Ivar Johansens blogg

Det kommunale "Rådet for funksjonshemmede", i bydel Frogner har kommet med et klokt initiativ ved å henvende seg til statsråd Kleppa om konsekvensene av opphevelse av husleiereguleringen fra 2010 for eldre og funksjonshemmede i bydelen (der 43 % av husleieregulerte boliger ligger) og med forespørsel om hvilke tiltak hun vil iverksette for å avverge det de mener kan være en potensiell sosial katastrofe for dem det gjelder.

Brevet er som følger:

Rådet for funksjonshemmede
Bydel Frogner
Ved leder Rudolph Brynn
Bogstadveien 9,B
0355 Oslo



Oslo, 24.01.2008

Kommunal- og regionaldepartementet
Att. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa
Postboks 8112 Dep
0032 Oslo


Konsekvenser av oppheving av husleiereguleringen fra 2010 for funksjonshemmede og eldre i bydel Frogner

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner vil med dette brevet uttrykke vår store bekymring for konsekvensene for innbyggere med nedsatt funksjonsevne og eldre i vår bydel. I forbindelse med Rådets møte den 23.01.2008 ble vi gitt orientering om konsekvensene av oppheving av husleiereguleringen i bydel Frogner. Basert på denne orienteringen retter vi herved denne henvendelsen til kommunalministeren for å be om en orientering om hvilke tiltak Departementet vil foreta seg for å avhjelpe at mange beboere uforskyldt havner i alvorlige sosiale og økonomiske problemer pga. avviklingen av husleiereguleringen.

Fra NIBR-rapport 2007:21 ”Husleieregulering – status før avvikling i 2010” kjenner vi til at det er i bydel Frogner man finner de fleste kjente regulerte leieboligene, 43 %, men at det totale antallet regulerte leieforhold imidlertid er betydelig høyere. Det regnes videre med at gjennomsnittsalderen for beboerne er 63 år, at 2 av 3 er enslige. Videre vet vi at 38 % av beboerne lever av alderspensjon, 33 % av lønn, 15 % av uførepensjon. Beboerne har i gjennomsnitt leid boligen i 30 år.

Når det gjelder gjengs leie i bydel Frogner, som leiene vil bli fastsatt etter ved oppheving av husleiereguleringen, er denne allerede meget høy i vår bydel:

1-roms kr 6 338,-
2-roms kr 8 122,-
3-roms kr 9 911,-
4-roms kr 12 867,-
5-roms kr 16 348,-

Prisene er pr. 3. kvartal 2007. Det sier seg selv at de inntektsgruppene som vil bli utsatt for en så voldsom husleieøkning fra 2010 vil ha uoverstigelige problemer med å klare sine boutgifter og at bydelen i realiteten sitter på en ”tikkende bombe” av sosiale problemer for mennesker som har tilbrakt det meste av livet her.
Det kan gis statlig og kommunal bostøtte, men denne dekker bare delvis boutgiftene til personer med lave inntekter, henholdsvis 1 000 kroner pr. måned til de med under kr 14 000,- i månedlig inntekt og kr 4 000,- i statlig bostøtte for en enslig minstepensjonist. Med oppheving av husleiereguleringen blir det helt utilstrekkelig. Bydelsadministrasjonen oppgir at det regnes med at det er ca. 1 750 boliger med prisregulering i bydelen.

En av årsakene til at mange er havnet i dagens vanskelige situasjon er at man på 1980-tallet ga adgang til å omgjøre obligasjonsleiligheter til selveierleiligheter. Leieboerne kunne da kjøpe leilighetene eller utleierne kunne innløse obligasjonene og enten selge leilighetene som selveierleiligheter eller fortsette å leie ut. Fra denne perioden begynte en vanskelig økonomisk situasjon for mange, selv med husleiereguleringen for dem som bor i eldre gårder.

Avvikling av husleiereguleringen betyr at det at det blir et stort press på kommunale botilbud (bydelen har i underkant av 500 boliger hvorav de fleste er leid ut på langtidsavtaler, og det vil derfor ikke være mulig å fremskaffe kommunale botilbud til denne gruppen). Det vil bli en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalingene i bydel Frogner etter at beboerne har brukt opp alle sine sparepenger.. Det vil også oppstå store flyttebehov blant eldre og hjelpetrengende til mindre boliger med lavere leier. Det vil føre til et generelt press på husleiene i bydelen, som allerede er høyest i Oslo.

For funksjonshemmede vil dette utgjøre ytterligere problemer. ”Statusrapport 2007 om samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne”, utgitt av Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, viser at i Norge er kun 7 % av norske boliger helt tilgjengelige for funksjonshemmede. I tillegg stiller funksjonshemmede ofte svakt på boligmarkedet pga. lavere inntekt og fordommer om personer med nedsatt funksjonsevne som beboere.

Denne gruppen, samt eldre med ulike aldersrelaterte funksjonsnedsettelser, vil etter Rådets oppfatning altså kunne møte ytterligere stigmatisering og sterkt redusert livskvalitet ved siden av de problemer som rammer alle som blir berørt ved opphevingen av husleiereguleringen.

Vi vil også rette Statsrådens oppmerksomhet mot de tildels store psykiske belastninger som usikkerheten ved oppheving av husleiereguleringen påfører de som vil møte disse problemene. Rapporten ”En annen historie. Om det å bo i Oslo” av forsker Anne Helset viser gjennom intervjuer at mange av denne gruppen føler en psykisk press som går på helsen løs, etter at de har bodd i mange år av sitt liv i samme leilighet. Dette er en meget sterk beskrivelse av mennesker, ikke statistikk: ”I enkelte tilfeller må leietakere forholde seg til utleiere som vet å benytte seg av huller eller uklarheter i lovverket som omhandler boligsektoren. Eiernes ønske om økt fortjeneste på sine eiendommer kombinert med den lovbestemte økningen i leieprisen bidrar til å svekke leietakernes trygghet for eget hjem og gjør det ulikeverdige forholdet mellom utleier og leietaker tydelig”.

Sikkerhet avhenger av at man kan betale sin husleie og er denne for høy i forhold til inntekten forsvinner sikkerheten for å kunne bo, uansett hvor sterke rettigheter man har ihht. Husleieloven. Svært mange i bydel Frogner har ”uoppsigelige leiekontrakter”, noe som indikerer lang botid, og har lav leie sammenlignet med gjengs leie og markedsleie – likevel er den for mange i overkant av hva de kan klare å betale etter sin inntekt. Ikke alle har heller oppsparte midler og de fleste vil ikke lenge kunne klare dagens markedsleie i bydelen. Mange frykter sine huseiere, blir utsatt for press for å selge eller si opp sine kontrakter, eller har endog vært utsatt for fiktive ”visninger” for å legge ekstra psykisk press på dem.

Det er flere løsninger som er mulige – fortrinnsvis at de leietakere som ønsker det kan bli boende. Dette kan omfatte ”frysing” av regulerte leier til et fortsatt rimelig nivå, eller subsidiering av husleien på samme måte som eldre i dag får subsidierte eldreboliger, eller at bostøtten får et bredere grunnlag enn i dag for middelaldrende og eldre i private utleieboliger slik at de kan få bostøtte før de utsettes for en økonomisk nødssituasjon. Eventuelt kan det, slik Helsets rapport foreslår, etableres boltilbud og hjelpeordninger for det økonomiske mellomsjiktet av middelaldrende og eldre som ikke er i stand til å delta på det ordinære boligmarkedet med sine korttidskontrakter og høye leier, spesielt i bydel Frogner.

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner ber statsråden gjøre rede for hvilke tiltak og løsninger som kan finnes, mens det ennå er tid, til å hjelpe innbyggerne og forhindre sosial nød.

Vi ser frem til Statsrådens tilbakemelding.

Med hilsen

Rudolph Brynn
Leder, Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner

Etiketter: bolig, funksjonshemmede, sosialpolitikk

Fra mailboksen:

"Jeg er beboer i Maridalsveien 205. Det er et aksje og andelslag på
Bjølsen hvor vi bor mange beboere, alle uten eget bad. Vi deler dusj og
toalett med alle de vi bor på gang sammen med.

Vi har hatt arkitekter inne for å tegne forslag til utbygging.
Utbyggingsforslaget er vedtatt med stort flertall på årsmøte i aksje og
andelslaget til beboerne. Vi har også fått lån slik at vi kan bygge ut.

En utbygging vil gi alle beboerne eget bad utan at kostnadene for hver
enkelt blir altfor store. Dette er noe vi har arbeidet med i mange år
for å kunne få en akseptabel levestandard.

Byantikvaren mener at selve utsiden på huset vil bli ødelagt og at vi
derfor ikke skal få bygge ut. Plan- og bygg var enige i dette og avslo
utbygging. I tillegge mener de at leiligheten vil få for lav
bostandard. Dette kan vi bare ikke forstå ettersom den per i dag er
helt uakseptabel....

Nå skal saken opp i bystyret og beboerne har fått signaler om at vi
fortsatt ikke vil kunne få bygget ut.
Dette er litt vsnakelig for oss å forstå da vi kun ønsker en anstendig
levestandard. Per i dag er min leilighet kun 14 kvm stor (dvs ett rom).
Men det var det eneste jeg hadde råd til å kjøpe så det å få dusj og do
hadde gjort mye for meg og alle de andre som bor like smått i blokken.

Vi vet ikke helt hvordan vi skal gå frem for å få påvirket i denne
saken som er svært viktige for oss. Forløpig har styret i gården tatt
kontakt med komiteen som skal behandle saken slik at de skal komme på
en befaring.

Noen andre gode tips. Vi tenker på media, men kunne trengt å vite om
det er noen politikere som støtter oss i det hele tatt."

Sånt går jo bare ikk an. Et så elementært krav som å ha egen dusj og do skal det særs viktige grunner til å gå i mot. Og slike grunner foreligger ikke i denne saken.

Byutviklingskomiteen må derfor i sitt møte 16. januar støtte beboerne. Så kan man jo si at det er litt uvanlig å godkjenne dette uten regulering/bebyggelsesplan, men BI i Nydalen ble bygget som "en mindre vesentlig endring", så da må det gå greit her også.

Se forøvrig TV-innslag fra NRK Østlandssendingen.

Etiketter: bolig, fattigdom, sosialpolitikk

Det sittende Høyre/Fr.P-byrådet er dyktige til å selge fellesskapets verdier, og særlig boliger. Konsekvensene av det siste er at ventelistene blir lange som et vondt år, og hvor det jo er dem som ikke er i stand til å løse sitt boligproblem på det private marked som taper. De fattigste.

Siste tertialrapport fra bydel Gamle Oslo sier noe om konsekvensen:

"Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder.

Kommentar:

Status pr. 1. tertial er 46%. (i parantes - måltallet var egtl. 80%). Vi har pt. en ventetid på inntil 16 måneder for 2-roms leiligheter. Bydelen er helt avhengig av ledigstilte leiligheter fra Boligbygg Oslo KF for å redusere denne køen. Vi ser det som helt urealistisk med de ventelistene vi har for tiden og erfaringstall når det gjelder ledige leiligheter, å kunne effektuere 80% av positive vedtak innen 6 måneder. Derfor er prognosen redusert til 50%".

Jeg fikk en nyttig kommentar til Oslos manglende sosiale boligpolitikk, som jeg hitsetter:

"Jeg jobber med internasjonal nødhjelp og synes det er særs interessant å se hvordan den nåværende tankegangen i Norge korresponderer med internasjonalt (donorstyrt) nødhjelpsarbeid siden ihvertfall 1997. Det virker som om den rådende tankegangen er at hvis man bare gjør det vanskelig nok for dem som trenger assistanse, vil problemet (evt. de menneskene) bare forsvinne. (Det er den evige bekymringen for "dependency" og "welfare magnets", i norsk kontekst betyr det at "de" vil "stå opp om morran" hvis man bare slutter å "sy puter under armene på dem". Til og mange mange velferdsorganisasjoner (NGOer, FNs operasjonelle organisasjoner) har begynt å implementere en "policy" som er i mot deres egne formålsparagrafer; internasjonalt kan jeg nevnt i fleng; Boligbygg er således i godt selskap her, bare for å ha nevnt det.)

Boligbyggs formål er å fremskaffe boliger til de målgrupper kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med kommunale boliger. Ikke noe galt med formålsparagrafen. Men hva har man sett i avisene siste 18 månedene? At Boligtbygg har hatt som mål å selge boliger for x antall millioner (prøvde å søke på tallet, men fant det ikke umiddelbart, uansett har vært gjenstand for utallige oppslag). Hva kan man si om en offentlig bedrift som har som hovedmål å selge boliger? At deres opprinnelige virksomhet har opphørt å funksjonere (hvis man tenker over det, ingen kommunal bedrift som fungerer har som mål å selge unna virksomhet. Man kan justere ned kapasiteten, men målet vil alltid være å støtte behovene som eksisterer innen sitt område, for å si det litt vagt).

F.eks. Forsvaret (som har solgt unna masse eiendom), har aldri sagt at formålet med deres eksistens har vært å selge boliger/tomter. Boligbygg har fremstilt seg som en "selger av boligmasse" i media et utall ganger, og de burde skjemmes. Grundig. Antakelig trenger de ny ledelse fordi den nåværende vet ikke hva den driver med, hva som er målet for virksomheten."

Til det siste så vil jeg nok si at Boligbyggs ledelse vet hva de gjør; de er under direkte instruksjon av H/FR.P-byrådet og gjør nettopp det den politiske ledelse har instruert dem om.

Etiketter: bolig

Drapstrusler fra naboen har gjort «Inger» til fange i eget hjem. Kommunen eier blokken, og betaler for vektere som følger hjelpepleieren til og fra jobb. Men de sliter med å få naboen hevet ut, skrev Dagsavisen i går. – Noen mennesker skaper så mange problemer at de ikke kan bo i vanlige gårder, sa byrådsleder Erling Lae. Han vil ha flere bemannede boliger for personer med rus- eller psykiatriproblemer.

Men kommunikasjonssjef Ragnhild Heggen i Rådet for psykisk helse mener byrådsleder i Oslo, Erling Lae (H), opptrådte frekt da han i går tok til orde for flere bemannede boliger for personer med rus- og psykiatriproblemer. Han er selv adressaten for sitt eget utsagn, mener Heggen.
– Under hans periode har nettopp flere slike tilbud blitt nedlagt. Blant annet i Casparis gate på St. Hanshaugen var det boliger med døgnbemannet drift, men etter nyttår ble tilbudet borte, sier Heggen.

Byrådslederen synes kritikken fra Heggen er delvis feilslått siden Oslo kommune er i ferd med å bygge ut 36 nye boliger i bydel St. Hanshaugen. Målet er at de med de tyngste lidelsene og utagerende oppførsel skal plasseres i egne bemannede kollektiver i lokalsamfunnet, til beste for dem selv og samfunnet. – Jeg er kjempeglad for at man bygger flere boliger, men hvorfor kutter man ut bemanning på det boligtilbudet som finnes – før det finnes et nytt alternativ? sier Ragnhild Heggen.

Klokt spurt.

Etiketter: bolig, helse, rusomsorg

Et av de søkeordene fra Google eller andre søkeprogrammer som bringer flest besøkende til min blogg er stikkordene Nunkun, Per Karsten Ims og Ivar Tollefsen. Disse er trolig Oslos verste boligspekulanter og som gjør seg søkkrike på andres bolignød. Fortvilte beboere som oppdager at disse spekulantene har overtatt gården de bor i og derfor søker på nett for å finne ut hva de nå kan ha havnet ut i.

Og de har all grunn til å være fortvilet.

Den nettbaserte nettavisa NA24 har over noen uker hatt noen utmerkede artikler om disse folka. Og som det heter i en av dem:

"De blir oppfattet som brutale og beskyldt for å stikke av med pengene. Les historien om Oslos ukjente boligbaroner.

Boligbaronene Per Karsten Ims og Bo Christer Wik har tjent seg søkkrike på boligspekulasjon i Oslo. Men ikke alle liker metodene deres like godt. Det blir sagt om dem at de er ute etter «raske penger», «oppfattes som brutale» og «så stikker de av med pengene». - Mange oppfatter dem som useriøse, jeg oppfatter det som at det går litt fort i svingene. Det er raske penger. Kjøpene bærer preg av det, sier Per Oddvar Pallum, advokat i Leieboerforeningen til NA24.

Ims og Wik har presset marginer og lover maksimalt, og sender hilsen og fet regning til unge førstegangs boligkjøpere. Ett til to år etter at de kjøper seg inn i et borettslag, er Ims og Wik ute igjen. Mens de unge kjøperne skal betale på lån i flere tiår fremover, sitter baronene igjen med en eventyrlig formue.

- Vi ser at noen bruker både borettslagsloven og tomtefesteloven for å få ned prisen ut til kunden og maksimere sin egen profitt, sier Per Jæger, administrativ leder for Boligprodusentenes Forening til NA24. "

Artiklene i NA24 er skremmende, men anbefalelsesverdig, lesning:

Søkkrik på boligkrise
Bolighaienes nye kupp
De ukjente boligbaronene

Etiketter: bolig, økonomi

Det hjelper ikke å ha rettigheter hvis du ikke kan hevde din rett, sier de på rettshjelpsprosjektet Gatejuristen i Oslo. Derfor har de satt i gang en kampanje for bostedsløse.

Nå ”risikerer” sosialtjenesten i Oslo å møte bostedsløse utstyrt med en liten brosjyre om hvilke rettigheter man har til å få tak over hodet. Her står det å lese at: ”Sosialtjenesten i bydelen har plikt til å sørge for midlertidig bosted til deg, hvis du ikke klarer det selv. Dette står i sosialtjenesteloven § 4-5. Midlertidig bosted skal skaffes den dagen du søker om det”.

Les mer på side 6 til 9 i Norges Juristforbunds blad Juristkontakt (pdf-format)

Jeg informerte om dette til noen hundre folk innenfor sosialsektoren, og fikk bl.a. denne responsen:

"Jeg jobber som sosialkonsulent i bydel xxx og er kjent med lovteksten og en del av den situasjonen du beskriver.

Spesielt denne høsten, etter at Ansgar la ned sitt tilbud, har det vært svært vanskelig for oss å skaffe bolig til bostedsløse. Vi ringer og ringer, men alt er fullt. Ledelsen er enige i at situasjonen er fortvilet, men henviser til at saken er meldt "oppover" i systemet.

Jeg mener det absolutt trengs flere midlertidige overnattingssteder for rusmisbrukere generelt og for de med dårligst boevne spesielt. Mange kommer og er utestengt på de fleste overnattingssteder på grunn av vold, trusler o.l. Ingen vil ha dem boende. Noen har også svært dårlig helse! Hva gjør vi?

Det er stor mangel på akutte overnattingsplasser spesielt for de dårligst fungerende. Det er også behov for væresteder på dagtid så de slipper å gå ute fra kl. 09-21 hvis de har fått seng på Prindsen eller vintertilbudet på Ila.

I tillegg er det behov for spesialtilbud som kan ivareta de yngste misbrukerne så de ikke plasseres på ordinære hospits.

Ellers er det også mangel på plasser for unge mennesker uten bolig som ikke ruser seg. Det er 23 års grense på overnattingssteder med kvalitetsavtale og de henvises derfor UNGBO som så og si alltid har venteliste. Heldigvis har vi hatt få av disse sakene i det siste, men når de kommer har vi lite å stille opp med.

Håper du i din situasjon kan bidra til at det blir et bedre tilbud til byens mest vanskeligstilte:-)

Lykke til!!"

Et klokt innspill, som jeg må følge opp.

Etiketter: bolig, fattigdom, rusomsorg

Jeg har engasjert meg aktivt for å forhindre at byrådet lykkes i sin kamp for å selge Kvartal 6.

Forleden hadde en del av aktivistene mot salget denne utmerkede artikkelen i Aftenposten aften.

En kar har i denne sammenheng stilt meg dette spørsmålet:

"Jeg undres på:

Dersom kommunen har tatt urimelig høy husleie, hvor mye vil det bli i husleie på den enkelte når denne fortjenesten blir borte, som den vil bli, om det omgjøres til et borettslag, og hele kjøpesummen finansieres gjennom felleslån?

I Langesgate var kjøpesummen leietakerne kunne fått gården for ved forkjøpsrett på 43 millioner, men forkjøpsretten ble ikke brukt pga desinformasjon fra kommunen. Istedet ble gården kjøpt for 67 millioner og felleslånet er i dag 43 millioner. Mellomlegge på 24 millioner gikk rett i lomma til Nunkun.

Dersom leietakerne hadde kjøpt for 43 og lånt hele beløpet slik det likevel ble, ville de gått fra leier til eier og i tillegg betalt mindre i månedlig husleie og de ville ikke måttet betale noe selv i form av borettsinnskudd. Alt de trengte å gjøre var å stemme for bruk av forkjøpsretten og etter en måneds tid ville de fått beskjed om mindre husleie og at de var blitt eiere.

Hvordan ser dette regnestykket ut i tilfellet du nevner?"

Mitt svar blir:


Klart det alltid er slik at det lønner seg å investere i egen bolig.

Men det forutsetter jo at du er bemidlet. Dersom du er trygdet eller sosialhjelpsmottaker har du ganske enkelt ikke penger å investere. Og dersom beboerne i Kvartal 6 "blir forledet" til å ta opp lån i størrelse 1 million kroner, vil de i løpet av få år bli gjeldsslaver, med alle de konsekvenser det har.

I den artikkel jeg viser til er dette så godt beskrevet slik:

"Det er i hovedsak fattige mennesker som bor i Kvartal 6. Av 189 leiligheter, er det 15 hvor det bor folk med fast arbeidsinntekt. De øvrige lever på trygd og støtte. Gamle, syke, enkelte med problem med alkohol og stoff. De har fått til et liv med betydelig grad av tålmodighet og hjelpsomhet overfor hverandre. De har opparbeidet sosial kapital. Men penger er det smått med."

Mange av beboerne er sosialklienter, eller har lav inntekt, og frykter derfor at de ikke får lån.

Som beboer Magne Sparby sa det på et beboermøte forleden:

"Vi kan jo ikke svare på om vi kan kjøpe før vi får tilslag på lånet. Mange av oss søkte i mai, og vi har enda ikke fått svar, sier Sætre. I tillegg er mange usikre på om de i det hele tatt vil søke lån i frykt for å miste bostøtten. Mange av oss har ikke mulighet til å betjene et lån hvis vi mister bostøtten. Det sier seg selv at med en inntekt på åtte-ni tusen kroner i måneden blir det for mye å betalte nesten seks tusen kroner i boutgifter."

Etiketter: bolig, fattigdom

Aftenposten aften i dag:

"Omfattende prostitusjon foregår i mange av eiendomsinvestor Leif B. Hesles bygårder. Tirsdag ble Hesle siktet for hallikvirksomhet.

Oslo-politiet gjennomførte tirsdag en aksjon med ransaking mot flere av Hesles bygårder i Oslo sentrum. Også kontorlokaler og mannens bopel ble ransaket med tillatelse fra Oslo tingrett. Totalt er det snakk om 10-12 adresser, ifølge politiet. Leif B. Hesle (51) ble selv siktet etter hallikparagrafen i forbindelse med aksjonen."

Denne mannen ønsker Boligbygg og Byrådet (?) at skal få kjøpe det kommunale boligkomplekset Kvartal 6. Og sånn sett tvinge kommunale boligleitakere til å bli en del av Hesles gårdskompleks.

Det er gale-matias, og jeg vil gjøre mitt til å forhindre at bystyret aksepterer et slikt salg.

Etiketter: bolig, kriminalitet, økonomi

Jeg har brukt sommeren til å skrive en del artikler. Aftenposten hadde en artikkel av meg på onsdag (den er de nå klart å trykke 2 ganger med en ukes mellomrom) , Dagbladet i går og VG har en helsides kronikk i dag. Fra VG-artikkelen siterer jeg:

"Huseiernes Landsforbund (HL) har gjennomført sin årlige undersøkelse av kommunale gebyrer innenfor områdene vann, kloakk, renovasjon og feiing. Det legges opp til et Norges-mesterskap på hvilken kommune som har de laveste gebyrene. Molde vant, mens Vestre Toten er på jumboplass kan jeg lese i VG 2. juli.

Men som huseier – og innbygger – er ikke jeg primært opptatt av lavest mulig kommunale gebyrer. Hvis hovedmålet er å redusere kostnader kjenner vi i alle fall en metode for å oppnå det: nedlegg deler av tilbudet eller demp på kravet til kvalitet Jeg er først og fremst opptatt av å få kvalitativt gode, og tilstrekkelige, offentlige tjenester. Det er bra at Huseiernes Landsforbund har fokus på kostnadsnivå i offentlig sektor, men uten å se på sammenhengen mellom pris og kvalitet blir undersøkelsen fra forbundet helt uten mening."

Jeg synes dette er et særs viktig perspektiv, og stilte opp til debatt i NRK P2s Her og Nå til debatt med HL nå i ettermiddag for å forsvare VG-kronikken. Ved kommunevalgkampen i Oslo høsten 2003 var Huseiernes Landsforbund en aktør for borgerlig bystyreflertall, ved ganske sjofle utspill hvor de måtte videre at de gikk ut med feilinformasjon. Er det en agenda for nedbygging av offentlige velferdstjenester de nå har?

Etiketter: bolig, fattigdom, miljø, økonomi