torsdag, januar 31

Den kommersielle graffittien

Bystyret har hatt til behandling spørsmålet om leiekontrakt mellom Oslo kommune og Hausmania, og med mye offentlig oppmerksomhet.

Denne saken handler i sin kjerne om en eneste ting:

Skal Oslo egentlig være byen med det store hjertet? Floskelen Høyre brukte i flere valgkamper, men som jo egentlig har lite innhold.

Reelt innhold i slagordet ”byen med det store hjertet” må innebære at byen har raushet og plass for minoriteter, tiggere og utslåtte, fattigfolk og det meste. Et fargerikt fellesskap. Og plass for kulturorganisasjoner og kulturarbeidere som ikke nødvendigvis har så stor salgsverdi og såpass inntektsgrunnlag til at de har mulighet til å betale rådyre husleier og det Høyre og Fr.P. kaller markedsleie til sine atelieer. Skal denne byen også finne plass for underskogen, som sikrer nyrekruttering, eksperimentell kunst, og kunstuttrykksformer som ikke nødvendigvis er så kommersielle? I SV mener vi et absolutt ja, og vi mener kommunen har et medansvar for å skaffe lokaler på et prisnivå som er til å leve med. Etaten har derfor framforhandlet en klok avtale, og SV var med å sikre flertall for denne i bystyret, mot Høyre og Fr.Ps stemmer.

Så er det i denne byen slik at vi i praksis har full-toleranse for grafitti. Bare du er godt midlet, og selger kommersielle produkter, kan du kjøpe deg godt synlige plasser i bybildet, og totalt prege det meste av Oslo sentrum. Om du vil reklamere for bikini-kledde Hennes & Mauritzdamer, Coca Cola eller Mazda. Og selv om disse ofte er hengt opp uten den nødvendige tillatelse fra kommunen, tolereres denne kommersielle grafittien. Byrådet sitter relativt passivt og bivåner ulovlighetene.
Bystyreflertallet har gitt bydelene mulighet for å etablere lovlige graffitivegger. En av disse er på Hausmania. SV mener dette var en klok beslutning av bydelsutvalget, og det er for kort tid siden vedtaket ble fattet til at vi kan trekke for bastante erfaringer.

Men når Høyre og Fr.P. gir Hausmania skylda for det meste av byens ulovlige graffitti, utenfor de lovlige vegger, da går de lenger enn det de kan dokumentere med fakta. For å ta en parallell: Alkoholkonsumet er relativt høyt i denne byen, men jeg har aldri sett de to partiene engang antyde at enkeltskjenkesteder har noe ansvar for dette. Heller ikke gir de skjenkesteder i Rosenkrantzgata ansvaret for de til tider uakseptable voldssituasjoner i dette området.

Fra SVs side mener vi enhver forsøpling av det offentlige rom er uakseptabel, enten dette skjer fordi Hafslundaksjonæren Oslo kommune vil ha penger i bykassa, fordi Hennes & Mauritz vil prege byen med sin kjønnsdiskriminerende reklame eller fordi enkeltpersoner eller grupper vil tagge ned en bygård. Det er ikke graden av kommersielle interesser som avgjør om sånt er akseptabelt. Den dagen Høyre og Fr.P. også har fokus på den kommersielle grafitti og taggingen, da har vi noe å snakke sammen om. Da har partiene erkjent at det er viktig å ha fokus på utformingen av det visuelle byrom.

Etiketter: , ,


mandag, januar 28

Når husleiene stiger....

Det kommunale "Rådet for funksjonshemmede", i bydel Frogner har kommet med et klokt initiativ ved å henvende seg til statsråd Kleppa om konsekvensene av opphevelse av husleiereguleringen fra 2010 for eldre og funksjonshemmede i bydelen (der 43 % av husleieregulerte boliger ligger) og med forespørsel om hvilke tiltak hun vil iverksette for å avverge det de mener kan være en potensiell sosial katastrofe for dem det gjelder.

Brevet er som følger:

Rådet for funksjonshemmede
Bydel Frogner
Ved leder Rudolph Brynn
Bogstadveien 9,B
0355 Oslo



Oslo, 24.01.2008

Kommunal- og regionaldepartementet
Att. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa
Postboks 8112 Dep
0032 Oslo


Konsekvenser av oppheving av husleiereguleringen fra 2010 for funksjonshemmede og eldre i bydel Frogner

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner vil med dette brevet uttrykke vår store bekymring for konsekvensene for innbyggere med nedsatt funksjonsevne og eldre i vår bydel. I forbindelse med Rådets møte den 23.01.2008 ble vi gitt orientering om konsekvensene av oppheving av husleiereguleringen i bydel Frogner. Basert på denne orienteringen retter vi herved denne henvendelsen til kommunalministeren for å be om en orientering om hvilke tiltak Departementet vil foreta seg for å avhjelpe at mange beboere uforskyldt havner i alvorlige sosiale og økonomiske problemer pga. avviklingen av husleiereguleringen.

Fra NIBR-rapport 2007:21 ”Husleieregulering – status før avvikling i 2010” kjenner vi til at det er i bydel Frogner man finner de fleste kjente regulerte leieboligene, 43 %, men at det totale antallet regulerte leieforhold imidlertid er betydelig høyere. Det regnes videre med at gjennomsnittsalderen for beboerne er 63 år, at 2 av 3 er enslige. Videre vet vi at 38 % av beboerne lever av alderspensjon, 33 % av lønn, 15 % av uførepensjon. Beboerne har i gjennomsnitt leid boligen i 30 år.

Når det gjelder gjengs leie i bydel Frogner, som leiene vil bli fastsatt etter ved oppheving av husleiereguleringen, er denne allerede meget høy i vår bydel:

1-roms kr 6 338,-
2-roms kr 8 122,-
3-roms kr 9 911,-
4-roms kr 12 867,-
5-roms kr 16 348,-

Prisene er pr. 3. kvartal 2007. Det sier seg selv at de inntektsgruppene som vil bli utsatt for en så voldsom husleieøkning fra 2010 vil ha uoverstigelige problemer med å klare sine boutgifter og at bydelen i realiteten sitter på en ”tikkende bombe” av sosiale problemer for mennesker som har tilbrakt det meste av livet her.
Det kan gis statlig og kommunal bostøtte, men denne dekker bare delvis boutgiftene til personer med lave inntekter, henholdsvis 1 000 kroner pr. måned til de med under kr 14 000,- i månedlig inntekt og kr 4 000,- i statlig bostøtte for en enslig minstepensjonist. Med oppheving av husleiereguleringen blir det helt utilstrekkelig. Bydelsadministrasjonen oppgir at det regnes med at det er ca. 1 750 boliger med prisregulering i bydelen.

En av årsakene til at mange er havnet i dagens vanskelige situasjon er at man på 1980-tallet ga adgang til å omgjøre obligasjonsleiligheter til selveierleiligheter. Leieboerne kunne da kjøpe leilighetene eller utleierne kunne innløse obligasjonene og enten selge leilighetene som selveierleiligheter eller fortsette å leie ut. Fra denne perioden begynte en vanskelig økonomisk situasjon for mange, selv med husleiereguleringen for dem som bor i eldre gårder.

Avvikling av husleiereguleringen betyr at det at det blir et stort press på kommunale botilbud (bydelen har i underkant av 500 boliger hvorav de fleste er leid ut på langtidsavtaler, og det vil derfor ikke være mulig å fremskaffe kommunale botilbud til denne gruppen). Det vil bli en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalingene i bydel Frogner etter at beboerne har brukt opp alle sine sparepenger.. Det vil også oppstå store flyttebehov blant eldre og hjelpetrengende til mindre boliger med lavere leier. Det vil føre til et generelt press på husleiene i bydelen, som allerede er høyest i Oslo.

For funksjonshemmede vil dette utgjøre ytterligere problemer. ”Statusrapport 2007 om samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne”, utgitt av Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, viser at i Norge er kun 7 % av norske boliger helt tilgjengelige for funksjonshemmede. I tillegg stiller funksjonshemmede ofte svakt på boligmarkedet pga. lavere inntekt og fordommer om personer med nedsatt funksjonsevne som beboere.

Denne gruppen, samt eldre med ulike aldersrelaterte funksjonsnedsettelser, vil etter Rådets oppfatning altså kunne møte ytterligere stigmatisering og sterkt redusert livskvalitet ved siden av de problemer som rammer alle som blir berørt ved opphevingen av husleiereguleringen.

Vi vil også rette Statsrådens oppmerksomhet mot de tildels store psykiske belastninger som usikkerheten ved oppheving av husleiereguleringen påfører de som vil møte disse problemene. Rapporten ”En annen historie. Om det å bo i Oslo” av forsker Anne Helset viser gjennom intervjuer at mange av denne gruppen føler en psykisk press som går på helsen løs, etter at de har bodd i mange år av sitt liv i samme leilighet. Dette er en meget sterk beskrivelse av mennesker, ikke statistikk: ”I enkelte tilfeller må leietakere forholde seg til utleiere som vet å benytte seg av huller eller uklarheter i lovverket som omhandler boligsektoren. Eiernes ønske om økt fortjeneste på sine eiendommer kombinert med den lovbestemte økningen i leieprisen bidrar til å svekke leietakernes trygghet for eget hjem og gjør det ulikeverdige forholdet mellom utleier og leietaker tydelig”.

Sikkerhet avhenger av at man kan betale sin husleie og er denne for høy i forhold til inntekten forsvinner sikkerheten for å kunne bo, uansett hvor sterke rettigheter man har ihht. Husleieloven. Svært mange i bydel Frogner har ”uoppsigelige leiekontrakter”, noe som indikerer lang botid, og har lav leie sammenlignet med gjengs leie og markedsleie – likevel er den for mange i overkant av hva de kan klare å betale etter sin inntekt. Ikke alle har heller oppsparte midler og de fleste vil ikke lenge kunne klare dagens markedsleie i bydelen. Mange frykter sine huseiere, blir utsatt for press for å selge eller si opp sine kontrakter, eller har endog vært utsatt for fiktive ”visninger” for å legge ekstra psykisk press på dem.

Det er flere løsninger som er mulige – fortrinnsvis at de leietakere som ønsker det kan bli boende. Dette kan omfatte ”frysing” av regulerte leier til et fortsatt rimelig nivå, eller subsidiering av husleien på samme måte som eldre i dag får subsidierte eldreboliger, eller at bostøtten får et bredere grunnlag enn i dag for middelaldrende og eldre i private utleieboliger slik at de kan få bostøtte før de utsettes for en økonomisk nødssituasjon. Eventuelt kan det, slik Helsets rapport foreslår, etableres boltilbud og hjelpeordninger for det økonomiske mellomsjiktet av middelaldrende og eldre som ikke er i stand til å delta på det ordinære boligmarkedet med sine korttidskontrakter og høye leier, spesielt i bydel Frogner.

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner ber statsråden gjøre rede for hvilke tiltak og løsninger som kan finnes, mens det ennå er tid, til å hjelpe innbyggerne og forhindre sosial nød.

Vi ser frem til Statsrådens tilbakemelding.

Med hilsen

Rudolph Brynn
Leder, Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner

Etiketter: , ,


tirsdag, januar 22

Kvinnelig verneplikt?

I SVs landsstyre behandlet vi dag spørsmål om vi skal innføre kvinnelig verneplikt.

Her er det innlegget jeg holdt i landsstyret:

"Jeg har jobbet mye med helse- og omsorgstjenester, levekårsforskjeller og fattigdom gjennom svært mange år som folkevalgt. På det feltet vet vi at det er en vesentlig forskjell på tilbudslikhet og resultatlikhet. Skal vi oppnå likeverdige levekår må det positiv særbehandling til. Derfor oppretter vi særlig målrettede, relativt treffsikre tiltak, og derfor aksepterer vi f.eks kvotering som virkemiddel.

For det er resultatlikhet som teller. Slik også når det gjelder verneplikt. Tilsynelatende – på tilbudssida – får en likestilling med kvinnelig verneplikt. Resultatet er allikevel et annet.

Jeg er svært enig i at det er viktig for oss å opprettholde verneplikten, som en del av det å ha et folkeforsvar, til forskjell fra å ha et vervet – profesjonelt – forsvar . Men samtidig tror jeg det er grunn til å stille spørsmålstegn ved realiteten i hvorvidt vi i dag har en verneplikt. Det er i dag bare rundt en tredjedel av mennene som gjennomfører militærtjeneste. Dette vil i løpet av noen år være nede i 10 %. Et mer og mer teknologisert forsvar trenger færre mennesker. Det er snart bare en formsak før må alle må erkjenne at vi reelt sett ikke lenger har en verneplikt.

Jeg mener Sosialistisk Ungdoms forslag til uttalelse er basert på enkelte grunnleggende mangler;

- De mener vi bør ha kvinnelig verneplikt fordi kvinnene skal ”forme forsvaret som samfunnsinstitusjon”. Som om det er de norske soldatene som utformer norsk forsvarspolitikk.
- SU forholder seg ikke til at vi her behandler kvinnelig verneplikt, relatert til første langtidsplanperiode for Forsvaret 2009 – 2012. Det er i dette NATO-forsvaret, som dessverre fortsatt vil bestå av et framskutt, aggressivt, militærforsvar (med dets out-of-area-strategi) SU vil ha kvinnene inn.

I diskusjonen om hvorvidt Norge skal kjøpe amerikanske eller svenske jagerfly har jeg i noen sammenhenger sagt; for afghanske bønder på landsbygda som har blitt utsatt for bomberegn fra norske F16-fly er det knekkende likegyldig hvorvidt bombeflyene er amerikansk- eller svenskproduserte.

Sånn også med kvinnelig verneplikt. For en del år siden sloss norske ungsosialister mot det som ble definert som militarisme og klassehær. Nå vil SU-kvinnene inn i denne hæren ut fra en likestillingsbegrunnelse. Jeg må spørre: Blir det noen avgjørende forskjell om spesialstyrkene i Kabul består av kvinner eller menn?

Fra Internasjonalt utvalgs side har vi lagt til grunn at ved å doble rekrutteringsgrunnlaget vil det første året bare 15 % avtjene verneplikten. Vi vil da i praksis gjøre verneplikten enda mindre reell. Realiteten er vel at SU-forslaget i praksis avvikler vernepliktsordningen.

Generalene vil gjerne ha kvinnelig verneplikt for å gi det offensive NATO-forsvaret et mykere ansikt. Jeg mener de ikke skal få til dette, under dekke av en likestillingsbegrunnelse.

SV ønsker at annet forsvar, et mer defensivt folkeforsvar og hvor bl.a. miljø- og katastrofeberedskap, ikkevoldsberedskap og sivil motstand skal stå sentralt. Dette forsvaret har sin styrke ved at det mobiliserer hele samfunnet, og der bør nok både kvinner og menn ha en naturlig og viktig plass. Men det er ikke der vi er i dag. Derfor sier IU at dette er feil tidspunkt for å drøfte kvinnelig verneplikt."


Landsstyrets vedtak.

Etiketter: , ,


mandag, januar 21

Nei til EUs datalagringsdirektiv

Det er viktig at det mobliseres bredt mot det såkalte datalagringsdirektivet fra EU.

EU-direktivet innebærer en plikt for teleselskap og internettleverandører å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på nettet, sender SMS eller e-post – og hvem som er mottaker, tidspunkt og hvor det blir ringt eller sendt fra i minimum seks, maksimum 24, måneder.Direktivet legger altså opp til at Telenor, NetCom, Nextgentel, Tele2, Lyse og andre operatører blir pålagt å oppbevare alle opplysninger om all vår telefon- og nettbruk i opptil to år.

Med god grunn advarer mange, som Datatilsynet, Unge Høyreleder Torbjørn Røe Isaksen, og alle ungdomspartiene. Og som Dagbladets Jan Omdahl understreket forleden dag: dette truer den frie journalistikken.

Styret i Nei til EU har avgitt en klok uttalelse om saken:

"Nei til EU advarer på det sterkeste mot at norske borgere innlemmes i EUs overvåkingssamfunn.

Nei til EU anbefaler Regjeringa ikke å akseptere at direktivet er en del av EØS-avtalen, og å avvente dommen i den rettssaken Irland har reist mot EU-kommisjonen for å at saken ikke skal behandles som del av det indre marked.
EUs datalagringsdirektiv (2006/24/EF) pålegger teleselskap og internettleverandører å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på nettet, sender SMS eller e-post – og hvem som er mottaker, tidspunkt og hvor det blir ringt eller sendt fra i minimum seks, maksimum 24, måneder.
Direktivet legger altså opp til at Telenor, NetCom, Nextgentel, Tele2, Lyse og andre operatører blir pålagt å oppbevare alle opplysninger om all vår telefon- og nettbruk i opptil to år. Direktivet ble i EU vedtatt innenfor det indre markedsområdet – og derfor forutsettes det også Norge ta stilling til direktivet i EØS.

Imidlertid har Irland reist sak for EF-domstolen, der landet hevder at direktivet må behandles som en del av EUs justisområde, og ikke som en del av det indre marked. Dersom Irland vinner fram, vil Norge stå friere i vår behandling av direktivet.

ALVORLIG INNGREP
De nye EU-reglene er et alvorlig inngrep i borgernes rett til privat kommunikasjon. Tilgangen til slik elektronisk informasjon er i dag basert på et etterforskningsprinsipp, dvs. at det må foreligge konkret mistanke om alvorlige lovbrudd før politiet kan iverksette logging av telefon og datatrafikk i en tidsbegrenset periode. All privat informasjon skal ellers slettes så raskt som mulig, for eksempel sletter teleleverandøren listen over hvem du har ringt så fort telefonregningen er betalt. EUs datalagringsdirektiv erstatter derimot dette etterforskningsprinsippet med et generelt overvåkingsprinsipp, der informasjon om alle borgere lagres systematisk i inntil to år. Man vil som borger ikke kunne merke at man i realiteten blir overvåket. Dersom man så blir mistenkt for en alvorlig forbrytelse, skal politiet kunne sjekke hvem man har hatt kontakt med gjennom disse lagrede opplysningene.

Både det norske Datatilsynet og tilsvarende tilsynsmyndigheter i Europa advarer på det skarpeste mot direktivets regler. Direktivet er av Datatilsynets direktør Georg Apenes treffende – og advarende – beskrevet som «totalitært svermeri» (Dagbladet desember 2006). Datatilsynet frykter at EU-direktivet vil kunne medføre hundrevis av små «politiregistre» hos internettleverandører og teleselskaper, og mener det vil være et brudd med tidligere rettsprinsipper. Dette er en frykt Nei til EU deler.

STORE KOSTNADER
Det grunnleggende nye – og alarmerende – i EU-direktivet er at informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe skal lagres over tid – i tilfelle de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt.

Direktivet har også møtt berettiget motstand fra telebransjen. Beregninger fra IKT-Norge viser at reguleringene kan koste mellom en halv og en milliard kroner. Dette må i så fall noen betale, enten det blir staten, forbrukerne eller telefirmaene. Nei til EU mener direktivet er nok et tydelig eksempel på EU-byråkratiets uvesen, produsert uten tanke på praktiske konsekvenser og gjennomføringskostnader.

MÅ KREVE KLARE UNNTAK
Samferdselsdepartementet har varslet en grundig behandling av direktivet og offentlig høringsrunde. En eventuell implementering vil kreve endringer både i lov om elektronisk kommunikasjon og i straffeprosessloven. Nei til EU mener at svekkelsen av personvernet som direktivet vil betyr, er så alvorlig at det ikke er tilstrekkelig å legge seg på direktivets minimumskrav – altså seks måneders oppbevaring av opplysningene. Norske myndigheter må kreve klare unntak som ivaretar veletablerte rettsprinsipper. Hvis ikke må Norge bruke EØS-avtalens
reservasjonsrett, slik at borgerne ikke innlemmes i EUs overvåkingssamfunn."


Dette støtter jeg, om anbefaler flest mulig å underskrive på dette oppropet.

Etiketter: ,


søndag, januar 20

Fra fengsel og tilbake på gata

Fra dagens mailpost:

"Hei har du et råd å gi meg? Hvor kan jeg henvende meg for å få leie hybel til min sønn som er rusmisbruker, men rusfri i øyeblikket, han er en av de som kan holde seg rusfri i fengsel, men der kan han jo ikke være i evighet, han vært der 3mdr og slipper ut om 1 md. Vi kan ikke ha ham boende for min datter, svigersønn, 2 barnebarn, to av min svigersønns søskende og min manns bror. Men det er uheldig å ha min sønn i huset- vi har prøvd det men det går ikke. Sosialkontoret sier de ikke kan skaffe ham noe og at ham må greie det selv. Er det virkelig riktig at han selv må skaffe noe å bo i, slik at han må gå på gaten i Oslo når han løslates?"

Dessverre er det jo slik at det er lite jeg kan gi av råd her, annet enn at denne saken også er en dokumentasjon på at Oslo kommune trenger et annet politisk flertall. Det borgerlige bystyreflertallet har bevisst - med åpne øyne - solgt unna kommunale boliger, og dermed i betydelig grad begrenset kommunens muligheter for å bistå den som selv ikke er i stand til å skaffe seg en egen bolig. De mener - som i de fleste andre situasjoner - at markedet kan løse dette. Og det har som konsekvens at f.eks. den som løslates fra soning i fengsel står uten tilbud, og havner på gata. Resultatet blir naturligvis at det som kunne vært et håp og mulighet for en annen livssituasjon, i stedet blir et liv tilbake i rus og kriminalitet.

Sosialtjenesten settes i stand til å skaffe bolig til den som selv ikke har økonomisk betalingsevne eller ikke når opp i konkurransen hos private utleiere. Det betyr først og fremst at kommunen må slutte å selge unna kommunale utleieboliger.

Etiketter: ,


lørdag, januar 19

Sykehjem: Når brukerundersøkelser erstatter kvalitetskontroll

Så har markedets domstol igjen avsagt sin dom over sykehjemmene i Oslo. Firmaet med det klingende (!) navn Zapera Receptor Norway AS har foretatt en spørreundersøkelse blant 812 sykehjemsbeboere i Oslo. Dette er 20 prosent av det totale antallet sykehjemsbeboere.

Resultatet viser at beboerne ved sykehjem i Oslo kommune er godt fornøyd med institusjonen de bor på. Det er jevnt over liten forskjell i resultatene mellom private og kommunale sykehjem, 96 prosent av beboerne er fornøyd ved de private, mot 91 prosent ved de kommunale.

Tidligere statsråd og nå FAFO-forsker Gudmund Hernes har påpekt at markeder ligner domstoler på fire måter: 1) De fatter bindende avgjørelser, 2) de er funksjonelt uavhengige av andre styringssystemer, 3) de er upersonlige og nøytrale, og 4) de har en storjury: forbrukerne. Men som styringsredskap for kvalitet har markedsmekanismer og brukerundersøkelser begrenset verdi.

Brukerundersøkelsene kan gi en viss identifikasjon på situasjonen, men sannelig er det ikke mer. Frelsesarmenns Ensjøtunet Bo- og servicesenter(detsykehjemmet Frelsesarmeen ser seg tvunget til å nedlegge pga. bystyreflertallet anbuds- og konkurransepolitikk) troner på toppen - sammen med de kommunale sykehjemmene Kantarellen Bo- og servicesenter og det kommunale Lillohjemmet Sykehjem. På Ensjøtunet sier hele 92 % av de spurte at de alt i alt er godt fornøyd med sykehjemmet sitt. Men, på den andre side; kun 16 av 72 beboere er spurt. Og slikt er det gjennomgående for alle sykehjemmene; svært liten andel av beboerne er spurt.

Og forståelig nok: mange av beboerne er svært syke. En kartlegging blant 1200 sykehjemsbeboere i fire fylker viste at nærmere 90 prosent av beboerne hadde diagnosen demens.

Om byrådet ønsker å ha kartlegge kvalitet, bør de nok i mindre grad bruke ressurser på kostbare brukerundersøkelser, og mer mer tid på undersøkelser om faktisk kvalitet. For undersøkelser som dette korrigerer ikke for bemanningsforskjeller, forskjeller hva gjelder graden av ressurskrevende beboere, kvalitetsforskjeller på lokaler som nybygde Ammerudlunden eller Kantarellen og sykehjem som har mindre hensiktsmessige bygninger eller sykehjemmet som ligger i landlige omgivelser og det som ligger i forurensende og støyende sentrumsgater.

Og det kanskje viktigste: jeg tror også at en brukerundersøkelse ved Attendo Cares daværende sykehjem på Lindingö i Sverige i og for seg kunne skåret bra på brukerundersøkelser, selv om det etter hvert ble dokumentert at beboerne ble vannskjøttet.

Jeg tror det nå er særs viktig at vi får på plass kvalitative undersøkelser av Oslos sykehjem. Sykehjemmene er gradvis mer og mer blitt minisykehus, blant annet på grunn av sykehusenes utskrivningspolitikk. Sykehjemmene er ikke tilsvarende blitt rustet opp når det gjelder ressurser og kompetanse. Konsekvensen er at beboerne ikke får tilstrekkelig oppfølging, og blir passivisert, - også der meningen var opptrening og rehabilitering. Og dette kompanseres naturligvis ikke med frivillighetskoordinatorer, som byråd Sylvi Listhaug nå sender ut.

Etiketter: , , ,


onsdag, januar 16

Mikrofonstativer

Jeg får mange henvendelser fra innbyggere, fagfolk og ansatte, og la meg fra dagens mailhenvendelser referere en henvendelse fra en ansatt ved et av Oslos sykehjem:

"Jeg har noen kommenarer til de siste dagers oppslag om den berømte millionen som Fagerborghjemmet skal få, til å gi beboerne "hjemmelaget mat, øl og vin, sang og dans". Dette er jo bra, i og for seg, men hvis disse tingene er så viktige for fru Listhaug, hvorfor får ikke alle sykehjemmene den samme muligheten, men må i stedet kutte i sine budsjetter?

Dette er å kaste blår i øynene på folk, og avisene biter på så de nesten blir forspiste!

Våre beboere får både øl, vin, sang og dans, ganske ofte, faktisk! Vi har underholdning opptil flere ganger i uka, og minst en gang i uka! Hjemmelaget mat får vi imidlertid ikke til, for vi har verken penger, personale (to sider av samme sak) eller utstyr til det. Den maten vi er pålagt å servere beboerne nå, kommer i store plastposer som skal legges inn i noen digre beist av noen ovner som tar STOR plass i avdelingene. Personalet må grave maten ut av disse plastposene. Det er et udelikat og uappetittelig system!

Så hører jeg også i radioen i dag at Listhaug har "opprettet frivillighetskoordinatorer i alle sykehjemmene i Oslo". Min institusjonssjef sier at dette dreier seg om 1 million kroner - til 30 sykehjem! Det betyr 12,5 stilling pr. sykehjem, mao. litt over en halv dag. Mye å skryte av, hva? Hvorfor er ikke media mer kritisk?"


Ja, med 1 million kroner er det, med sosiale utgifter og sånt, snakk om 2 stillinger, fordelt på 30 sykehjem.

I all for stor grad fungerer media som rene mikrofonstativer.

Etiketter: , ,


mandag, januar 14

"Uskyldig tukling", og ordføreren.

"Det er altså noe tukling og seksuelle handlinger med gutter som er unge, men det er jo ikke all verden".

"Disse guttene ville jo ikke tatt noen skade av det, etter min mening, i hvert fall i hovedtrekk ikke, hvis det ikke var for politiets hardkjør."

Dette var den helt uakseptable uttalelsen fra advokat Tor Erling Staff om den såkalte "Lommemannen", og gjennom dette i realiteten legitimerer nye overgrep.

I Aftenposten lørdag uttalte Oslo-ordfører Fabian Stang, under overskriften "Stang vil anmelde Staff;"At noen fremstiller denne type problemstillinger som enkle og mindre ting er virkelig sjokkerende. Jeg vil nå undersøke om dette forholdet er straffbart, sier Stang." Det er jo greit.

Men i gårsdagens Aftenposten går han et steg lenger:

"Ordføreren i Oslo, Fabian Stang (H), vil over helgen ta stilling til om han skal anmelde Staff for uttalelsene.- Først vil jeg konferere med kommuneadvokaten om en anmeldelse har håp om å føre frem, sier Stang. Han understreker at det er som ordførfer i Oslo og ikke som advokat han reagerer på Staffs uttalelser, som Stang oppfatter som en ren forherligelse av straffbare handlinger."

Han har all grunn til å være identignert, men samtidig sier jeg: farlig, farlig. Fabian Stange burde tenke igjennom hvilke prinsipelle grenser han her overskrider. Det tilligger ikke ordførerens oppgave å levere politianmeldelser eller mobilisere påtalemyndighet i saker som dette. Det vil naturligvis ha betydelig symbolverdi - langt ut over privatpersoners anmeldelser - dersom folk ute i byen kan få skrevet politianmeldelser på ordførens brevark. Men dette kan og skal ikke være hans oppgave.

Det som derimot klart bør være hans rolle er å forsikre seg om at Oslogutter som kan ha vært "lommemannens" ofre, i den grad det er slike i Oslo, har fått tilstrekkelig faglig oppfølging og støtte av kommunens hjelpeapparat. Denne tilsynsoppgave er en av ordførerens hovedoppgaver, som rett nok ikke gir samme mediaprofilering som en evt politianmeldelse, men desto viktigere.

Etiketter:


torsdag, januar 10

Egen do og dusj et rimelig krav

Fra mailboksen:

"Jeg er beboer i Maridalsveien 205. Det er et aksje og andelslag på
Bjølsen hvor vi bor mange beboere, alle uten eget bad. Vi deler dusj og
toalett med alle de vi bor på gang sammen med.

Vi har hatt arkitekter inne for å tegne forslag til utbygging.
Utbyggingsforslaget er vedtatt med stort flertall på årsmøte i aksje og
andelslaget til beboerne. Vi har også fått lån slik at vi kan bygge ut.

En utbygging vil gi alle beboerne eget bad utan at kostnadene for hver
enkelt blir altfor store. Dette er noe vi har arbeidet med i mange år
for å kunne få en akseptabel levestandard.

Byantikvaren mener at selve utsiden på huset vil bli ødelagt og at vi
derfor ikke skal få bygge ut. Plan- og bygg var enige i dette og avslo
utbygging. I tillegge mener de at leiligheten vil få for lav
bostandard. Dette kan vi bare ikke forstå ettersom den per i dag er
helt uakseptabel....

Nå skal saken opp i bystyret og beboerne har fått signaler om at vi
fortsatt ikke vil kunne få bygget ut.
Dette er litt vsnakelig for oss å forstå da vi kun ønsker en anstendig
levestandard. Per i dag er min leilighet kun 14 kvm stor (dvs ett rom).
Men det var det eneste jeg hadde råd til å kjøpe så det å få dusj og do
hadde gjort mye for meg og alle de andre som bor like smått i blokken.

Vi vet ikke helt hvordan vi skal gå frem for å få påvirket i denne
saken som er svært viktige for oss. Forløpig har styret i gården tatt
kontakt med komiteen som skal behandle saken slik at de skal komme på
en befaring.

Noen andre gode tips. Vi tenker på media, men kunne trengt å vite om
det er noen politikere som støtter oss i det hele tatt."


Sånt går jo bare ikk an. Et så elementært krav som å ha egen dusj og do skal det særs viktige grunner til å gå i mot. Og slike grunner foreligger ikke i denne saken.

Byutviklingskomiteen må derfor i sitt møte 16. januar støtte beboerne. Så kan man jo si at det er litt uvanlig å godkjenne dette uten regulering/bebyggelsesplan, men BI i Nydalen ble bygget som "en mindre vesentlig endring", så da må det gå greit her også.

Se forøvrig TV-innslag fra NRK Østlandssendingen.

Etiketter: , ,


onsdag, januar 9

Samme helsetjenester for Kong Salomo som Jørgen Hattemaker

Skal samfunnstopper ha privilegier i helsevesenet andre ikke har? Som å snike i køen, eller få operasjoner ved norske sykehus som "vanlige" samfunnsborgere aldri ville fått. Saken om den tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland - som har utflyttet til Frankrike - sine operasjoner og rehabilitering ved norske sykehus, i strid med regelverket, viser at tilgjengelighet til helsetjenester ikke er de samme for kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

– Jeg syns hun fortjente det, sa overlege Olav Røise til media i går. Og i Dagbladet i dag går han lenger ved å bekrefte at han ved sin avgjørelse visste at det var et brudd på regelverket, men at avgjørelsen var riktig fordi Gro "har gjort en stor jobb for Norge."

Dagens sjef for den aktuelle avdelingen, professor Lars Nordsletten, står inne for avgjørelsen og begrunner det med at "hun har gjort en stor innsats for landet", og at det derfor "er naturlig at vi gir henne den behandlingen hun ønsker."

Dette er etter min oppfatning klart uakseptabelt. Det er mange i dette land som "fortjener" gode helsetjenester, og det er også svært mange som har gjort "en stor innsats for landet". Men betyr det at dette skal være et kriterium for tildeling av helsetjenester? Selvsagt ikke. Denne aktuelle saken har avdekket en alvorlig bedømmelsessvikt hos sentrale beslutningstakere i helsevesenet.

Etiketter: ,


mandag, januar 7

Storebror hører deg

Bergens Tidende har interessant sak om overvåkingssamfunnet og George Orwell anno 2007:

"På det lille tettstedet Nærbø i Hå kommune i Rogaland ble stedets to eneste telefonkiosker avlyttet i et halvt år. Hvorfor? Fordi politiet mente at en mann som satt fengslet i Åna fengsel, fire kilometer unna, kunne komme til å bruke telefonkioskene i Nærbø når han var på perm. Mannen var mistenkt i en annen narkotikasak enn den han allerede sonet for.

I utgangspunktet var det tre telefonkiosker i Nærbø, men politiet fikk lagt ned den tredje for å kanalisere alle samtaler over på de to gjenværende.

I et halvt år ble alle samtaler fra de to kioskene avlyttet, til tross for at den mistenkte mannen ikke engang bodde i Nærbø. 10.000 private samtaler. Om jobben, været, sex-liv og bestilling av taxi. Alt ble fanget opp. En åpenbart utro ektemann på tettstedet ringte flere ganger til en like utro kvinne og spurte om kysten var klar. Alt dette satt politiets etterforskere og lyttet på.

Ironisk nok brukte ikke den mistenkte mannen noen av telefonkioskene."

Vil vi ha det sånn?

Etiketter:


søndag, januar 6

Holmenkollbakken og arkitektkonkurranser

Jeg tror vi i beslutningssammenheng er på gal vei når kommunen utlyser arkitektkonkurranser, og det er en jury - helt fristilt fra de kommunale beslutningsprosesser - som kårer vinneren, og samtidig gir vinneren og offentligheten den tro at det er nettopp dette vinnerutkastet som skal realiseres. For sånn er det jo ikke nødvendigvis.

Det er Oslo bystyre som bestemmer kostnadsrammer og løsning for Holmenkollbakken, ikke en faglig jury. I saken om nye Holmenkollen var kostnadsrammene byrådet forespeilet bystyret, som grunnlag for bystyrets opprinnelige vedtak, helt urealistiske. Og klokelig nok må bystyret når nye fakta kommer på bordet revurdere sitt vedtak.

Men dette skaper naturligvis problemer for aktørene, og ikke minst konkurransevinnerne. Og det undergraver hele systemet med arkitektkonkurranser.

For det er jo ikke slik at Holmenkollen er første gang et vinnerutkast er kåret i en internasjonal arkitektkonkurranse i Oslo for etterpå å møte problemer og ende i uvisse. I 2003 vant OMA/Space Group arkitektkonkurransen om nye Vestbanen. Mer enn fire år etter er ikke ett spadetak satt i jorden, på grunn av motstand, ekstra runder med vernemyndigheter og utsettelser. Problemer har det også vært i Bjørvika og på Tullinløkka, der vinnerutkast enten er forsinket eller skrinlagt.

Jeg skjønner veldig gått at arkitektkonkurransevinnerne da blir frustrerte.

Jeg tror eneste riktige må være at beslutningene flyttes tilbake dit de hører hjemme; til de folkevalgte organer. Så må gjerne fagjuryer og fagmiljøer gi råd underveis. Men det er en klar folkevalgt oppgave å fatte vedtak om større byutviklingsprosjekter i denne byen.

Etiketter:


This page is powered by Blogger. Isn't yours?