av stadig større deler av bevilgningene går til administrasjon og byråkrati.

Dette er av de ting jeg sloss innbitt imot, og den siste "kampen" der har vært/er såkalte bestiller-/utførermodeller, som Høyre og Fr.P - med Venstre og Kristelig Folkeparti som applaudører gjennomfører i kommune-Norge. Her splittes det offentlige tjenesteapparatet i to: en bestillerdel og en utførerdel, og så sender man - litt forenklet sagt naturligvis - papirer: bestillinger, bekreftelser og fakturarer seg i mellom. Og det er behov for dobbelt sett lederskikt, dobbelt sett kompetanse m.v.

Marit Heggelund skriver i en mail hvordan byråkratiseringen rammer brukerne: "Hverdagen er jaggu problematisk nok som den er, om ikke byråkratene skal gjøre livet til et fullstendig umulig prosjekt. Vi funksjonshemmede burde vært utstyrt med en sekretær! For innimellom er det faktisk i hvertfall halvdagsjobb å administrere alle hjelpetiltak og ordninger vi er totalt avhengig av for å kunne fungere og leve et meningsfullt liv."

Hei!
Først vil jeg takke deg for ditt engasjement når det gjelder funksjonhemede generellt og TT-ordningen spesiellt. Jeg er funksjonshemmet og har hele mitt liv jobbet handikappolitisk og er temmelig oppgitt over at vår sak er så uinteressant for politikere flest. Helt til de selv blir funksjonshemmet eller opplever at noen som står dem nær blir det.....Derfor er det så verdifullt og gledelig at noen oppegående politikere faktisk ser også dette området som en naturlig del av sitt politiske arbeid.

Jeg henvender meg i dag til deg fordi jeg er hos fysioterapeut/trening 3 ganger pr. uke. Disse turene går ikke med vanlig TT, men Persontransport. Det positive med det er at jeg slipper å betale fordi jeg er storbetaler av egenandeler og fikk frikort i begynnelsen av februar. Det negative er jo det vanvittige byråkratiet dette systemet aktiverer. Først må fysioteraputen skrive rekvisisjon for hver tur, det blir ganske mange for mitt vedkommende. Og i dag da jeg bestilte neste ukes turer fikk jeg beskjed om at heretter skulle disse turene bestilles elektronisk av terapeuten!!! Herregud.....fysioterapeutene vil jo etterhvert ikke ha tid til å behandle pasientene!!! All tid vil jo gå med til byråkratiske ordninger! Er dette en del av regjeringens sysselsettingspolitikk eller hva i all verden er begrunnelsen for dette avsindige forslaget??? Har du hørt noe om det? Og har du noen som helst mulighet til å snakke fornuft til rette instanser? I verste fall vil dette kunne medføre at fysioteraputer vil vegre seg for å ta i mot pasienter som trenger denne typen transport for å komme seg til og fra, og det er kanskje vi som trenger denne behandlingen mest.

Som du skjønner er jeg temmelig opprørt, hehe. Hverdagen er jaggu problematisk nok som den er, om ikke byråkratene skal gjøre livet til et fullstendig umulig prosjekt. Vi funksjonshemmede burde vært utstyrt med en sekretær! For innimellom er det faktisk i hvertfall halvdagsjobb å administrere alle hjelpetiltak og ordninger vi er totalt avhengig av for å kunne fungere og leve et meningsfullt liv.

En opprørt hilsen fra

Marit Heggelund

Etiketter: funksjonshemmede, kollektivtrafikk, kommunen

Fr.P.-byråd Peter N. Myhre har inngått en sponsoravtale med McDonalds. Ja, det er jo ikke han personlig som er sponset da. Sånn sett går han ikke så langt som sin partileder Siv Jensen, som jo sånn privat har sponsoravtale med private næringsdrivende.

Nei, det er den lokale Ruskenaksjon Pettern har sikret en sponseravtale.

Rikshospitalet får sitt Ronald McDonalds Barnehus, og Fr.P-byråden får noen skillinger fra McDonalds til å rydde litt søppel i Oslo. Kommunale og frivillige ryddemannskaper skal derfor utstyres med genser, t-skjorte, caps og arbeidshansker med McDonalds-logo.

Hvis først byråden skulle ha samarbeid med McDonald kunne han kanskje heller bedt den amerikanske burgerkjeden gjort noe med den forsøpling av det visuelle bymiljø McDonalds-butikkene representerer, med deres grelle fasader og farger.

Etiketter: Fremskrittspartiet, kommunen, konkurranseutsetting

På bakgrunn av en telefonhenvendelse fra Dagens Næringsliv i dag fant jeg det nødvendig å sende følgende oppfølgingsmail til avisas politiske redaktør:

"Jeg ble i dag oppringt av en fra avisas redaksjon, som jeg forsto i alle fall ringte alle bystyremedlemmer i Oslo.

Jeg ble spurt om honorarer for politiske verv, og hvor mange møter det var i disse organer.

Jeg synes nok spørsmålene som ble stilt var noe upresise, og vil derfor tydeliggjøre følgende:

Jeg har følgende politiske verv i folkevalgt sammenheng:

Bystyremedlem i Oslo, samt medlem av bystyrets finanskomite
Sentralstyremedlem i KS
Styremedlem i Kommunal Rapport AS
Medlem av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret/Ombudsmannsnemnda for sivile tjenestepliktige

Å spørre om antall møter som illustrasjon på tidsforbruk som har generert honorarer blir særs misvisende, da antallet møter i organet bare er en liten flik av den totale tidsbruk for utførelse av vervet.

Jeg har regnet på hva min tidsforbruk for utførelse av overstående verv var i fjor, og fjoråret er noenlunde representativt også for i år (og mange foregående år):

Dette oppsummerer seg til rundt 1680 timer, fordelt på

Deltakelse i organets møter
Saksforberedelse til det enkelte møte (lese saksdokumentene, innhente andres synspunkter/evt utforme alternative forslag – med begrunnelser)
Forberedende møter og etterfølgende oppfølgingsmøter
Nettverksarbeid på saksområdene (utvikle og vedlikeholde et bredt kontaktnett – for mitt vedkommende ganske mange tusen navn – gjennom telefon, mail, møter m.v.)
Ombudsrollen. Ta i mot henvendelser, ha møter med disse og følge opp sakene
Opprettholde og utvikle kompetanse på saksfeltene
Deltakelse i konferanser, møter m.v arrangert av andre
Informasjonsarbeid (artikkelskrivning, foredrag, internettsider m.v)

Og for mitt vedkommende er dette et arbeid jeg utfører i tillegg til en ordinær heltidsstilling i et bokforlag.

Andre folkevalgte får svare for sin utførelse av vervet som folkevalgt, men slik er i alle fall min hverdag.

Jeg ber om at dette perspektivet blir synliggjort i den/de artikler dere måtte skrive.

med hilsen

Ivar Johansen

mail: post@ivarjohansen.no

Nettside: http://ivarjohansen.no
Blogg: http://ivarsblog.blogspot.com/
Oslombudet: http://www.osloombudet.no/

Hver dag - hele året
i folkets tjeneste"

Etiketter: kommunen, økonomi

Jeg får mange henvendelser fra brukere av byens helse- og sosialtjenester. Og det er bra. Som ombud ønsker jeg nettopp å stå til tjeneste for de som er avhengig av gode offentlige tjenester, og dersom ting ikke fungerer som det skal vil jeg gjerne vite dette, slik at forholdene kan endres.
Fra datter av en eldre, hjelpetrengende, mann i bydel Nordstrand har jeg fått nedenstående henvendelse.

Dette har foranlediget at jeg i dag har sendt følgende henvendelse til bydelsdirektør Per Johannesen i bydel Nordstrand, men kopi til byråden:

6 måneders saksbehandlingstid for TT-kort, og nærmere et års saksbehandlingstid på søknad om sykehjemsplass, kan da ikke være tilfredsstillende, og særlig ikke at den berørte ikke får noen informasjon underveis – men gjentatte ganger må purre og purre.

Som hun selv kommenterer:

”Jeg skal forresten følge ham til fastlegen hans på mandag, da skal jeg sørge for at det blir sendt en ny søknad om TT-kort. Den forrige søknaden bydelen avslo, brukte de over 6 måneder på å behandle. Og på mitt spørsmål om hvor lang tid de ville bruke på en ev. ankesak svarte saksbehandleren at da vil man på ny komme "bakerst i køen". Altså antagelig rundt ett år for gamle mennesker som nærmer seg livets slutt. Brutalt.”

Med basis i bystyrets vedtatte reglement for folkevalgtes innsynsrett skal ”kommunens virksomheter så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger” og at bystyrets medlemmer derfor ”kan henvende seg direkte til disse”.

Jeg vil derfor sette pris på at du bidro til en avklaring rundt de faktiske opplysninger Turid Opsahl anfører, og hvorvidt det beskrevne foranlediger endring av rutiner.

Kopi av denne mail går til byråd Sylvi Listhaug – til orientering.


med hilsen

Ivar Johansen

mail: post@ivarjohansen.no

Nettside: http://ivarjohansen.no/
Blogg: http://ivarsblog.blogspot.com/
Oslombudet: http://www.osloombudet.no/

Hver dag - hele året i folkets tjeneste


Hei Ivar

Aller først godt nytt år.

Jeg er fremdeles sykmeldt etter operasjonen i desember, men sitter med nok å gjøre i forhold til den gamle faren min allikevel. Han ble lagt inn på Ullevål nyttårsaften igjen, antagelig p.g.a. et drypp. Nå første arbeidsdag i det nye året har jeg måttet ta en del telefoner til hjelpeapparatet rundt ham. Jeg var bl.a. sikker på at det lå en søknad om korttidsplass inne hos bestillerkontoret, det hadde jo gjort det litt lettere å få ham rett over på et sykehjem i stedet for at de sender ham hjem. Når jeg ringer i dag får jeg beskjed om at saken er avsluttet.

Saksgangen er som følger:

Søknad initiert av hjemmesykepleien ble sendt ca 2.-3. jan. 06. Svar på at søknaden er registert med beskjed om behandlingstid kommer umiddelbart. Jeg var i cellegiftbehandling hele våren og hadde ikke overskudd til å følge opp, så jeg purret første gang på svar pr. telefon en gang i mai (sammen med at jeg etterlyste svar på søknad om TT kort.) Ingen av søknadene var besvart, saksbehandler oppgir omorganisering som grunn.

Senere ringte jeg samme saksbehandler om søknadene flere ganger mot slutten av sommeren (juli/august), og fikk beskjed om at TT-kortsaken var blitt avslått, slik jeg orienterte deg om tidligere (svarbrevet har jeg først funnet hjemme hos ham i julen.) Og jeg har ikke hatt krefter til å sende klage eller sette i gang noe, fordi jeg ble syk igjen.

Men -- i dag ringer jeg for å etterlyse søknaden ved bestillerkontoret og får da beskjed om at søknaden er avsluttet 1.12.06. På spørsmål om hva det betyr sier den jeg snakker med at saksbehandleren har ringt min far og spurt om det fremdeles er aktuelt å opprettholde søknaden -- 11. måneder etter at de mottok den! Min far svarer selvfølgelig at han ikke trenger noe sykehjemsplass og dermed er saken avsluttet. På spørsmål om hvorfor de ikke innhentet uttalelser fra hjemmesykepleien som er hos ham 3-4 ganger i døgnet, dagsenter, der han er 4 dager i uken, fastlege eller hos pårørende, har ikke den jeg snakker med noe godt svar, annet enn at hun beklager at dette har skjedd på denne måten.

Jeg vet ennå ikke hva som skjer i forhold til videre sykehusinnleggelse eller om det blir sendt ny søknad om korttidsplass. Ullevål er sprengt og det blir sikkert hjemreise på ham i dag. Hjemmesykepleien stiller opp, det vet jeg -- de strekker seg langt og lenger enn langt. Det jeg er rasende for er at bydel Nordstrand ved denne framgangsmåten kan framstå i statistikken med kortere køer til sykehjemmene enn det som er realiteten. Dersom dette er en vanlig måte å behandle søknader på kan de vel ikke ha ventelister i det hele tatt, noe politikerne sikkert setter pris på å høre.

Gjør hva du vil med dette, jeg bare synes det er viktig at de som er med på å ta beslutninger får vite hva som kan ligge bak tallene.


Med vennlig hilsen

nn

Etiketter: eldreomsorg, funksjonshemmede, kommunen

Tirsdag i neste uke avholder Oslo SVs sitt nominasjonsmøte.

Jeg er enstemmig innstilt fra nominasjonskomiteen til kumulert plass.

I sommer skrev jeg en artikkel om hvordan jeg ser på folkevalgt-rollen, og som blant annet Aftenposten hadde i sommer.

Bred kontaktflate

En forutsetning for meg som folkevalgt er å fatte beslutninger som er forankret i folks virkelighet. Da trenger jeg en tett og bred kontaktflate med interessegrupper, foreninger og enkeltpersoner. Slik innhenter jeg manges syn på de saker som skal behandles. Slik kan jeg også høre om og ta opp deres saker.

Det er forskjell på å høre fra en håndfull profesjonelle ledere og å snakke med grasrota slik jeg gjør i min regelmessige e-postkontakt direkte med 1.500 tillitsvalgte på arbeidsplassene. Eller å være i direkte dialog med 700 av byens funksjonshemmede.

Det er en forskjell på å høre om prostitusjon og tigging fra byrådsleder eller en etatssjef og å spørre – direkte - rundt 350 av de som jobber opp mot disse gruppene i det daglige.
Jeg er regelmessig i direkte dialog med mer enn 20.000 mennesker i denne byen, på de fleste saksområder og arbeidsplasser. Det gir meg også muligheter som formidler mellom ulike politikknivå fra bydelsarbeid til bystyre og Storting. Det er viktig at medlemmene i våre 15 bydelsutvalg og lokallag kjenner til hva som kommer fra bystyrevedtak og at de blir hørt inn til de andre nivåene på det som angår lokale saker og hvordan menneskene lever i vår by.
I løpet av et år har jeg mer enn 100.000 besøk på min nettside.

Jeg vet at ingen andre folkevalgte i dette land har et nettverk av den karakter og jeg tror det er verdifullt for Oslopartiet.

I kamp mot den delte byen

Et sosialistisk parti skal i første rekke skal forsvare de minst ressurssterke og sikre et godt offentlig sikkerhetsnett. Da må vi som parti lytte til enkeltpersoners skjebner i denne byen, og hvordan tjenesteapparatet fungerer. Jeg benytter slagordet: "Hver dag - hele året i folkets tjeneste", som for meg har et helt reelt innhold. Det er enkeltinnbyggernes opplevelser som er testen på om politikken fungerer.Det tydeligste signal om vilje til å lytte til enkeltmennesker i denne byen har jeg gitt gjennom opprettelse av nettstedet Osloombudet.no.

I folkets tjeneste- og en del av folket Svært ofte møter jeg folk som tror at jeg arbeider i Rådhuset med bystyrearbeid på heltid. Sannheten er jo at dette er en fritidsbeskjeftigelse, og at jeg – som folkevalgte flest – er fritidspolitiker. Mitt daglige arbeid er som avdelingsleder i et bokforlag.

Om nominasjonsmøtet gir meg fornyet tillit vil jeg ut fra mitt sosialistiske grunnsyn fortsatt være talerør inn i bystyret for de mange i denne byen som ikke selv har ressurser nok til å få sine interesser ivaretatt.

For meg har kampen for en rettferdig by førsteprioritet. Men også en åpen kommune, kamp mot konkurranseutsetting og kommersialisering og en inkluderende og solidarisk by – ikke minst når det gjelder i forhold til etniske minoriteter. Et sterkt SV kan kort sagt gi en bedre hovedstad for vanlige folk.

Etiketter: kommunen, åpenhet

Beate spør i en mail til meg: "Hvordan kan de ha seg av avdankede politikere på rekke rad blir ansatt i sentrale stillinger i Oslo kommune"? Og hun spør om nå også Grete Horntvedt snart dukker opp i en retrettstilling i kommunen.

Beate begrunner spørsmålet med å vise til en rekke ansettelser: To statsråder gikk rett til direktørstillinger i Oslo kommune: tidligere samferdselsminister Torhild Skogsholm (V) ble ansatt som adm.direktør for Oslo Sporveiers selskap Oslotrikken, og tidligere kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland (Kr.F.) ble ansatt som etatssjef og kirkeverge. Og tidligere byråd Margaret Eckbo (Fr.P.) gikk til etatssjefsjobben som leder av Gravferdsetaten.

Jeg forstår spørsmålet og mistanken om at vi her har et H/Fr.P-byråd som ordner retrettstillinger til sine egne og sine venner. Selv ser jeg ikke noen grunn til slik mistanke. Dette er dyktige folk som har søkt på jobber gjennom ordinære ansettelsesprosesser, og blitt ansatt med bakgrunn i sin lederkompetanse. Og ikke minst gir også ledende politiske verv som dette også betydelig kompetanse til å gå inn i lederstillinger i forvaltningen.

Men, er det noen dette illustrerer så er den litt hule argumentasjonen H/Fr.p har kommet med gjennom mange år mot politiske motstandere, med beskyldninger om rene politiske ansettelser. Her møter de på mange måter seg selv i døra, ved å erkjenne den praktiske virkelighet: at kombinasjonen politisk ledererfaring og faglige kvalifikasjoner kan føre til ansettelser som dette. Politisk engasjement kan aldri være diskvalifiserende.

Etiketter: Fremskrittspartiet, Høyre, kommunen

Bydeler, etater og virksomheter advarte mot sentralisering av sentralbordtjenesten for Oslo kommune, 02 180. De mente dette både ble en dyrere løsning for kommunen, og ga dårlige service for innringerne.

En opplevelse fra torsdag:

Skulle ha tak i de folka i Utviklings- og kompetanseetaten som jobber med kommunens mailsysten.

Første telefon: Ringte 02 180. De hadde problemer med å finne noen som kunne svare, men ble så satt over til et nummer. Havnet umiddelbart i vedkommendes talepostkassa, og med innlest melding om at jeg kunne legge igjen beskjed. (og ingen mulighet til å bli satt tilbake til sentralbordet). Men jeg ikke snakke med noen, og ikke legge igjen en beskjed hos en som ikke indikerte noen informasjon om hvorvidt han var på jobb, eller hadde dratt på ferie og safari i Afrika - på ubestemt tid.

Telefon nr. 2: Ny telefon til 02 180, hvor jeg understreket at jeg ble satt til en som ikke var tilstede. Igjen mye strev, men ble så satt over til en person. Jaha, vedkommende svarte i en mobiltelefon, og hun opplyste at hun var på en konferanse på Helsfyr, og heller ikke var riktig person (selv hun jobbet i samme avdeling). Og hun hadde ikke muligheter for å sette meg tilbake til sentralbordet.

Telefon nr. 3: Ny telefon til 02 180, hvor jeg minnet om mine 2 foregående opplevelser. Jeg ble satt videre, og - ja utrolig nok: jeg ble igjen satt videre til dama på Helsfyr.

Jeg fortalte min historie/opplevelse, og hun skulle hjelpe meg. Hennes sjef var der, og han var sjef for den avdelingen som også omfatter de som jobber med mailprogrammet. Jeg fikk snakke med ham, og fortalte mitt ærende. Han lovte å sørge for at rett person skulle ringe meg tilbake.

Det var torsdag, og i dag er det mandag. Fortsatt har jeg ikke fått noen telefon fra Utviklings- og kompetanseetaten.

Etiketter: kommunen

Av hensyn til kommunens renomme var det riktig og viktig at byråd Grete Horntvedt og Undervisningsbyggs styreleder Signe Horn trakk seg fra sine verv. Jeg argumenterte for dette, hva gjelder Undervisningsbyggs styreleder, allerede for noen uker siden. Å sitte i topp-posisjoner innebærer også å ta ansvar når det avdekkes betydelig svikt.

Grete Horntvedt har vært byrådets sterkeste kort. Hun har hatt en entusiasme for sitt saksfelt, vært lyttende for motforestillinger og faglige argumenter og ikke minst: vist en god samarbeidsstil overfor bystyret. På tross av Undervisningsbygg-saken: det står stor respekt av det arbeidet hun har utført.

Etiketter: Høyre, kommunen

Bystyret har det overordnede arbeidsgiveransvar i Oslo kommune, og "min" komite - finanskomiteen - er den bystyrekomite hvor dette er plassert. Jeg skal derfor være varsom med å kommentere aktuelle korrupsjonssaker og mulige konsekvenser for de berørte ansatte og de aktuelle virksomheters ledelse. Alt for ofte ser jeg at politiske ansvarlige byråder bruker media til å refse sine underordnede i kommunen, og sånt er særs dårlig personalpolitikk.

Jeg merker meg at den korrupsjonssiktede i Undervisningsbygg er sparket fra jobben. Medarbeideren i Plan- og Bygningsetaten ble også raskt suspendert. Det er helt naturlig at en ansatt blir suspendert i en slik situasjon.

Men så spør jeg meg: hva med den ansvarlige ledelse? Etatsdirektør og foretaksdirektør. Hva med styret? Dette er jo ikke første sak med korrupsjon i Undervisningsbygg, og her er det helt tydelig at ledelsen ikke har tatt alvorlig sitt klare ansvar om å etablere tilstrekkelige kontrollrutiner. Er det mulig å gjenopprette tilliten til Undervisningsbygg uten også å plassere ansvar på toppen, med de konsekvenser dette bør få?

Om noen uker starter en arbeidsrettssak mot Oslo kommune, med bakgrunn fra Grorud bydel. I to gruppeboliger for psykisk utviklingshemmede har utro ansatte tømt beboernes private kontoer. Beløpene som er stjålet, varierer fra 9 000 til 61 000 kroner. Ikke bare ble de ansatte som var direkte involvert sparket, men også ansvarlig avdelingsleder. Sistnevnte fordi hun ikke hadde etablert tilstrekkelige kontrollrutiner.

Når jeg leser byråd Grete Horntvedts kommentarer i media er det mye som tyder på at byråden ikke tar korrupsjonssakene alvorlig nok når det gjelder tydelig ansvarsplassering. F.eks. når hun til Aftenposten 19. august uttaler at hun "overlater til styret å avgjøre" framtida til Undervisningsbyggs direktør. Formelt er dette selvsagt riktig, men med sitt forsiktig ordvalg etterlater hun et inntrykk av at saken ikke er så alvorlig. Vi kan ikke ha en situasjon i Oslo kommune hvor det ikke reageres på samme måte overfor kong Salomo som Jørgen Hattemaker. At jo lenger opp i systemet du er, dess tryggere sitter du.

Det naturlige ville vært at direktøren ble suspendert mens etterforskning og gransking pågikk.

Etiketter: kommunen, økonomi

Oslos styringssystem er spesielt i forhold til de fleste andre kommuner ved at vi har såkalt byparlamentarisme. Byrådet kan sammenlignes med regjeringen, og bystyret kan sammenlignes med Stortinget. Bystyret består av 59 representanter, hvorav 11 er på heltid (ordfører, samt leder og nestleder i hver bystyrekomite). Alle bystyrets medlemmer fordeles på fagkomiteer, komiteer som er innstillende komiter overfor bystyret. Selv sitter jeg i finanskomiteen, en komite som har 11 medlemmer.

Jeg tror mye kunne vært gjort for å styrke bystyret som folkevalgt organ, og de viktigste er trolig: - delegert betydelig mer til byrådet/bydel og administrasjon slik at bystyret fikk mer tid til overordnet styring. Mengden saker gjør at bystyret har for liten tid, og de har de de mer "lette" enkeltsaker som tar mest tid, til fortrengsel for de større og mer prinsipielle - styrket fritidspolitikernes innflytelse, bl.a. ved å lage mer kortfattede og presise beslutningsgrunnlag. I praksis tror jeg i dag ingen bystyrerepresentanter har lest alle de byrådsaker som er til behandling i et bystyremøte, og sammendragene har særs forskjellig kvalitet og form - utvide i betydelig grad den interaktive dialog og innflytelse til de som berøres av eller har synspunkter på de saker som et til behandling - styrke ombudsrollen, folkevalgte som ombud og innbyggernes forlengede arm også i forhold til enkeltsaker.

Det er enkeltsakene som er testen på om bystyrets overordnede vedtak virker etter forutsetningene Jeg synes at bystyrepolitikere - og i særlig grad gjelder dette heltidspolitikerne - blir for deltaljorientert og ofte blir for "profesjonelle" på sin fagkomite's saksområde. Legperspektivet, som jo er en viktig del av folkevalgtrollen, blir dermed borte. Kanskje et tiltak ville være å ha 5 bystyrekomiteer (helst 4), som ikke hadde faste saksområder, men at sakene ble fordelt til komiteene uavhengig av saksfelt. Det ville innebære at alle komiteene ble allroundkomiteer, og i vesentlig grad styrket legperspektivet.

Og, samtidig kunne vi ryddet opp i ordførerens rolle. På papiret er ordføreren medlem av finanskomiteen. I 2005 og hittil i 2006 har komiteen hatt 32 komitemøter, og ordføreren har måttet melde forfall til 28 av disse. han er alltid på farta i byens tjeneste, og det er selvsagt reelt nok at han har hatt "uoppsettelig arbeid", men det ville da vært riktigere at komiteplassen ble frigjort til en folkevalgt som hadde tid og mulighet til å delta i komiteens arbeid.

En omlegging av bystyrets organisering er etter min mening overmoden.

Etiketter: kommunen, åpenhet