onsdag, februar 28

Krav for flyktningebistand: skift side, ellers får dere ikke humanitær hjelp

Kabul, onsdag kveld

I dag møtte vi bl.a. ledelen for de norske hjelpeorganisasjonene Kirkens Nødhjelp og Flytningehjelpen her i Afghanistan. De er særs kritiske til ISAF og den militære kriginnsatsen i Afghanistan.

Særlig bekymrer det bistandsorganisasjonene at det ikke er innbyggernes hjelpebehov som styrer hvor landenes bistandsmidler settes inn, men heller innenrikspolitiske hensyn og hvor det enkelte land selv har et operativt ansvar. Bistanden politiseres, og det settes politiske betingelser for bistanden. Derfor settes norske bistandsmidler inn i nord, mens de største behovet er i helt andre deler av landet, og særlig i sør.

Flyktningehjelpen nektes informasjon og tilgang i sør, av de landene som er ansvarlig for ISAF-operasjonene der. Det er minst 100.000 flyktningene som er blitt fordrevet fra sine hjem, men Flyktningehjelpen nektes å bistå. Og verre enn som så; ansvarlige for ISAF-operasjonene sier til landsbybefolkningen at de ikke vil få nødvendig hjelp før de skifter side i konflikten. Dette er naturligvis et helt uakseptabelt press, og i strid med enhver tenkning om bistand.

Et annet tema:

Regjeringen har presisert at de norske spesialstyrkene kun skal operere i Kabulregionen, og f.eks. ikke delta i den offensive krigføring i sør.

Utenriksministeren sa f.eks. dette i Stortinget 13. februar:

"En norsk spesialstyrkeavdeling i Kabul vil på denne måten bidra til å sikre og understøtte den mer helhetlige og balanserte strategien som det nå er så viktig å utvikle. Avdelingen vil bli stasjonert i Kabul-regionen og ikke i noen annen del av landet, herunder i sør."

Men de norske spesialstyrkene kan gjennom dette allikevel komme til å bli aktive deltagere i svært offensive kamper, og direkte koblet til USA "terrorkrig" og engasjement for å få tak i Bin Laden. Innenfor "Kabul-regionen" ligger nemlig det distrikt som det er grunn til å tro at vi står foran noen svært offensive kamper, et distrikt hvor USA har det operative ansvar og hvor det bl.a. er antatt at Bin Laden kan ha gjemt seg bort.

Den kampen kan bli vel så offensiv og brutal som krigen i sør, og altså muligens med norske spesialstyrker som sentral krigsaktør.

Ellers merker jeg meg at mange understreker at det foregår omfattende maktmisbruk fra de gamle krigsherrene i provinsen og som sitter i sentrale maktposisjoner, særlig i nord. Politiet er ofte instrumenter for disse krigsherrene, og gjør situasjonen utrygg for lokalbfolkningen. Samtidig er dette det samme apparatet som ISAF og Norge samarbeider tett med.

Etiketter: ,


tirsdag, februar 27

Kabul inntatt ....

Kabul tirsdag kveld

20 er drept i et selvmordsangrep mot amerikanernes hovedbase i Afghanistan i dag. USAs visepresident Dick Cheney befant seg på Bagram-basen da angrepet skjedde.

Og ikke uten grunn er sikkerhetstiltakene strenge også ved Ombudsmannsnemnda for Forsvarets besøk her i Afghanistan. Kabul er intet unntak i så henseende. Litt spesielt med skuddsikre vester og pansrede kjøretøyer.

Dagen i dag er i hovedsak blitt en reiseetappe.
Og morgendagen blir orienteringer hos ambassaden, møte med Kirkens Nødhjelp og Flyktningehjelpen, samt Politiprosjektet.

Etiketter: ,


mandag, februar 26

Afghanistan: Norsk NGO-innsats kan endre maktforholdene?

Mazar-e Sharif, Afghanistan mandag kveld

I dag skulle vi reist videre til Meymaneh, men her er det en fryktelig snøvær og vind, slik at flyet fra Kabul ikke hadde sjans til å komme nordover for transporten. Dermed blir det i alle fall et døgn til her i leiren.

For soldater og befal som er på et så omstridt oppdrag som her i Afghanistan møter ofte familie og venner hjemme som ikke har forståelse for Norges deltakelse. De må også leve med at oppdraget er omstridt både i Stortinget og regjeringen. Som norske styrker under bombingen av Kosovo måtte "leve med" at en norsk statsminister sa at Norge ikke var i krig, må soldatene her i Afghanistan leve med at Norges militære deltakelse her i Afghanistan er omstridt.

Jeg forstår soldater og befal som blir provosert av Sverre Lodgaards uttalelse i Klassekampen i forrige uke som i et ellers utmerket intervju uttalte at "jeg har forstått at man i nord sitter mye i brakkene. Man kan spørre om det er en hensiktsmessig bruk av ressursene, men da gjør man for så vidt ingen skade. " Dette er en urettferdig kritikk av "fotsoldatene" her nede som slett ikke har noen passiv brakketilværelse. Det gjør en ærlig og aktiv innsats med basis i det oppdrag norske myndigheter har definert.

Offiserene her nede er krystallklare på at det er NGO-enes og den sivile bistanden som på sikt har størst betydning. Og de mener at NGO-ens arbeid med å bygge opp den lokale infrastruktur, utbygging av skoleverket m.v. på sikt vil endre maktforholdene i samfunnet, og true den kriminelle og korrupte struktur. Dette mener offiserene kan gjøre sikkerhetssituasjonen helt annerledes og vanskeligere enn i dag, og som krever tung militær tilstedeværelse av Norge og NATO i svært mange år framover.

Dette er opplagt et resonnement det er vært å tenke igjennom, men kan hende FN-ledede internasjonale politistyrker, som i Kosovo, ville være et vel så godt virkemiddel.

Norske aktører her i Afghanistan, enten de er i de norske hjelpeorganisasjonene eller det norske militæret har opplagt kunnskap og innspill som kan være viktige i den norske debatten om Afghanistan. Men da må de tørre å delta i full åpenhet, og ikke tilsløre virkeligheten. Vi så det dengang den norske leiren i Meymaneh ble angrepet, og hvor den norske forsvarsledelsen forsøkte å tilsløre situasjonen om hva som skjedde og om konsekvensen av norske soldaters forsvar. F.eks. at 4 afghanere ble drept.

Terje Torsteinson ved Forsvarets Stabsskole bruker et direkte og forståelig språk når han f.eks. sier at krig er jævlig og grusom, og at det bl.a. innebærer å drepe. Han har også vært krystallklar på Norges begrensninger i Afghanistan. For slikt direkte språk får han munnkurv av den norske forsvarsledelsen.

Etiketter: ,


søndag, februar 25

Afghanistan: Norge som garantist for et korrupt regime?

Mazar-e Sharif, Afghanistan søndag kveld:

NATO, USA og FNs tilstedeværelse her i Afghanisatn er tuftet på den grunnleggende forutsetning at de skal støtte opp under den lovlige folkevalgte presidenten, og den nasjonale samfunnsstruktur har er leder for, og bygger opp.

Afghanistan er ledet av president Hamid Karzai som ble håndplukket av Bush-administrasjonen til å lede et interimstyre etter Talibans fall, og senere valgt med et flertall på 55,4 % da de nasjonale valg ble holdt 9. oktober 2004. Over 10 millioner afghanere hadde registrert seg for å stemme. De fleste av de 17 kandidatene som utfordret Karzai boikottet valget, de mente det ble begått valgfusk. En uavhengig kommisjon fant bevis på fusk, men mente at det ikke fikk innvirkning på valget.

Men en kan med god grunn spørre seg i hvilken grad Karzai reelt sett representerer folket i et land hvor 85 % er analfabeter, i et land hele samfunnsstrukturen er gjennomkorrupt - inklusive Karzai selv. Her er det særs gode muligheter for både direkte og indirekte å påvirke og "kjøpe" seg stemmer ved at det er særs mange som i det daglige er avhengig av å være på god fot med Karzais folk.

ISAF-styrken skal slå ned på de de definerer som fiendtlig aktivitet, som i denne sammenheng er det som er folkelig motstand mot det sittende regime. Og rapporter om dette kommer bl.a. fra et politi hvor 80 % er analfabeter, og som er rekruttert fra soldater som tilhørte krigshæren, og som senere ble tilbudt jobb som politimenn. Og Nordalliansens tidligere folk sitter i sentrale maktposisjoner her i nord, som pay-back for deres kamp mot Taliban. Distriktsguvenøren her i distriktet er av de mest korrupte, og hans stab består av 57 personer som verken kan lese eller skrive. Alt er basert på korrupsjon.

Jeg mener det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved om ikke ISAF ved sin sterke allianse med Karzais politi og hær er en garantist for å opprettholde en maktsstruktur i Afghanistan basert på korrupsjon, og holde ved makta et regime som reelt sett ikke har folkets støtte. ISAF burde legge vekt på å bygge ut demokratiske institusjoner, og hvor også indre opposisjon mot Karzai har sin naturlige plass. Det er grunn til å frykte at ISAF - og dermed også Norge - blir et redskap for å slå ned på enhver "fiendtlig aktivitet", definert som motstand mot et korrupt regime slik disse blir utpekt av Karzais folk i politiet og hæren.

Etiketter: ,


lørdag, februar 24

Et gjennomkorrupt Afghanistan

Mazar-e Sharif, Afghanistan lørdag kveld:

Afghanistan er et av verdens fattigste land, og hvor blant annet 85 % av landets innbyggere er analfabeter. Den aller viktigste hjelp dette landet trenger fra omverdenen er at bistand til å bygge opp skoleverket. Blant annet er dette en forutsetning for å få et folk som ikke er prisgitt "informasjon" fra stammeledere og sterke pengeinteresser.

Afghanistan er også et gjennomkorrupt land, og hvor det meste kan løses med bestikkelser og korrupsjon. Dette enten det gjelder regjeringen, politiet eller hæren. Særlig sitter det pengesterke folk rundt opiumproduksjonen, og som har tette kontakter til politiet. Det er god grunn til å tro at svært mange av de angrep/skadeverk politiet utpeker Taliban til å stå bak egentlig er utført av allierte og pengesterke kriminelle, og som av egeninteresse ønsker å skyve fokuset over på Taliban, slik at de pengesterke kjeltringene kan få arbeide mer uforstyrret. Politiet bistår aktivt i dett spillet.

Det er etter min oppfatning god grunn til å spørre seg om Norge og NATO ved sin sterke militære tilstedeværelse skal støtte opp under et slikt gjennomkorrupt regime, og herigjennom ha denne hæren og dette politiet som sin nærmeste allierte. Et politi som slett ikke har folkets tillit.

Et opphold i Afghanistan gir også grunn til å tenke igjennom Norges militære rolle. Militært sett har de som lokalt forvalter NATO og USAs strategiske planer to hovedproblemer, og begge har sin bakgrunn i den betydelige motstand Afghanistan-operasjonene har i de respektive landene; 1) ISAF-ledelsen har ikke nok styrker til å gjennomføre sine planer, og 2) nasjonale begrensninger git liten handlefrihet.

De er jo påfallende at at de aller fleste land som deltar i ISAF-styrken har gitt forbehold/begrensninger for sin deltakelse. Ytterst få land har unnlatt å sette slike begrensninger, og på det formelle plan er Norge et av dem. Rett nok er det ved innsettelsen av spesialstyrken på 150 mann i Kabul gitt en politisk begrensning om at denne styrken ikke kan settes inn utenfor Kabul uten at Norge gir sitt særskilte samtykke til det, men dette er ikke en formell avtale.

Men slike forbehold er ikke tatt for øvrige styrker Norge har i Afghanistan. Quick Reaction Force – QRF- styrken her i Mazar-e Sharif har riktignok Nord-Afghanistan som sitt hovedinnsettingsområde. Men det er fra norsk side ikke tatt noen forbehold om hvor hurtigreaksjonsstyrken kan settes inn. Den kan settes inn i for "theaterwide employment" i hele ISAF-området - også i syd - for å komme allierte til unnsetning.

Etter min oppfatning blir det derfor en relativt liten, og symbolsk affære, å vektlegge at spesialstyrkene ikke skal settes inn utenfor Kabul, når hele det øvrige norske engasjement i Afghanistan er disponert for hele landet. Dessuten vil dette naturligvis bare være en intern arbeidsdeling innenfor den ISAF/USA-ledede aksjonen, hvor alle opererer innenfor den samme paraply og med den samme målsetting.

Etiketter: ,


fredag, februar 23

Det finnes ingen militær løsning på Afghanistan-situasjonen

Mazar-e Sharif, Afghanistan:

Det finnes ingen militær løsning på Afghanistan-situasjonen.

De offiserer jeg treffer her nede er krystallklare på dette, og at Forsvaret ikke kan løse denne konflikten. Det helt avgjørende er å styrke den sivile bistanden. Forsvarets eneste oppgave kan være å sikre nødvendig ro til at bistandsorganisasjonene og det øvrige sivile oppbyggingsarbeidet.

Det er en betydelig utfordring i å bygge opp en bærekraftig sivil infrastruktur, med tilstrekkelig kompetanse. Illustrerende nok: i fjor høst brant det lokale sykehuset her i byen ned, og hjelpeorganisasjonene var på plettten med containere med utstyr. Men det er ennå ikke kommet i gang noen gjenoppbygging av sykehuset, og det ser ut til å ligge et stykke fram. Containerne står der fortsatt, og utstyret er ikke pakket ut. Det å sende sykehusutstyr har begrenset verdi hvis en ikke samtidig sikrer at gjenoppbyggingen av sykehuset kommer i gang,

Å styrke den sivile bistanden og lokal infrastruktur er det aller viktigste for Afghanistan.

Etiketter: ,


onsdag, februar 21

Når Forsvaret knebler ubehagelige meninger

I høst hadde jeg ansvaret for kampanjen "Nei til nye NATOs" seminar under Globaliseringskonferansen. Til den avsluttende paneldebatten hadde jeg bl.a. en avtale med Terje Torsteinsson fra Forsvarets Stabsskole om at han skulle delta. Men få dager i forkant kom det et oppslag i Klassekampen om at "Forsvarsledelsen setter munnkurv på den frittalende militæreksperten Terje Torsteinson ved Forsvarets stabsskole." Og få dager deretter en beskjed fra Torsteinson at han dessverre måtte trekke seg.

Jeg fant da grunn til å be Forsvarsdepartementets politiske ledelse om å gripe inn, og kontaktet statssekretær Espen Bart Eide. Espen svarte i mail av 5. oktober som følger:

"Jeg kan ikke se noen som helst grunn til at Torsteinson ikke skulle kunne delta på globaliseringskonferansen. Det er riktig at Stabsskolen er i ferd med å omorganisere (og styrke) medie-gruppen sin, og at de har besluttet at Stabsskolen sentralt p.t. skal beslutte hvem som deltar i hvilke medie-settinger (hvilket også har vært tilfelle i tidligere tider, da ”gruppen” besto av flere enn én person). Det betyr ikke at ikke Torsteinson ikke kan delta i ordskiftet lengre, men at man ønsker å trekke på flere krefter.

Det skal i hvert fall ikke være noen tvil om at vi i Norge har bruk for fagmilitær ekspertise i offentligheten, utover den som Forsvarssjefen osv. er ansvaret for som etatsjef. Det som selvsagt er viktig er å skille mellom hva Forsvaret som organisasjon mener og hva fagmiljøet på Stabsskolen osv. foretar seg. Helt enig med dere i at offiserer som andre borgere av riket bør kunne delta i den offentlige debatten.

Jeg har i dag hatt kontakt med Stabsskolen og brakt på det rene at det ikke ansees som noe problem at Torsteinson deltar. Dere bør imidlertid for ordens skyld kontakte ham igjen direkte. Han er kjent med at jeg er positiv til at han deltar. "

Og Terje Torsteinson stilte som en god bidragsyter i debatten. Og i de påfølgende uker har han gitt gode innspill til den offentlige forsvarsdebatten, både i media og paneldebatter. Og karen er åpenhjertig og direkte. I forrige uke sa han f.eks. til Klassekampen at han ville bli overrasket om norske styrker ikke ble sendt til det sørlige Afghanistan. Da ble det taust. Igjen fikk Torsteinson munnkurv.

- Demokrati forutsetter åpen meningsutveksling, og hvis en viktig aktør i denne debatten blir avskåret fra, eller avstår fra å delta, så er det klart at det svekker den demokratiske prosessen, sier offiser Jakob Børresen til NRK.

Jeg tar påny saken opp Forsvarsdepartementets politiske ledelse.

Etiketter: , ,


mandag, februar 19

Når eldre, enslige og syke nektes sykehjemsplass

Fra e-posten:

"Hei Ivar

Faren min ble innlagt på Ullevål i forrige uke, og etter en del undersøkelser fant de ut at smertene han hadde kom av et brudd i ryggen. På sykehuset er kan de ikke gjøre mer enn å gi smertestillende, men deres vurdering er at han ikke kan klare seg selv (han er temmelig dement også), og det ble sendt B-melding til bydelen mandag denne uken. I dag har bydelen hatt kontakt med sykehuset på telefon og har gitt beskjed om at han ikke får innvilget søknaden om korttidssplass. De vurderer ham som frisk nok til å komme hjem med hjemmesykepleie.

Sykepleieren som ringte meg sa, etter at jeg hadde spurt ham direkte, at dette var høyst uvanlig, han hadde ikke opplevd noe slikt fra andre bydeler. Han hadde forsøkt å argumentere med saksbehandleren, og klart å forhandle seg fram til en ørliten åpning. Dersom en ny demenstest viser at faren min er blitt betydelig verre er de villige til å se på saken på ny på mandag. Hvis ikke er det rett hjem.

Så spørsmålet er: er det mulig og vanlig at saksbehandlere i bydelene overprøver sykehusets vurderinger, og er dette en praksis som er kjent og akseptert?

Jeg bare spør."

På det formelle er det klart at det er bydelen selv – som bærer kostnaden – som bestemmer hva som er riktig omsorgsnivå. Og det er dessverre slik nå i helse- og omsorgstjenestene at de legger mer og mer vekt på økonomi, framfor hva som nødvendigvis er faglig riktig.
Dvs de pakker de reelt økonomiske begrunnelser inn i en ”faglig” beslutning.

Og da gis ikke engang enslige, gamle mennesker - mot sykehusets innstendige anbefalinger - korttidsplass på sykehjem etter et et sykehjemsopphold.

Etiketter: ,


lørdag, februar 17

AKP-leder under dekknavn

Jeg har av og til tatt initiativ til større nett-underskriftskampanjer. I 2001 underskriv f.eks. 67.000 personer på et opprop mot rasisme og nazisme i forbindelse med Benjamin-drapet, kampanjen Redd kollekttrafikken - Stopp rutekuttene resulterte i 124.000 protestmailer, og ganske mange har også underskrevet kampanjen Nei til nye NATOs opprop.

Felles for mange av disse kampanjene er at navn på underskriverne blir liggende ute på internett. Jeg får derfor av og til mailer fra enkeltpersoner som pent ber om at deres navn blir slettet. De ønsker ikke helt å vedstå seg, eller skjule sin historie, når de f.eks. skal søke om jobber. For sånn er nettet. Det er ikke uvanlig at arbeidsgivere søker etter informasjon på nettet når de skal sjekke arbeidssøkere.

Internett inneholder utrolig mye informasjon. Når derfor f.eks. AKPs partileder ønsker å snike seg inn på SVs debattlister kan dette avdekkes.

Forleden fikk jeg følgende elektroniske påmelding til SVs elektroniske debattliste, SV-debatt:

Navn: Frøya Karisdotter
E-post: gevn@yahoo.com
Adresse: Schweigaardsgate 58
Postnr: 0656
Sted: Oslo
Kommune: OSLO GAMLE OSLO
Medlem: nei

påmeldingsskjemaet for SV-debatt heter det:

"SV-debatt er en åpen, landsdekkende epostliste for SV-medlemmer og sympatisører. På denne lista kan du delta i meningsbrytning om alle politiske spørsmål. Medlemmer av andre partier, og deres sympatisører og velgere, må finne seg et annet forum."

Det er bare to alternativer når man melder seg på. Enten krysser man av på medlem av SV, eller så krysser man av på SV-sympatisør. "Frøya Karisdotter" krysset av for at hun var SV-sympatisør.

Hvem er så dette? Jeg søkte etter mailadressen i Google, og fant svaret her.
På side 17 står det at mailadressen tilhører Ingrid Baltzersen, nåværende partileder i AKP.

Beklager, AKP-leder, men helt redelig var vel ikke dette?

Etiketter:


fredag, februar 16

Afghanistan

Fra kampanjen Nei til nye NATOs side stemte vi for det flertallsvedtaket som ble fattet på årsmøtet i Fredsinitiativet onsdag:

- NATOs krigføring i sør og øst må stoppes umiddelbart
- Vi krever at det heller ikke i framtida sendes norske styrkebidrag til krigssonene
- Norge må bruke sin stemme i NATO og i FN til å få i stand en våpåenhvile og en tidsplan for tilbaketrekking av NATO-styrkene
- En fredsbevarende styrke under FN-kommando kan eventuelt erstatte NATO-styrkene dersom dette er et ønske fra det afghanske folket selv

Mao støtter jeg alle de kritiske røster som er kommet mot regjeringens vedtak om å sette inn 150 soldater fra spesialstyrkene i Afghanistan. Dette var en uriktig beslutning, og SV burde i alle fall tatt dissens på denne saken i regjeringen. Men, jeg ser også at i den utstrekning SV har lidd nederlag i denne saken, skjedde det under Soria Moriaforhandlingene.

Uten SVs deltakelse i regjeringen ville opplagt Norge nå sendt tropper de til de offensive krigshandlingene i sør.

Regjeringsbeslutninger kan ikke sendes ut på forhåndshøringer i partiorganisasjonene. Sånn fungerer ikke et regjeringskollegium. Men Kristin kunne og burde drøftet Afghanistansituasjonen og SVs strategiske posisjon med partiets organer (les: landsstyret) i forkant.

Men samtidig setter kommentator Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv i dag ord på en særs viktig observasjon: "I stedet for å feire sine seire, klarer SV igjen og igjen å få et taperstempel."

Som han påpeker har SV vunnet særs mange seire i denne regjeringen, og det kan ikke overskygge Afghanistan-vedtaket. Derfor deltar jeg ikke i kravet om at SV skal kaste kortene, og gå ut av regjeringen. Det er å svikte svært mange grupper i dette land som trenger et SV i innflytelsesposisjoner f.eks. i kampen mot fattigdom eller mot kommersialisering av utdanning, kollektivtrafikk, helse- og omsorgstjenester.

Jeg kommer ikke til å delta i Afghanistan-demonstrasjonen lørdag, men - paradoksalt nok - jeg reiser til Afghanistan onsdag kveld som medlem av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret.

Etiketter: ,


mandag, februar 5

OL

Joda, jeg stemte i bystyret for at Oslo skal søke om å få OL i 2018.
Men når Aftenposten aften presenterer bystyrevedtaket med en overskrift om at bystyrets medlemmer "jublet for OL-søknad", vil jeg ikke la meg inkludere i det.

Jeg står for stemmegivningen, men kan styre meg for den store begeistringen. Det er i det hele tatt litt spesielt når bystyret, uten debatt, kan fatte et slikt vedtak og derigjennom stille opp med en garanti på 120 millioner. Sånt skjer bare i den rusen som følger av begeistringen av eliteidretten. Når det gjelder vedtak som Bislett Stadion, Holmenkollbakken, VM og OL er det i det hele tatt utrolig hvor løst pengene sitter.

Vi bruker mye tid i bystyret når sårt trengte midler til f.eks. utsatte barn og unge skal skaffes fram. For eksempel for å sikre nødvendige hjelpetiltak innenfor barnevern eller PPT-tjenesten, eller forebyggende barne- og ungdomstiltak som fritidsklubber eller frivillig barne- og ungdomsarbeid. Da sitter ofte pengene atskillig lenger inne, enn når bystyrepolitikere lar seg beruse av Bislett eller Holmenkollbakkenbrøl.

Dessverre.

Etiketter: ,


This page is powered by Blogger. Isn't yours?