Ivar Johansens blogg

I Dagbladets Magasinet denne uka leser jeg et portrettintervju med Ingeborg Moræus Hanssen, den utmerkede tidligere kinosjefen i Oslo. Men en informasjon gir igjen påminnelse om at vi lever i en by hvor klasseforskjellene rår. Det heter:

"I januar flyttet ektemannen til Kajalund sykehjem noen kilometer lenger vest i Oslo.

- Der bor han i et praktfullt rom, fordi vår sønn Harald, som har en sjenerøs økonomi, fant ut at han ville gi sin far det vakreste sykehjemsrommet i kongeriket Norge. Med designede gardiner og tepper og puter og et fabelaktig Bang Olufsen-anlegg. Han er pen i tøyet, og er omgitt av faste pleiere."

Sånn er den Fr.P-styrte kommunen for den som har penger. Den bemidle kan kjøpe seg plasser på et privat sykehjem.

Men mange opplever også en annen virkelighet: den stengte sykehjemsdør. Oslo kommune fastholdt før jul at Solveig Strandli på 93 år skulle sendes hjem fra Diakonhjemmet sykehus til tom leilighet. Kommunen avslo søknad om sykehjemsplass. Solveig er nesten blind og hører minimalt. Hun ble innlagt på Diakonhjemmets sykehus etter et fall, og er ikke i stand til å klare seg selv. Datteren, Eli Aall, sitter i rullestol og er for tiden på Sunnaas sykehus. Solveig har ingen andre pårørende."

Sånn er det i et klassesamfunn.

Etiketter: eldreomsorg, sykehjem

Byrådet i Oslo har oversendte til bystyret en bystyremelding om framtidas eldreomsorg i Oslo. I den sammenheng har jeg fått denne reaksjonen, som et klokt innspill.:

"Jeg reagerer på betegnelsen "myndiggjorte brukere" i Bystyremelding om fremtidens eldreomsorg i Oslo. Da virker det som om brukerne (de eldre) er umyndige mennesker som andre skal gjøre myndige - noe som både står i strid med at dokumentet vektlegger at de eldre har vært vant til å ta avgjørelser gjennom livet og relatert til (myndighets)alder.

Jeg har selv, blant annet som bruker ved et senter for overgrepsutsatte kvinner, opplevd denne formen for nedlatenhet. Det virket som senteret trengte hjelpeløse brukere for selv å kunne hjelpe. Senteret hadde som slagord "Ta tilbake makten og verdigheten!" Dette protesterte jeg på, fordi jeg ikke følte meg uverdig. For det første fordi det ikke var jeg som hadde begått overgrep og handlet uverdig, og for det andre fordi vi ifølge menneskerettighetene alle har den samme, iboende verdighet. Hva angikk å "ta tilbake makten", hadde jeg for lengst etterlyst empowerment og brukermedvirkning ved dette stedet. Så jeg gjentok at siden brukermedvirkning er et relasjonelt begrep, kunne brukerne bare ta tilbake makten om de ansatte ga slipp på noe av sin. Innvendingene mine falt ikke i god jord.

Jeg var også litt inne på denne typen nedlatenhet i siste avsnitt i et innlegg i Dagbladet, da om tanken at man kan frata eller gi andre mennesker deres menneskeverd - som om ikke alle mennesker har det qva mennesker: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/pdf.php?pa=A&d=2005-06-22&p=33&read=1

Empowerment burde kunne oversettes med et mindre krenkende ord enn myndiggjøring (av allerede myndige mennesker), synes jeg.

Hilsen Sigrun Tømmerås"

Etiketter: eldreomsorg, sykehjem

Barneombudet bør være jurist, sa den avtroppende barne- og likestillingsminister.Som om ikke Barneombudets kontor fra før av har flere jurister.

Det kan være en grunn til å stille et spørsmålstegn ved hvorvidt ombudsordningene skal fylles opp av stort sett bare jurister, eller om ikke også sosialfaglig bakgrunn også er en viktig kompetanse.

Og la meg drøfte dette noe ut fra Oslo kommunes helse og sosialombud: Det er en utfordring å utforme helse- og sosialombudets virkeområde og arbeidsoppgaver i forhold til den utvikling innen velferdsområdet som vi kan se kommer i fremtiden. På basis av en slik vurdering, vil det være aktuelt å diskutere hvilken kompetanse ombudet trenger, og hvilke faggrupper som kan bidra til å styrke brukernes behov for råd/veiledning, klagehjelp osv.

Ombudet skal også forholde seg til hjelpesystemene og arbeide for systemiske bedringer til beste for brukerne. Dette innebærer bl.a at det rettslige grunnlag som enkeltsaker og systemiske forhold hviler på, må suppleres med etiske og velferdsmessige standarder. Den juridiske minimalismens tid er over. Mange saker innen behandingen av innvandrere og asylsøkere eksemplifiserer dette. Ikke sjelden kan en formell rett skjule en faktisk urett. I tiden som kommer - med f.eks et svært NAV-system som forutsetningsvis vil fungere helt forskjellig innen et stort vurderingsrom - trengs det innsikt fra mange faglige synsvinkler for å kunne ha noen kvalifisert oppfatning av hvor velferdens standarderer ligger, og bør ligge i de enkelte sakene.

Også i dagens virkelighet dreier mange klager og mang en urett seg om hvordan folk behandles, om diskriminering, om mangel på psykologisk og praktisk forståelse for konsekvenser av hjelpesystemenes vedtak og handlinger mv. Ombudet skal vurdere mange sider ved den hjelp folk tilbys, og trenger derfor - i likhet med Fylkesmannens klageinstanser - forskjellige faggrupper i sitt personale som kan bidra til å komplettere vurderingen både i forhold til enkeltsaker, systemiske forhold og velferdsfaglige utfordringer.

Utfordringen er altså å kunne se hvilken velferdspolitisk utvikling vi står foran, og å ha en oppfatning om den tverrfaglige kompetansen som kreves for å møte den, både i hjelpeapparatet og i klagesystemene. Etter den ansettelsespraksis som er fulgt hos Oslos helse- og sosialombud de siste årene, har de nå et nesten rent juristkontor.

Etiketter: eldreomsorg, fattigdom, helse, kommunen, rusomsorg, sosialpolitikk

Så har markedets domstol igjen avsagt sin dom over sykehjemmene i Oslo. Firmaet med det klingende (!) navn Zapera Receptor Norway AS har foretatt en spørreundersøkelse blant 812 sykehjemsbeboere i Oslo. Dette er 20 prosent av det totale antallet sykehjemsbeboere.

Resultatet viser at beboerne ved sykehjem i Oslo kommune er godt fornøyd med institusjonen de bor på. Det er jevnt over liten forskjell i resultatene mellom private og kommunale sykehjem, 96 prosent av beboerne er fornøyd ved de private, mot 91 prosent ved de kommunale.

Tidligere statsråd og nå FAFO-forsker Gudmund Hernes har påpekt at markeder ligner domstoler på fire måter: 1) De fatter bindende avgjørelser, 2) de er funksjonelt uavhengige av andre styringssystemer, 3) de er upersonlige og nøytrale, og 4) de har en storjury: forbrukerne. Men som styringsredskap for kvalitet har markedsmekanismer og brukerundersøkelser begrenset verdi.

Brukerundersøkelsene kan gi en viss identifikasjon på situasjonen, men sannelig er det ikke mer. Frelsesarmenns Ensjøtunet Bo- og servicesenter(detsykehjemmet Frelsesarmeen ser seg tvunget til å nedlegge pga. bystyreflertallet anbuds- og konkurransepolitikk) troner på toppen - sammen med de kommunale sykehjemmene Kantarellen Bo- og servicesenter og det kommunale Lillohjemmet Sykehjem. På Ensjøtunet sier hele 92 % av de spurte at de alt i alt er godt fornøyd med sykehjemmet sitt. Men, på den andre side; kun 16 av 72 beboere er spurt. Og slikt er det gjennomgående for alle sykehjemmene; svært liten andel av beboerne er spurt.

Og forståelig nok: mange av beboerne er svært syke. En kartlegging blant 1200 sykehjemsbeboere i fire fylker viste at nærmere 90 prosent av beboerne hadde diagnosen demens.

Om byrådet ønsker å ha kartlegge kvalitet, bør de nok i mindre grad bruke ressurser på kostbare brukerundersøkelser, og mer mer tid på undersøkelser om faktisk kvalitet. For undersøkelser som dette korrigerer ikke for bemanningsforskjeller, forskjeller hva gjelder graden av ressurskrevende beboere, kvalitetsforskjeller på lokaler som nybygde Ammerudlunden eller Kantarellen og sykehjem som har mindre hensiktsmessige bygninger eller sykehjemmet som ligger i landlige omgivelser og det som ligger i forurensende og støyende sentrumsgater.

Og det kanskje viktigste: jeg tror også at en brukerundersøkelse ved Attendo Cares daværende sykehjem på Lindingö i Sverige i og for seg kunne skåret bra på brukerundersøkelser, selv om det etter hvert ble dokumentert at beboerne ble vannskjøttet.

Jeg tror det nå er særs viktig at vi får på plass kvalitative undersøkelser av Oslos sykehjem. Sykehjemmene er gradvis mer og mer blitt minisykehus, blant annet på grunn av sykehusenes utskrivningspolitikk. Sykehjemmene er ikke tilsvarende blitt rustet opp når det gjelder ressurser og kompetanse. Konsekvensen er at beboerne ikke får tilstrekkelig oppfølging, og blir passivisert, - også der meningen var opptrening og rehabilitering. Og dette kompanseres naturligvis ikke med frivillighetskoordinatorer, som byråd Sylvi Listhaug nå sender ut.

Etiketter: eldreomsorg, konkurranseutsetting, privatisering, sykehjem

Jeg får mange henvendelser fra innbyggere, fagfolk og ansatte, og la meg fra dagens mailhenvendelser referere en henvendelse fra en ansatt ved et av Oslos sykehjem:

"Jeg har noen kommenarer til de siste dagers oppslag om den berømte millionen som Fagerborghjemmet skal få, til å gi beboerne "hjemmelaget mat, øl og vin, sang og dans". Dette er jo bra, i og for seg, men hvis disse tingene er så viktige for fru Listhaug, hvorfor får ikke alle sykehjemmene den samme muligheten, men må i stedet kutte i sine budsjetter?

Dette er å kaste blår i øynene på folk, og avisene biter på så de nesten blir forspiste!

Våre beboere får både øl, vin, sang og dans, ganske ofte, faktisk! Vi har underholdning opptil flere ganger i uka, og minst en gang i uka! Hjemmelaget mat får vi imidlertid ikke til, for vi har verken penger, personale (to sider av samme sak) eller utstyr til det. Den maten vi er pålagt å servere beboerne nå, kommer i store plastposer som skal legges inn i noen digre beist av noen ovner som tar STOR plass i avdelingene. Personalet må grave maten ut av disse plastposene. Det er et udelikat og uappetittelig system!

Så hører jeg også i radioen i dag at Listhaug har "opprettet frivillighetskoordinatorer i alle sykehjemmene i Oslo". Min institusjonssjef sier at dette dreier seg om 1 million kroner - til 30 sykehjem! Det betyr 12,5 stilling pr. sykehjem, mao. litt over en halv dag. Mye å skryte av, hva? Hvorfor er ikke media mer kritisk?"

Ja, med 1 million kroner er det, med sosiale utgifter og sånt, snakk om 2 stillinger, fordelt på 30 sykehjem.

I all for stor grad fungerer media som rene mikrofonstativer.

Etiketter: eldreomsorg, media, sykehjem

Jeg får mange kloke innspill fra mange dyktige fagfolk i Oslo kommune.

Bystyret vedtok i desember i fjor følgende:

"Personer som har eller får vedtak om praktisk hjelp i hjemmet skal tilbys minimum 4 timer pr. måned. Fordelingen av timene, herunder avtale om antall besøk, skal skje i nært samarbeid med den enkelte tjenestemottaker. Byrådet gis fullmakt til å utarbeide en forskrift om dette."

Dette har foranlediget følgende mail fra en tillitsvalgt for de ansatte i en av Oslos bydeler:

"Siden du er bystyremedlem så lurer jeg på om du vet om det er noen planer om at de nye retningslinjene i forhold til praktisk bistand skal evalueres? Nå er det jo slik at personer som man vurderer at er i behov av praktisk bistand på et eller annet vis automatisk har rett på å få innvilget minst 4 timer hver måned.

På vår søknadskontor ser vi det som en noe komplisert sak. De fleste av oss har i flere år jobbet i forhold til tjenester til eldre og har vel i like lang tid ønsket en form for retningslinjer i forhold til innvilgelse av praktisk bistand. Det flere av oss tidligere har ønsket har vært en form for standard, f.eks at alle har krav på hjelp til rengjøring av sin bolig hver 14 dag, men med åpenhet for hyppigere/sjeldnere hjelp ettersom hvilke problemstillinger man har. Noen skitner til så de trenger daglig hjelp, andre gjør en del selv og trenger sjeldnere.

Vi opererer jo etter prinsippet om at man har rett til hjelp til det man ikke klarer selv, men innenfor den rammen er det jo ulike meninger om hva som er bra nok. Derfor har vi ønsket en standard. Men dette mest på hyppighet, slik som hjelp til rengjøring hver 14 dag, hjelp til handling 1 gang per uke etc.

Slik det er nå så får alle, så fort vi mener at man trenger noe praktisk bistand, automatisk innvilget 4 timer per måned om de ønsker det, siden det er det de har krav om. Det å rengjøre sin bolig er en form for fysisk aktivitet som som kan hjelpe til med å holde det fysiske ved like og vårt mål er jo å kompensere for det man ikke kan/ikke har krefter til selv. Dette er vi vant til å bruke aktivt i utmålingen av hjelp, f.eks ved at vi innvilger hjelp til den tyngre delen av rengjøringen og at de gjør resten selv. Nå må de ikke det lenger, og flere velger derfor å ta imot hjelp til hele rengjøringen, for det er jo "enklere". På dette viset kan vi gjøre dem en bjørnetjeneste. For mange er dette en av de få fysiske aktivitetene de har hatt i det daglige, og det er klart det har konsekvenser når det droppes.

I andre tilfeller når personer ikke klarer vindusvask lenger, eller f.eks å handle eller å utføre trappevask så ser vi den samme problemstillingen. Vi er pliktige å innvilge 4 timer per måned, selv om de kun trenger hjelp til å vaske trappen hver tredje uke, til å handle én gang i uken eller å vaske vinduene 4 ganger i året, og den resterende tiden har de lov til å disponere som de selv vil (og en del gjør det). Jeg/vi opplever dette verken som en rettferdig fordeling av ressursene eller som formålstjenlig for brukerne at de får hjelp til oppgaver de egentlig klarer selv, men som de kanskje ikke ønsker å utføre.

Med privatiseringen oppi det hele får vi heller ikke en hjemmetjeneste som ser kritisk på behovet for hjelpen til de oppgavene de får hjelp til, slik at det ikke er like lett å revurdere sakene lenger heller.

Retningslinjen er ganske fersk, men vet du om den skal evalueres?"

Det svar jeg sendte var:

"Takk for veldig kloke ord.

Jeg skjønner veldig godt de innvendinger du beskriver, og vedtaket er jo en konsekvens av det jeg oppfatter å være et særs lite gjennomtenkt stunt fra byrådets side. Rett nok ble det vedtatt av et enstemmig bystyre, men nok ut fra at en tanke om at alt som kan gjøres av ”gode” tiltak på hjemmetjenesten er til det bedre.Jeg tror systemfeilen oppstår fordi byrådet i alt for liten grad spiller på lag med byens mange dyktige fagfolk ute i førstelinjen. Det er dere som best vet hvor skoen trykker, og som har best forutsetninger for å vite hvilke tiltak som er nødvendig.

Dette vedtaket som sådan skal nok ikke evalueres, men byrådet har varslet en gjennomgang av bydelenes hjemmetjenester, og da vil jo dette også være en faktor."

Etiketter: eldreomsorg

Oslos sykehjem lider under mangel på tilstrekkelig bemanning, med den konsekvens at beboerne ikke får tilstrekkelig faglig og sosial oppfølging. H/Fr.P.-byrådets svar er ikke muligheter for styrket bemanning, men i stedet et stunt med vin og Baileys til sykehjemsbeboerne.

Jeg merker meg at det faglige ledere ved Oslos sykehjem er noe i villrede om dette stuntet, men tror nok Oddvar Andersen ved Vålerenga Bo og Servicesenter ser fornuftig på dette når han sier: - Veldig mange av våre pasienter har et så komplekst sykdomsbilde at det bare blir tull å begynne med vin og Baileys istedet for sovemedisin.

Etiketter: eldreomsorg

Et av de klokeste "valgprogrammene" for Oslo er levert av Kirkens Bymisjon:

1. Gi rom for alle. En by for alle kan ikke skapes ved at noen fjernes.
2. Øk sosialhjelpsatsene.
3. Sørg for flere rimelige utleieboliger.
4. Sats radikalt på hjemmebaserte tjenester og forebyggende arbeid blant eldre.
5. Styrk sykehjemstilbudet for personer med demens.
6. Gi tidlig hjelp til barn, unge og familier.
7. Økt satsingen på forbyggende barne- og ungdomstiltak.
8. Skap flere "drop-in"-arbeidsplasser til mennesker med varierende dagsform.
9. Opprett alternativer til lønnet arbeid. Alle vil delta.
10. Skjerp skjenkepolitikken for å forebygge vold i sentrum.

Jeg kan underskrive på hvert eneste ord, og vil gjerne være med å sloss for at dette blir realisert i Oslo bystyre.

Etiketter: barn, eldreomsorg, fattigdom, kommunen

I morgen skal vi i bystyrets finanskomite blant annet behandle byrådets 1. tertialrapport, som viser tilstanden i denne byen pr. utgangen av april. Byrådet varsler der en årsprognose for merforbruk på bydelenes funksjonsområde 3 – pleie og omsorg – på 63,9 millioner. I den sammenheng opplyser byrådet:

”Flere bydeler har lagt opp til å inndekke omstillings- og effektiviseringskrav i 2007 gjennom å legge opp til aktivitetsreduksjoner og effektiviseringstiltak i pleie og omsorg. Årsprognosen viser at bydelene så langt ikke har lykkes med å gjennomføre planlagte innsparinger. (…) Antall beboere i institusjon er om lag uendret i forhold til årsskiftet.”

Det er all grunn til å være bekymret for at bydelenes budsjettrammer tvinger bydelenes pleie- og omsorgstjenester til ikke å gi tilstrekkelig helsehjelp, og at budsjettreduksjoner kan føre til at bydelene ikke oppfyller kommunehelsetjenestelovens forutsetninger om tilstrekkelig helsehjelp.

Jeg må si jeg er særs tvilende til en målsetting om at bydelene samlet seg innenfor pleie- og omsorgstjenesten skal ”legge opp til aktivitetsreduksjoner” – (slik byrådet beskriver) i den utstrekning dette ikke er en konsekvens av nedgang i eldrebefolkningen.

Oslo trenger å styrke pleie- og omsorgssektoren, ikke redusere. Nok en gang understreker dette behovet for et systemskifte i denne byen ved høstens kommunevalg.

Etiketter: eldreomsorg

Kvaliteten på Oslos eldreomsorg er til diskusjon i disse dager.

Fysioterapeut Brit Gøril Hansen kommer i den sammenheng med følgende innspill overfor meg:

"Klart pleie og omsorgstilbudet blir dårlig når Oslo har lagt ned nesten all rehabilitering for eldre. Hvordan kan eldre bo hjemme når det nesten ikke er fysioterapeuter som går hjem til de lenger og trener balansetrening etter fall, opptrening etter skade eller gir massasje og dermed nedsetter smerter.

Har jobbet i Frogner bydel siden 1986. Vi gjorde 6000 besøk i året hvor fokus var at eldre skulle kunne bo i eget hjem så lenge de ønsket det og så lenge det var etisk forsvarlig. Første besøk hos den eldre øvet vi opp og ned stol, ut og inn seng, sikkerhet i forhold til å komme seg på toalettet og ut på kjøkkenet. Vi gikk hjem til den eldre og øvet på dette til de taklet det.

Deretter ble trappene neste barriære som skulle mestres- så gaten og butikkene. Noen ganger tok vi offentlige transportmidler for at de skulle øve seg på denne situasjonen. Vi fulgte de til skotøysbutikken. Eldre er ikke flinke til å kjøpe seg nye sko da de ofte synes at de har nok sko fra før. Ofte er de skoene de har både upraktiske, slitt i sålen og glatte. En stor fare for den eldre som i forveien har reduset balanse.

Prøvet å advare deg mot denne utviklingen i slutten av kalenderåret-04, men du skjønte ikke min henvendelse. Tror ikke at du forstår at noen må inn i bildet hos den eldre å øve med den eldre før de blir så dårlig at de gjør seg avhengig av hjemmesykepleie. Da kan hjemmesykepleien kun ha tid hos de dårligste eldre og gi et kvalitetstilbud.

Hvis du blir dårlig, isolert og høy alder har resultert i dårlig nettverk. Du har fått dårligere hukommelse og har mistet troen på deg selv. Bor i 5 etg. uten heis og ingen fanger opp hvordan du har det kan du bli ganske dårlig før du får ett tilbud. Dette er en helt relevant situasjon for eldre i bydel Frogner. De har elendig nettverk da barna ofte er karrieresterke og dermed meget opptatte. Dette er en konsekvens av samfunnets opp og fram politikk!!"

Etiketter: eldreomsorg

Forfatteren Margaret Johansen er en driftig dama. Men sviktende helse gjør at hun får noen erfaringer med helsevesenet, som hun gir meg innsikt i, og som jeg gjerne deler med andre:

Jeg legger intet ansvar for følgende forhold på en nedslitt arbeidsstokk på Aker Sykehus.
Ansvaret ligger hos myndighetene.

Etter diverse opplevelser på fire forskjellige sykehus i løpet av fire måneder, var jeg til kontroll den 18.4. på Aker i anledning nyresteinsknusing nr. 2.
Den første ble foretatt i desember 06 og det ble lagt inn et stent i urinveien. Det skulle fjernes senest tre måneder senere. Da jeg ble innkalt på dagen tre måneder etter, erklærte en ny lege at jeg kunne gå med stentet måneden ut Han ville anbefale ny knusing i ny kraftigere knuser siden første var mislykket.
Knusing nr. 2 ble foretatt 27. mars.
Ny lege godkjente bruk av ”gammelt stent”.

Etter operasjonen, kom to sykepleiere og sa at den hadde vært vellykket og jeg kunne komme og ta ut stentet om 14 dager. Jeg grep mobilen og sendte det glade budskap til familien.
Legene som skrev meg ut sa at jeg måtte nok vente på røntgen.
Den 18. 4. stilte jeg til røntgen og for å ta ut stentet
Ny lege, pakistansk og samvittighetsfull.
Han erklærte knusingen som mislykket. Det ble gjort i stand til fjerning av stent, men legen fant ikke
stentet på skjermen. Han mente det måtte ha ”vandret videre”.
Både han og sykepleier var sjokkert over at jeg hadde gått med stent i nærmere 5 måneder.
Jeg ble lagt inn på ”øyeblikkelig hjelp”.
Og her er det makabert muntre.
Der var det kø!
Min romkamerat hadde fastet i 48 timer og på vei til å bli tussete av å vente. Hun ble kjørt ned sent på kvelden og hentet hjem neste morgen.
Jeg fastet på 19. timen og ble rastløs og engstelig. ”Vi tar deg så fort som mulig.” Hva var nå det?

Klokken 19oo ba jeg om å få vite når min tur kom.
Legen sa da med all mulig grunn at han ikke torde si noe ”for tenk om jeg sier noe annet enn de andre”. Jeg tror han var nr. 7 på min liste.
Jeg fikk fasteavbrudd og begynte ny faste klokken tolv med løfte om å bli tatt som nummer to neste dag. Møtet med de muntre og flinke jentene på operasjonsalen var en lettelse.
Ventetiden tortur.
En eldre dame hadde fastet en uke. Hun fikk lov å bryte av med en brødskive hver kveld. Hun nektet å bli operert av dødstrette leger med 19 timers arbeidstid, ifølge avisen. De som ikke sa noe, ble tatt uansett.

Regjeringen bør legges inn på ”øyeblikkelig hjelp”, fastende, til de finner ut hvordan mennesker som har lært å være ”snill pike og flink gutt” behandles.
Det inkluderer det flerkulturelle personalet som fortjener bedre.

Etiketter: eldreomsorg, helse

Oslo kommune skal ha kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester, og kvalitet koster.
Det sykehjemmet som kommer ut blant de beste, om en skal tro på brukerundersøkelser, er det konkurranseutsatte og private Ammerudlunden Sykehjem. Mang en gang har Høyre og byrådet sagt; se der konkurranse gir kvalitet.

Men det er jo bare halve sannheten, - om det er en sannhet i det hele tatt. For om kommunen legger mer penger i potten blir kvaliteten deretter.

Siste offentliggjorde kostnadsundersøkelse for Oslos sykehjem kom i fjor, og er for regnskapsåret 2005. Den viser at mens gjennomsnittskostnaden for en sykehjemsplass i Oslo er kr. 491.000, så var kommunen villig til å betale 529.000 for sykehjemsplassene på Ammerudlunden sykehjem. Med 38.000 mer i driftsmidler pr. sykehjemsplass kan selvsagt Ammerudlunden produsere mye god pleie.

En pårørende hadde erfaring med to forskjellig sykehjem i Groruddalen; det privatdrevne Ammerudlunden, samt et kommunalt drevet. Han påpekte at forskjellen i personalsituasjonen mellom de to sykehjemmene var påfallende. Denne pårørende har hatt sin gamle i en periode på et kommunalt sykehjem, og deretter på Ammerudlunden. Fra å være 4 pleiere på 32 pasienter på kveldstid på det kommunale sykehjemmet, møtte de en situasjon på Ammerudlunden hvor de var 3 pleiere på 10 pasienter! Skulle ikke dette gi utslag for kvaliteten, ville det være helt ekstraordinært.

Men byrådet er altså villig til å pøse med med 38.000 mer i kostnader pr. sykehjemsplass for at konkurranseutsettingsflaggskipet skal framstå som vellykket.

Etiketter: eldreomsorg, konkurranseutsetting

Igjen et eksempel fra den lukkede kommune, her er gjennom en mail fra John Earhart,
koordinerende hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbunds Oslooavdeling:

"Jeg har lyst til å legge fram to tilfeller der ansattes ytringsfrihet blir innskrenket.

NSF Oslo fylkeskontor ble kontaktet idag av Kanal 24 med en forespørsel om vi kunne skaffe brukere av hjemmetjeneste som var misfornøyd med at de hadde alt for mange forskjellige hjelpere.

Denne forespørsel ble sendt ut til våre tillitsvalgte i hjemmesykepleien. Jeg har fått en tilbakemelding fra to, en fra Bydel Sagene og en fra Bydel Gamle Oslo der de har fått beskjed om at de må innhente godkjenning fra bydelsdirektøren.

Jeg hadde en lengre diskusjon med en av distriktslederne i hjemmetjenesten i Bydel Gamle Oslo om dette. Han sier at alle slike henvendelser må gå gjennom bydelsdirektøren. Jeg påpekte at dette var fryktelig tungvindt. I tillegg påpekte jeg at det var brukeren selv som ville måtte ta kontakt med Kanal 24. Med andre ord var det ingen problem med taushetsplikt i og med at det brukeren selv som bestemte om de ønsket en slik kontakt.

Resultatet ble som du skjønner at vi ikke har klart å skaffe brukere som kunne uttale seg til media."

Etiketter: eldreomsorg, kommunen, åpenhet

Fra e-posten:

"Hei Ivar

Faren min ble innlagt på Ullevål i forrige uke, og etter en del undersøkelser fant de ut at smertene han hadde kom av et brudd i ryggen. På sykehuset er kan de ikke gjøre mer enn å gi smertestillende, men deres vurdering er at han ikke kan klare seg selv (han er temmelig dement også), og det ble sendt B-melding til bydelen mandag denne uken. I dag har bydelen hatt kontakt med sykehuset på telefon og har gitt beskjed om at han ikke får innvilget søknaden om korttidssplass. De vurderer ham som frisk nok til å komme hjem med hjemmesykepleie.

Sykepleieren som ringte meg sa, etter at jeg hadde spurt ham direkte, at dette var høyst uvanlig, han hadde ikke opplevd noe slikt fra andre bydeler. Han hadde forsøkt å argumentere med saksbehandleren, og klart å forhandle seg fram til en ørliten åpning. Dersom en ny demenstest viser at faren min er blitt betydelig verre er de villige til å se på saken på ny på mandag. Hvis ikke er det rett hjem.

Så spørsmålet er: er det mulig og vanlig at saksbehandlere i bydelene overprøver sykehusets vurderinger, og er dette en praksis som er kjent og akseptert?

Jeg bare spør."

På det formelle er det klart at det er bydelen selv – som bærer kostnaden – som bestemmer hva som er riktig omsorgsnivå. Og det er dessverre slik nå i helse- og omsorgstjenestene at de legger mer og mer vekt på økonomi, framfor hva som nødvendigvis er faglig riktig.
Dvs de pakker de reelt økonomiske begrunnelser inn i en ”faglig” beslutning.

Og da gis ikke engang enslige, gamle mennesker - mot sykehusets innstendige anbefalinger - korttidsplass på sykehjem etter et et sykehjemsopphold.

Etiketter: eldreomsorg, helse

Jeg ser at Høyres byrådsleder Erling Lae har vært på Oslo Høyres årsmøte i helga, og blant annet snakket om konkurranse- og anbud i eldreomsorgen:

"Det er blitt mer ro enn for fire år siden rundt bruk av anbud og konkurranse for å forbedre eldreomsorgen. Kanskje er det fordi flere ser at det virker. Men det betyr at dette arbeidet må fortsette og la meg ta et eksempel fra det galeste av de gale sykehjem:

Ammerudlunden sykehjem er bygd og eid av private og er drevet av Adecco helse som vant konkurransen. Jeg vil anbefale de mange som er opptatt av å redusere sykefraværet om å ta en tur dit. De har et sykefravær på 2 % og topp trivsel blant de som bor der. Lederen på sykehjemmet har en klar visjon for Ammerudlunden: ”Vi er ikke først og fremst en arbeidsplass for de ansatte, men et hjem for de som bor her”. Det finnes ikke noe pauserom for de ansatte, og de ansatte får gratis lunsj hvis de spiser sammen med de gamle. Turnusordningene tilpasses den enkelte ansatte, fordi ingen ansatte har like livssituasjoner. Ammerudlunden driver god eldreomsorg. Jeg vil ha mer av dette, ikke mindre. "

Ja, men det han kanskje samtidig burde vært ærlig om, er nettopp at dette sykehjemmet er blant byens dyreste. Siste regnskapstall er for 2005, og i rapporten fra Helse- og velferdsetaten kan vi lese at gjennomsnittslige driftskostnader for byens sykehjemsplasser var 491.000 kroner, mens Ammerudlunden lå gå godt over dette, men kr. 529.000.

Kvalitet koster, og Helse- og velferdsetaten har gitt sykehjemmet budsjettmidler på et nivå bydelene ikke har funnet muligheter til for sine kommunale sykehjem. For 2,5 million i ekstramidler kan det naturligvis skapes mye kvalitativ god omsorg.

Etiketter: eldreomsorg, konkurranseutsetting

Høyresidas valgfrihet gir oss friheten til å velge mellom 40 tannkremer og 20 mobilselskaper, men ikke til å velge hvilken måte vi vil organisere samfunnet på, sa Ingrid Fiskaa på en utmerket måte i en debatt forleden.

Jeg klipper fra Katrine Ree Holmøys utmerkede referat i Klassekampen:

"Unge Høyre omfavner noe overraskende staten, mens venstresida inviterer frihetsbegrepet inn igjen.

... seminar om Frihet på Nordlandia Hotell, i regi av CulCom - et tverrfaglig forskningsprosjekt med fokus på kulturell kompleksitet i det nye Norge. I fjor høst ble «Normalitet og trygghet» satt under lupen, nå skal altså friheten til pers. I løpet av to dager skal akademikere fra ulike tradisjoner slippe til. Men la oss konsentrere oss om det politiske: Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksens frihet versus medlem i SVs sentralstyre, Ingrid Fiskaa, sin frihet.

«Ubehaget i friheten» kan stå som oppsummering på Torbjørn Røe Isaksens innlegg. For kan det ikke bli for mye frihet? Unge Høyre-lederen postulerer sin frihet: ikke en frihet til å gjøre hva man vil, men en frihet til å gjøre det man bør. Friheten er et produkt av samfunnet, der rettsstaten sammen med andre samfunnsinstitusjoner passer på at ingen får for mye makt. Den sikrer individer rettigheter og rom som andre ikke kan gripe inn i.

Men Unge Høyre-lederen nøyer seg ikke med en liberalisme som ikke gir friheten et innhold. Da blir spørsmålet hvem som har friheten til å definere innholdet i friheten. Isaksen vender seg til tradisjonene, i tråd med liberalkonservatismen han forfekter: Friheten må springe ut av samfunnet vi lever i, med sine normer og konvensjoner. Han viser til Edmund Burke, som ifølge Høyre-mannen ønsker seg en frihet som er temperert, begrenset, lunet ut av tradisjon, historie og hensynet til andre mennesker.

- Ansvaret er en moralsk plikt som følger med friheten, understreker Isaksen, og trekker fram 68-ernes frigjøringsprosjekt som en farlig vei å gå: For at mennesket skulle bli fritt, måtte man fri seg fra tradisjonens tyngende åk. Man måtte sparke ut foreldete, keitete normer.
Sånt blir det frihet uten ansvar av, mener han. Kritikken av patriarkalske strukturer i familien, av kirkelig moralisme og arbeidslivets utbytting erstattes ifølge Isaksen ikke av frihet, men av rotløshet og usikkerhet.

- 68-erne rev gardinene til side, og avslørte hva som lå bak, sa Unge Høyre-lederen med en advarende pekefinger, som var overraskende reaksjonær da han stilte spørsmålet:

- Hvis man tar bort normene som regulerer seksualitet, hva kan vel komme da?
Selv har han begynt å tvile på den verdinøytrale staten som et ideal.

- Jeg ser det som stadig viktigere å ha staten som et verdifellesskap. Sånn sett har jeg nok blitt mindre liberal, sier han - ikke helt uten en følelse av ubehag.

Imens snakker Fiskaa om friheten til å sove under broer, friheten til å jobbe for 20 kroner timen og friheten til å slippe tvangen som ligger i faste ansettelsesforhold.

Hun mener venstresida har forsømt frihetsbegrepet: Det har blitt overlatt til høyresida, mens venstresida har nøyd seg med å snakke om rettferdighet. Dermed har tanken om frihet i løpet av de siste tiårenes nyliberale diskurs blitt innskrenket til å handle om valgfrihet, en frihet til å shoppe andre alternativer enn de statlige. Høyresida bruker frihetsbegrepet systematisk: fri flyt av arbeid, av kapital - lista fortsetter, for frihetsbegrepet dreier seg i dag om konsumenters valgfrihet.

Det venstresida har vært god til, mener Fiskaa, er å kritisere hvordan valgfriheten bryter ned fellesskapsløsningene.

- Høyresidas valgfrihet gir oss friheten til å velge mellom 40 tannkremer og 20 mobilselskaper, men ikke til å velge hvilken måte vi vil organisere samfunnet på, sier hun."

Og typisk nok i Oslo da: brukerne av Oslos hjemmetjenester kan velge mellom firmalogo på hjelpernes klær, men har ingen påvirkningsmuligheter eller valg på det som betyr noe: når hjelpen skal komme, hva hjelperen prioriterer av oppgaver eller hvilke hjelpere som kommer (f.eks. ønsket om få, men stabile og kjente hjelpere).

Etiketter: eldreomsorg, konkurranseutsetting

Jeg får mange henvendelser fra brukere av byens helse- og sosialtjenester. Og det er bra. Som ombud ønsker jeg nettopp å stå til tjeneste for de som er avhengig av gode offentlige tjenester, og dersom ting ikke fungerer som det skal vil jeg gjerne vite dette, slik at forholdene kan endres.
Fra datter av en eldre, hjelpetrengende, mann i bydel Nordstrand har jeg fått nedenstående henvendelse.

Dette har foranlediget at jeg i dag har sendt følgende henvendelse til bydelsdirektør Per Johannesen i bydel Nordstrand, men kopi til byråden:

6 måneders saksbehandlingstid for TT-kort, og nærmere et års saksbehandlingstid på søknad om sykehjemsplass, kan da ikke være tilfredsstillende, og særlig ikke at den berørte ikke får noen informasjon underveis – men gjentatte ganger må purre og purre.

Som hun selv kommenterer:

”Jeg skal forresten følge ham til fastlegen hans på mandag, da skal jeg sørge for at det blir sendt en ny søknad om TT-kort. Den forrige søknaden bydelen avslo, brukte de over 6 måneder på å behandle. Og på mitt spørsmål om hvor lang tid de ville bruke på en ev. ankesak svarte saksbehandleren at da vil man på ny komme "bakerst i køen". Altså antagelig rundt ett år for gamle mennesker som nærmer seg livets slutt. Brutalt.”

Med basis i bystyrets vedtatte reglement for folkevalgtes innsynsrett skal ”kommunens virksomheter så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger” og at bystyrets medlemmer derfor ”kan henvende seg direkte til disse”.

Jeg vil derfor sette pris på at du bidro til en avklaring rundt de faktiske opplysninger Turid Opsahl anfører, og hvorvidt det beskrevne foranlediger endring av rutiner.

Kopi av denne mail går til byråd Sylvi Listhaug – til orientering.


med hilsen

Ivar Johansen

mail: post@ivarjohansen.no

Nettside: http://ivarjohansen.no/
Blogg: http://ivarsblog.blogspot.com/
Oslombudet: http://www.osloombudet.no/

Hver dag - hele året i folkets tjeneste


Hei Ivar

Aller først godt nytt år.

Jeg er fremdeles sykmeldt etter operasjonen i desember, men sitter med nok å gjøre i forhold til den gamle faren min allikevel. Han ble lagt inn på Ullevål nyttårsaften igjen, antagelig p.g.a. et drypp. Nå første arbeidsdag i det nye året har jeg måttet ta en del telefoner til hjelpeapparatet rundt ham. Jeg var bl.a. sikker på at det lå en søknad om korttidsplass inne hos bestillerkontoret, det hadde jo gjort det litt lettere å få ham rett over på et sykehjem i stedet for at de sender ham hjem. Når jeg ringer i dag får jeg beskjed om at saken er avsluttet.

Saksgangen er som følger:

Søknad initiert av hjemmesykepleien ble sendt ca 2.-3. jan. 06. Svar på at søknaden er registert med beskjed om behandlingstid kommer umiddelbart. Jeg var i cellegiftbehandling hele våren og hadde ikke overskudd til å følge opp, så jeg purret første gang på svar pr. telefon en gang i mai (sammen med at jeg etterlyste svar på søknad om TT kort.) Ingen av søknadene var besvart, saksbehandler oppgir omorganisering som grunn.

Senere ringte jeg samme saksbehandler om søknadene flere ganger mot slutten av sommeren (juli/august), og fikk beskjed om at TT-kortsaken var blitt avslått, slik jeg orienterte deg om tidligere (svarbrevet har jeg først funnet hjemme hos ham i julen.) Og jeg har ikke hatt krefter til å sende klage eller sette i gang noe, fordi jeg ble syk igjen.

Men -- i dag ringer jeg for å etterlyse søknaden ved bestillerkontoret og får da beskjed om at søknaden er avsluttet 1.12.06. På spørsmål om hva det betyr sier den jeg snakker med at saksbehandleren har ringt min far og spurt om det fremdeles er aktuelt å opprettholde søknaden -- 11. måneder etter at de mottok den! Min far svarer selvfølgelig at han ikke trenger noe sykehjemsplass og dermed er saken avsluttet. På spørsmål om hvorfor de ikke innhentet uttalelser fra hjemmesykepleien som er hos ham 3-4 ganger i døgnet, dagsenter, der han er 4 dager i uken, fastlege eller hos pårørende, har ikke den jeg snakker med noe godt svar, annet enn at hun beklager at dette har skjedd på denne måten.

Jeg vet ennå ikke hva som skjer i forhold til videre sykehusinnleggelse eller om det blir sendt ny søknad om korttidsplass. Ullevål er sprengt og det blir sikkert hjemreise på ham i dag. Hjemmesykepleien stiller opp, det vet jeg -- de strekker seg langt og lenger enn langt. Det jeg er rasende for er at bydel Nordstrand ved denne framgangsmåten kan framstå i statistikken med kortere køer til sykehjemmene enn det som er realiteten. Dersom dette er en vanlig måte å behandle søknader på kan de vel ikke ha ventelister i det hele tatt, noe politikerne sikkert setter pris på å høre.

Gjør hva du vil med dette, jeg bare synes det er viktig at de som er med på å ta beslutninger får vite hva som kan ligge bak tallene.


Med vennlig hilsen

nn

Etiketter: eldreomsorg, funksjonshemmede, kommunen

Aftenposten 3. aug 2006 "Dødssyke marit får ikke sykehjemsplass". Og som det heter i avisen: Byråd Sylvi Listhaug reagerer sterkt på familien Varnås' sitt møte med hjelpeapparatet. Hvis damen er så syk at hun trenger en sykehjemsplass, må hun få innvilget det, understreker byråden." Selvsagt må hun det.

VG 15. aug 2006: "Slagrammede Rosa (88): kastet ut fra sykehjem". Og byråd Listhaug uttaler til avisen: "Ut fra den beskrivelsen du gir reagerer jeg sterkt. Det høres ikke ut som denne kvinnen har fått den hjelpen hun har behov for." Selvsagt har hun ikke det.

Men, gode Sylvi Listhaug: Du er øverste politiske ansvarlig på byrådsiden for sykehjemsdrift i Oslo. Du har et politisk ansvar for å sikre at bydelene får tilstrekkelig budsjettmidler til at alvorlig syke får tilstrekkelig helsehjelp.

Med hvilken moralsk rett kan du gi offentlig korreks til dine administrativt underordnede som må avvise sterkt hjelpetrengende sykehjemssøkere, når det nettopp er du som har satt dem i denne fortvilte tvangssituasjon ved ikke å gi dem tilstrekkelig budsjettmidler?

Byråden burde tatt seg bryet med å delta på noen av de ukentlige møtene i bydelenes inntaksteam, og som hver eneste uke må avvise sterkt hjelpende eldre som opplagt burde hatt sykehjemsplass. Da ville du møtt virkeligheten. Mang en gang må de overskride terskelen for det de faglig sett egentlig kan gå god for. Men byrådspartiene vil ikke betale regninga for god omsorg fordi skattelettelser til de som fra før av har mer enn nok er viktigere.

88-årige Rosa Abelsen tilhører Nordstrand bydel, en bydel som i år har planlagt å redusere antallet sykehjemsplasser med 40. Dette "målet" klarer de ikke å oppnå, men byråden la et ytterligere press på bydelen om å nedlegge sykehjemsplasser ved at hun i et brev av 13. juni 2006 påla bydelen en aktivitetsreduksjon på 6 - 8 millioner. I et notat til bystyrets finanskomite framhevet hun særlig at bydelen hadde et overforbruk av sykehjemsplasser.

Det er relativt ufint å sparke nedover, når det er byråden selv som sitter med ansvaret.

Etiketter: eldreomsorg, Fremskrittspartiet

Etter å ha fått avslag på sykehjemsplass, var 85 år gamle Ingrid Asmyr så desperat etter hjelp at hun betalte et sykehjemsopphold av egen lomme, kan Dagsavisen fortelle oss. Slik er situasjonen i fyrtårnet for brukervalgmodellen i Oslo, bydel Nordstrand, kan Dagsavisen fortelle oss.

Få dager tidligere kunne avisa Kommunal Rapport fortelle at det at Oslo kommune har ledige sykehjemsplasser og fritt sykehjemsvalg, ikke hjelper 93 år gamle Liv Angell. Hun må klare seg med to lynvisitter av hjemmesykepleier daglig. Ei dame som har ført en fortvilet kamp om sykehjemsplass i den samme bydelen.

Brukervalg har naturligvis intet reelt innhold i en kommune hvor terskelen for å få innfridd sitt førstevalg; tilstrekkelige omsorgstjenester, er hevet betydelig. Både når det gjelder hjemmehjelp, hjemmesykepleie og sykehjemsplass. Og mens det f.eks. for noen år siden var slik at den funksjonshemmede som fikk hjelp til rengjøring fikk dette annenhver uke, er normalen nå hver 4 uke. Det smøres tynnere utover.

Må det være slik i hovedstaden i et av verdens rikeste land, og hvor vi egentlig svømmer i melk og honning? Selvsagt ikke, men vi styres altså av et politisk flertall som mener skattelettelser er viktigere enn tilstrekkelig velferd for byens innbyggere. Og som ikke synes det er problematisk at syke eldre på 85 år - og eldre - ikke får sykehjemsplass, og altså selv må gå ut å shoppe sykehjemsplass betalt av egne sparepenger. Sånt er uverdig.

Etiketter: brukervalg, eldreomsorg

Eldreomsorg er til debatt i valgkampen, og herunder spørsmålet om såkalt brukervalg. Språklig er jo begrepet en genistrek, for det gir innbyggerne inntrykk av at de har reelle valgmuligheter på tjenestens innhold, volum og utforming. F.eks. hvor mye hjelp en får, når hjelpen kommer, fleksibilitet på innholdet i hjelpen osv. Men sånn er det jo ikke. Brukervalg i Oslo dreier seg reelt sett ikke om annet enn at du kan få bestemme firmalogoen på hjelperens klær.

Men så plutselig er Fr.P-byråd Margaret Eckbo der, i ukens utgave av bladet Kommunal Rapport (artikkelen ligger ikke på nett). Intervjueren spør: "- Bortsett fra firmalogo, hva går valgfriheten ut på?". Og svaret er særs interessant: " - At de kan velge hjemmehjelpere med spesiell religiøs eller etnisk bakgrunn. Vil de ikke det, får de kommunal hjemmehjelp, som i dag."

Jaha, merk deg at skal brukeren velge hjemmehjelpere "med spesiell religiøs eller etnisk bakgrunn" må du velge et privat firma. Og det må vel da bety at av de firmaene som Oslo kommune (ved byrådet) vil godta som leverandører er firmaet "Guds disipler AS", og hvor de fine fruer på Frogner være trygg på å få en etnisk norsk (og hvit) hjelper, og "Muslimsk Omsorg AS" hvor muslimer på Søndre Nordstrand kan være trygg på å få en av deres egne. Vi snakker om den inkluderende byen, - men så ønsker altså det sittende byråd gradvis å bygge opp en segregert omsorg, basert på religiøs og etnisk tilhørighet. Og husk; det er kommunen som i sin helhet skal betale for tjenesten.

Samtidig raser en annen Fr.P-politiker, Carl I. Hagen, rundt i media og er mektig indignert på at noen politikere mener eldre innvandrere må få en eldreomsorg som er tilpasset deres kultur. "- Vi i Frp mener det er fullstendig uaktuelt å opprette egne offentlige muslimske sykehjem. Vi kan ikke akseptere at muslimer danner sitt eget samfunn på siden av det norske, sier han. Men Fr.P-byråden i Oslo synes tydeligvis det er helt greit å opprette særtilbud basert på religiøs og etnisk tilhørighet.

Etiketter: brukervalg, eldreomsorg