tirsdag, november 21

Kvotering

Det er kommunevalg neste høst, og i disse dager pågår både nominasjons- og programarbeid i partiene. Jeg har selv deltatt i programkomiteen i Oslo SV, og nå foreligger programutkastet - enstemmig innstilt fra komiteen. Etter svæææææært mange møter.

Et av mine initiativ i programkomiteen er følgende formulering:
"Når to eller flere søkere har likeverdige kvalifikasjoner skal søkere med etnisk minoritetsbakgrunn eller funksjonshemming tilsettes."

Jeg er svært fornøyd med at denne programformulering nå er med i programforslaget.

Etiketter: ,


fredag, november 17

Politiske rettrettstillinger?

Beate spør i en mail til meg: "Hvordan kan de ha seg av avdankede politikere på rekke rad blir ansatt i sentrale stillinger i Oslo kommune"? Og hun spør om nå også Grete Horntvedt snart dukker opp i en retrettstilling i kommunen.

Beate begrunner spørsmålet med å vise til en rekke ansettelser: To statsråder gikk rett til direktørstillinger i Oslo kommune: tidligere samferdselsminister Torhild Skogsholm (V) ble ansatt som adm.direktør for Oslo Sporveiers selskap Oslotrikken, og tidligere kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland (Kr.F.) ble ansatt som etatssjef og kirkeverge. Og tidligere byråd Margaret Eckbo (Fr.P.) gikk til etatssjefsjobben som leder av Gravferdsetaten.

Jeg forstår spørsmålet og mistanken om at vi her har et H/Fr.P-byråd som ordner retrettstillinger til sine egne og sine venner. Selv ser jeg ikke noen grunn til slik mistanke. Dette er dyktige folk som har søkt på jobber gjennom ordinære ansettelsesprosesser, og blitt ansatt med bakgrunn i sin lederkompetanse. Og ikke minst gir også ledende politiske verv som dette også betydelig kompetanse til å gå inn i lederstillinger i forvaltningen.

Men, er det noen dette illustrerer så er den litt hule argumentasjonen H/Fr.p har kommet med gjennom mange år mot politiske motstandere, med beskyldninger om rene politiske ansettelser. Her møter de på mange måter seg selv i døra, ved å erkjenne den praktiske virkelighet: at kombinasjonen politisk ledererfaring og faglige kvalifikasjoner kan føre til ansettelser som dette. Politisk engasjement kan aldri være diskvalifiserende.

Etiketter: , ,


mandag, november 13

Funksjonshemmede på anbud

Forleden dag kunne jeg lese følgende annonse i Dagsavisen:

"Veiledende kunngjøring

Oslo kommune skal konkurranseutsette bestillings- og planleggingstjenestene samt
transportørkontraktene knyttet til TT-ordningen (transporttjenesten for funksjonshemmede).
Anskaffelsene skal legge til rette for en brukervennlig TT-ordning og sikre Oslo kommune en
effektiv og hensiktsmessig administrasjon av ordningen"

På bakgrunn av henvendelse fra Norges Blindeforbund stilte jeg byrådet 5 spørsmål om saken, og svarene finner du her.

Byrådets svar er gjennomsyret av at konkurranse og innsparing går foran det aller meste.
Når jeg f.eks. spør: "Vil konkurranseutsettingen ivareta valgfrihet for brukerne når det gjelder valg av selskap?", ja da svarer byrådet: "Målet med innføring av konkurranse ved kjøp av TT-transporttjenester er å oppnå best mulige kontrakter, og mest mulig effektiv bruk av de
ressursene som settes inn. Brukerne vil måtte forholde seg til de selskapene/selskapet som
har det beste tilbudet og imøtekommer de krav som er angitt i anbudsdokumentene."

Som en funksjonshemmet skriver i en kommentar til meg:

"Byrådet har jo vist at de tidligere har gitt kontrakt til det beste tilbudet, som slett ikke oppfylte kravene. Man måtte ty til sekundære løsninger ( som Oslo taxi) for å få det hele i drift.
Brukerne ble skadelidne. De satt ut i regn og sludd mens kontraktsvinnerens biler ikke dukket opp. Du finner mange frustrerte historier blant byens funsjonshemmede.

Men vi ”ressurssterke” som orker å klage, får ordnet taxi

Konkurranseutsetting er ok , så lenge kommunen har personer med tilstrekkelig innsikt og ressurser til å følge opp og følge opp kravene.
Harde sanksjoner må til , bøter, erstatning dersom krevene ikke holdes.
Kommunen må først bevise at de setter nok ressurser bak kontrakstinngåelse og oppfølging før dette kan utføres i praksis."

Etiketter: , ,


Opsjonsfesten i Telenor

Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har i år realisert opsjonsgevinster for 16 millioner kroner. Og ennå har han på 25 millioner til i urealiserte aksje- og opsjonsgevinster.

Åtte av topplederne i Telenor kan tjene 89,5 millioner kroner i det delvis statseide selskapets eventyrlige opsjonsfest.

"Baksaas har gjort en fremragende jobb. Det er ingen tippegevinst han har fått. Telenor er en av stjernene i sine markeder i internasjonal sammenheng og har skapt milliarder for samfunnet, vi eier jo mesteparten av selskapet. Da blir 13 millioner peanuts, sier professor i finans Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Jaha, har han gjort jobben alene?

I en sådan stund kan det være grunn til å minne om Berthold Brecht og "En lesende arbeiders spørsmål:

Hvem bygde Theben med de sju portene?
I bøkene står noen kongenavn
Har kongene slept på murblokker?
Den kinesiske mur ble endelig ferdig:
Hvor gikk murerne da?
Det store Roma er fullt av triumfbuer:
Hvem satte dem opp?
Over hvem triumferte de?
Den unge Alexander tok India
Han alene?
Caesar slo gallerne
Hadde han ikke engang med seg en kokk?
Filip av Spania gråt da hans armadagikk under:
Var det ingen andre som gråt
Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen.
Hvem seiret bortsett fra ham?
På hver side: en ny seier.
Hvem kokte seiersmaten?
Hvert tiår: en ny stor mann
Hvem betalte regningen?
Så mange historier
Så mange spørsmål.

Etiketter: ,


søndag, november 12

Om å kjøpe sin egen bolig.

Jeg har engasjert meg aktivt for å forhindre at byrådet lykkes i sin kamp for å selge Kvartal 6.

Forleden hadde en del av aktivistene mot salget denne utmerkede artikkelen i Aftenposten aften.

En kar har i denne sammenheng stilt meg dette spørsmålet:

"Jeg undres på:

Dersom kommunen har tatt urimelig høy husleie, hvor mye vil det bli i husleie på den enkelte når denne fortjenesten blir borte, som den vil bli, om det omgjøres til et borettslag, og hele kjøpesummen finansieres gjennom felleslån?

I Langesgate var kjøpesummen leietakerne kunne fått gården for ved forkjøpsrett på 43 millioner, men forkjøpsretten ble ikke brukt pga desinformasjon fra kommunen. Istedet ble gården kjøpt for 67 millioner og felleslånet er i dag 43 millioner. Mellomlegge på 24 millioner gikk rett i lomma til Nunkun.

Dersom leietakerne hadde kjøpt for 43 og lånt hele beløpet slik det likevel ble, ville de gått fra leier til eier og i tillegg betalt mindre i månedlig husleie og de ville ikke måttet betale noe selv i form av borettsinnskudd. Alt de trengte å gjøre var å stemme for bruk av forkjøpsretten og etter en måneds tid ville de fått beskjed om mindre husleie og at de var blitt eiere.

Hvordan ser dette regnestykket ut i tilfellet du nevner?"

Mitt svar blir:


Klart det alltid er slik at det lønner seg å investere i egen bolig.

Men det forutsetter jo at du er bemidlet. Dersom du er trygdet eller sosialhjelpsmottaker har du ganske enkelt ikke penger å investere. Og dersom beboerne i Kvartal 6 "blir forledet" til å ta opp lån i størrelse 1 million kroner, vil de i løpet av få år bli gjeldsslaver, med alle de konsekvenser det har.

I den artikkel jeg viser til er dette så godt beskrevet slik:

"Det er i hovedsak fattige mennesker som bor i Kvartal 6. Av 189 leiligheter, er det 15 hvor det bor folk med fast arbeidsinntekt. De øvrige lever på trygd og støtte. Gamle, syke, enkelte med problem med alkohol og stoff. De har fått til et liv med betydelig grad av tålmodighet og hjelpsomhet overfor hverandre. De har opparbeidet sosial kapital. Men penger er det smått med."

Mange av beboerne er sosialklienter, eller har lav inntekt, og frykter derfor at de ikke får lån.

Som beboer Magne Sparby sa det på et beboermøte forleden:

"Vi kan jo ikke svare på om vi kan kjøpe før vi får tilslag på lånet. Mange av oss søkte i mai, og vi har enda ikke fått svar, sier Sætre. I tillegg er mange usikre på om de i det hele tatt vil søke lån i frykt for å miste bostøtten. Mange av oss har ikke mulighet til å betjene et lån hvis vi mister bostøtten. Det sier seg selv at med en inntekt på åtte-ni tusen kroner i måneden blir det for mye å betalte nesten seks tusen kroner i boutgifter."

Etiketter: ,


onsdag, november 8

Pengene strekker ikke til

En kar har, prisverdig, sendt meg en mail med overnevnte tittel. Jeg sier prisverdig, fordi jeg setter pris på de mange som sloss mot den stadige forverringen som skjer med funksjonshemmedes levevilkår. Og sannelig er det særs arbeidskrevende og krever mye energi og pågangsmot om en skal sikre nødvendig hjelp til at funksjonshemmede skal få et verdig liv.

Jeg siterer hele mailen, men med noe anonymisering:

"Med ovennevnte melding har jeg de siste 4-5 måneder gjort Bydel NN og Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester oppmerksom på en utvikling som er uholdbar og urettferdig for min psykisk utviklingshemmede bror på xx år. Han bor i omsorgsbolig i nærheten av xx, og har som eneste inntekt uførepensjon og kommunalt boligtilskudd på kr. 1.000,-/mnd (uforandret i mange år), samt et statlig botilskudd på ca. Kr. 3.000,-/år.

Bydelen har fått oversikt over min brors totale utgifter pr. år, og dette viser at det går i minus.
Bydelen har oppfordret meg til å søke sosialkontoret om evt. ekstra støtte, men det oppfatter jeg som nedverdigende og ydmykende, all den stund min bror har vært en tung sosialklient siden han ble født.
Husleien ble lagt på kr. 906,- pr. måned,- for 2006. Total husleie er nå kr. 48.912,- pr. år.

Min bror har i xx år vært bruker ved xx Dagsenter. Dette tilbudet representerer
¾ av hans sosiale tilhørighet. Han er helt avhengig av transport med TT for rullestoler.
Tidligere ble denne transporten dekket av Oslo Kommune. Så snek det seg etter hvert inn en egenbetaling (doblet fra 2005 til 2006) og som nå for 2006 utgjør ca. kr. 16.000,- pr. år.
Kostnader til husleie og transport alene utgjør nå ca. kr. 65.000,- pr. år.

På dagsenteret er det brukere som kan anvende vanlig trikk og buss, og disse har med honnørrabatt en årlig kostnad på ca. kr. 4.000,- til transport. Med andre ord ¼ av det min bror er tvunget til å betale. ER DET RIMELIG OG RETTFERDIG?. Dette må bystyret gjøre noe med!

Min bror mottar ikke noe ferietilbud fra bydelen, til tross for at dette ble lovet i utskrivnings-vedtak i forbindelse med HVPU-reformen. Etter mange år skal han nå endelig få være med på en ”svipptur” med Color-Line til Kiel sammen med 23 andre brukere ved x Dagsenter. Ordnet og organisert av x Dagsenter.
Prisen er kr. 1.910,- per person. Min bror er avhengig av hjelp til nesten alt, men han er en meget sosial person som utmerket godt forstår og gleder seg over å være sammen med andre,
For å få til denne turen må det være med 2 ledsagere fra bydelen som min bror også må betale for. Hans kostnad for selve turen blir derfor kr. 5.730,-. I tillegg kommer matutgifter.
Etter at turen var bestilt og bekreftet ble det opplyst fra bydelen at min bror også må dekke måltidskostnader for ledsagerne (5-6 måltider). Jeg protesterte på dette, og fordi jeg ikke kjente til disse reglene tar bydelen kostnaden denne gangen???.
Men hvorfor skal de som har mest behov for å komme vekk fra en monoton og vanskelig hverdag straffes for at de er helt avhengig av andres hjelp???
ER DETTE RIMELIG OG RETTFERDIG?

Det er tydelig at bydelene ikke har samme retningslinjer når det gjelder diverse forhold.
Bydelenes prioriteringer må ikke negativt gå ut over de svakeste av de svake i vårt samfunn.
Jeg som pårørende og hjelpeverge bør spares for å være ”vaktbikkje” i tide og utide.
Jeg forventer å motta synspunkter og kommentarer til ovenstående."

I følge NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" viser levekårsforskningen at personer med funksjonsnedsettelser har mye dårligere økonomiske levekår enn gjennomsnittet i befolkningen. Mange av dem har også et større behov for helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenester og legemidler og derav høyere kostnader. Disse konklusjonene bygger hovedsakelig på levekårsundersøkelsen fra 1995 og andre undersøkelser som er gjort i perioden 1995 til 2000.

Eksempelet over er en god dokumentasjon på dette, og illustrerer at vi stadig innfører nye egenbetalinger og øker urimelig de eksisterende. Enkelt sagt er situasjonen i velstands-Norge slik at vi reduserer skatten på rikdom og øker skattene på sykdom og funksjonshemming. Så hører jeg noe si at egenbetalinger ikke er skatt. Det blir en lek med ord, og en mer filologisk diskusjon. Kjernen er hvorvidt velferdstjenester skal finansieres over skatteseddelen eller ved egenbetaling.

Vi må sikre at byens innbyggere får et verdig liv. Den som påføres økte kostnader p.g.a. funksjonshemming eller sykdom bør kompenseres for dette fra fellesskapet.

Etiketter: ,


This page is powered by Blogger. Isn't yours?