søndag, februar 25
Afghanistan: Norge som garantist for et korrupt regime?
Mazar-e Sharif, Afghanistan søndag kveld:
NATO, USA og FNs tilstedeværelse her i Afghanisatn er tuftet på den grunnleggende forutsetning at de skal støtte opp under den lovlige folkevalgte presidenten, og den nasjonale samfunnsstruktur har er leder for, og bygger opp.
Afghanistan er ledet av president Hamid Karzai som ble håndplukket av Bush-administrasjonen til å lede et interimstyre etter Talibans fall, og senere valgt med et flertall på 55,4 % da de nasjonale valg ble holdt 9. oktober 2004. Over 10 millioner afghanere hadde registrert seg for å stemme. De fleste av de 17 kandidatene som utfordret Karzai boikottet valget, de mente det ble begått valgfusk. En uavhengig kommisjon fant bevis på fusk, men mente at det ikke fikk innvirkning på valget.
Men en kan med god grunn spørre seg i hvilken grad Karzai reelt sett representerer folket i et land hvor 85 % er analfabeter, i et land hele samfunnsstrukturen er gjennomkorrupt - inklusive Karzai selv. Her er det særs gode muligheter for både direkte og indirekte å påvirke og "kjøpe" seg stemmer ved at det er særs mange som i det daglige er avhengig av å være på god fot med Karzais folk.
ISAF-styrken skal slå ned på de de definerer som fiendtlig aktivitet, som i denne sammenheng er det som er folkelig motstand mot det sittende regime. Og rapporter om dette kommer bl.a. fra et politi hvor 80 % er analfabeter, og som er rekruttert fra soldater som tilhørte krigshæren, og som senere ble tilbudt jobb som politimenn. Og Nordalliansens tidligere folk sitter i sentrale maktposisjoner her i nord, som pay-back for deres kamp mot Taliban. Distriktsguvenøren her i distriktet er av de mest korrupte, og hans stab består av 57 personer som verken kan lese eller skrive. Alt er basert på korrupsjon.
Jeg mener det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved om ikke ISAF ved sin sterke allianse med Karzais politi og hær er en garantist for å opprettholde en maktsstruktur i Afghanistan basert på korrupsjon, og holde ved makta et regime som reelt sett ikke har folkets støtte. ISAF burde legge vekt på å bygge ut demokratiske institusjoner, og hvor også indre opposisjon mot Karzai har sin naturlige plass. Det er grunn til å frykte at ISAF - og dermed også Norge - blir et redskap for å slå ned på enhver "fiendtlig aktivitet", definert som motstand mot et korrupt regime slik disse blir utpekt av Karzais folk i politiet og hæren.
NATO, USA og FNs tilstedeværelse her i Afghanisatn er tuftet på den grunnleggende forutsetning at de skal støtte opp under den lovlige folkevalgte presidenten, og den nasjonale samfunnsstruktur har er leder for, og bygger opp.
Afghanistan er ledet av president Hamid Karzai som ble håndplukket av Bush-administrasjonen til å lede et interimstyre etter Talibans fall, og senere valgt med et flertall på 55,4 % da de nasjonale valg ble holdt 9. oktober 2004. Over 10 millioner afghanere hadde registrert seg for å stemme. De fleste av de 17 kandidatene som utfordret Karzai boikottet valget, de mente det ble begått valgfusk. En uavhengig kommisjon fant bevis på fusk, men mente at det ikke fikk innvirkning på valget.
Men en kan med god grunn spørre seg i hvilken grad Karzai reelt sett representerer folket i et land hvor 85 % er analfabeter, i et land hele samfunnsstrukturen er gjennomkorrupt - inklusive Karzai selv. Her er det særs gode muligheter for både direkte og indirekte å påvirke og "kjøpe" seg stemmer ved at det er særs mange som i det daglige er avhengig av å være på god fot med Karzais folk.
ISAF-styrken skal slå ned på de de definerer som fiendtlig aktivitet, som i denne sammenheng er det som er folkelig motstand mot det sittende regime. Og rapporter om dette kommer bl.a. fra et politi hvor 80 % er analfabeter, og som er rekruttert fra soldater som tilhørte krigshæren, og som senere ble tilbudt jobb som politimenn. Og Nordalliansens tidligere folk sitter i sentrale maktposisjoner her i nord, som pay-back for deres kamp mot Taliban. Distriktsguvenøren her i distriktet er av de mest korrupte, og hans stab består av 57 personer som verken kan lese eller skrive. Alt er basert på korrupsjon.
Jeg mener det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved om ikke ISAF ved sin sterke allianse med Karzais politi og hær er en garantist for å opprettholde en maktsstruktur i Afghanistan basert på korrupsjon, og holde ved makta et regime som reelt sett ikke har folkets støtte. ISAF burde legge vekt på å bygge ut demokratiske institusjoner, og hvor også indre opposisjon mot Karzai har sin naturlige plass. Det er grunn til å frykte at ISAF - og dermed også Norge - blir et redskap for å slå ned på enhver "fiendtlig aktivitet", definert som motstand mot et korrupt regime slik disse blir utpekt av Karzais folk i politiet og hæren.
Comments:
<< Home
Jeg er usikker på hvilken agenda du har med denne bloggposten, men det er vanskelig å tolke som den som noe annet enn grov mistillit til det afghanske folket og deres ønske om frihet, demokrati og fred. Noe de har gitt uttrykk for gjennom demokratiske valg. Valg som du
forsøker å underkjenne gjennom dine påstander om korrupsjon.
Først litt faktafeil. 85% er ikke analfabeter. I så fall må du ha talt med spedbarn som ikke kan lese eller skrive. Den vanlige måten å angi analfabetisme på er befolkning over 15 år. Da er den 64%, IKKE 85%. Det utgjør en vesentlig forskjell, men det ødelegger selvsagt argumentasjonen din. Kilder: CIA Factbook og UNESCO.
Det er verdt å merke seg at 48,1% av mennene og 78,1% av kvinnene er analfabeter. Talibans regime fungerte meget godt på det området. I deres regimetid fikk ingen kvinner gå på skole og fikk heller ikke jobbe!! Taliban gjorde mange forsøk på å hindre valget, men mislyktes, heldigvis.
Det er ingen tvil om korrupsjon er et stort problem i Afghanistan, men å påstå at afghanske velgere har latt seg kjøpe i et antall som har gjort utslag i presidentvalget, er en hån mot den afghanske mann og kvinne. Jeg hadde ikke ventet dette fra en SVer.
Kanskje det kan være verdt å lese et utdrag fra rapporten til UNAMA etter valget: "More than 8 million Afghans came together October 9th to vote in the county’s first Presidential election. Hamid Karzai won the election with 55.4% of the vote.
Over 3.2 million women voted in the election, 40 percent of all voters.
Turnout was high throughout the country, where 70% of registered voters cast a ballot, a proportion higher than in most countries. A total of 8,128,940 ballots were cast; 40 percent of voters were women.
In Daikondi and Faryab provinces, women accounted for over 50 percent of voters. Countrywide, there were 22,000 polling stations in over 4000 centres covering all of Afghanistan’s 34 provinces. The elections were followed by some 5,321 domestic and 121 international observers and monitors, 24,000 party agents and 52,000 representatives of candidates, as well as national and international media."
Du tar også feil når du skriver at de fleste øvrige kandidatene boikottet valget. De fleste gjorde om boikottbeslutningen etter å ha fått rapporter fra The Joint Electoral Management Body som riktignok konkluderte med at det hadde skjedd feil, men ikke i et omfang som påvirket det endelige utfallet.
Jeg synes din definisjon av fiendtlig aktivitet forteller mye om din agenda: Den definerer du som folkelig motstand mot det sittende regime.
Hvilken dokumentasjon har du? Er det Taliban som er den "folkelige motstanden"? Er ikke nettop de to demokratiske valgene et bevis på at det afghanske folket ikke ønsket seg tilbake til Talibans regime?
Du deler kanskje din partikollega Stein Ørnhøis famøse analyse av Taliban i Dagbladet 4. november 2006: "Det alt for mange ikke vet, eller vil vite, er at talibanregimet ikke bare er religiøst og militært. Det er et komplett politisk system som garanterer sosial trygghet, skole og helse, lov og orden. At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom."
Det som man nesten ikke tror det man leser. At det ikke fremstår som verre?
Hvorfor har da flertallet av det afghanske folket vendt Taliban ryggen?
Kanskje de ikke vil tilbake til et regime der kvinner ikke fikk gå på skole. Der kvinner ikke fikk jobbe. Der de ble nektet sykehusbehandling fordi de ikke skulle være i kontakt med menn.
Kan det være forbudet mot tv, bilder og musikk, eller kanskje det var sharialovene, der man amputerte en eller flere hender for tyveri eller ble steinet for utukt?
Det er disse kreftene som ISAF slåss mot og som afghanere ikke ønsker tilbake.
Men hva er Ivar Johansens ønske for Afghanistan, bortsett fra å fjerne ISAF, slik at Taliban får fritt leide igjen. Eller er det USA-motstanden som skygger for utsynet?
Afganistan har en lang vei å gå til frihet og fred, men det er ingen ting som tyder på at de ønsker å gå i din retning.
forsøker å underkjenne gjennom dine påstander om korrupsjon.
Først litt faktafeil. 85% er ikke analfabeter. I så fall må du ha talt med spedbarn som ikke kan lese eller skrive. Den vanlige måten å angi analfabetisme på er befolkning over 15 år. Da er den 64%, IKKE 85%. Det utgjør en vesentlig forskjell, men det ødelegger selvsagt argumentasjonen din. Kilder: CIA Factbook og UNESCO.
Det er verdt å merke seg at 48,1% av mennene og 78,1% av kvinnene er analfabeter. Talibans regime fungerte meget godt på det området. I deres regimetid fikk ingen kvinner gå på skole og fikk heller ikke jobbe!! Taliban gjorde mange forsøk på å hindre valget, men mislyktes, heldigvis.
Det er ingen tvil om korrupsjon er et stort problem i Afghanistan, men å påstå at afghanske velgere har latt seg kjøpe i et antall som har gjort utslag i presidentvalget, er en hån mot den afghanske mann og kvinne. Jeg hadde ikke ventet dette fra en SVer.
Kanskje det kan være verdt å lese et utdrag fra rapporten til UNAMA etter valget: "More than 8 million Afghans came together October 9th to vote in the county’s first Presidential election. Hamid Karzai won the election with 55.4% of the vote.
Over 3.2 million women voted in the election, 40 percent of all voters.
Turnout was high throughout the country, where 70% of registered voters cast a ballot, a proportion higher than in most countries. A total of 8,128,940 ballots were cast; 40 percent of voters were women.
In Daikondi and Faryab provinces, women accounted for over 50 percent of voters. Countrywide, there were 22,000 polling stations in over 4000 centres covering all of Afghanistan’s 34 provinces. The elections were followed by some 5,321 domestic and 121 international observers and monitors, 24,000 party agents and 52,000 representatives of candidates, as well as national and international media."
Du tar også feil når du skriver at de fleste øvrige kandidatene boikottet valget. De fleste gjorde om boikottbeslutningen etter å ha fått rapporter fra The Joint Electoral Management Body som riktignok konkluderte med at det hadde skjedd feil, men ikke i et omfang som påvirket det endelige utfallet.
Jeg synes din definisjon av fiendtlig aktivitet forteller mye om din agenda: Den definerer du som folkelig motstand mot det sittende regime.
Hvilken dokumentasjon har du? Er det Taliban som er den "folkelige motstanden"? Er ikke nettop de to demokratiske valgene et bevis på at det afghanske folket ikke ønsket seg tilbake til Talibans regime?
Du deler kanskje din partikollega Stein Ørnhøis famøse analyse av Taliban i Dagbladet 4. november 2006: "Det alt for mange ikke vet, eller vil vite, er at talibanregimet ikke bare er religiøst og militært. Det er et komplett politisk system som garanterer sosial trygghet, skole og helse, lov og orden. At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom."
Det som man nesten ikke tror det man leser. At det ikke fremstår som verre?
Hvorfor har da flertallet av det afghanske folket vendt Taliban ryggen?
Kanskje de ikke vil tilbake til et regime der kvinner ikke fikk gå på skole. Der kvinner ikke fikk jobbe. Der de ble nektet sykehusbehandling fordi de ikke skulle være i kontakt med menn.
Kan det være forbudet mot tv, bilder og musikk, eller kanskje det var sharialovene, der man amputerte en eller flere hender for tyveri eller ble steinet for utukt?
Det er disse kreftene som ISAF slåss mot og som afghanere ikke ønsker tilbake.
Men hva er Ivar Johansens ønske for Afghanistan, bortsett fra å fjerne ISAF, slik at Taliban får fritt leide igjen. Eller er det USA-motstanden som skygger for utsynet?
Afganistan har en lang vei å gå til frihet og fred, men det er ingen ting som tyder på at de ønsker å gå i din retning.
Du må gjerne - i mangel av gode argumenter - slenge ut grov mistenkeliggjøring av de som måtte mene noe annet enn deg. Det er jo sånt man gjør når man har svake argumenterer.
Min agenda er ikke annen din; refleksjoner og synspunkter på bakgrunn av bl.a. de informasjoner jeg får ved noe dagers opphold blant ISAF-personellet her i Afghanistan. I motsetning til deg har jeg ikke behov for å være så skråsikker om prosenter eller promiller rundt f.eks. analfabetisme eller valgene. Du anser f.eks. CIAs faktabok som den mest troverdige kilde, mens jeg legger vekt på andre kilder.
Dette ER et gjennomkorrupt land, fra topp til bunn, hvor det meste ordnes med bestikkelser og korrupsjon.
Jeg tillater meg altså å stille spørsmålstegn ved det folkelige forankring og valgresultat som har så god grobunn (analfabetisme, korrupsjon etc) for å "lede" folkets stemmegivning.
Vi har hatt mange regimer i verden som tilsynelatende har hatt full folkelig oppslutning ved valg. Nærmest 100 prosent, og i Irak var det vel 110 prosent eller noe sånt. Men har dette vært uttrykk for den egentlige folkemening?
Jeg har faktisk ikke sagt et eneste positivt ord om Taliban, så du burde holde deg for god til å antyde noe som helst om at jeg ikke ønsker "frihet og fred" eller at jeg ønsker "Taliban fritt leide".
ISAF har som et viktig premiss å støtte opp under det sittende regime, og det er Karzais regimi - gjennom bl.a. politi og hæren - som definerer hva som er fiendtlig og kriminell aktivitet. Jeg konstaterer at afghansk politi i betydelig grad - sikkert av politisk taktiske årsaker - plasserer ansvaret hos Taliban også for kriminell aktivitet begått av helt andre krefter. Krefter som står betydelige nærmere makteliten.
Karzai har naturligvis et ønske gjennom psykologisk krigføring å sverte sine politiske motstandere, som tyskerne gjorde med all motstand i Norge under siste verdenskrig.
Men MELLOM Taliban på den ene siden og Karzai-regimet på den andre, finnes det naturligvis folkelige bevegelser som sloss for fred, sosial utvikling og demokrati. Og i den grad Norge ved sin tilstedeværelse i Afghanistan skal bygge opp under utvikling av demokratiske strukturer, må Norge og ISAF være med på å legitimere lovlig og legitim folkelig mobilisering og organisering, OGSÅ der denne er kritisk til Karzai-regimet.
Det ligger en reell fare ved at ISAF så tett kobler seg opp mot Karzairegimet, og deres maktapparat.
Legg inn en kommentar
Min agenda er ikke annen din; refleksjoner og synspunkter på bakgrunn av bl.a. de informasjoner jeg får ved noe dagers opphold blant ISAF-personellet her i Afghanistan. I motsetning til deg har jeg ikke behov for å være så skråsikker om prosenter eller promiller rundt f.eks. analfabetisme eller valgene. Du anser f.eks. CIAs faktabok som den mest troverdige kilde, mens jeg legger vekt på andre kilder.
Dette ER et gjennomkorrupt land, fra topp til bunn, hvor det meste ordnes med bestikkelser og korrupsjon.
Jeg tillater meg altså å stille spørsmålstegn ved det folkelige forankring og valgresultat som har så god grobunn (analfabetisme, korrupsjon etc) for å "lede" folkets stemmegivning.
Vi har hatt mange regimer i verden som tilsynelatende har hatt full folkelig oppslutning ved valg. Nærmest 100 prosent, og i Irak var det vel 110 prosent eller noe sånt. Men har dette vært uttrykk for den egentlige folkemening?
Jeg har faktisk ikke sagt et eneste positivt ord om Taliban, så du burde holde deg for god til å antyde noe som helst om at jeg ikke ønsker "frihet og fred" eller at jeg ønsker "Taliban fritt leide".
ISAF har som et viktig premiss å støtte opp under det sittende regime, og det er Karzais regimi - gjennom bl.a. politi og hæren - som definerer hva som er fiendtlig og kriminell aktivitet. Jeg konstaterer at afghansk politi i betydelig grad - sikkert av politisk taktiske årsaker - plasserer ansvaret hos Taliban også for kriminell aktivitet begått av helt andre krefter. Krefter som står betydelige nærmere makteliten.
Karzai har naturligvis et ønske gjennom psykologisk krigføring å sverte sine politiske motstandere, som tyskerne gjorde med all motstand i Norge under siste verdenskrig.
Men MELLOM Taliban på den ene siden og Karzai-regimet på den andre, finnes det naturligvis folkelige bevegelser som sloss for fred, sosial utvikling og demokrati. Og i den grad Norge ved sin tilstedeværelse i Afghanistan skal bygge opp under utvikling av demokratiske strukturer, må Norge og ISAF være med på å legitimere lovlig og legitim folkelig mobilisering og organisering, OGSÅ der denne er kritisk til Karzai-regimet.
Det ligger en reell fare ved at ISAF så tett kobler seg opp mot Karzairegimet, og deres maktapparat.
<< Home
