fredag, desember 30

Aksjeutbytte: de rikeste tar alt

De siste årene har det gått en diskusjon om hvorvidt det er rimelig at kapitalinntekter, som aksjeutbytte, blir beskattet vesentlig lavere enn lønnsinntekter. Økt kapitalbeskatning vil særlig ramme vanlige arbeidsfolk, som f.eks. har investert i aksjer for å sikre sin pensjon er det hevdet. Som om aksjemarkedet domineres av pensjonister, renholdsarbeidere og sykepleiere.

foreligger tallene. Norske husholdninger fikk overført 60 milliarder kroner i utbytte i fjor. De fem prosent rikeste håver inn 94 prosent av det samlede aksjeutbyttet, mens 75 prosent av befolkningen med lavest bruttoinntekt må dele på to prosent av aksjeutbyttene.

For 10 år siden var det samlede aksjeutbytte i Norge 24 milliarder. Det forventes å bli rundt 250 milliarder i år, en tidobling. Det er helt urimelig at denne utbyttefesten, hvor de rikeste tar alt, ikke skal beskattes på linje med ordinær lønnsinntekt.

tirsdag, desember 27

Julehilsen fra boligspekulanten Ivar Tollefsen og hans etterfølgere

Ivar Tollefsen er av de mer ukjente milliardærer, men han har tjent seg søkkrik på eiendom de siste 15 årene. Han er eneeier av Fredensborg Eiendomsselskap og et hopetall av andre eiendomsselskaper. Han er også rallykjører, fjellklatrer og har rekorden på ski over Grønland. I sommer tok han over 1.700 tidligere kommunaleide sykehusboliger fra den opprinnelige kjøper av Oslo kommune, ABG Sundal Collier ASA. Dette i tillegg til de 1.500 boligene han allerede eide. I år har han også lagt på bordet 2 milliarder kroner for kjøp av leiligheter i Malmø, og sitter totalt på 5.300 leiligheter.

Tollefsen og hans selskaper skaper seg verdier bl.a. ved å kjøpe gårder råbillig fra den Høyre/Fr.P.-styrte Oslo kommune. En av disse gårdene er Gjøvikgata 7. Tollefsen fikk kjøpe bygården med 40 leiligheter i 2003 - som det heter i Boligbyggs årsberetning - til "langt under verditakst". Beboerne sitter på såkalte løpende, tidsubestemte leiekontrakter. I september solgte han gården videre til firmaet Nunkun Invest AS som formelt overtar gården ved årsskiftet. Bak firmaet står i første rekke Per Karsten Ims. Den nye gårdeier sier nå opp alle beboerne med beskjed om at gården skal rehabiliteres, og at leilighetene derfor må fraflyttes innen 3 måneder. Litt av en romjulshilsen å få når man f.eks. er ei gammel dame på 78 år.

Oslo kommune har fått noen grunker i kassa, og overlater beboerne til boligspekulanter. Som altså kaster dem på dør. Spekulanten vil rehabilitere gården for trolig å kunne skru opp leia maksimalt og få ennå mer profitt. Per Karsten Ims er kjent for allerede i 1998 for å ta 3780 kr. for en 15 kvadratmeters hybel på Grünerløkka. Moralsk skulle en tro det forpliktet en til noe menneskelighet når en får leiegårder som Gjøvikgata råbillig fra kommunen, men det ser ikke slik ut.

søndag, desember 18

"Ulikheter skaper dynamikk i samfunnet"

"Ulikheten får gjerne bli større, for den skaper dynamikk i samfunnet", uttalte sosialminister Eva Kjer Hansen i den danske borgerlige regjeringen for noen måneder siden. Og, heldigvis, skapte det umiddelbar høy temperatur i den politiske debatten i Danmark. Men egentlig var uttalelsen omtrent det samme som sjefen selv, statsminister Anders Fogh Rasmussen, uttalte før han ble partileder i 1998.

Men slike synspunkter har også hjemlige Høyrepolitikere. "Det er forskjell på folks bo- og levestandard, men det er ikke min jobb å gjøre noe med det", sa daværende byrådsleder i Oslo, Fritz Huitfeldt, til VG 11. januar 1997.

Forskjellen mellom hvor lenge en person kan forvente å leve på østkanten og vestkanten i Oslo har økt de siste ti årene, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Jeg mener den aller viktigste jobb jeg har å gjøre som folkevalgt i Oslo bystyre er å bekjempe fattigdom og levekårsforskjeller. Dette må være jobb nr. 1 for et sosialistisk parti, og dette saksfeltet bør ha betydelig høyere prioritet i SVs arbeid i Oslo bystyre. Her er vi ganske enkelt ikke gode nok.

torsdag, desember 15

Byrådens pludring i media om TT-tjenesten

Når jeg reiser på T-banen kan jeg bruke 3-månedskort, med den konsekvens at den gjennomsnittlige reiser koster 15 kroner, og enkeltbilletter på automat koster 20 kroner.

På det offentlige kommunikasjonstilbudet til funksjonshemmede, f.eks. rullestolsbrukere er det annerledes. De som må bruke TT-transport. Ikke eksisterer det rabattordninger som månedskort, og av naturlige årsaker heller ikke muligheter til å forhåndskjøpe billett på automat.

Bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) mener det er nødvendig å straffe disse litt ekstra. De vedtok derfor i gårsdagens bystyremøte (mot A, SV og RVs stemmer) at TT-brukeres egenbetaling skal økes fra kr. 20 til kr. 30, den sats som er for dem som ikke har kjøpt forhåndsbillett. Men sånt blir jo meningsløst, for bystyreflertallet nekter jo å legge til rette for at TT-brukere skal få mulighet til å kjøpe forhåndsbillett eller månedskort.

Og igjen ser vi den vanlige ansvarsskrivelse fra Fr.P.-byråd Eckbo i Aftenposten. Hun har forståelse for protester fra funksjonshemmede som mener dette er helt urimelig: "Hadde det vært opp til meg privat, skulle prisen gjerne vært lavere", sier hun til Aften aften i går.

Har du har sånt tøv? Har byråden slåss internt i byrådet, og blitt nedstemt? Nei. Har hun noen ganger under bystyrets budsjettbehandling sagt at dette er urimelig, og bør endres? Nei. Det bør være samsvar mellom byrådens pludring i avisene og hva hun faktisk gjør i de besluttende organer.

søndag, desember 4

Kommuneadvokaten om den enkeltes rett til nødvendig hjelp

Nederst, som signatur i alle mine mailer, står det:

Hver dag - hele året
i folkets tjeneste

Det betyr at jeg må jobbe langs flere linjer. Både gjennom å fremme forslag og sloss for en riktig politikk i de organer jeg sitter i (så som Oslo bystyre, sentralstyret i KS, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret m.v), være i tett dialog med brukere, ansatte og fagfolk og ved å sikre brukernes rettigheter. Det siste er ikke minst viktig i en tid hvor borgerlig bystyreflertall bevisst bygger ned fellesskapsløsninger.

I en slik sammenheng er det nødvendig å gi ansatte og brukere det juridiske vern mot en urimelig nedskjæringspolitikk, og som er nedfelt i rettighetslovgivning. I mange bydeler i Oslo opplever innbyggerne nå urimelige kutt i tjenestetilbudet. Jeg har derfor funnet det nødvendig å be Kommuneadvokaten i Oslo gi juridisk veiledning på hvorvidt en bydel sjablongmessig kan vedta at nå skal alle brukerne av hjemmehjelpstjenesten få hjelp hver 5. uke - i stedet for hver 3. uke, uten å foreta en individuell vurdering av den enkeltes hjelpebehov. Eller hvorvidt det vil stride mot helselovgivningen dersom en bydel av budsjettmessige grunner innfører en ventetid for sykehjemsplass på en måned.

Og Kommuneadvokatens svar er interessant. Der understrekes sterkt nettopp dette at den enkelte har krav på en individuell vurdering av sitt hjelpebehov. Og Kommuneadvokaten understreker at det trolig "vil være brudd på kommunehelsetjenestelovens krav til nødvendig helsehjelp, dersom effektuering av vedtak om sykehjemsplass utsettes av utelukkende økonomiske årsaker."

Dermed har bydelspolitikere som vil motsette seg lovstridige budsjettkutt, og brukere som mener de ikke får individuell prøving av sitt behov for bistand, fått bistand i Kommuneadvokatens vurderinger.

This page is powered by Blogger. Isn't yours?