onsdag, januar 31

Når Fr.P-byråden lar seg sponse av McDonalds

Fr.P.-byråd Peter N. Myhre har inngått en sponsoravtale med McDonalds. Ja, det er jo ikke han personlig som er sponset da. Sånn sett går han ikke så langt som sin partileder Siv Jensen, som jo sånn privat har sponsoravtale med private næringsdrivende.

Nei, det er den lokale Ruskenaksjon Pettern har sikret en sponseravtale.

Rikshospitalet får sitt Ronald McDonalds Barnehus, og Fr.P-byråden får noen skillinger fra McDonalds til å rydde litt søppel i Oslo. Kommunale og frivillige ryddemannskaper skal derfor utstyres med genser, t-skjorte, caps og arbeidshansker med McDonalds-logo.

Hvis først byråden skulle ha samarbeid med McDonald kunne han kanskje heller bedt den amerikanske burgerkjeden gjort noe med den forsøpling av det visuelle bymiljø McDonalds-butikkene representerer, med deres grelle fasader og farger.

Etiketter: , ,


mandag, januar 29

Kvalitet koster

Jeg ser at Høyres byrådsleder Erling Lae har vært på Oslo Høyres årsmøte i helga, og blant annet snakket om konkurranse- og anbud i eldreomsorgen:

"Det er blitt mer ro enn for fire år siden rundt bruk av anbud og konkurranse for å forbedre eldreomsorgen. Kanskje er det fordi flere ser at det virker. Men det betyr at dette arbeidet må fortsette og la meg ta et eksempel fra det galeste av de gale sykehjem:

Ammerudlunden sykehjem er bygd og eid av private og er drevet av Adecco helse som vant konkurransen. Jeg vil anbefale de mange som er opptatt av å redusere sykefraværet om å ta en tur dit. De har et sykefravær på 2 % og topp trivsel blant de som bor der. Lederen på sykehjemmet har en klar visjon for Ammerudlunden: ”Vi er ikke først og fremst en arbeidsplass for de ansatte, men et hjem for de som bor her”. Det finnes ikke noe pauserom for de ansatte, og de ansatte får gratis lunsj hvis de spiser sammen med de gamle. Turnusordningene tilpasses den enkelte ansatte, fordi ingen ansatte har like livssituasjoner. Ammerudlunden driver god eldreomsorg. Jeg vil ha mer av dette, ikke mindre. "

Ja, men det han kanskje samtidig burde vært ærlig om, er nettopp at dette sykehjemmet er blant byens dyreste. Siste regnskapstall er for 2005, og i rapporten fra Helse- og velferdsetaten kan vi lese at gjennomsnittslige driftskostnader for byens sykehjemsplasser var 491.000 kroner, mens Ammerudlunden lå gå godt over dette, men kr. 529.000.

Kvalitet koster, og Helse- og velferdsetaten har gitt sykehjemmet budsjettmidler på et nivå bydelene ikke har funnet muligheter til for sine kommunale sykehjem. For 2,5 million i ekstramidler kan det naturligvis skapes mye kvalitativ god omsorg.

Etiketter: ,


onsdag, januar 24

NAV og fastlege: En historie om resultater

Det skjer mye bra for brukerne av Oslos helse- og sosialtjenester gjennom den koordinering og samordning som stat og kommune gjør for sosialtjenesten, trygdevesenet og A-etat gjennom NAV.

Ikke minst nedenstående brev som fastlegen forleden dag fikk fra det lokale NAV-kontor viser dette:

"Hei !
Vil informere deg om utviklingen i saken til NN (din klient).


Han har nå gjennomført kurset som bedret norskkunnskapene hans og som forberedte ham på jobb innenfor det hans ønsker mest av alt (barnehage/SFO). Kursleder var svært fornøyd med ham og uttalte at han var en drivkraft i forhold til å få med seg andre i samme situasjon. Kurset ble avsluttet i desember 2006 og klienten skal den 09.01.2007 i intervju som med stor sannsynlighet vil føre til at han begynner i jobb i ZZ barnehage allerede dagen etter.

Barnevernet skrev ham ut av saken tidlig høst fordi klienten var helt stabil og barna godt ivaretatt.

Selv sier han at han er blitt helt frisk og gleder seg til å begynne å jobbe.NAV prosjektet på XX samt NAV arbeid (tidl AETAT) vil takke for det gode samarbeidet som var med på å snu utviklingen i denne saken.

Med vennlig hilsen

YY, NAV konsulent"


Som fastlegen selv beskriver:

"Her har man ført en familiefar med eneansvar for 4 mindreårige barn, fra alkoholisme og selvdestruktiv adferd tilbake i arbeide og familieforsørgerrolle - et resultat av tett og godt teamarbeide mellom NAV og fastlege - til uvurderlig betydning for ham selv og barna hans - og "bivirkningen" er en besparelse i mangemillionersklassen for samfunnet. "

Veldig bra!!

Etiketter:


tirsdag, januar 23

Friheten til å velge firmalogo

Høyresidas valgfrihet gir oss friheten til å velge mellom 40 tannkremer og 20 mobilselskaper, men ikke til å velge hvilken måte vi vil organisere samfunnet på, sa Ingrid Fiskaa på en utmerket måte i en debatt forleden.

Jeg klipper fra Katrine Ree Holmøys utmerkede referat i Klassekampen:

"Unge Høyre omfavner noe overraskende staten, mens venstresida inviterer frihetsbegrepet inn igjen.

... seminar om Frihet på Nordlandia Hotell, i regi av CulCom - et tverrfaglig forskningsprosjekt med fokus på kulturell kompleksitet i det nye Norge. I fjor høst ble «Normalitet og trygghet» satt under lupen, nå skal altså friheten til pers. I løpet av to dager skal akademikere fra ulike tradisjoner slippe til. Men la oss konsentrere oss om det politiske: Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksens frihet versus medlem i SVs sentralstyre, Ingrid Fiskaa, sin frihet.

«Ubehaget i friheten» kan stå som oppsummering på Torbjørn Røe Isaksens innlegg. For kan det ikke bli for mye frihet? Unge Høyre-lederen postulerer sin frihet: ikke en frihet til å gjøre hva man vil, men en frihet til å gjøre det man bør. Friheten er et produkt av samfunnet, der rettsstaten sammen med andre samfunnsinstitusjoner passer på at ingen får for mye makt. Den sikrer individer rettigheter og rom som andre ikke kan gripe inn i.

Men Unge Høyre-lederen nøyer seg ikke med en liberalisme som ikke gir friheten et innhold. Da blir spørsmålet hvem som har friheten til å definere innholdet i friheten. Isaksen vender seg til tradisjonene, i tråd med liberalkonservatismen han forfekter: Friheten må springe ut av samfunnet vi lever i, med sine normer og konvensjoner. Han viser til Edmund Burke, som ifølge Høyre-mannen ønsker seg en frihet som er temperert, begrenset, lunet ut av tradisjon, historie og hensynet til andre mennesker.

- Ansvaret er en moralsk plikt som følger med friheten, understreker Isaksen, og trekker fram 68-ernes frigjøringsprosjekt som en farlig vei å gå: For at mennesket skulle bli fritt, måtte man fri seg fra tradisjonens tyngende åk. Man måtte sparke ut foreldete, keitete normer.
Sånt blir det frihet uten ansvar av, mener han. Kritikken av patriarkalske strukturer i familien, av kirkelig moralisme og arbeidslivets utbytting erstattes ifølge Isaksen ikke av frihet, men av rotløshet og usikkerhet.


- 68-erne rev gardinene til side, og avslørte hva som lå bak, sa Unge Høyre-lederen med en advarende pekefinger, som var overraskende reaksjonær da han stilte spørsmålet:

- Hvis man tar bort normene som regulerer seksualitet, hva kan vel komme da?
Selv har han begynt å tvile på den verdinøytrale staten som et ideal.


- Jeg ser det som stadig viktigere å ha staten som et verdifellesskap. Sånn sett har jeg nok blitt mindre liberal, sier han - ikke helt uten en følelse av ubehag.

Imens snakker Fiskaa om friheten til å sove under broer, friheten til å jobbe for 20 kroner timen og friheten til å slippe tvangen som ligger i faste ansettelsesforhold.

Hun mener venstresida har forsømt frihetsbegrepet: Det har blitt overlatt til høyresida, mens venstresida har nøyd seg med å snakke om rettferdighet. Dermed har tanken om frihet i løpet av de siste tiårenes nyliberale diskurs blitt innskrenket til å handle om valgfrihet, en frihet til å shoppe andre alternativer enn de statlige. Høyresida bruker frihetsbegrepet systematisk: fri flyt av arbeid, av kapital - lista fortsetter, for frihetsbegrepet dreier seg i dag om konsumenters valgfrihet.

Det venstresida har vært god til, mener Fiskaa, er å kritisere hvordan valgfriheten bryter ned fellesskapsløsningene.

- Høyresidas valgfrihet gir oss friheten til å velge mellom 40 tannkremer og 20 mobilselskaper, men ikke til å velge hvilken måte vi vil organisere samfunnet på, sier hun."

Og typisk nok i Oslo da: brukerne av Oslos hjemmetjenester kan velge mellom firmalogo på hjelpernes klær, men har ingen påvirkningsmuligheter eller valg på det som betyr noe: når hjelpen skal komme, hva hjelperen prioriterer av oppgaver eller hvilke hjelpere som kommer (f.eks. ønsket om få, men stabile og kjente hjelpere).

Etiketter: ,


mandag, januar 22

Overvåking av e-post

Den svenske forsvarsminister Mikael Odenberg vil utvide svensk etterretningstjenestes (i dette tilfelle Försvarets radioanstalt - FRA) rett til avlytting. I dag kan de avlytte den trafikken som går via satelitt og radio, men den svenske forsvarsminister ønsker også at de skal kunne avlytte telefonsamtaler og datatrafikk - f.eks. e-post. Så langt har forslaget møtt motbør fra Säpo og regjeringskolleger, men en skal ikke se bort fra at dette i det stille allikevel blir realisert i en elle annen form.

Man kan jo da spørre seg hvordan det er i Norge. Sitter norske eller amerikanske myndigheter å masseselekterer e-post, og f.eks. sorterer ut en mail om stikkord som Afghanistan eller Irak blir nevnt?

Etiketter: ,


fredag, januar 19

Innlegget var sponset av .....

"Innlegget var sponset av ...".

Slik bør kanskje Fr.P-leder Siv Jensen heretter avslutte sine innlegg fra Stortingets talerstol.

Hun har sponseravtale med en smykkeprodusent, og går derfor rundt med eksklusive designersmykker, uten å betale en krone, leser jeg i dagens VG.

"Hun har stor markedsverdi. Vi opplever ofte at folk henvender seg til gullsmeden for å kjøpe smykker de har sett kjendisen bruke rundt halsen, sier smykkeprodusenten."

"Jeg har ikke økonomi som tillater meg å kjøpe alle disse smykkene. Når jeg kan produsere norsk design, synes jeg er hyggelig å gjøre det slik", sier Siv Jensen til VG.

Denne gangen er det smykker, men ut fra hennes uttalelser kan det neste gangen like gjerne være et hus, en hytte, et steroanlegg eller en eklusiv kjole. Ja, den dama har vel ingen skrumpler eller grenser her.

Min holdning er: Folkevalgte skal selvsagt være en del av folket, og bruke de samme tjenester, stå i de samme helsekøer, måtte betale det samme for bil eller kjøleskap som oss vanlige dødelige.

Det er særs uetisk å misbruke folkevalgtrollen til å skape seg personlige goder og fordeler.

Etiketter: ,


tirsdag, januar 16

Utrolige tabloid-Dagbladet

En indisk 15-åring hengte seg etter å ha sett henrettelsen av Saddam Hussein på fjernsyn. Den amerikanske 10-åringe Sergio Pelicuio det samme. Og en ni år gammel pakistansk gutt klarte - med inspirasjon fra henging av Saddam Hussein - å ta sitt eget liv, med hjelp av søsteren på 10.

For en uke siden hadde vi i Norge en tilsvarede "lek". Denne gangen gikk det bra og barnet fikk bare mindre skader.

Og man kan jo også undre seg at NRK Dagsrevyen sendte den offisielle filmen av hengningen som førsteoppslag lørdag kveld i romjulen. Og NRK Dagsrevyen sendte den privatfilmede versjonen fire dager senere. Og uten noen form for forhåndsvarsler om sterke sener.

Seks barn har så langt mistet livet etter å ha hermet etter henrettelsen av Saddam Hussein. – Alvorlig og veldig trist, sier Øystein Samnøen leder for Barnevakten. Sånn er det med barn. Voksenhverdagen - opplevd gjennom Dagsrevyen - prøves ut i barnas lek.

Dagbladet legger til rette for nye muligheter for tragiske hendelser. På side 18 i Dagbladet i dag gir avisen sine lesere den detaljerte oppskriften for å lykkes, fulgt av "gode" trinn-for-trinn grafiske veiledninger. Som det bl.a. heter: "Tauet skal være mellom xx og xx cm i diameter. Må være kokt og strukket for å unngå at det fjærer eller snor seg. Smurt inn med x eller x for å gi jevn glidning". Dagbladet presiserer også at fallet skal knekke nakken ved enten 2. og 3. eller ved 4. og 5. nakkevinkel.

Oppslaget står på en av sidene med headingen ”Nyhet”. Og jeg finner derfor grunn til å spørre Dagbladets redaktør: Hvilken nyhets- eller informasjonsverdi har denne brukerveiledningen?

At det går an!

Etiketter: , ,


mandag, januar 15

Folkevalgtes honorar versus tidsforbruk

På bakgrunn av en telefonhenvendelse fra Dagens Næringsliv i dag fant jeg det nødvendig å sende følgende oppfølgingsmail til avisas politiske redaktør:

"Jeg ble i dag oppringt av en fra avisas redaksjon, som jeg forsto i alle fall ringte alle bystyremedlemmer i Oslo.

Jeg ble spurt om honorarer for politiske verv, og hvor mange møter det var i disse organer.

Jeg synes nok spørsmålene som ble stilt var noe upresise, og vil derfor tydeliggjøre følgende:

Jeg har følgende politiske verv i folkevalgt sammenheng:

Bystyremedlem i Oslo, samt medlem av bystyrets finanskomite
Sentralstyremedlem i KS
Styremedlem i Kommunal Rapport AS
Medlem av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret/Ombudsmannsnemnda for sivile tjenestepliktige

Å spørre om antall møter som illustrasjon på tidsforbruk som har generert honorarer blir særs misvisende, da antallet møter i organet bare er en liten flik av den totale tidsbruk for utførelse av vervet.

Jeg har regnet på hva min tidsforbruk for utførelse av overstående verv var i fjor, og fjoråret er noenlunde representativt også for i år (og mange foregående år):

Dette oppsummerer seg til rundt 1680 timer, fordelt på

Deltakelse i organets møter
Saksforberedelse til det enkelte møte (lese saksdokumentene, innhente andres synspunkter/evt utforme alternative forslag – med begrunnelser)
Forberedende møter og etterfølgende oppfølgingsmøter
Nettverksarbeid på saksområdene (utvikle og vedlikeholde et bredt kontaktnett – for mitt vedkommende ganske mange tusen navn – gjennom telefon, mail, møter m.v.)
Ombudsrollen. Ta i mot henvendelser, ha møter med disse og følge opp sakene
Opprettholde og utvikle kompetanse på saksfeltene
Deltakelse i konferanser, møter m.v arrangert av andre
Informasjonsarbeid (artikkelskrivning, foredrag, internettsider m.v)

Og for mitt vedkommende er dette et arbeid jeg utfører i tillegg til en ordinær heltidsstilling i et bokforlag.

Andre folkevalgte får svare for sin utførelse av vervet som folkevalgt, men slik er i alle fall min hverdag.

Jeg ber om at dette perspektivet blir synliggjort i den/de artikler dere måtte skrive.

med hilsen

Ivar Johansen

mail:
post@ivarjohansen.no

Nettside:
http://ivarjohansen.no
Blogg: http://ivarsblog.blogspot.com/
Oslombudet: http://www.osloombudet.no/

Hver dag - hele året

i folkets tjeneste"

Etiketter: ,


søndag, januar 14

Når Kr.F. lar alkoholen flyte

Siden 1. januar 1997 har Oslo hatt et borgerlig byråd, støttet av bl.a. Kristelig Folkeparti.
Siden den gang har antallet skjenkebevillinger i Oslo hatt denne utvikling:

31. des. 1996: 804
31. des. 1997: 865
31. des. 1998: ca. 970
31. des. 1999: 960
31. des. 2000: 971
31. des. 2001: 987
31. des. 2002: 1000
31. des. 2003: 995
31. des. 2004: 992
31. des. 2005: 999
31. des. 2006: 1071

Høsten 1999 sa for eksempel Kr.F.s Ann Kathrine Tornås i VG at de ville redusere antallet skjenkebevillinger. Som VG skriver: "Kristelig Folkeparti lover nå å bruke sin drømmeposisjon på vippen i Oslo til å skru til skjenkekranene i hovedstaden." Det løftet holdt ikke Kr.F.

Kr.F. har de siste 3 årene vært den politiske garantisten for et H/Fr.P-byråd som vel har vært av de mest skjenkeliberale byråd vi har hatt i Oslo. Antallet skjenkebevillinger har da også – som en konsekvens av dette – hatt en ikke ubetydelig økning. Aldri har Oslo hatt en så liberal skjenkepolitikk som i dag.

Nå er Kr.F. igjen på banen, og vil – som i 1999 – redusere antallet skjenkebevillinger.

Ikke det at jeg tror dette er noe klokt forslag. Men det er pussig at på den ene siden vil Kr.F. ha en strengere skjenkepolitikk i Oslo, men samtidig sørger partiet for at det er Fr.P og en Fr.P-byråd som har den politiske styringen over den daglige skjenkepolitikken. Og så kan vi se resultatet for i fjor: hele 72 nye skjenkebevillinger.

Kr.F kan når som helst stille krav om en mer restriktiv skjenkepolitikk som forutsetning for å støtte et byråd med Høyre og Fremskrittspartiet. Det gjør de ikke. Det ser ut til at det er viktigere å sikre Fr.P. byrådsmakt enn å få en mer restriktiv skjenkepolitikk.

Etiketter:


lørdag, januar 13

Natur og Ungdom: Snu trenden i Oslo!

Natur og Ungdoms landsmøte har sendt en klok appell til Oslos politikere:

"Natur og Ungdom, samlet til landsmøte i Fredrikstad 6.-9.januar 2007, krever at politikerne i Oslo tar ansvar ved høstens kommunevalg for å snu den negative trenden med økende klimagassutslipp i Oslo. Vi krever at oslopolitikerne tar grep og sørger for at hovedstaden går fra å være eksosbyen Oslo til miljøbyen Oslo.

De menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor i dag. Fortsetter klimaendringene vil grønne vintre slik den vi har sett hittil i Oslo være regelen heller enn unntaket. For å snu utviklingen er det viktig å tenke globalt og handle lokalt.

Oslo kommune påstår at hovedstaden skal være en internasjonal foregangsregion med sine lave klimagassutslipp og at Oslos utslipp av klimagasser skal reduseres med 50% i forhold til 1990-nivå innen 2030. Dette er langt fra realiteten. Bare fra 1991 til 2004 har klimagassutslippene i Oslo økt med 15% og den samme trenden ser ut til å fortsette fremover mot 2010 og 2030. Luftforurensningen i Oslo har heller ikke hatt noen positiv utvikling de siste årene. Ifølge SFT dør det årlig mellom 300 og 600 mennesker i Oslo som følge av den helseskadelige lufta. Nordmenns forbruk øker, og vi kaster stadig mer søppel. I Oslo synker mengden avfall som blir kildesortert. Komunen har vedtatt at kildesortering av plast og våtorganisk skal innfries, men det er viktig at det også bevilges nok penger til dette.

Løsningene på miljøproblemene i Oslo er enkle og konkrete. Et av tiltakene som kan redusere utslippene av klimagasser er at Oslo kommune går inn for å bli en klimanøytral kommune. Ved blant annet å bytte ut bilparken til Oslo kommune med miljøvennlige biler som går på biodrivstoff, og ved å kjøpe klimatiltak for de utslippene det er vanskelig å redusere på andre måter, kan Oslo bli en klimanøytral kommune med null utslipp av klimagasser.

Natur og Ungdom krever at Oslo nå skifter retning, og at politikerne tar ansvar for å redusere utslippene slik de har lovet. Høstens kommunevalg vil være en glimrende anledning til å vise hvilke partier som ønsker en fremtidsrettet og miljøvennlig hovedstad, og hvilke som fortsatt vil kjøre i en gammeldags og forurensende retning. Nå har Oslo muligheten til å bli Europas mest miljøvennlige by. "

En kommentar jeg har fått som reaksjon på denne NU-uttalelsen er:

"Jeg blir litt oppgitt over all denne entusiasmen over at biodrivstoff skal løse all verdens klimaproblemer. Senest så jeg idrettsgutta i fjrensynet i går med store hytter/palasser på fjellet. Nå skal kjøpe seg god samvittighet med å fylle biobrensel på tanken i håp om at snøen kommer tilbake. Naturligvis kan det være et bidrag lokalt i Oslo, men:

Bilproduksjon er enormt miljø- og ressurskrevende og også biodrivstoff må produseres (dyrkes blant annet på matjord) og transporteres, og produksjonen i Norge blir nok lav om vinteren. Problemetet måten vi innretter oss på, dvs logistikken som det så fint heter. Vi frakter oss selv og varer verden rundt på grunn av det frie markedes hellighet. Vi reiser på hytta i helgen og et par tre sydenturer i året. Så spiser vi norsk fisk som er filettert i Kina og appelsiner fra Sør-amerika. Så lenge transportprisen, inkludert flyprisen, er så lav, transporteres varer med fly, bil og båt verden rundt hele tida. Det hadde vært fint om noen (andre enn Steinar Lem) regnet litt på dette, og se hvor mye åkerjord det ble igjen til mat hvis vi bruke alt på transport. Kanskje Øystein Dahle har noen tall og noen gode løsninger. Jeg beundrer hans evige optimisme om at dette skal vi fikse.

Min kjepphest er at alle varer og aktiviteter ble tallfestet med en energibelastning og at mennesker istedenfor eller sammen med lønn fikk utdelt en energikvote, f. eks på e strek-kodekort. Så fikk man velge enten sydenturen og den langransporterte maten eller bil til jobben og oppvarming av en diger hytte. I dag er det mest Ole Brum. "

Dette er kanskje også en klok innvending?

En av responsene jeg har fått på overnevnte er:

"Han påpeker en helt riktig problemstiling.

Den ”riktige” inngangen til biodrivstoff er vel at dersom den produseres lokalt så er det bra. Dersom den produseres langt borte fra sluttbrukeren er det mindre bra. Hovedpoenget er å måle utslipp og energibruk fra brønn til hjul. Biodiesel har vel en energiutnyttelse på om lag 12%, hvis jeg husker riktig. Noen norsk produksjon finnes ikke. Det er i gang noen ”raffinerier”, men råstoffet kommer hovedsakelig fra Sør-Amerika. De har ikke funnet enzymet de trenger for å omgjøre skog (cellulose) til drivstoff. Ergo er ikke ressursen så veldig lokalt basert foreløpig. Sukkerrør og raps er ikke ”norske” produkter.

Jeg mener vel likevel at bio er bra. Det er ikke den eneste løsningen, men tross alt bedre enn vanlig diesel."

Etiketter: ,


tirsdag, januar 9

Bekymringsmeldinger fra rusomsorgen

Jeg får alvorlige bekymringsmeldinger om situasjonen innenfor rusomsorgen i Oslo.

Før jul skrev en sosialarbeider følgende til meg:

"Spesielt denne høsten, etter at Ansgar la ned sitt tilbud, har det vært svært vanskelig for oss å skaffe bolig til bostedsløse. Vi ringer og ringer, men alt er fullt. Ledelsen er enige i at situasjonen er fortvilet, men henviser til at saken er meldt "oppover" i systemet.

Jeg mener det absolutt trengs flere midlertidige overnattingssteder for rusmisbrukere generelt og for de med dårligst boevne spesielt. Mange kommer og er utestengt på de fleste overnattingssteder på grunn av vold, trusler o.l. Ingen vil ha dem boende. Noen har også svært dårlig helse! Hva gjør vi?

Det er stor mangel på akutte overnattingsplasser spesielt for de dårligst fungerende. Det er også behov for væresteder på dagtid så de slipper å gå ute fra kl. 09-21 hvis de har fått seng på Prindsen eller vintertilbudet på Ila.

I tillegg er det behov for spesialtilbud som kan ivareta de yngste misbrukerne så de ikke plasseres på ordinære hospits.

Ellers er det også mangel på plasser for unge mennesker uten bolig som ikke ruser seg. Det er 23 års grense på overnattingssteder med kvalitetsavtale og de henvises derfor UNGBO som så og si alltid har venteliste. Heldigvis har vi hatt få av disse sakene i det siste, men når de kommer har vi lite å stille opp med.

Håper du i din situasjon kan bidra til at det blir et bedre tilbud til byens mest vanskeligstilte:-)

Og forleden dag kom følgende bekymring fra en annen sosialarbeider:

Fra og med at Helse Øst overtok ansvaret for avrusing og behandling av rusmisbrukere har de sagt opp avtalen med Veiviseren i Haugesund, Veslelias Oslo kontor, lagt ned Tunnelen (korttidsinstitusjon/sprekkproblematikk lokalisert på Gaustad Sykehus, drevet av Avdeling for Rus og avhengighet -Helse Øst), redusert plassantall på Veksthuset behandlingsinstitusjon, lagt ned Akuttinstitusjonen M3. Dette er det jeg kommer på nå.

Personalet på Akuttinstitusjonen M3 ble svært dårlig behandlet i den snikprosessen nedleggelsen var. Dette har medført at store deler av personalet/kompetansen ikke lenger er tilgjengelig for Helse Øst. De aller fleste fant seg nye jobber."


Jeg ba derfor Are Saastad, leder av Gaustadklubben, som organiserer ansatte innen rus og psykiatri ved Aker, beskrive hvordan han ser på situasjonen:

"Det som er sikkert er at det foregår en omfattende og dels ganske drastisk omlegging av rustilbudet i helseforetaket nå - det som tidligere var i kommunen. Stikkord er omdanning fra omsorg til behandling. Dette har mange implikasjoner.

Stikkordsmessig:

1. Det er blitt en mye sterkere vekt på rein medisinsk-faglig tilnærming i systemet, som følge av de strenge kravene til medisinsk tilsyn/diagnostisering/utredning, og som følge av flere klare pålegg fra Helsetilsynet, etter tilsyn og avviksmeldinger. Dette innebærer mindre tverrfaglighet, og mindre vekt på den unike sosialfaglige kompetansen fra da institusjonene var i kommunen. Det er reell fare for at denne kompetansen blir marginalisert. Samtidig er det en økt vekt på medikamentell tilnærming, og slik sett en "somatisering" av det som mange vel fortsatt ser på som en i hovedsak ikke-medisinsk, men sosialfaglig, fagdisiplin.

2. En del tidligere sengetilbud, som tilbakefallsinstitusjonen Tunnelen og de mye omtalte akuttplassene på M3, gjøres om til polikliniske tilbud eller legges ned. Dette likner veldig på utviklingen innen psykiatrien de siste tiårene, der de dårligste er de som taper systematisk. I psykiatri er dette de såkalte langtidspasientene, i rusfeltet er det de vi kanskje kan kalle klassiske misbrukere, med dårlig prognose, dårlige nettverk, dårlig økonomi og mange somatiske plager. Samtidig ser den gjenværende sengekapasiteten ut til å bli benyttet til lengre tids behandling enn tidligere, der vekt på behandling til friskhet er målet. Dette gir avrusing en mindre framtredende plass i systemet, og det reflekteres i et stadig færre antall reine akuttplasser, i motsetning til "planlagte" akuttiltak. Gatenærheten i tilbudet forsvinner, blant annet også ved at det er konkrete planer om å flytte fra Akuttinsitusjonen i Storgata til Berg Gård på Ullevål.

3. Styret på Aker sykehus har vedtatt en ny strategiplan for såkalt tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som kort sagt setter terskelen høyere for dem som skal tilbys behandling i foretaket. Prognose avgjør om du skal behandles, eller om du skal vedlikeholdes i misbruket (på metadon/subutex, kommunale omsorgstilbud, "skadereduksjon" osv). Foretakets retninglinjer henger sammen med de regionale foretakenes ditto retningslinjer, der igjen fagmiljøet/ledelsen på ARA/Aker har hatt en avgjørende rolle. Det er verdt å merke seg at de regionale retningslinjene ble trukket tilbake av helse- og omsorsminister Brustad i juni, etter press fra Høyre i Stortinget, som i samarbeid med Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, kunne påvise at retningslinjene ikke var "kvalitetssikret" juridisk. Dette skjedde rett i forkant av at Akers styre behandlet rusretningslinjene våre. Som styremedlem argumenterte jeg derfor for at det ikke var tilrådelig å innføre tilsvarende retningslinjer for oss. Styret vedtok dem likevel. De regionale retningslinjene ble av Brustad i juni sagt å skulle bli kvalitetssikret i direktoratet. Mye tyder likevel på at de opprinnelige retningslinjene likevel er i aktivt bruk i alle helseregioner, som de altså er det på Aker.

4. Vi har fått et tydeligere skille mellom rus og psykiatri, ikke minst ved at det nå er opprette en egen klinikk for rusbehandling på Aker. Jeg tror nok dette kan ha en del for seg rusfaglig, ved at tjenesten kan få utvikle seg på egne premisser i foretaket. Samtidig bekymrer skillet fagfolk både innen rus, i psykiatrien og blant pårørende og brukere - fordi skillet ser ut til å være temmelig absolutt. Det legges i liten grad opp til å ta vare på det økende problemet med dobbeltdiagnosepproblematikk, altså rus og psykiatri i samme person. Ved å ikke åpne seg mer for å behandle hele mennesket her, et det selvfølgelig overhengende fare for faglig innsnevring og ensretting - og et lite relevant behandlingstilbud for disse pasientene.

Som fagforeningsmann opplever jeg for øvrig at de ansatte i rus har et altfor dårlig arbeidsmiljø på en del av våre institusjoner. Grunnen til det er de omfattende omorganiseringene, og dels også dårlig ledelse. Oppbygging av en ganske svær administrasjon bekymrer også, med mange nye ledere. Samtidig har vi fått en såkalt opptrappingsplan for feltet, som lovet, men som altså ikke ble finansiert i statsbudsjettet. Du kan jo trekke konklusjonen av dette sjøl."

Men kanskje har andre ansatte, brukere eller samarbeidspartnere erfaringer eller synspunkter som går andre veien? Eller er overnevnte 3 innspill dekkende for den situasjon vi står overfor?

Etiketter:


søndag, januar 7

Når TT-kortet skal fornyes

En tillitsvalgt i Blindeforbundet har sendt meg følgende mail:

"Så er vi der igjen - fem år siden forrige gang.

Jeg må nok en gang kontakte min fastlege og min øyelege for å få fornyet legeattest på at jeg fremdeles er synshemmet (blind) - og dekke utgiftene til to legebesøk selv. To saksbehandlere i min bydel må vurdere legens og min egen uttalelse om et fortsatt behov for TT. Får jeg ikke inn legeattester og egenerklæring i tide, sperres mitt TT-kort. Jeg blir varslet i god tid i forhånd forteller bydelen meg - men jeg varsles vha et medium jeg ikke selv kan benytte (brev i vanlig skrift, e-post får ikke kommunen sende ut om slikt).

Kan det være nødvendig at personer som benytter TT-transport og som har en varig funksjonshemning må få vurdert sitt behov for TT en gang hvert femte år? Skulle ikke heller Oslo kommune bruke sine ressurser på annen, og langt viktigere saksbehandling? Vi som har en varig funksjonshemning vil jo ALLTID ha et behov for TT - livet ut."

Han har selvsagt helt rett. Det legges opp til et helt unødvendig byråkrati i en generelt underliggende mistro til brukerne av våre velferdstjenester. Dette byråkratiet er kostbart, penger som heller kunne vært benyttet til å styrke og bygge ut tjenestene, og ikke minst: det skaper unødvendig ekstrabyrder for byens innbyggere.

Etiketter: ,


lørdag, januar 6

Søknad om sykehjemsplass; 12 måneders saksbehandlingstid

Jeg får mange henvendelser fra brukere av byens helse- og sosialtjenester. Og det er bra. Som ombud ønsker jeg nettopp å stå til tjeneste for de som er avhengig av gode offentlige tjenester, og dersom ting ikke fungerer som det skal vil jeg gjerne vite dette, slik at forholdene kan endres.
Fra datter av en eldre, hjelpetrengende, mann i bydel Nordstrand har jeg fått nedenstående henvendelse.

Dette har foranlediget at jeg i dag har sendt følgende henvendelse til bydelsdirektør Per Johannesen i bydel Nordstrand, men kopi til byråden:

6 måneders saksbehandlingstid for TT-kort, og nærmere et års saksbehandlingstid på søknad om sykehjemsplass, kan da ikke være tilfredsstillende, og særlig ikke at den berørte ikke får noen informasjon underveis – men gjentatte ganger må purre og purre.

Som hun selv kommenterer:

”Jeg skal forresten følge ham til fastlegen hans på mandag, da skal jeg sørge for at det blir sendt en ny søknad om TT-kort. Den forrige søknaden bydelen avslo, brukte de over 6 måneder på å behandle. Og på mitt spørsmål om hvor lang tid de ville bruke på en ev. ankesak svarte saksbehandleren at da vil man på ny komme "bakerst i køen". Altså antagelig rundt ett år for gamle mennesker som nærmer seg livets slutt. Brutalt.”

Med basis i bystyrets vedtatte reglement for folkevalgtes innsynsrett skal ”kommunens virksomheter så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger” og at bystyrets medlemmer derfor ”kan henvende seg direkte til disse”.

Jeg vil derfor sette pris på at du bidro til en avklaring rundt de faktiske opplysninger Turid Opsahl anfører, og hvorvidt det beskrevne foranlediger endring av rutiner.

Kopi av denne mail går til byråd Sylvi Listhaug – til orientering.


med hilsen

Ivar Johansen

mail:
post@ivarjohansen.no

Nettside:
http://ivarjohansen.no/
Blogg:
http://ivarsblog.blogspot.com/
Oslombudet:
http://www.osloombudet.no/

Hver dag - hele året i folkets tjeneste


Hei Ivar

Aller først godt nytt år.

Jeg er fremdeles sykmeldt etter operasjonen i desember, men sitter med nok å gjøre i forhold til den gamle faren min allikevel. Han ble lagt inn på Ullevål nyttårsaften igjen, antagelig p.g.a. et drypp. Nå første arbeidsdag i det nye året har jeg måttet ta en del telefoner til hjelpeapparatet rundt ham. Jeg var bl.a. sikker på at det lå en søknad om korttidsplass inne hos bestillerkontoret, det hadde jo gjort det litt lettere å få ham rett over på et sykehjem i stedet for at de sender ham hjem. Når jeg ringer i dag får jeg beskjed om at saken er avsluttet.

Saksgangen er som følger:

Søknad initiert av hjemmesykepleien ble sendt ca 2.-3. jan. 06. Svar på at søknaden er registert med beskjed om behandlingstid kommer umiddelbart. Jeg var i cellegiftbehandling hele våren og hadde ikke overskudd til å følge opp, så jeg purret første gang på svar pr. telefon en gang i mai (sammen med at jeg etterlyste svar på søknad om TT kort.) Ingen av søknadene var besvart, saksbehandler oppgir omorganisering som grunn.

Senere ringte jeg samme saksbehandler om søknadene flere ganger mot slutten av sommeren (juli/august), og fikk beskjed om at TT-kortsaken var blitt avslått, slik jeg orienterte deg om tidligere (svarbrevet har jeg først funnet hjemme hos ham i julen.) Og jeg har ikke hatt krefter til å sende klage eller sette i gang noe, fordi jeg ble syk igjen.

Men -- i dag ringer jeg for å etterlyse søknaden ved bestillerkontoret og får da beskjed om at søknaden er avsluttet 1.12.06. På spørsmål om hva det betyr sier den jeg snakker med at saksbehandleren har ringt min far og spurt om det fremdeles er aktuelt å opprettholde søknaden -- 11. måneder etter at de mottok den! Min far svarer selvfølgelig at han ikke trenger noe sykehjemsplass og dermed er saken avsluttet. På spørsmål om hvorfor de ikke innhentet uttalelser fra hjemmesykepleien som er hos ham 3-4 ganger i døgnet, dagsenter, der han er 4 dager i uken, fastlege eller hos pårørende, har ikke den jeg snakker med noe godt svar, annet enn at hun beklager at dette har skjedd på denne måten.

Jeg vet ennå ikke hva som skjer i forhold til videre sykehusinnleggelse eller om det blir sendt ny søknad om korttidsplass. Ullevål er sprengt og det blir sikkert hjemreise på ham i dag. Hjemmesykepleien stiller opp, det vet jeg -- de strekker seg langt og lenger enn langt. Det jeg er rasende for er at bydel Nordstrand ved denne framgangsmåten kan framstå i statistikken med kortere køer til sykehjemmene enn det som er realiteten. Dersom dette er en vanlig måte å behandle søknader på kan de vel ikke ha ventelister i det hele tatt, noe politikerne sikkert setter pris på å høre.

Gjør hva du vil med dette, jeg bare synes det er viktig at de som er med på å ta beslutninger får vite hva som kan ligge bak tallene.


Med vennlig hilsen

nn

Etiketter: , ,


fredag, januar 5

Scandic-direktøren som driver handelsboikott av USA

Jeg har i dag sendt følgende mail til Geir Lundkvist, administrerende direktør for Hilton og Scandic i Norge:

"Nettopp hjemkommet fra ferie leser jeg i flere oppslag i media, bl.a. i VG

at den amerikanske Hiltonkjeden har kjøpt opp Scandickjeden.
Greit nok.

Jeg har brukt, og bruker Scandic-hoteller, og det skulle ikke være noen grunn til ikke å fortsette med dette.

Men så leser jeg at en gruppe cubanske reiselivsfolk er nektet å bo på Edderkoppen Hotell, angivelig som en konsekvens av USAs handelsboikott av Cuba.

Jeg oppfatter dine uttalelser til VG som en bekreftelse på det passerte, og at dette – som en konsekvens av Hiltonkjedens overtakelse – er Scandichotellenes offisielle politikk.

Dette overrasker meg, og vil gjerne ha sjekket ut at du er korrekt sitert i VG.

En slik holdning bryter med en rekke vedtak i FNs hovedforsamling som fordømmer USAs økonomiske blokade av Cuba, og også være i strid med norsk utenrikspolitikk.

Dersom dette er – og vil være kjedens politikk – kan jeg ikke fortsette å benytte kjedens hoteller, og vil føle en forpliktelse til å reise spørsmålet også i de organer og de organisasjoner jeg er tillitsvalgt i.

Ser fram til å høre fra deg."

Hans mailadresse er geir.lundkvist@scandic-hotels.com, dersom andre ønsker kontakt med ham.

8. januar:

Geir Lundkvist har i dag sendt meg følgende svarmail:


Kjære Ivar Johansen,

Takk for din henvendelse.

Vi beklager hendelsen som har inntruffet, og forsikrer om at vi gjør alt vi kan for å løse en komplisert situasjon.

Vi setter stor pris på tilbakemelding fra våre kunder, og skal selvfølgelig gjøre vårt ytterste til at saken blir løst så fort som mulig.

Se for øvrig vedlagte pressemelding fra Hilton.

Med vennlig hilsen

Geir Lundkvist

Adm. Direktør

Hilton * Scandic

Etiketter: , ,


This page is powered by Blogger. Isn't yours?