onsdag, august 30

Valgfrihet

Valgfrihet er et honnørord vi ofte hører i den politiske debatt. Og ingen er i mot det.

Men det eksisterer to former for valgfrihet:

Høyresiden er opptatt av leverandør-/firmavalg. At den enkelte kan velge hvilket firma som skal levere hjemmetjenester, eller firmaet/institusjonen du skal på når du trenger sykehjemsplass.

Fra min og SVs side har vi vært opptatt av at folk skal få større innflytelse og valg på det som reelt betyr noe for dem. Når det gjelder hjemmetjenester betyr det: hjelpens innhold (først og fremst fleksibilitet ut fra vekslende behov dag for dag), når på døgnet hjelpen skal komme og antallet hjelpere (stabilitet, færrest mulig, helst kunne velge en bestemt hjelper).

I dagens bystyremøte behandlet bystyret et forslag fra Knut Even Lindsjørn og meg om et prøveprosjekt i den retning. I den sammenheng holdt jeg dette innlegget. Bystyreflertallet sa nei til forslaget.

I debatten gikk Høyres gruppeleder Bård Folke Fredriksen opp og sa at en forskjell på Høyres og SVs valgfrihetstenkning er at i deres alternativ kan brukeren velge bort et tilbud man er misfornøyd med.

Heller ikke det er sant. Jeg har et helt aktuelt tilfelle fra en Oslobydel. En over 90 år gammel mann har valgt et privat firma.

La meg bringe et utdrag fra en mail jeg fikk forleden fra mannens datter:

"Jeg har ved en tilfeldighet oppdaget at en av de ansatte hos et private hjemmehjelpsfirma som leverer tjenester hos min far, systematisk kaster medisiner og vitamintilskudd som han skal ha daglig i søpla istedet for å gi det til ham. Da min far har KOLS og nedsatt ernæringstilstand, er det svært viktig at ernæringsoppgaven gjøres i henhold til instruksjonene. Han har også svært varierende fordøyelse, og tilskuddene er erfaringsmessig svært viktig for hans velbefinnende. Jeg har, på en forsiktig måte; konfrontert daglig leder i firmaet med dette, i håp om at vedkommende som gjør dette ikke lenger skal benyttes som hjemmehjelper hos min far, da min far ellers er godt fornøyd med de andre i firmaet.

Til min overraskelse avviser daglig leder anmodningen og ber min far skifte hjemmehjelpsleverandør. Han hevder at firmaet ikke er interessert i å motta klager på sine ansatte og at medisinene har havnet i søpla (7 ganger på en uke) ved en tilfeldighet. "

Her er det altså slik at den hjelpetrengende og dens pårørende ønsker å velge bort en bestemt ansatt, men firmaet nekter dette. Da får du hver så god finne deg en annen leverandør.
Men det var ikke det de ønsket. De var fornøyd med firmaet og de øvrige hjelperne i firmaet, men har helt grunnleggende misnøye til en av deres ansatte. Men, nei - det går ikke.

Så kan Bård Folke Fredriksen messe så mye han vil om at brukerne "kan velge bort tilbud man er misfornøyd med". Virkeligheten er - dessverre - en annen.

Jeg har bedt byrådet skriftlig overfor bystyret å kommentere det aktuelle eksempelet.

Etiketter:


onsdag, august 23

Åpenhet om folkevalgtes økonomiske interesser

I Aftenposten leser jeg at kommunalministeren vurderer å innføre et obligatorisk register over kommunepolitikernes økonomiske interesser og verv - slik antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International krever.

Dette er veldig bra, og jeg støtter at kommunene får pålegg om å ha et slikt register.

Men jeg undres når jeg leser at forslaget også støttes av både Høyre og Fremskrittspartiet. - Jeg tror et slikt register vil ha effekt, sier Ib Thomson, Frp-representant i Stortingets kommunalkomite.

I Oslo bystyre har vi lenge hatt et slikt register, men problemet er at registeret er frivillig.
Fr.P-politikere som Margaret Eckbo, Berit Baklund, Bjørn Hansen og Henning Holstad nekter å opplyse offentligheten om sine næringsinteresser. Ja, det er også grunn til å merke seg at enkelte av bystyrerepresentantene fra Høyre og Arbeiderpartiet tar lett på dette.

Jeg mener bystyremedlemmer bør vise åpenhet overfor sine velgere og gi dem innsyn i politikernes næringsinteresser, og slik sett kan ha åpenhet om mulige dobbeltroller.

Etiketter:


søndag, august 20

Bystyret - potensiale for endringer

Oslos styringssystem er spesielt i forhold til de fleste andre kommuner ved at vi har såkalt byparlamentarisme. Byrådet kan sammenlignes med regjeringen, og bystyret kan sammenlignes med Stortinget. Bystyret består av 59 representanter, hvorav 11 er på heltid (ordfører, samt leder og nestleder i hver bystyrekomite). Alle bystyrets medlemmer fordeles på fagkomiteer, komiteer som er innstillende komiter overfor bystyret. Selv sitter jeg i finanskomiteen, en komite som har 11 medlemmer.

Jeg tror mye kunne vært gjort for å styrke bystyret som folkevalgt organ, og de viktigste er trolig: - delegert betydelig mer til byrådet/bydel og administrasjon slik at bystyret fikk mer tid til overordnet styring. Mengden saker gjør at bystyret har for liten tid, og de har de de mer "lette" enkeltsaker som tar mest tid, til fortrengsel for de større og mer prinsipielle - styrket fritidspolitikernes innflytelse, bl.a. ved å lage mer kortfattede og presise beslutningsgrunnlag. I praksis tror jeg i dag ingen bystyrerepresentanter har lest alle de byrådsaker som er til behandling i et bystyremøte, og sammendragene har særs forskjellig kvalitet og form - utvide i betydelig grad den interaktive dialog og innflytelse til de som berøres av eller har synspunkter på de saker som et til behandling - styrke ombudsrollen, folkevalgte som ombud og innbyggernes forlengede arm også i forhold til enkeltsaker.

Det er enkeltsakene som er testen på om bystyrets overordnede vedtak virker etter forutsetningene Jeg synes at bystyrepolitikere - og i særlig grad gjelder dette heltidspolitikerne - blir for deltaljorientert og ofte blir for "profesjonelle" på sin fagkomite's saksområde. Legperspektivet, som jo er en viktig del av folkevalgtrollen, blir dermed borte. Kanskje et tiltak ville være å ha 5 bystyrekomiteer (helst 4), som ikke hadde faste saksområder, men at sakene ble fordelt til komiteene uavhengig av saksfelt. Det ville innebære at alle komiteene ble allroundkomiteer, og i vesentlig grad styrket legperspektivet.

Og, samtidig kunne vi ryddet opp i ordførerens rolle. På papiret er ordføreren medlem av finanskomiteen. I 2005 og hittil i 2006 har komiteen hatt 32 komitemøter, og ordføreren har måttet melde forfall til 28 av disse. han er alltid på farta i byens tjeneste, og det er selvsagt reelt nok at han har hatt "uoppsettelig arbeid", men det ville da vært riktigere at komiteplassen ble frigjort til en folkevalgt som hadde tid og mulighet til å delta i komiteens arbeid.

En omlegging av bystyrets organisering er etter min mening overmoden.

Etiketter: ,


lørdag, august 19

Innvandrere og arbeid

I 2001 foreslo byrådet en relativt ambesiøs "Handlingsplan for likebehandling og økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til stillinger i Oslo kommune" Som byrådet skriver i saken: "Oslo kommune har udekkede behov for arbeidskraft på flere områder, samtidig som kvalifiserte arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn har problemer med å bli ansatt i kommunale stillinger, særlig i lederstillinger. For å endre denne situasjonen og vår handlemåte som arbeidsgiver, er det behov for en egen handlingsplan som både sikrer likebehandling av søkere uavhengig av etnisk bakgrunn, som sikrer kompetanseutvikling av ansatte med innvandrerbakgrunn og som motvirker diskriminering." I all hovedsak fikk saken tilslutning i finanskomiteen og i bystyret.

Men så er det jo naturlig 5 år etter å spørre hvordan handlingsplanen er gjennomført, og hvorvidt det er oppnådd de resultater som en ønsket. SV ba derfor byrådet gi finanskomiteen en orientering. Og joda, det var nå gjort en del. Notatet beskriver på en grei måte hva som er gjort, men gir liten informasjon om hvorvidt de gjennomførte tiltak har gitt resultater. Og det er jo det som teller. Fra SVs side stilte vi derfor oppfølgingsspørsmål.

Og svaret fra byrådet er detaljert, men dokumenterer at byrådets har oppnådd relativt lite. I løpet av perioden 2001 til 2004 var det en nettoøkning av ikke-vestlige potensielle arbeidstakere (aldersgruppen 16 - 74) i Oslo på 12.202 personer. På tross av dette økte antall ikke-vestlige sysselsatte i Oslo kun med 4.187, og av dette var økningen i Oslo kommune bare på 1.405 personer.

Som forsker Lars Østby i Statistisk Sentralbyrå understreket i en Aftenpostenkronikk: "Arbeidsmarkedet er den viktigste arena for integrering, både for å skaffe inntekt og dermed ressurser til å delta på andre arenaer, og samtidig er rollen på arbeidsmarkedet selv et uttrykk for integrering på ett viktig område. Det er dessverre slik at innvandrerne som gjennomsnitt har 2,5 ganger høyere arbeidsledighet enn andre, og dette varierer fra nesten likt for vestlige innvandrere til tre ganger så høy ledighet for innvandrere fra Asia og fem ganger så høy fra Afrika."

I den situasjonen kan Oslo kommune slett ikke være fornøyd med at en perioden fra 2001 til 2004 har økt andel ansatte med innvandrerbakgrunn med 3,2 %, når innvandrernes andel av arbeidsstyrken i samme periode er økt med 2,3 %. Dette er er sannelig ikke et resultat som gjør at en kan slå hæla i taket og si at handlingsplanen var vellykket.

Og så kan en jo dernest spørre;
Hvordan gikk det med kompetanseutviklingen?
Eller: Har vi fått en bydelsdirektør eller etatssjef med ikke-vestlig bakgrunn?

Planens hovedmål var: "Oslo kommune ønsker at kommunens ansatte skal gjenspeile mangfoldet i byens befolkning." Vi har langt igjen.

Dette saksområdet skal jeg følge nøye, om nødvendig med nye initiativ.

Etiketter: ,


søndag, august 13

Legebesøk og egenandeler

Høyres stortingsrepresentant Inge Lønning er utrolig. Forleden gikk han ut og hevdet det er for billig å gå til lege. Lønning sa til Dagbladet at legene bruker for mye tid på småting, og at en høyere egenandel vil føre til at folk går til legen kun når det virkelig trengs.

Jeg synes nok Torunn Janbu, president i Den norske Legeforening har et klokere perspektiv på dette: "Legeforeningen er mer opptatt av at man burde fjerne egenandelen for flere grupper, hvor egenandelene er i ferd med å bli så høye at de fungerer som en barriere for å oppsøke lege og få nødvendig helsehjelp. - For ungdom, minstepensjonister, rusmiddelmisbrukere, personer med lav inntekt og personer med kronisk sykdom kan egenandelene føre til at terskelen for å søke legehjelp blir for høy. Sykdom rammer ofte skjevt, og mennesker med dårligst økonomi har i alminnelighet mest helseplager", under streker Legeforeningens president og minner samtidig om at det er bekymringsfullt at egenandelen hos fastlegen, som er inngangen til helsevesenet, har doblet seg de siste ti årene.

Dagbladets Dag Kullerud står seg godt her.

Etiketter: ,


torsdag, august 10

Politivedtekter: Byrådsekretær vet bedre

Byrådsekretær Øyvind Såtvedt (Høyre) forsøker i Aftenpostens aftenutgave 4. aug. å skape inntrykk av at ”flertallet på Stortinget” står bak ”opphevelsen av løsgjengerloven”. Han vet bedre. Det var et enstemmig Storting som 15. desember 2005, på forslag fra en regjering av Høyre, Venstre og Kr.F, vedtok dette.

Byrådssekretæren sier at ”politiet må slå ned på salg av narkotika, pågående prostitusjon og tigging, og må kunne be mennesker fjerne seg når de er fysisk til hinder for annen virksomhet.”Byrådssekretæren slår inn åpne dører. Man trenger ingen særbestemmelser i Oslos politivedtekter for å reagere mot dette:”Salg av narkotika” rammes av straffelovens § 152

”Pågående prostitusjon og tigging” rammes av straffelovens § 350

Straffelovens § 350 rammer ”den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg.” Selvsagt gjelder dette personer som er, slik byrådssekretæren skriver, ”fysisk til hinder for annen virksomhet”.

Byrådsekretæren sier at ”Oslo nå er blitt et fristed for velorganiserte utenlandske tiggere”.Stortinget vedtok 30. juni i år enstemmig (på forslag fra en regjering av Arbeiderpartiet, SV og Sp) endring straffelovens § 224 slik at organisert tigging nå er straffbart.

Lovsamlingene er allerede tykke! Bruk de hjemler som finnes. Produser ikke enda flere ord for å ramme byens fattigste.

Etiketter: , ,


søndag, august 6

Jeg angrer

Jeg angrer.

Jeg angrer på at jeg ikke dengang, umiddelbart etter "formannskapets julemiddag" nå i desember, offentliggjorde en særs diskrimerende og uanstendig uttalelse fra en sentral Oslo-politiker på borgerlig side. Vedkommende, i en samtale rundt bordet om temaet rusmisbrukere, omtalte rusmisbrukere i Oslo som "disse apekattene".

I en litt annen gate er at jeg for noen uker lovet en sentral Rådhuset-politiker ikke å offentliggjøre en særs flatterende tabbe han begikk, - en særs negativ uttalelse om nåværende byråd Peter N. Myhre. Vedkommende hadde ringt meg, og jeg var ikke tilstede. Han glemte å bryte telefonforbindelsen, med den konsekvens at hans påfølgende samtale på kontoret med andre politikerkolleger ble lagt igjen som beskjed på min telefonsvarer. At byråd Myhre ikke en gang har noen høy stjerne blant nære borgerlige politikerkolleger i Rådhuset er kjent, men det er allikevel noe spesielt når begreper som ”komplett inkompetent” blir benyttet om en byråd og hans nærmeste administrative medarbeiderstab. Men politisk er dette ikke særlig interessant.

Men å omtale utsatte rusmisbrukere å denne byen som "apekatter" er fullstendig uakseptabelt. Men tiden som er gått gjør at jeg ikke skal oute vedkommende.

Etiketter: ,


Bloggere fra bomberegnet og krigssonen

I dag har jeg lyst til å markedsføre stemmer fra bomberegnet og krigssonen. Bloggere fra særlig Libanon og Beirut, men også fra Israel. De viser tydelig hvem som rammes av krigen:

The Perpetual Refugee
Beirut Under Seige
The Angry Arab News Service
Live from an Israeli Bunker
One Jerusalem - Israel`s Blog Magazine
The Beirut Spring
UrShalim - From Lebanon
Beirut Update
From Beirut with Love
Hannah's Blog
Hopeful Beirut
The Lebanese Bloggers
Lebanese Blogger Forum
Left Behinds
The Wizard of Beirut

Som i de fleste militære konflikter; det er sivilbefolkningen som lider. Det er sivilbefolkningen som først og fremst rammes.

Etiketter:


This page is powered by Blogger. Isn't yours?