søndag, august 20
Bystyret - potensiale for endringer
Oslos styringssystem er spesielt i forhold til de fleste andre kommuner ved at vi har såkalt byparlamentarisme. Byrådet kan sammenlignes med regjeringen, og bystyret kan sammenlignes med Stortinget. Bystyret består av 59 representanter, hvorav 11 er på heltid (ordfører, samt leder og nestleder i hver bystyrekomite). Alle bystyrets medlemmer fordeles på fagkomiteer, komiteer som er innstillende komiter overfor bystyret. Selv sitter jeg i finanskomiteen, en komite som har 11 medlemmer.
Jeg tror mye kunne vært gjort for å styrke bystyret som folkevalgt organ, og de viktigste er trolig: - delegert betydelig mer til byrådet/bydel og administrasjon slik at bystyret fikk mer tid til overordnet styring. Mengden saker gjør at bystyret har for liten tid, og de har de de mer "lette" enkeltsaker som tar mest tid, til fortrengsel for de større og mer prinsipielle - styrket fritidspolitikernes innflytelse, bl.a. ved å lage mer kortfattede og presise beslutningsgrunnlag. I praksis tror jeg i dag ingen bystyrerepresentanter har lest alle de byrådsaker som er til behandling i et bystyremøte, og sammendragene har særs forskjellig kvalitet og form - utvide i betydelig grad den interaktive dialog og innflytelse til de som berøres av eller har synspunkter på de saker som et til behandling - styrke ombudsrollen, folkevalgte som ombud og innbyggernes forlengede arm også i forhold til enkeltsaker.
Det er enkeltsakene som er testen på om bystyrets overordnede vedtak virker etter forutsetningene Jeg synes at bystyrepolitikere - og i særlig grad gjelder dette heltidspolitikerne - blir for deltaljorientert og ofte blir for "profesjonelle" på sin fagkomite's saksområde. Legperspektivet, som jo er en viktig del av folkevalgtrollen, blir dermed borte. Kanskje et tiltak ville være å ha 5 bystyrekomiteer (helst 4), som ikke hadde faste saksområder, men at sakene ble fordelt til komiteene uavhengig av saksfelt. Det ville innebære at alle komiteene ble allroundkomiteer, og i vesentlig grad styrket legperspektivet.
Og, samtidig kunne vi ryddet opp i ordførerens rolle. På papiret er ordføreren medlem av finanskomiteen. I 2005 og hittil i 2006 har komiteen hatt 32 komitemøter, og ordføreren har måttet melde forfall til 28 av disse. han er alltid på farta i byens tjeneste, og det er selvsagt reelt nok at han har hatt "uoppsettelig arbeid", men det ville da vært riktigere at komiteplassen ble frigjort til en folkevalgt som hadde tid og mulighet til å delta i komiteens arbeid.
En omlegging av bystyrets organisering er etter min mening overmoden.
Jeg tror mye kunne vært gjort for å styrke bystyret som folkevalgt organ, og de viktigste er trolig: - delegert betydelig mer til byrådet/bydel og administrasjon slik at bystyret fikk mer tid til overordnet styring. Mengden saker gjør at bystyret har for liten tid, og de har de de mer "lette" enkeltsaker som tar mest tid, til fortrengsel for de større og mer prinsipielle - styrket fritidspolitikernes innflytelse, bl.a. ved å lage mer kortfattede og presise beslutningsgrunnlag. I praksis tror jeg i dag ingen bystyrerepresentanter har lest alle de byrådsaker som er til behandling i et bystyremøte, og sammendragene har særs forskjellig kvalitet og form - utvide i betydelig grad den interaktive dialog og innflytelse til de som berøres av eller har synspunkter på de saker som et til behandling - styrke ombudsrollen, folkevalgte som ombud og innbyggernes forlengede arm også i forhold til enkeltsaker.
Det er enkeltsakene som er testen på om bystyrets overordnede vedtak virker etter forutsetningene Jeg synes at bystyrepolitikere - og i særlig grad gjelder dette heltidspolitikerne - blir for deltaljorientert og ofte blir for "profesjonelle" på sin fagkomite's saksområde. Legperspektivet, som jo er en viktig del av folkevalgtrollen, blir dermed borte. Kanskje et tiltak ville være å ha 5 bystyrekomiteer (helst 4), som ikke hadde faste saksområder, men at sakene ble fordelt til komiteene uavhengig av saksfelt. Det ville innebære at alle komiteene ble allroundkomiteer, og i vesentlig grad styrket legperspektivet.
Og, samtidig kunne vi ryddet opp i ordførerens rolle. På papiret er ordføreren medlem av finanskomiteen. I 2005 og hittil i 2006 har komiteen hatt 32 komitemøter, og ordføreren har måttet melde forfall til 28 av disse. han er alltid på farta i byens tjeneste, og det er selvsagt reelt nok at han har hatt "uoppsettelig arbeid", men det ville da vært riktigere at komiteplassen ble frigjort til en folkevalgt som hadde tid og mulighet til å delta i komiteens arbeid.
En omlegging av bystyrets organisering er etter min mening overmoden.
