søndag, juni 22

Forskjells-Oslo

I Dagbladets Magasinet denne uka leser jeg et portrettintervju med Ingeborg Moræus Hanssen, den utmerkede tidligere kinosjefen i Oslo. Men en informasjon gir igjen påminnelse om at vi lever i en by hvor klasseforskjellene rår. Det heter:

"I januar flyttet ektemannen til Kajalund sykehjem noen kilometer lenger vest i Oslo.

- Der bor han i et praktfullt rom, fordi vår sønn Harald, som har en sjenerøs økonomi, fant ut at han ville gi sin far det vakreste sykehjemsrommet i kongeriket Norge. Med designede gardiner og tepper og puter og et fabelaktig Bang Olufsen-anlegg. Han er pen i tøyet, og er omgitt av faste pleiere."


Sånn er den Fr.P-styrte kommunen for den som har penger. Den bemidle kan kjøpe seg plasser på et privat sykehjem.

Men mange opplever også en annen virkelighet: den stengte sykehjemsdør. Oslo kommune fastholdt før jul at Solveig Strandli på 93 år skulle sendes hjem fra Diakonhjemmet sykehus til tom leilighet. Kommunen avslo søknad om sykehjemsplass. Solveig er nesten blind og hører minimalt. Hun ble innlagt på Diakonhjemmets sykehus etter et fall, og er ikke i stand til å klare seg selv. Datteren, Eli Aall, sitter i rullestol og er for tiden på Sunnaas sykehus. Solveig har ingen andre pårørende."

Sånn er det i et klassesamfunn.

Etiketter: ,


fredag, juni 20

Hjelpeapparatets utilstrekkelighet

I dag fikk jeg denne mailen fra en fortvilet mor til en tidligere rusmisbruker:

"Hei Ivar Johansen!

Jeg har stor nytte av å lese det du sender, og setter stor pris på det du gjør.
Jeg har en sønn på xx år som ble trafikkskadet da han var cc år. Han har et usynlig handikap, en liten hjerneskade. Han strever med få livet på skinner, etter en periode med rusmisbruk. Det er nå yy år siden han kom ut av det. Sosialkontoret hjelper ikke, - han får bare nødhjelp av og til. Han går på Fattighuset og henter seg mat et par ganger i uka.

Jeg har selv hatt møter med både sosialkontoret og NAV (med fullmakt fra min sønn) og fortalt hva slags skade han har og hva han trenger hjelp til. Likevel faller han mellom to stoler. Han har selv søkt 20-talls jobber uten hell. Han sier at samfunnet ikke har bruk for han. Han er fysisk frisk og burde få hjelp til et verdig liv. Jeg bruker mye tid og energi på å være kontaktperson i det offentlige for han. Jeg forstår ingenting. Jeg TRODDE sosialkontoret skulle være hjelp til selvhjelp. Men jeg har opplevd holdninger der som ikke hører hjemme i sosialt arbeid.

Selv jobber jeg som fagkonsulent innen rusomsorgen.

Jeg bare undrer meg over hvordan samfunnet har blitt, og over politikere som ikke klarer å sørge for å inkludere...

Et lite hjertesukk fra en mamma og sosialarbeider."


Vi snakker så vakkert om ettervern og et tiltaktsapparat som skal bringe tidligere rusmisbrukere tilbake til "normallivet" igjen. Men gang etter gang får vi eksempler på hjelpeapparatets utilstrekkelighet. Hvorfor må det være slik?

Etiketter: ,


torsdag, juni 19

Utvidede avlyttingsfulmakter til svenske etterretningtjenesten

I Sverige har man nettopp vedtatt lovforslaget som går under navnet "FRA-lagen". Den innebærer at den svenske elektroniske etterretningstjenesten (Forsvarets Radioanstalt) får utvidede fullmakter til å foreta avlytting av all teletrafikk inn/ut av Sverige (sms, e-post, telefoni osv. Og dette kan skje uten at det foreligger en formell juridisk mistanke eller annet medhold fra en mer objektiv tredjepart.

Les mer i Dagens Nyheter.

Heldigvis ble det moblisert motstand, og de arrangerte bl.a. en demonstrasjon utenfor Riksdagen. Men de nådde dessverre ikke fram.

Dette er en god illustrasjon hvor langt rettstaten lar seg utfordre i anti-terror-hysteriet.

Etiketter: , ,


This page is powered by Blogger. Isn't yours?