mandag, oktober 24

Mistillit

Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Bård Folke Fredriksen, spør i en mail til meg på lørdag: "Hvordan stiller SV seg til mistillitsforslaget RV fremmet?".

Svaret han fikk var:

"SV har ikke tatt standpunkt her. Det skal vi gjøre på gruppemøte i morgen ettermiddag.

Jeg synes dette er vanskelig, og byrådspartiene gjør ikke saker som dette lettere for sine byråder.

Hvis byrådspartiene ser det som sin oppgave helt uten grenser å forsvare uklokt håndverk fra byrådenes side undergraves styringssystemet.

Styringssystemet og kjøreregler må vi være enige om, uavhengig av eget ståsted (posisjon/opposisjon).

Systemets legitimitet er avhengig av at vi tverrpolitisk er enig også når det kan ramme egne politikere.

Dersom byrådspartiene la dette til grunn ville det dempe konfliktnivået og behov for kritikk etter posisjons-/opposisjonslinjene.

Vi ser det for eksempel i vår egen sak til onsdagens bystyremøte vedr. klageorgan for fastsetting av gjengs leie.

Byrådet har plikt til å følge opp bystyrets vedtak. Det kan være situasjoner der dette ikke er mulig eller klokt, men da må byrådet umiddelbart gå tilbake til bystyret. I 2 år unnlate å realisere vedtaket, og så informere bystyret, er kritikkverdig.

Men byrådspartiene gir ikke så mye som en millimeter i å antyde at sånt ikke er bra.

Eckbo har en 3-4 saker hvor hun opplagt ikke på en akseptabel måte fulgt opp bystyrets vedtak, og/eller skylt på sine etatsledere, og/eller sagt at dette ”ikke er mitt bord”.

At byrådspartiene da opptrer med grenseløst forsvar av dårlig politisk håndverk undergraver styringssystemet, og forsterker opposisjonens behov for å si fra at dette er uakseptabelt.

Men jeg er den første til å si at terskelen for mistillit skal være høy, og har ikke trukket konklusjonen for egen del.

SV trekker sin konklusjon i morgen ettermiddag."

torsdag, oktober 20

USA-ambassade på Huseby gir økt sikkerhet?

Det er realt nok at ordfører Per Ditlev-Simonsen ønsker å flytte den amerikanske ambassade til Husebyskogen. Dagens artikkel av ham i Aftenposten aften synes jeg dog går over streken når han skriver at uansett flertall/mindretall "har bystyrets vedtak vært ansvarlige, og ikke gått på tvers av forhold som er av helt vesentlig betydning for Oslo kommune og for Oslo som hovedstad". Og så sier han at "i saken om flytting av den amerikanske ambassaden er det en fare for at vi kan få et brudd med denne ansvarlige linjen."

Og mens terrorfaren og folks sikkerhet er truet med beliggenhet på Drammensveien vil en USA-ambassade på Huseby gi økt sikkerhet for lokalbefolkningen skriver han: "Politiets og sikkerhetstjenestens vurderinger er helt klare. En flytting av USAs ambassade til denne tomten på Huseby vil redusere terrorrisikoen og lette politiets arbeid. Og det er ikke slik at politiets oppgaver vil medføre ulemper for lokalbefolkningen. For hele nabolaget vil politiets kontinuerlige nærvær og regelmessige patruljering i området måtte bety økt sikkerhet i forhold til kriminalitet generelt."

Det er utrolig at det er mulig å si at å flytte et høyt prioritert terrormål vil gi økt trygghet for befolkningen i det nye nabolaget. Jeg mener det er riktig å flytte ambassaden fra Drammensveien, men forutsetningen for det er at den blir flyttet til et bedre alternativ. Husebyskogen tilfredsstiller ikke dette kravet, både pga. av grøntområder som forsvinner, og fordi et flytter ikke et terrormål fra et boligområde til et annet.

onsdag, oktober 19

KS

Med regjeringsskifte følger at en rekke personer får nye jobber eller posisjoner. Mine arenaer gjør at jeg ikke er en del av denne kabalen, bortsett fra litt indirekte. Jeg sitter i sentralstyret i KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiversektoren, og medlemsorganisasjonen for alle norske kommuner og fylkeskommuner. Det gir en unik mulig for innsyn og innflytelse på kommunesektorens og dens saksområder.

Foran mandagens sentralstyremøte ga Åge Rosnes, SV-er og medsentralstyremedlem, beskjed om at han skulle bli statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Det får direkte følger også for meg, i det jeg da må overta vervet som medlem av sentralstyrets arbeidsutvalg. Noe merarbeid blir det, bl.a. ved at jeg nå er fast deltaker i konsultasjonsmøtene med regjeringen, hvor jeg for så vidt allerede har møtt noen ganger.

Fortsatt muligheter til å fylle opp en fra før av full møtebok.....

fredag, oktober 14

Valgløfter

Valgløfter er brutt, skriver Aftenposten etter Soria Moria-erklæringen. Og jeg undres. For når SV, eller andre partier, møter velgerne gjennom valgkampen kan jo ikke partiet gjøre annet enn å love på egne vegne hva de vil sloss for å få til. Og SVs program er bare garantert gjennomført dersom SV får flertall alene. Alt annet er et spørsmål om SVs styrke gjennom forhandlinger med andre partier. Desto sterkere SV, dess større sjans for gjennomslag. I politikk og makt er det styrkeforholdet som avgjør. Og i en samarbeidsregjering er det et spørsmål om å gi og ta.

Jeg synes Kristin og hennes medforhandlere har gjort en kjempejobb. Regjeringsplattformen har svært mye god SV-politikk i retning av solidariske felleskapsløsninger, omfordeling og ikke minst en bedre utenriks- og fredspolitikk. Dette er bra utgangspunkt for den praktiske politiske hverdagen som nå kommer. Velgerne vil merke en tydelig forskjell.

onsdag, oktober 5

"Forhåndssensur", liv og helse

Pressens makt er sterk, og et berettiget eller uberettiget mediaoppslag kan ha uanede konsekvenser. Ikke minst for enkeltpersoner. Det hjelper så lite å få et beklagende dementi som notis noen dager etter, og et mindre pengebeløp for tort og svie noen år etter, for de mange uberettigede skandalepregede førstsideoppslagene. Aktuelt nå er også: Har media en ubetinget rett til å trykke opplysninger eller påstander som kan sette kan sette mitt liv og min helse i fare? Det er - slik jeg forstår det - kjernen i en kjennelse i Namsretten i går, og hvor visstnok en politityster som deltok i TV-dokumentaren visstnok fryktet for sitt eget liv. NRK har fått forbud mot å sende et Brennpunkt-program.

Presseorganisasjonenes uttalelser er særs krasse. Redaktørforeningens Per Edgar Kokkvold, en kar jeg normalt er enig i, kaller avgjørelsen en form for sensur som man bare kjenner fra totalitære regimer, og fra et annet århundre.

Det er vanskelig å drøfte en hemmelig dom vi ikke kjenner innholdet av. Men jeg mener den vanlige samfunnsborger skal ha det forsvarsverktøy som lovgiverne har innført med i gitte situasjoner å kunne stoppe overgrep fra pressen - før skaden har skjedd. Pressen skal ikke ha en helt ubegrenset rett til bokstavelig talt å tråkke over lik og sette liv og helse i fare. Hvis pressen ikke kan vise selvjustis og anstendighet, må borgeren ha et rettsvern. Prat om forhåndssensur blir for meg i en slik sammenheng litt malplassert.

Dette sagt på prinspiell basis, fordi jeg naturlig nok ikke har detaljinfo om den aktuelle saken. For selv om jeg altså argumenterer for at borgerne skal ha en slik mulighet til å gå til Namsretten, må terskelen for å ta en slik hjemmel i bruk være særs høy. Og om den er overskredet i denne sak, se det aner jeg intet om.

This page is powered by Blogger. Isn't yours?