Ivar Johansens blogg

I dag fikk jeg denne mailen fra en fortvilet mor til en tidligere rusmisbruker:

"Hei Ivar Johansen!

Jeg har stor nytte av å lese det du sender, og setter stor pris på det du gjør.
Jeg har en sønn på xx år som ble trafikkskadet da han var cc år. Han har et usynlig handikap, en liten hjerneskade. Han strever med få livet på skinner, etter en periode med rusmisbruk. Det er nå yy år siden han kom ut av det. Sosialkontoret hjelper ikke, - han får bare nødhjelp av og til. Han går på Fattighuset og henter seg mat et par ganger i uka.

Jeg har selv hatt møter med både sosialkontoret og NAV (med fullmakt fra min sønn) og fortalt hva slags skade han har og hva han trenger hjelp til. Likevel faller han mellom to stoler. Han har selv søkt 20-talls jobber uten hell. Han sier at samfunnet ikke har bruk for han. Han er fysisk frisk og burde få hjelp til et verdig liv. Jeg bruker mye tid og energi på å være kontaktperson i det offentlige for han. Jeg forstår ingenting. Jeg TRODDE sosialkontoret skulle være hjelp til selvhjelp. Men jeg har opplevd holdninger der som ikke hører hjemme i sosialt arbeid.

Selv jobber jeg som fagkonsulent innen rusomsorgen.

Jeg bare undrer meg over hvordan samfunnet har blitt, og over politikere som ikke klarer å sørge for å inkludere...

Et lite hjertesukk fra en mamma og sosialarbeider."

Vi snakker så vakkert om ettervern og et tiltaktsapparat som skal bringe tidligere rusmisbrukere tilbake til "normallivet" igjen. Men gang etter gang får vi eksempler på hjelpeapparatets utilstrekkelighet. Hvorfor må det være slik?

Etiketter: arbeid, rusomsorg

"Rusmisbrukere i Oslo nektes adgang og møter nedlatende holdninger hos leger", heter det i en artikkel i Aften i dag.

Leder i Oslo Legeforening, Svein Aarseth, sier det selvsagte: "Alle har rett på de samme helsetjenestene uansett hvor de står på rangstigen, så fastlegene bør ikke forskjellsbehanlde rusmisbrukerne".

Nettopp.

Men så leser jeg videre: "Han peker imidlertid på flere legitime årsaker til at leger ikke ønsker å ta imot rusmisbrukere. - Å ha ansvar for å følge opp en rusmisbruker som går på metadon, er en tidkrevende oppgave, noe ikke alle leger har tid til."

Nei, dette er ikke akseptabelt.

Fastlegene får tilskudd fra det offentlige ut fra en gjennomsnittsbetraktning. Noen av oss oppsøker fastlegene svært sjelden (det kan være år mellom hver gang), og vi er ønskepasienter for fastlegene - og gir god inntekt i kassa, men så er det noen som er mer ressurskrevende.

De fastleger som sier de "ikke har tid" til også å ta de mer krevende pasienter bryter med noe av grunntenkningen med fastlegeordningen.

Etiketter: helse, rusomsorg

I folkevalgtrollen har jeg betydelig kontakt med de ansattes tillitsvalgte, blant annet de kommunens tjenestesteder. Det gir en viktig korreksjon til den silte informasjon byrådet gir, og ikke minst gir det gode innspill til hvordan tilstanden er blant kommunens fotsoldater og de innbyggerne de skal tjene. Her er henvendelse fra en tillitsvalgt på Prosenteret:

"Takk for at du spør om det er noe jeg som tillitsvalgt på Pro Sentret mener dere må være oppmerksomme på i forbindelse med årsberetningen for 2007.

Vi fikk heldigvis 1.000.000 kr ekstra i forhold til det foreslåtte budsjettet for 2008. Dette har forhåpentligvis gjort situasjonen for Pro Sentret noe bedre, vi vet enda ikke hvilken støtte vi kan regne med å få ifra SHDir, men dersom vi får tilnærmet den støtten vi har hatt tidligere kommer vi til å klare å opprettholde driften på nivå med tidligere år. Men det som er viktig å poengtere er at vi har måttet nedprioritere enkelte områder i driften vår for å få hjulene til å gå rundt. Det viktigste eksemplet på dette er oppsøkende arbeid rettet mot menn/gutter som selger sex. Vi har ikke hatt oppsøkende arbeid rettet mot menn/gutter siden tidlig på 2000-tallet. Dette arbeidet ble nedprioritert fordi vi i den perioden fikk flere brukere i fra andre land (spesielt Nigeria).

Et annet punkt er det ordinære oppsøkende arbeidet vårt. Vi har et ønske om å kunne gå oppsøkende i helger for å kunne nå flere potensielle brukere og synliggjøre oss, men dette har vi ikke lønnsmidler til. Vi har brukt å gå felt ute i helger og natt på sommertid, men dette er basert på frivillighet fra de ansatte, og det er ikke mulig å basere en drift på frivillighet. Fremover på grunn av den nye loven som vil forby kjøp av sex, som vi regner med kommer ved årsskiftet, må vi nok også endre vår måte å arbeide oppsøkende på. Jeg tenker at vi kommer til å benytte oss mer av internett og diverse chattekanaler der. Jeg synes jeg legger merke til signaler om at når loven kommer så trenger ikke Pro Sentret å få like mye støtte som før. Jeg vil advare mot en sånn holdning da jeg ikke tror prostitusjonen forsvinner, men vil gå innendørs - noe som vil kreve mye arbeid fra oss. For ikke å snakke om arbeidet vi gjør som omhandler arbeidsmarkedstiltak.

Vi ser også en økt pågang på helsetilbudet vårt, vi skulle gjerne hatt faste stillinger til de ansatte på helseavdelingen, de arbeider nå på prosjekt. Videre skulle vi gjerne hatt en lege ansatt i 100% stilling i og med at vi har en enorm pågang på helsetjenestene våre.

Jeg føler at jeg ikke har svart svært utfyllende her, men noen gode punkter er det. Spør meg gjerne om flere detaljer om du vil!

Til slutt vil jeg anbefale årsrapporten vår for 2007. Du finner den på internettsiden vår www.prosentret.no. Og så har vi hatt besøk av Kronprinsessen idag så det er reportasjer blant annet på NRK Dagsrevyen kl 1900...


Med vennlig hilsen

Andreas P. Kikvik

FO-tillitsvalgt, Pro Sentret"

Etiketter: fattigdom, prostitusjon, rusomsorg

Barneombudet bør være jurist, sa den avtroppende barne- og likestillingsminister.Som om ikke Barneombudets kontor fra før av har flere jurister.

Det kan være en grunn til å stille et spørsmålstegn ved hvorvidt ombudsordningene skal fylles opp av stort sett bare jurister, eller om ikke også sosialfaglig bakgrunn også er en viktig kompetanse.

Og la meg drøfte dette noe ut fra Oslo kommunes helse og sosialombud: Det er en utfordring å utforme helse- og sosialombudets virkeområde og arbeidsoppgaver i forhold til den utvikling innen velferdsområdet som vi kan se kommer i fremtiden. På basis av en slik vurdering, vil det være aktuelt å diskutere hvilken kompetanse ombudet trenger, og hvilke faggrupper som kan bidra til å styrke brukernes behov for råd/veiledning, klagehjelp osv.

Ombudet skal også forholde seg til hjelpesystemene og arbeide for systemiske bedringer til beste for brukerne. Dette innebærer bl.a at det rettslige grunnlag som enkeltsaker og systemiske forhold hviler på, må suppleres med etiske og velferdsmessige standarder. Den juridiske minimalismens tid er over. Mange saker innen behandingen av innvandrere og asylsøkere eksemplifiserer dette. Ikke sjelden kan en formell rett skjule en faktisk urett. I tiden som kommer - med f.eks et svært NAV-system som forutsetningsvis vil fungere helt forskjellig innen et stort vurderingsrom - trengs det innsikt fra mange faglige synsvinkler for å kunne ha noen kvalifisert oppfatning av hvor velferdens standarderer ligger, og bør ligge i de enkelte sakene.

Også i dagens virkelighet dreier mange klager og mang en urett seg om hvordan folk behandles, om diskriminering, om mangel på psykologisk og praktisk forståelse for konsekvenser av hjelpesystemenes vedtak og handlinger mv. Ombudet skal vurdere mange sider ved den hjelp folk tilbys, og trenger derfor - i likhet med Fylkesmannens klageinstanser - forskjellige faggrupper i sitt personale som kan bidra til å komplettere vurderingen både i forhold til enkeltsaker, systemiske forhold og velferdsfaglige utfordringer.

Utfordringen er altså å kunne se hvilken velferdspolitisk utvikling vi står foran, og å ha en oppfatning om den tverrfaglige kompetansen som kreves for å møte den, både i hjelpeapparatet og i klagesystemene. Etter den ansettelsespraksis som er fulgt hos Oslos helse- og sosialombud de siste årene, har de nå et nesten rent juristkontor.

Etiketter: eldreomsorg, fattigdom, helse, kommunen, rusomsorg, sosialpolitikk

Fra dagens mailpost:

"Hei har du et råd å gi meg? Hvor kan jeg henvende meg for å få leie hybel til min sønn som er rusmisbruker, men rusfri i øyeblikket, han er en av de som kan holde seg rusfri i fengsel, men der kan han jo ikke være i evighet, han vært der 3mdr og slipper ut om 1 md. Vi kan ikke ha ham boende for min datter, svigersønn, 2 barnebarn, to av min svigersønns søskende og min manns bror. Men det er uheldig å ha min sønn i huset- vi har prøvd det men det går ikke. Sosialkontoret sier de ikke kan skaffe ham noe og at ham må greie det selv. Er det virkelig riktig at han selv må skaffe noe å bo i, slik at han må gå på gaten i Oslo når han løslates?"

Dessverre er det jo slik at det er lite jeg kan gi av råd her, annet enn at denne saken også er en dokumentasjon på at Oslo kommune trenger et annet politisk flertall. Det borgerlige bystyreflertallet har bevisst - med åpne øyne - solgt unna kommunale boliger, og dermed i betydelig grad begrenset kommunens muligheter for å bistå den som selv ikke er i stand til å skaffe seg en egen bolig. De mener - som i de fleste andre situasjoner - at markedet kan løse dette. Og det har som konsekvens at f.eks. den som løslates fra soning i fengsel står uten tilbud, og havner på gata. Resultatet blir naturligvis at det som kunne vært et håp og mulighet for en annen livssituasjon, i stedet blir et liv tilbake i rus og kriminalitet.

Sosialtjenesten må settes i stand til å skaffe bolig til den som selv ikke har økonomisk betalingsevne eller ikke når opp i konkurransen hos private utleiere. Det betyr først og fremst at kommunen må slutte å selge unna kommunale utleieboliger.

Etiketter: kriminalitet, rusomsorg

Av og til undres jeg litt om hvilke tilfeldige som ligger bak forslag og vedtak i folkevalgte organer, og hvor gode muligheter lobbyister eller næringsinteresser egentlig har for å vinne fram.

La meg ta et aktuelt, og i og for seg uskyldig, eksempel fra Oslo bystyres behandling av kommunens budsjett for 2008.

I finanskomiteens avsluttende budsjettmøte dukket det opp følgende forslag fra partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:

"Byrådet går i dialog med PRO-senteret om utredning av et prosjekt for prostituerte som vil skape seg et nytt livsgrunnlag, og som trenger økonomisk og annen støtte til dette ut over hva statlige støtteordninger kan dekke. Det vurderes å trekke inn Tone-Lise-akademiet og andre interesserte støttespillere i prosjektet."

Et utmerket forslag, naturligvis. Men hvorfor dukker det private firmaet Tone Lise-akademiet opp i en slik sammenheng, i rekken av mulige private firmaer?

I løpet et år er nærmere 100 kvinner gjennom arbeidstrening, kvalifisering og mulig arbeidsplassering via Prosenteret. Prosenteret kjøper tjenester om kvalifisering fra ulike firmaer alt etter hva kvinnene ønsker og kan ha bruk for i planlegging av framtida. Slike ulike firmaer kan være service- og renholdskurs, skrive og lesekurs, datakurs, osv. Negledesign er bare en del av de tjenestene/kvalifiseringskursene Prosenteret tilbyr.

Men hvorfor skal Oslo bystyre gi en særlig preferanse til et av de mange potensielle private firmaer som er aktuelle i en slik slik sammenheng? Det finnes jo mange andre negldesign-firmaer. Muligheten kan være mange, som f.eks.: Har firmaet drevet en særlig lobbyvirksomhet overfor en eller annen borgerlig bystyrepolitiker? Eller kan det være at en Venstre- eller Kr.F-politiker er fast kunde der, og gjerne vil gjøre firmaet en vennetjeneste? Jeg har ikke grunnlag for å insinuere noe som helst, og bare fabulerer helt fritt.

Uansett; Oslo kommune som skal holde en høy etisk standard i sin innkjøpspolitikk. Innkjøp skal følge kommunens innkjøpsregelement og firmavalg skje ut fra en vurdering av behov, kvalitet og pris - ikke kjappe innfall fra bystyrets medlemmer. Selv om det i denne sammenheng bare dreier seg om en uskyldig anbefaling Prosenteret står fritt til om de vil følge. Men en anbefaling fra Oslo kommunes øverste politiske ledelse, bystyret, skal vel også veie tungt når kommunens tjenestesteder skal foreta sine innkjøp.

Etiketter: kommunen, rusomsorg

I disse dager er det mye medieomtale om anbud- og konkurranseutsetting innenfor barnevern- og rusomsorgen. Jeg mener det er særs uheldig at vi ikke kan få snudd den kremmertnkning som fortsatt preger statsforvaltningen.

For noen uker siden lå det en melding på Oslo kommunes rusmiddeletat sine nettsider, hvor det bl.a. het:

"Rusmiddeletaten har i løpet av sommeren inngått avtale om kjøp av ekstra plasser til rusmisbrukere med betydelige adferdsproblemer. Kontraktene gjelder i to år frem til 30.6.2009, og er fordelt til Tunvoll bo- og servisesenter AS i Solbergelva utenfor Drammen og Østsiden bo- og behandlingssenter i Hurdal. Det dreier seg totalt om 7 plasser fordelt på de to institusjonene. - Vi er klar over at behovet er langt større, men dette var så langt pengene strakk til denne gangen, sier avdelingsdirektør for Anskaffelser i konkurranse, Krister Persson. "

Etiketter: konkurranseutsetting, privatisering, rusomsorg

Erling Lae resirkulerer i dagens VG gamle forslag bystyret allerede har sagt nei til. Dette ble nedstemt i Oslo bystyre vinteren 2003.

På for eksempel helse- og omsorgssektoren har Oslo alltid argumentert for sammenhengende behandlingskjeder. At ansvaret er tydelig plassert et sted, for å forhindre ansvarspulverisiering. Derfor ønsket Oslo for eksempel å beholde ansvar for institusjonsbarnevernet, selv om dette ellers i landet er statlig. Oslo har derfor ansvaret for HELE kjeden.

Det er intet unntak for politiet. Ordenspoliti henger tett sammen med, og er avhengig av, de deler av politiet som driver med spaning, etterforskning, narkotikaoppfølging, vold, økonomisk kriminalitet m.v.
H/Fr.Ps forslag gir et svekket Oslo-politi, slik jeg understreket dengang forslag kom i 2003.

Men dersom Erling Lae og Fr.P er villig til årlig å legge 200 friske millioner kroner på bordet til ordensforebyggende tiltak i Oslo sentrum, - og det ser ut til at han særlig har prostitusjon, narkotika og problemene i nedre del av Karl Johansgate, Skippergata m.v. i tankene, er dette velkomment.

Da kan Oslo ta et mer reelt ansvar for å få fattige og utslåtte grupper opp og oss av den vanskelige og nedverdigende situasjon mange av disse lever under er det kjempebra. Kommunens hjelpetilbud lever i stor utstrekning på sparebluss eller er særs mangelfulle.

Jeg ville anbefalt 5 tiltak:

* Væresteder for rusmisbrukere (dag og kveldstid) i sentrum, med tungt fagpersonell.

* Forsterkede botilbud, med tett oppfølging, slik at ikke disse blir henvist til hospits eller leiegårder som fungerer som rene narkoreier

* Styrking av oppsøkende tjenester i sentrum, i regi av for eksempel Rusmiddeletatens oppsøkende tjeneste eller uteseksjon. Fungere som ”støttekontakter” som tett kan holde i den enkeltes ”sak” og være deres ”advokater” gjennom og overfor den fragmenterte hjelpetiltakskjeden

* Etablere en ny avrusningsstasjon. Det er uakseptabelt av den som er i akutt behov for avrusning i dag, får ”time” og blir bedt om å komme igjen om 14 dager

* Styrke - og bygge ut - lavterskeltiltak som Gatehospitalet, Gatejuristen, Lønn som fortjent og Natthjemmet

Etiketter: fattigdom, kriminalitet, rusomsorg

For meg som folkevalgt er det viktig er det viktig å samarbeide med, og være i aktiv dialog, med de mange fagmiljøer og ressurspersoner som finnes. I mange situasjoner går jeg derfor aktivt ut for å få innspill og råd.

I samband med en råd vedrørende de viktigste utfordringene for rusfeltet i Oslo fikk jeg for noen dager siden dette kloke innspillet:

Hvorledes bør rusproblemer og rusmiddelavhengighet oppfattes og møtes? På den ene side kan vi gjøre rusavhengige for stakkarslige, utelukkende som offer og forsømte. Svært mange har tunge ryggsekker med vanskelige forhold i oppvekst og ulike former for belastninger. Dette kan igjen gi være måter som fører til utstøting og stigmatisering. Å møte dette med moralisme og straffereaksjoner er åpenbart uverdig for et solidarisk samfunn og et sosialistisk ståsted. Men å møte dette med unnskyldende forklaringer er en umyndiggjøring av den enkelte som er like galt. Det vi trenger er holdninger forståelser som forener respekt og naturlige normative forventninger med forståelse av begrensninger og vansker. Rusmiddelbruk er både aktive villete handlinger og handlinger som skjer under innflytelse av biologiske faktorer og sosiale faktorer.

Eksempel på dette er byrommet hvor det både skal være plass til rusmiddelbrukere og tiggere og vanlige borgere. Begge parter har rettigheter og plikter. Det tjener ikke verdigheten om
rusmiddelbrukerene skal kunne dominere et miljø med sine problemer samtidig som det ikke tjener borgerne de skal skånes for mennesker med avvik og vansker. Hvorledes fremme en dialog og et samspill, et slags konfliktrådssystem som skaper rom for naturlig tilpasning og vekst.

Et annet område er konflikt mellom ønske om utfoldelse og uteliv med behovet for å begrense rusmiddelbelastning og eksponering. På den ene siden utfoldelse som viktig for liv og kulturelt mangfold. På den annen side tilgjengeligheten av rusmidler som problemfaktor og totalkonsumet som avgjørende for problemkonsumet. Balansen mellom restriksjoner og
frihet, tildels også arbeidsplasser og problemproduksjon.

Erling Lae har utfordret "venstresiden" (Rune Gerhardsen og Knut Even Linsjørn tror jeg) med påstanden om at høyresiden er beste egnet til å møte rusproblemene i byene fordi man ikke "forstår" og stakkarsliggjør rusmiddelbrukere. Motsatt vil en selvsagt kunne si at Høyre-siden tilbyr alle samme frihet til å sove under Paris broer og til å få gode lønninger og boliger. Det utfordrende er å kunne formidle kombinasjonen av solidaritet med forventninger om verdighet og ansvar.

I forhold til tiltak:

Det er et generelt problem at rusmiddelavhengighet, ofte med tilhørende psykiske vansker, er langvarige tilstander som med behov for kompetent oppfølging i flere år og i mange situasjoner. Det bygges opp en såkalt spesialisert rusmiddelkompetanse i Helseforetakene. En ting er at spesialiteten ikke finnes og at kompetansen varierer mer enn godt er.

En annen ting er at tilstandene ikke "går over" - blir helbredet - innenfor de rammene spesialisert helsetjeneste har. Dette vil si at sosialsenterene og fastlegen i virkeligheten blir de sentrale aktørene. Her er det store utfordringer fordi vi trenger kompetente ruskonsulenter i sosialsentrene og fastleger som både vil og kan. Oslo har tiltrekning på rusmiddelbrukere og store problemer samtidig som flere sosialsentre har lav stabilitet og stor belastning. Fastlegene har svært varierende kompetanse og interesse. Vi trenger først og fremst en svær ressurstilførsel og kompetansetilførsel med disse adressene.

Det er også en utfordring å finne en balanse mellom og koordinering mellom spesialisthelsetiltak og tiltak forankret i organisasjoner. Ikke sjelden er reell hjelp knyttet til at "hjelperen" må by frem mer enn en profesjonell kunnskap og gjøre det over tid. Balansen mellom solidarisk forpliktelse og velgjørenhet som sentral.

Et annet problemområde er fragmentering og diskontinuitet. Hvorledes få mange ulike hjelpere og mange ulike instanser til å samarbeid kosteffektivt og godt over lang tid, særlig om alle skal sende regning til hverandre og alle skal gjøre rede for tidsbruk og kunne dokumentere innsatser. Vi kan ikke løse disse problemene med privatisering og outsourcing - men problemene er ikke løst uten heller.

Etiketter: fattigdom, rusomsorg

Drapstrusler fra naboen har gjort «Inger» til fange i eget hjem. Kommunen eier blokken, og betaler for vektere som følger hjelpepleieren til og fra jobb. Men de sliter med å få naboen hevet ut, skrev Dagsavisen i går. – Noen mennesker skaper så mange problemer at de ikke kan bo i vanlige gårder, sa byrådsleder Erling Lae. Han vil ha flere bemannede boliger for personer med rus- eller psykiatriproblemer.

Men kommunikasjonssjef Ragnhild Heggen i Rådet for psykisk helse mener byrådsleder i Oslo, Erling Lae (H), opptrådte frekt da han i går tok til orde for flere bemannede boliger for personer med rus- og psykiatriproblemer. Han er selv adressaten for sitt eget utsagn, mener Heggen.
– Under hans periode har nettopp flere slike tilbud blitt nedlagt. Blant annet i Casparis gate på St. Hanshaugen var det boliger med døgnbemannet drift, men etter nyttår ble tilbudet borte, sier Heggen.

Byrådslederen synes kritikken fra Heggen er delvis feilslått siden Oslo kommune er i ferd med å bygge ut 36 nye boliger i bydel St. Hanshaugen. Målet er at de med de tyngste lidelsene og utagerende oppførsel skal plasseres i egne bemannede kollektiver i lokalsamfunnet, til beste for dem selv og samfunnet. – Jeg er kjempeglad for at man bygger flere boliger, men hvorfor kutter man ut bemanning på det boligtilbudet som finnes – før det finnes et nytt alternativ? sier Ragnhild Heggen.

Klokt spurt.

Etiketter: bolig, helse, rusomsorg

Siden 1. januar 1997 har Oslo hatt et borgerlig byråd, støttet av bl.a. Kristelig Folkeparti.
Siden den gang har antallet skjenkebevillinger i Oslo hatt denne utvikling:

31. des. 1996: 804
31. des. 1997: 865
31. des. 1998: ca. 970
31. des. 1999: 960
31. des. 2000: 971
31. des. 2001: 987
31. des. 2002: 1000
31. des. 2003: 995
31. des. 2004: 992
31. des. 2005: 999
31. des. 2006: 1071

Høsten 1999 sa for eksempel Kr.F.s Ann Kathrine Tornås i VG at de ville redusere antallet skjenkebevillinger. Som VG skriver: "Kristelig Folkeparti lover nå å bruke sin drømmeposisjon på vippen i Oslo til å skru til skjenkekranene i hovedstaden." Det løftet holdt ikke Kr.F.

Kr.F. har de siste 3 årene vært den politiske garantisten for et H/Fr.P-byråd som vel har vært av de mest skjenkeliberale byråd vi har hatt i Oslo. Antallet skjenkebevillinger har da også – som en konsekvens av dette – hatt en ikke ubetydelig økning. Aldri har Oslo hatt en så liberal skjenkepolitikk som i dag.

Nå er Kr.F. igjen på banen, og vil – som i 1999 – redusere antallet skjenkebevillinger.

Ikke det at jeg tror dette er noe klokt forslag. Men det er pussig at på den ene siden vil Kr.F. ha en strengere skjenkepolitikk i Oslo, men samtidig sørger partiet for at det er Fr.P og en Fr.P-byråd som har den politiske styringen over den daglige skjenkepolitikken. Og så kan vi se resultatet for i fjor: hele 72 nye skjenkebevillinger.

Kr.F kan når som helst stille krav om en mer restriktiv skjenkepolitikk som forutsetning for å støtte et byråd med Høyre og Fremskrittspartiet. Det gjør de ikke. Det ser ut til at det er viktigere å sikre Fr.P. byrådsmakt enn å få en mer restriktiv skjenkepolitikk.

Etiketter: rusomsorg

Jeg får alvorlige bekymringsmeldinger om situasjonen innenfor rusomsorgen i Oslo.

Før jul skrev en sosialarbeider følgende til meg:

"Spesielt denne høsten, etter at Ansgar la ned sitt tilbud, har det vært svært vanskelig for oss å skaffe bolig til bostedsløse. Vi ringer og ringer, men alt er fullt. Ledelsen er enige i at situasjonen er fortvilet, men henviser til at saken er meldt "oppover" i systemet.

Jeg mener det absolutt trengs flere midlertidige overnattingssteder for rusmisbrukere generelt og for de med dårligst boevne spesielt. Mange kommer og er utestengt på de fleste overnattingssteder på grunn av vold, trusler o.l. Ingen vil ha dem boende. Noen har også svært dårlig helse! Hva gjør vi?

Det er stor mangel på akutte overnattingsplasser spesielt for de dårligst fungerende. Det er også behov for væresteder på dagtid så de slipper å gå ute fra kl. 09-21 hvis de har fått seng på Prindsen eller vintertilbudet på Ila.

I tillegg er det behov for spesialtilbud som kan ivareta de yngste misbrukerne så de ikke plasseres på ordinære hospits.

Ellers er det også mangel på plasser for unge mennesker uten bolig som ikke ruser seg. Det er 23 års grense på overnattingssteder med kvalitetsavtale og de henvises derfor UNGBO som så og si alltid har venteliste. Heldigvis har vi hatt få av disse sakene i det siste, men når de kommer har vi lite å stille opp med.

Håper du i din situasjon kan bidra til at det blir et bedre tilbud til byens mest vanskeligstilte:-)

Og forleden dag kom følgende bekymring fra en annen sosialarbeider:

Fra og med at Helse Øst overtok ansvaret for avrusing og behandling av rusmisbrukere har de sagt opp avtalen med Veiviseren i Haugesund, Veslelias Oslo kontor, lagt ned Tunnelen (korttidsinstitusjon/sprekkproblematikk lokalisert på Gaustad Sykehus, drevet av Avdeling for Rus og avhengighet -Helse Øst), redusert plassantall på Veksthuset behandlingsinstitusjon, lagt ned Akuttinstitusjonen M3. Dette er det jeg kommer på nå.

Personalet på Akuttinstitusjonen M3 ble svært dårlig behandlet i den snikprosessen nedleggelsen var. Dette har medført at store deler av personalet/kompetansen ikke lenger er tilgjengelig for Helse Øst. De aller fleste fant seg nye jobber."

Jeg ba derfor Are Saastad, leder av Gaustadklubben, som organiserer ansatte innen rus og psykiatri ved Aker, beskrive hvordan han ser på situasjonen:

"Det som er sikkert er at det foregår en omfattende og dels ganske drastisk omlegging av rustilbudet i helseforetaket nå - det som tidligere var i kommunen. Stikkord er omdanning fra omsorg til behandling. Dette har mange implikasjoner.

Stikkordsmessig:

1. Det er blitt en mye sterkere vekt på rein medisinsk-faglig tilnærming i systemet, som følge av de strenge kravene til medisinsk tilsyn/diagnostisering/utredning, og som følge av flere klare pålegg fra Helsetilsynet, etter tilsyn og avviksmeldinger. Dette innebærer mindre tverrfaglighet, og mindre vekt på den unike sosialfaglige kompetansen fra da institusjonene var i kommunen. Det er reell fare for at denne kompetansen blir marginalisert. Samtidig er det en økt vekt på medikamentell tilnærming, og slik sett en "somatisering" av det som mange vel fortsatt ser på som en i hovedsak ikke-medisinsk, men sosialfaglig, fagdisiplin.

2. En del tidligere sengetilbud, som tilbakefallsinstitusjonen Tunnelen og de mye omtalte akuttplassene på M3, gjøres om til polikliniske tilbud eller legges ned. Dette likner veldig på utviklingen innen psykiatrien de siste tiårene, der de dårligste er de som taper systematisk. I psykiatri er dette de såkalte langtidspasientene, i rusfeltet er det de vi kanskje kan kalle klassiske misbrukere, med dårlig prognose, dårlige nettverk, dårlig økonomi og mange somatiske plager. Samtidig ser den gjenværende sengekapasiteten ut til å bli benyttet til lengre tids behandling enn tidligere, der vekt på behandling til friskhet er målet. Dette gir avrusing en mindre framtredende plass i systemet, og det reflekteres i et stadig færre antall reine akuttplasser, i motsetning til "planlagte" akuttiltak. Gatenærheten i tilbudet forsvinner, blant annet også ved at det er konkrete planer om å flytte fra Akuttinsitusjonen i Storgata til Berg Gård på Ullevål.

3. Styret på Aker sykehus har vedtatt en ny strategiplan for såkalt tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som kort sagt setter terskelen høyere for dem som skal tilbys behandling i foretaket. Prognose avgjør om du skal behandles, eller om du skal vedlikeholdes i misbruket (på metadon/subutex, kommunale omsorgstilbud, "skadereduksjon" osv). Foretakets retninglinjer henger sammen med de regionale foretakenes ditto retningslinjer, der igjen fagmiljøet/ledelsen på ARA/Aker har hatt en avgjørende rolle. Det er verdt å merke seg at de regionale retningslinjene ble trukket tilbake av helse- og omsorsminister Brustad i juni, etter press fra Høyre i Stortinget, som i samarbeid med Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, kunne påvise at retningslinjene ikke var "kvalitetssikret" juridisk. Dette skjedde rett i forkant av at Akers styre behandlet rusretningslinjene våre. Som styremedlem argumenterte jeg derfor for at det ikke var tilrådelig å innføre tilsvarende retningslinjer for oss. Styret vedtok dem likevel. De regionale retningslinjene ble av Brustad i juni sagt å skulle bli kvalitetssikret i direktoratet. Mye tyder likevel på at de opprinnelige retningslinjene likevel er i aktivt bruk i alle helseregioner, som de altså er det på Aker.

4. Vi har fått et tydeligere skille mellom rus og psykiatri, ikke minst ved at det nå er opprette en egen klinikk for rusbehandling på Aker. Jeg tror nok dette kan ha en del for seg rusfaglig, ved at tjenesten kan få utvikle seg på egne premisser i foretaket. Samtidig bekymrer skillet fagfolk både innen rus, i psykiatrien og blant pårørende og brukere - fordi skillet ser ut til å være temmelig absolutt. Det legges i liten grad opp til å ta vare på det økende problemet med dobbeltdiagnosepproblematikk, altså rus og psykiatri i samme person. Ved å ikke åpne seg mer for å behandle hele mennesket her, et det selvfølgelig overhengende fare for faglig innsnevring og ensretting - og et lite relevant behandlingstilbud for disse pasientene.

Som fagforeningsmann opplever jeg for øvrig at de ansatte i rus har et altfor dårlig arbeidsmiljø på en del av våre institusjoner. Grunnen til det er de omfattende omorganiseringene, og dels også dårlig ledelse. Oppbygging av en ganske svær administrasjon bekymrer også, med mange nye ledere. Samtidig har vi fått en såkalt opptrappingsplan for feltet, som lovet, men som altså ikke ble finansiert i statsbudsjettet. Du kan jo trekke konklusjonen av dette sjøl."

Men kanskje har andre ansatte, brukere eller samarbeidspartnere erfaringer eller synspunkter som går andre veien? Eller er overnevnte 3 innspill dekkende for den situasjon vi står overfor?

Etiketter: rusomsorg

Det hjelper ikke å ha rettigheter hvis du ikke kan hevde din rett, sier de på rettshjelpsprosjektet Gatejuristen i Oslo. Derfor har de satt i gang en kampanje for bostedsløse.

Nå ”risikerer” sosialtjenesten i Oslo å møte bostedsløse utstyrt med en liten brosjyre om hvilke rettigheter man har til å få tak over hodet. Her står det å lese at: ”Sosialtjenesten i bydelen har plikt til å sørge for midlertidig bosted til deg, hvis du ikke klarer det selv. Dette står i sosialtjenesteloven § 4-5. Midlertidig bosted skal skaffes den dagen du søker om det”.

Les mer på side 6 til 9 i Norges Juristforbunds blad Juristkontakt (pdf-format)

Jeg informerte om dette til noen hundre folk innenfor sosialsektoren, og fikk bl.a. denne responsen:

"Jeg jobber som sosialkonsulent i bydel xxx og er kjent med lovteksten og en del av den situasjonen du beskriver.

Spesielt denne høsten, etter at Ansgar la ned sitt tilbud, har det vært svært vanskelig for oss å skaffe bolig til bostedsløse. Vi ringer og ringer, men alt er fullt. Ledelsen er enige i at situasjonen er fortvilet, men henviser til at saken er meldt "oppover" i systemet.

Jeg mener det absolutt trengs flere midlertidige overnattingssteder for rusmisbrukere generelt og for de med dårligst boevne spesielt. Mange kommer og er utestengt på de fleste overnattingssteder på grunn av vold, trusler o.l. Ingen vil ha dem boende. Noen har også svært dårlig helse! Hva gjør vi?

Det er stor mangel på akutte overnattingsplasser spesielt for de dårligst fungerende. Det er også behov for væresteder på dagtid så de slipper å gå ute fra kl. 09-21 hvis de har fått seng på Prindsen eller vintertilbudet på Ila.

I tillegg er det behov for spesialtilbud som kan ivareta de yngste misbrukerne så de ikke plasseres på ordinære hospits.

Ellers er det også mangel på plasser for unge mennesker uten bolig som ikke ruser seg. Det er 23 års grense på overnattingssteder med kvalitetsavtale og de henvises derfor UNGBO som så og si alltid har venteliste. Heldigvis har vi hatt få av disse sakene i det siste, men når de kommer har vi lite å stille opp med.

Håper du i din situasjon kan bidra til at det blir et bedre tilbud til byens mest vanskeligstilte:-)

Lykke til!!"

Et klokt innspill, som jeg må følge opp.

Etiketter: bolig, fattigdom, rusomsorg

Byrådsekretær Øyvind Såtvedt (Høyre) forsøker i Aftenpostens aftenutgave 4. aug. å skape inntrykk av at ”flertallet på Stortinget” står bak ”opphevelsen av løsgjengerloven”. Han vet bedre. Det var et enstemmig Storting som 15. desember 2005, på forslag fra en regjering av Høyre, Venstre og Kr.F, vedtok dette.

Byrådssekretæren sier at ”politiet må slå ned på salg av narkotika, pågående prostitusjon og tigging, og må kunne be mennesker fjerne seg når de er fysisk til hinder for annen virksomhet.”Byrådssekretæren slår inn åpne dører. Man trenger ingen særbestemmelser i Oslos politivedtekter for å reagere mot dette:”Salg av narkotika” rammes av straffelovens § 152

”Pågående prostitusjon og tigging” rammes av straffelovens § 350

Straffelovens § 350 rammer ”den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg.” Selvsagt gjelder dette personer som er, slik byrådssekretæren skriver, ”fysisk til hinder for annen virksomhet”.

Byrådsekretæren sier at ”Oslo nå er blitt et fristed for velorganiserte utenlandske tiggere”.Stortinget vedtok 30. juni i år enstemmig (på forslag fra en regjering av Arbeiderpartiet, SV og Sp) endring straffelovens § 224 slik at organisert tigging nå er straffbart.

Lovsamlingene er allerede tykke! Bruk de hjemler som finnes. Produser ikke enda flere ord for å ramme byens fattigste.

Etiketter: fattigdom, kriminalitet, rusomsorg

Jeg angrer.

Jeg angrer på at jeg ikke dengang, umiddelbart etter "formannskapets julemiddag" nå i desember, offentliggjorde en særs diskrimerende og uanstendig uttalelse fra en sentral Oslo-politiker på borgerlig side. Vedkommende, i en samtale rundt bordet om temaet rusmisbrukere, omtalte rusmisbrukere i Oslo som "disse apekattene".

I en litt annen gate er at jeg for noen uker lovet en sentral Rådhuset-politiker ikke å offentliggjøre en særs flatterende tabbe han begikk, - en særs negativ uttalelse om nåværende byråd Peter N. Myhre. Vedkommende hadde ringt meg, og jeg var ikke tilstede. Han glemte å bryte telefonforbindelsen, med den konsekvens at hans påfølgende samtale på kontoret med andre politikerkolleger ble lagt igjen som beskjed på min telefonsvarer. At byråd Myhre ikke en gang har noen høy stjerne blant nære borgerlige politikerkolleger i Rådhuset er kjent, men det er allikevel noe spesielt når begreper som ”komplett inkompetent” blir benyttet om en byråd og hans nærmeste administrative medarbeiderstab. Men politisk er dette ikke særlig interessant.

Men å omtale utsatte rusmisbrukere å denne byen som "apekatter" er fullstendig uakseptabelt. Men tiden som er gått gjør at jeg ikke skal oute vedkommende.

Etiketter: rusomsorg, åpenhet

Rusmisbrukere
Tiggere
Prostituerte

De er ubehagelig å ha i bybildet (mener noen), og H/Fr.P-byrådet vil jage de vekk. De bør gjemmes bort, så ikke turistene blir sjenert av å se denne delen av virkelighets-Oslo.

Og nå; også sultestreikende afghanere bør fjernes.
Begrunnelse: det er kun et toalett tilgjengelig i området, og dette er stengt om natta.

Se det; har byrådet oppdaget at toalett-tilbudet i Oslo sentrum kvelds og natterstid er elendig? Særlig fredag og lørdag kveld og natt er dette svært påtakelig - og med tusener i gatene. Mange gjør sitt fornødne på gatehjørner og husvegger. Til tider stinker det ganske mye piss.

Så er spørsmålet: vil byrådet be politiet stenge Oslo sentrum natterstid eller bedre toalettforholdene?

Ærlig talt, Erling Lae: si det som det er: du misliker at afghanere bruker sin rett til å ytre seg gjennom det sterke virkemiddelet sultestreik representerer.

Etiketter: fattigdom, inkludering, kriminalitet, rusomsorg, solidaritet