onsdag, november 8
Pengene strekker ikke til
En kar har, prisverdig, sendt meg en mail med overnevnte tittel. Jeg sier prisverdig, fordi jeg setter pris på de mange som sloss mot den stadige forverringen som skjer med funksjonshemmedes levevilkår. Og sannelig er det særs arbeidskrevende og krever mye energi og pågangsmot om en skal sikre nødvendig hjelp til at funksjonshemmede skal få et verdig liv.
Jeg siterer hele mailen, men med noe anonymisering:
"Med ovennevnte melding har jeg de siste 4-5 måneder gjort Bydel NN og Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester oppmerksom på en utvikling som er uholdbar og urettferdig for min psykisk utviklingshemmede bror på xx år. Han bor i omsorgsbolig i nærheten av xx, og har som eneste inntekt uførepensjon og kommunalt boligtilskudd på kr. 1.000,-/mnd (uforandret i mange år), samt et statlig botilskudd på ca. Kr. 3.000,-/år.
Bydelen har fått oversikt over min brors totale utgifter pr. år, og dette viser at det går i minus.
Bydelen har oppfordret meg til å søke sosialkontoret om evt. ekstra støtte, men det oppfatter jeg som nedverdigende og ydmykende, all den stund min bror har vært en tung sosialklient siden han ble født.
Husleien ble lagt på kr. 906,- pr. måned,- for 2006. Total husleie er nå kr. 48.912,- pr. år.
Min bror har i xx år vært bruker ved xx Dagsenter. Dette tilbudet representerer
¾ av hans sosiale tilhørighet. Han er helt avhengig av transport med TT for rullestoler.
Tidligere ble denne transporten dekket av Oslo Kommune. Så snek det seg etter hvert inn en egenbetaling (doblet fra 2005 til 2006) og som nå for 2006 utgjør ca. kr. 16.000,- pr. år.
Kostnader til husleie og transport alene utgjør nå ca. kr. 65.000,- pr. år.
På dagsenteret er det brukere som kan anvende vanlig trikk og buss, og disse har med honnørrabatt en årlig kostnad på ca. kr. 4.000,- til transport. Med andre ord ¼ av det min bror er tvunget til å betale. ER DET RIMELIG OG RETTFERDIG?. Dette må bystyret gjøre noe med!
Min bror mottar ikke noe ferietilbud fra bydelen, til tross for at dette ble lovet i utskrivnings-vedtak i forbindelse med HVPU-reformen. Etter mange år skal han nå endelig få være med på en ”svipptur” med Color-Line til Kiel sammen med 23 andre brukere ved x Dagsenter. Ordnet og organisert av x Dagsenter.
Prisen er kr. 1.910,- per person. Min bror er avhengig av hjelp til nesten alt, men han er en meget sosial person som utmerket godt forstår og gleder seg over å være sammen med andre,
For å få til denne turen må det være med 2 ledsagere fra bydelen som min bror også må betale for. Hans kostnad for selve turen blir derfor kr. 5.730,-. I tillegg kommer matutgifter.
Etter at turen var bestilt og bekreftet ble det opplyst fra bydelen at min bror også må dekke måltidskostnader for ledsagerne (5-6 måltider). Jeg protesterte på dette, og fordi jeg ikke kjente til disse reglene tar bydelen kostnaden denne gangen???.
Men hvorfor skal de som har mest behov for å komme vekk fra en monoton og vanskelig hverdag straffes for at de er helt avhengig av andres hjelp???
ER DETTE RIMELIG OG RETTFERDIG?
Det er tydelig at bydelene ikke har samme retningslinjer når det gjelder diverse forhold.
Bydelenes prioriteringer må ikke negativt gå ut over de svakeste av de svake i vårt samfunn.
Jeg som pårørende og hjelpeverge bør spares for å være ”vaktbikkje” i tide og utide.
Jeg forventer å motta synspunkter og kommentarer til ovenstående."
I følge NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" viser levekårsforskningen at personer med funksjonsnedsettelser har mye dårligere økonomiske levekår enn gjennomsnittet i befolkningen. Mange av dem har også et større behov for helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenester og legemidler og derav høyere kostnader. Disse konklusjonene bygger hovedsakelig på levekårsundersøkelsen fra 1995 og andre undersøkelser som er gjort i perioden 1995 til 2000.
Eksempelet over er en god dokumentasjon på dette, og illustrerer at vi stadig innfører nye egenbetalinger og øker urimelig de eksisterende. Enkelt sagt er situasjonen i velstands-Norge slik at vi reduserer skatten på rikdom og øker skattene på sykdom og funksjonshemming. Så hører jeg noe si at egenbetalinger ikke er skatt. Det blir en lek med ord, og en mer filologisk diskusjon. Kjernen er hvorvidt velferdstjenester skal finansieres over skatteseddelen eller ved egenbetaling.
Vi må sikre at byens innbyggere får et verdig liv. Den som påføres økte kostnader p.g.a. funksjonshemming eller sykdom bør kompenseres for dette fra fellesskapet.
Jeg siterer hele mailen, men med noe anonymisering:
"Med ovennevnte melding har jeg de siste 4-5 måneder gjort Bydel NN og Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester oppmerksom på en utvikling som er uholdbar og urettferdig for min psykisk utviklingshemmede bror på xx år. Han bor i omsorgsbolig i nærheten av xx, og har som eneste inntekt uførepensjon og kommunalt boligtilskudd på kr. 1.000,-/mnd (uforandret i mange år), samt et statlig botilskudd på ca. Kr. 3.000,-/år.
Bydelen har fått oversikt over min brors totale utgifter pr. år, og dette viser at det går i minus.
Bydelen har oppfordret meg til å søke sosialkontoret om evt. ekstra støtte, men det oppfatter jeg som nedverdigende og ydmykende, all den stund min bror har vært en tung sosialklient siden han ble født.
Husleien ble lagt på kr. 906,- pr. måned,- for 2006. Total husleie er nå kr. 48.912,- pr. år.
Min bror har i xx år vært bruker ved xx Dagsenter. Dette tilbudet representerer
¾ av hans sosiale tilhørighet. Han er helt avhengig av transport med TT for rullestoler.
Tidligere ble denne transporten dekket av Oslo Kommune. Så snek det seg etter hvert inn en egenbetaling (doblet fra 2005 til 2006) og som nå for 2006 utgjør ca. kr. 16.000,- pr. år.
Kostnader til husleie og transport alene utgjør nå ca. kr. 65.000,- pr. år.
På dagsenteret er det brukere som kan anvende vanlig trikk og buss, og disse har med honnørrabatt en årlig kostnad på ca. kr. 4.000,- til transport. Med andre ord ¼ av det min bror er tvunget til å betale. ER DET RIMELIG OG RETTFERDIG?. Dette må bystyret gjøre noe med!
Min bror mottar ikke noe ferietilbud fra bydelen, til tross for at dette ble lovet i utskrivnings-vedtak i forbindelse med HVPU-reformen. Etter mange år skal han nå endelig få være med på en ”svipptur” med Color-Line til Kiel sammen med 23 andre brukere ved x Dagsenter. Ordnet og organisert av x Dagsenter.
Prisen er kr. 1.910,- per person. Min bror er avhengig av hjelp til nesten alt, men han er en meget sosial person som utmerket godt forstår og gleder seg over å være sammen med andre,
For å få til denne turen må det være med 2 ledsagere fra bydelen som min bror også må betale for. Hans kostnad for selve turen blir derfor kr. 5.730,-. I tillegg kommer matutgifter.
Etter at turen var bestilt og bekreftet ble det opplyst fra bydelen at min bror også må dekke måltidskostnader for ledsagerne (5-6 måltider). Jeg protesterte på dette, og fordi jeg ikke kjente til disse reglene tar bydelen kostnaden denne gangen???.
Men hvorfor skal de som har mest behov for å komme vekk fra en monoton og vanskelig hverdag straffes for at de er helt avhengig av andres hjelp???
ER DETTE RIMELIG OG RETTFERDIG?
Det er tydelig at bydelene ikke har samme retningslinjer når det gjelder diverse forhold.
Bydelenes prioriteringer må ikke negativt gå ut over de svakeste av de svake i vårt samfunn.
Jeg som pårørende og hjelpeverge bør spares for å være ”vaktbikkje” i tide og utide.
Jeg forventer å motta synspunkter og kommentarer til ovenstående."
I følge NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" viser levekårsforskningen at personer med funksjonsnedsettelser har mye dårligere økonomiske levekår enn gjennomsnittet i befolkningen. Mange av dem har også et større behov for helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenester og legemidler og derav høyere kostnader. Disse konklusjonene bygger hovedsakelig på levekårsundersøkelsen fra 1995 og andre undersøkelser som er gjort i perioden 1995 til 2000.
Eksempelet over er en god dokumentasjon på dette, og illustrerer at vi stadig innfører nye egenbetalinger og øker urimelig de eksisterende. Enkelt sagt er situasjonen i velstands-Norge slik at vi reduserer skatten på rikdom og øker skattene på sykdom og funksjonshemming. Så hører jeg noe si at egenbetalinger ikke er skatt. Det blir en lek med ord, og en mer filologisk diskusjon. Kjernen er hvorvidt velferdstjenester skal finansieres over skatteseddelen eller ved egenbetaling.
Vi må sikre at byens innbyggere får et verdig liv. Den som påføres økte kostnader p.g.a. funksjonshemming eller sykdom bør kompenseres for dette fra fellesskapet.
Etiketter: fattigdom, funksjonshemmede
