Ivar Johansens blogg

Fra en rullestolbruker som er helt avhengig av spesialtransport fra TT, Transporttjenesten for funksjonshemmede", fikk jeg i dag følgende mail:

"Dessverre opplevde vi brukere et kjempeproblem, ved bestilling av turer i går, da vi ikke kom igjenom på tlf til sentralen hos firma Konsentra.

Jeg forsøkte å ringe deres tlf-nr 23 01 05 70 siden jeg sto opp kl.11:00, men fikk ikke svar før kl.17:50. Da jeg spurte hvorfor telefon-linjen deres hadde vært opptatt hele tiden, fortalte de at de hadde hatt tekniske problemer med datasystemet som tar imot bestillingene.

Da dette er det ENESTE tlf-nr vi har å ringe når vi skal bestille TT-turer med spesial-taxier for rullestolbrukere, betyr det at vi ikke kommer oss ut.

Jeg ringte dem i dag også for å høre hva som var feil og fikk vite at: "Da de ansatte kom på jobben for å åpne sentralen for bestillinger av turer, ble de møtt av en innbruddstyv som hadde endevendt arbeidsplassen og gjort stor hærverk på sentralens data som tar imot tlfsamtalene og registrerer bestillingene."

Jeg undrer meg på om vi for noen annen del av kollektivtrafikken i Oslo ville akseptert at det ikke var på plass alternativ telefonlinjer/beredskap på å takle en slik situasjon. Jeg tror svaret dessverre er nei, og dette er illustrerende på den diskriminering funksjonshemmede blir utsatt for.

Etiketter: funksjonshemmede, inkludering

I dag hadde vi styremøte i RO - ressurssenter for omstilling i kommunene.

På statsbudsjettet for 2008 er det bevilget 77,8 millioner kroner som stimuleringstilskudd til kommuner som har innvilget brukere ordningen brukerstyrt personlig assistanse.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand for sterkt funksjonshemmede med behov for assistanse i dagliglivet, både i hjemmet og utenfor hjemmet. Brukeren innehar arbeidslederrollen og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Målet er at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming.

Sosial- og helsedirektoratet har bedt RO om å stå ansvarlig for å administrere tilskuddsordningen til kommunene i forbindelse med ordningen med BPA.

I dagens styremøte behandlet vi derfor ROs anbefaling overfor Sosial- og helsedirektoratet vedrørende tildelingen for 2008. I alt forelå det søknader for 1187 brukere, hvorav 315 var nye og 872 var videreføringer, fordelt på 248 kommuner. Og det er grunn til å spørre: hva med funksjonshemmede som bor i de øvrige av landets kommuner?

Det som slo meg, som Oslo-politiker, var søknadene fra Oslo bydeler. Fra Oslo forelå det søknader for 113 brukere, hvorav 24 var nye.

Av de mer offensive bydeler er Grünerløkka med søknad for 16 brukere og Frogner med 14. Men hvordan kan det ha seg at bydel Nordstrand ikke har søkt for en eneste av sine brukere? Er det slik at denne bydelen ikke satser på BPA-ordningen, som tross alt er lovfestet? Eller hva med bydel Gamle Oslo, som kun har søkt for en bruker? For jeg utelukker jo at mangel på søknad er at bydelene ikke trenger pengene.

Målet for BPA-ordningen er at den enkelte skal få et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming. Jeg er - dessverre - redd for at hvorvidt en får en slik livskvalitet er avhengig av hvilken bydel eller hvilken kommune den enkelte har valgt å bosette seg i.

Etiketter: funksjonshemmede, inkludering

Vi snakker med store bokstaver om at vi skal få brukerorienterte tjenester, men jeg føler nok ofte at det ikke først og fremst er brukernes behov som blir prioritert. Som det nye systemet for bestilling av behandlingsreiser, hvor det er Folketrygden som skal betale for reisen - og som administreres av våre helseforetak.

Som det heter i en henvendelse jeg har fått:

"Det nye systemet for bestilling av behandlingsreiser som ble innført i Oslo har vart siden 1. mars og fortvilelse sper seg både hos brukere, pårørende og vi som berøres av dette på jobb.

Jeg er både pårørende og arbeider på et xxxx og hører dette både hjemme og på jobb flere ganger daglig.

"det er umulig å komme fram på telefon til 05515 (behandlingsreiser), og vi bruker minst 20-30 minutter på å komme gjennom hver gang"

"jeg brukte over en time igår" osv.

Og så det at man må ringe og bekrefte bestillingen igjen hver gang. Mange greier ikke å administrere dette selv og må ha hjelp av pårørende og/eller oss som ansatte. Tror "de" dette føles som nyttig tid? Dette skaper masse frustrasjon hos mange.
Dette nye som er bestemt føles som stor belastning for alle.

Som pårørende føles det ikke Ok å bruke 2-3 timer i uka for å administrere dette i arbeidstiden (på grunn av åpningstid i systemet) og som yrkesutøver føles dette som TID vi burde brukes til noe annet.

Har også hørt bemerkningen

"dette orker jeg ikke bruke så mye tid og energi på så jeg får hoppe over behandling".

Er der noe du kan gjøre for å påvirke riktige personer?"

Og jeg hører også at dette blir et problem overfor personer som trenger transport, men som ikke har penger.

Som en lege skriver:

"Jeg måtte legge inn en pasient på psykiatrisk sykehus. Pasienten kunne kjøre drosje og jeg avtalte øyeblikkelig innleggelse, men han kunne ikke betale egenandelen. Jeg sjekket hva de får i refusjon for turen: 600kr av Helseforetaket og 100 i egenandel, men drosjen nektet å reise pga manglende egenbetaling. Dette endte med velvillig hjelp fra ambulansen som kjørte...."

Det er greit at helseforetaket/Staten har behov for ordnede former og et visst byråkrati, men dette må jo ikke bli så byråkratisk at sterkt syke og hjelpetrengende ikke får tilstrekkelig helsehjelp, og gir opp underveis.

Etiketter: funksjonshemmede, helse, psykisk, psykisk helse, sykehus

Vil gjerne formidle videre følgende innspill fra Tor Oskar Jørgensen:

"I følge Nordmannsforbundet og NAV er det en femdobling av norske trygdede (funksjonshemmede) og seksdobling av norske alderspensjonister til Thailand de siste fem år. Det er således en stor gruppe mennesker vi snakker om! Mennesker som på eget initiativ har valgt å endre sin livssituasjon for at deres medisinske tilstand skal bedres, smerter skal minskes og trygden skal rekke lengre de siste årene de har igjen av livet.

Hadde de fortsatt å bo i Norge ville de belastet den norske helse og sosialvesen med store utgifter. Nå gjør de ikke det! De har selv tatt et ansvar for sin egen livskvalitet - så opplever de at avtaler de har inngått med NAV-utland og som de betaler for til den norske staten - svikter på alle fronter - og ikke engang er anstendig nok til å svare dem i anstendige ordelag.

Norge forlanger at disse melder seg inn i NAV-utland når de bor over seks måneder i utlandet. Derpå påtvinges de å betale en betydelig forhøyet avgift på 9.3 % av sin inntekt til NAV ( Mens trygdede som fortsatt bor i Norge betaler kun 2,5 % av sin lønn/trygd)

Siden de er medlem av NAV-Utland skal de få dekket sine utgifter til legehjelp og medisiner - på lik måte som om de bodde i Norge.

NAV-utland ( og NAV Helsetjenesteforvaltning som skal refundere utgifter til den enkelte trygdede) fungerer overhode IKKE.

NAV bryter forvaltningsloven - svarer ikke på henvendelser - eller bekrefter at de har mottatt mailer/brev og det går opp mot et år før den trygdede i Thailand får refundert sine utgifter til medisinsk hjelp . Dette skaper store problemer for den enkelte minstepensjonist eller trygdet - som har valgt å flytte til et rimeligere land og sol og varme - for å søke å fjerne smerter og bedre medisinske tilstander som forverres av den norske kulde og vinter. Disse mennesker belaster det norske hjelpeapparatet når de er i Norge i høy grad pga alder og medisinske tilstander. De blir av samme grunn ofte besøk til helsetjenesten i Thailand ( som i følge medlemskapet i NAV-utland) skal refunderes fra NAV) Men når refusjonen uteblir får de store økonomiske problemer da de får store summer utestående pga NAV sin sommel med tilbakebetalingen.

Det er her også store forskjeller mellom norske pensjonister i Spania ( som får raskere tilbakebetalt) og norske pensjonister i Thailand.

Det vil bli en ytterligere økning av pensjonister og trygdede de neste årene - som drar til Thailand og Brasil for å bedre sin egen livskvalitet. Det er derfor viktig at diskusjonen om den norske stats behandling av disse menneskene startes så snart som mulig."

Etiketter: funksjonshemmede

Det kommunale "Rådet for funksjonshemmede", i bydel Frogner har kommet med et klokt initiativ ved å henvende seg til statsråd Kleppa om konsekvensene av opphevelse av husleiereguleringen fra 2010 for eldre og funksjonshemmede i bydelen (der 43 % av husleieregulerte boliger ligger) og med forespørsel om hvilke tiltak hun vil iverksette for å avverge det de mener kan være en potensiell sosial katastrofe for dem det gjelder.

Brevet er som følger:

Rådet for funksjonshemmede
Bydel Frogner
Ved leder Rudolph Brynn
Bogstadveien 9,B
0355 Oslo



Oslo, 24.01.2008

Kommunal- og regionaldepartementet
Att. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa
Postboks 8112 Dep
0032 Oslo


Konsekvenser av oppheving av husleiereguleringen fra 2010 for funksjonshemmede og eldre i bydel Frogner

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner vil med dette brevet uttrykke vår store bekymring for konsekvensene for innbyggere med nedsatt funksjonsevne og eldre i vår bydel. I forbindelse med Rådets møte den 23.01.2008 ble vi gitt orientering om konsekvensene av oppheving av husleiereguleringen i bydel Frogner. Basert på denne orienteringen retter vi herved denne henvendelsen til kommunalministeren for å be om en orientering om hvilke tiltak Departementet vil foreta seg for å avhjelpe at mange beboere uforskyldt havner i alvorlige sosiale og økonomiske problemer pga. avviklingen av husleiereguleringen.

Fra NIBR-rapport 2007:21 ”Husleieregulering – status før avvikling i 2010” kjenner vi til at det er i bydel Frogner man finner de fleste kjente regulerte leieboligene, 43 %, men at det totale antallet regulerte leieforhold imidlertid er betydelig høyere. Det regnes videre med at gjennomsnittsalderen for beboerne er 63 år, at 2 av 3 er enslige. Videre vet vi at 38 % av beboerne lever av alderspensjon, 33 % av lønn, 15 % av uførepensjon. Beboerne har i gjennomsnitt leid boligen i 30 år.

Når det gjelder gjengs leie i bydel Frogner, som leiene vil bli fastsatt etter ved oppheving av husleiereguleringen, er denne allerede meget høy i vår bydel:

1-roms kr 6 338,-
2-roms kr 8 122,-
3-roms kr 9 911,-
4-roms kr 12 867,-
5-roms kr 16 348,-

Prisene er pr. 3. kvartal 2007. Det sier seg selv at de inntektsgruppene som vil bli utsatt for en så voldsom husleieøkning fra 2010 vil ha uoverstigelige problemer med å klare sine boutgifter og at bydelen i realiteten sitter på en ”tikkende bombe” av sosiale problemer for mennesker som har tilbrakt det meste av livet her.
Det kan gis statlig og kommunal bostøtte, men denne dekker bare delvis boutgiftene til personer med lave inntekter, henholdsvis 1 000 kroner pr. måned til de med under kr 14 000,- i månedlig inntekt og kr 4 000,- i statlig bostøtte for en enslig minstepensjonist. Med oppheving av husleiereguleringen blir det helt utilstrekkelig. Bydelsadministrasjonen oppgir at det regnes med at det er ca. 1 750 boliger med prisregulering i bydelen.

En av årsakene til at mange er havnet i dagens vanskelige situasjon er at man på 1980-tallet ga adgang til å omgjøre obligasjonsleiligheter til selveierleiligheter. Leieboerne kunne da kjøpe leilighetene eller utleierne kunne innløse obligasjonene og enten selge leilighetene som selveierleiligheter eller fortsette å leie ut. Fra denne perioden begynte en vanskelig økonomisk situasjon for mange, selv med husleiereguleringen for dem som bor i eldre gårder.

Avvikling av husleiereguleringen betyr at det at det blir et stort press på kommunale botilbud (bydelen har i underkant av 500 boliger hvorav de fleste er leid ut på langtidsavtaler, og det vil derfor ikke være mulig å fremskaffe kommunale botilbud til denne gruppen). Det vil bli en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalingene i bydel Frogner etter at beboerne har brukt opp alle sine sparepenger.. Det vil også oppstå store flyttebehov blant eldre og hjelpetrengende til mindre boliger med lavere leier. Det vil føre til et generelt press på husleiene i bydelen, som allerede er høyest i Oslo.

For funksjonshemmede vil dette utgjøre ytterligere problemer. ”Statusrapport 2007 om samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne”, utgitt av Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, viser at i Norge er kun 7 % av norske boliger helt tilgjengelige for funksjonshemmede. I tillegg stiller funksjonshemmede ofte svakt på boligmarkedet pga. lavere inntekt og fordommer om personer med nedsatt funksjonsevne som beboere.

Denne gruppen, samt eldre med ulike aldersrelaterte funksjonsnedsettelser, vil etter Rådets oppfatning altså kunne møte ytterligere stigmatisering og sterkt redusert livskvalitet ved siden av de problemer som rammer alle som blir berørt ved opphevingen av husleiereguleringen.

Vi vil også rette Statsrådens oppmerksomhet mot de tildels store psykiske belastninger som usikkerheten ved oppheving av husleiereguleringen påfører de som vil møte disse problemene. Rapporten ”En annen historie. Om det å bo i Oslo” av forsker Anne Helset viser gjennom intervjuer at mange av denne gruppen føler en psykisk press som går på helsen løs, etter at de har bodd i mange år av sitt liv i samme leilighet. Dette er en meget sterk beskrivelse av mennesker, ikke statistikk: ”I enkelte tilfeller må leietakere forholde seg til utleiere som vet å benytte seg av huller eller uklarheter i lovverket som omhandler boligsektoren. Eiernes ønske om økt fortjeneste på sine eiendommer kombinert med den lovbestemte økningen i leieprisen bidrar til å svekke leietakernes trygghet for eget hjem og gjør det ulikeverdige forholdet mellom utleier og leietaker tydelig”.

Sikkerhet avhenger av at man kan betale sin husleie og er denne for høy i forhold til inntekten forsvinner sikkerheten for å kunne bo, uansett hvor sterke rettigheter man har ihht. Husleieloven. Svært mange i bydel Frogner har ”uoppsigelige leiekontrakter”, noe som indikerer lang botid, og har lav leie sammenlignet med gjengs leie og markedsleie – likevel er den for mange i overkant av hva de kan klare å betale etter sin inntekt. Ikke alle har heller oppsparte midler og de fleste vil ikke lenge kunne klare dagens markedsleie i bydelen. Mange frykter sine huseiere, blir utsatt for press for å selge eller si opp sine kontrakter, eller har endog vært utsatt for fiktive ”visninger” for å legge ekstra psykisk press på dem.

Det er flere løsninger som er mulige – fortrinnsvis at de leietakere som ønsker det kan bli boende. Dette kan omfatte ”frysing” av regulerte leier til et fortsatt rimelig nivå, eller subsidiering av husleien på samme måte som eldre i dag får subsidierte eldreboliger, eller at bostøtten får et bredere grunnlag enn i dag for middelaldrende og eldre i private utleieboliger slik at de kan få bostøtte før de utsettes for en økonomisk nødssituasjon. Eventuelt kan det, slik Helsets rapport foreslår, etableres boltilbud og hjelpeordninger for det økonomiske mellomsjiktet av middelaldrende og eldre som ikke er i stand til å delta på det ordinære boligmarkedet med sine korttidskontrakter og høye leier, spesielt i bydel Frogner.

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner ber statsråden gjøre rede for hvilke tiltak og løsninger som kan finnes, mens det ennå er tid, til å hjelpe innbyggerne og forhindre sosial nød.

Vi ser frem til Statsrådens tilbakemelding.

Med hilsen

Rudolph Brynn
Leder, Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner

Etiketter: bolig, funksjonshemmede, sosialpolitikk

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon krever at Oslo kommune får flere funksjonshemmede i arbeid, men det vil ikke finansbyråden prioritere, melder NRK Østlandssendingen i dag.

Ja, det er verre enn som så:

På mitt initiativ (og Marianne Borgens initiativ) vedtok Oslo bystyre 25. januar 2005:

"1.
Byrådet fremmer sak for bystyret om ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne med fastsettelse av Oslo kommunes egne mål og hvordan disse skal nås, i tråd med anbefalingene fra regjeringen og intensjonene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

2.
Byrådet utarbeider en tiltaksplan slik at nåværende kommunalt ansatte med nedsatt funksjonsevne får tilrettelagt arbeidssituasjonen slik at de forblir i arbeidslivet."

Halvannet år senere har byrådet ennå ikke fremmet en slik sak for bystyret.

Dette er for dårlig.Et slikt handlingslammet byråd fortjener kanskje avløsning?

Etiketter: funksjonshemmede

Luftforurensning er et viktig helse- og miljøproblem i Oslo, særlig om vinteren. Nå foreligger årsrapporten for 2006, og som derfor viser status ved inngangen til dette året.

Som beboer i Alna bydel bekymrer det meg naturligvis at målestasjonen på Alnabru i fjor hadde flere overskridelser av grenseverdien for svevestøv enn det som er tillatt, og at helsemyndighetene flere ganger i fjor måtte gå ut med advarsel om at allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser burde unngå opphold utendørs .

Det er også grunn til bekymring at konsentrasjonene av nitrogendioksyd øker eller holder seg stabile i hele byen.

Rapporten anbefales.
Luftkvalitet i Oslo 2006, hovedrapport og vedlegg

Etiketter: funksjonshemmede, miljø

Mange av de henvendelser jeg får er knyttet til byråkratisering og lite smidige offentlige tjenester. For det er ingen tvil om at vi byråkratiserer helse- og omsorgstjenestene mer og mer, med den konsekvens av stadig større deler av bevilgningene går til administrasjon og byråkrati.

Dette er av de ting jeg sloss innbitt imot, og den siste "kampen" der har vært/er såkalte bestiller-/utførermodeller, som Høyre og Fr.P - med Venstre og Kristelig Folkeparti som applaudører gjennomfører i kommune-Norge. Her splittes det offentlige tjenesteapparatet i to: en bestillerdel og en utførerdel, og så sender man - litt forenklet sagt naturligvis - papirer: bestillinger, bekreftelser og fakturarer seg i mellom. Og det er behov for dobbelt sett lederskikt, dobbelt sett kompetanse m.v.

Marit Heggelund skriver i en mail hvordan byråkratiseringen rammer brukerne: "Hverdagen er jaggu problematisk nok som den er, om ikke byråkratene skal gjøre livet til et fullstendig umulig prosjekt. Vi funksjonshemmede burde vært utstyrt med en sekretær! For innimellom er det faktisk i hvertfall halvdagsjobb å administrere alle hjelpetiltak og ordninger vi er totalt avhengig av for å kunne fungere og leve et meningsfullt liv."

Hei!
Først vil jeg takke deg for ditt engasjement når det gjelder funksjonhemede generellt og TT-ordningen spesiellt. Jeg er funksjonshemmet og har hele mitt liv jobbet handikappolitisk og er temmelig oppgitt over at vår sak er så uinteressant for politikere flest. Helt til de selv blir funksjonshemmet eller opplever at noen som står dem nær blir det.....Derfor er det så verdifullt og gledelig at noen oppegående politikere faktisk ser også dette området som en naturlig del av sitt politiske arbeid.

Jeg henvender meg i dag til deg fordi jeg er hos fysioterapeut/trening 3 ganger pr. uke. Disse turene går ikke med vanlig TT, men Persontransport. Det positive med det er at jeg slipper å betale fordi jeg er storbetaler av egenandeler og fikk frikort i begynnelsen av februar. Det negative er jo det vanvittige byråkratiet dette systemet aktiverer. Først må fysioteraputen skrive rekvisisjon for hver tur, det blir ganske mange for mitt vedkommende. Og i dag da jeg bestilte neste ukes turer fikk jeg beskjed om at heretter skulle disse turene bestilles elektronisk av terapeuten!!! Herregud.....fysioterapeutene vil jo etterhvert ikke ha tid til å behandle pasientene!!! All tid vil jo gå med til byråkratiske ordninger! Er dette en del av regjeringens sysselsettingspolitikk eller hva i all verden er begrunnelsen for dette avsindige forslaget??? Har du hørt noe om det? Og har du noen som helst mulighet til å snakke fornuft til rette instanser? I verste fall vil dette kunne medføre at fysioteraputer vil vegre seg for å ta i mot pasienter som trenger denne typen transport for å komme seg til og fra, og det er kanskje vi som trenger denne behandlingen mest.

Som du skjønner er jeg temmelig opprørt, hehe. Hverdagen er jaggu problematisk nok som den er, om ikke byråkratene skal gjøre livet til et fullstendig umulig prosjekt. Vi funksjonshemmede burde vært utstyrt med en sekretær! For innimellom er det faktisk i hvertfall halvdagsjobb å administrere alle hjelpetiltak og ordninger vi er totalt avhengig av for å kunne fungere og leve et meningsfullt liv.

En opprørt hilsen fra

Marit Heggelund

Etiketter: funksjonshemmede, kollektivtrafikk, kommunen

En tillitsvalgt i Blindeforbundet har sendt meg følgende mail:

"Så er vi der igjen - fem år siden forrige gang.

Jeg må nok en gang kontakte min fastlege og min øyelege for å få fornyet legeattest på at jeg fremdeles er synshemmet (blind) - og dekke utgiftene til to legebesøk selv. To saksbehandlere i min bydel må vurdere legens og min egen uttalelse om et fortsatt behov for TT. Får jeg ikke inn legeattester og egenerklæring i tide, sperres mitt TT-kort. Jeg blir varslet i god tid i forhånd forteller bydelen meg - men jeg varsles vha et medium jeg ikke selv kan benytte (brev i vanlig skrift, e-post får ikke kommunen sende ut om slikt).

Kan det være nødvendig at personer som benytter TT-transport og som har en varig funksjonshemning må få vurdert sitt behov for TT en gang hvert femte år? Skulle ikke heller Oslo kommune bruke sine ressurser på annen, og langt viktigere saksbehandling? Vi som har en varig funksjonshemning vil jo ALLTID ha et behov for TT - livet ut."

Han har selvsagt helt rett. Det legges opp til et helt unødvendig byråkrati i en generelt underliggende mistro til brukerne av våre velferdstjenester. Dette byråkratiet er kostbart, penger som heller kunne vært benyttet til å styrke og bygge ut tjenestene, og ikke minst: det skaper unødvendig ekstrabyrder for byens innbyggere.

Etiketter: funksjonshemmede, kollektivtrafikk

Jeg får mange henvendelser fra brukere av byens helse- og sosialtjenester. Og det er bra. Som ombud ønsker jeg nettopp å stå til tjeneste for de som er avhengig av gode offentlige tjenester, og dersom ting ikke fungerer som det skal vil jeg gjerne vite dette, slik at forholdene kan endres.
Fra datter av en eldre, hjelpetrengende, mann i bydel Nordstrand har jeg fått nedenstående henvendelse.

Dette har foranlediget at jeg i dag har sendt følgende henvendelse til bydelsdirektør Per Johannesen i bydel Nordstrand, men kopi til byråden:

6 måneders saksbehandlingstid for TT-kort, og nærmere et års saksbehandlingstid på søknad om sykehjemsplass, kan da ikke være tilfredsstillende, og særlig ikke at den berørte ikke får noen informasjon underveis – men gjentatte ganger må purre og purre.

Som hun selv kommenterer:

”Jeg skal forresten følge ham til fastlegen hans på mandag, da skal jeg sørge for at det blir sendt en ny søknad om TT-kort. Den forrige søknaden bydelen avslo, brukte de over 6 måneder på å behandle. Og på mitt spørsmål om hvor lang tid de ville bruke på en ev. ankesak svarte saksbehandleren at da vil man på ny komme "bakerst i køen". Altså antagelig rundt ett år for gamle mennesker som nærmer seg livets slutt. Brutalt.”

Med basis i bystyrets vedtatte reglement for folkevalgtes innsynsrett skal ”kommunens virksomheter så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger” og at bystyrets medlemmer derfor ”kan henvende seg direkte til disse”.

Jeg vil derfor sette pris på at du bidro til en avklaring rundt de faktiske opplysninger Turid Opsahl anfører, og hvorvidt det beskrevne foranlediger endring av rutiner.

Kopi av denne mail går til byråd Sylvi Listhaug – til orientering.


med hilsen

Ivar Johansen

mail: post@ivarjohansen.no

Nettside: http://ivarjohansen.no/
Blogg: http://ivarsblog.blogspot.com/
Oslombudet: http://www.osloombudet.no/

Hver dag - hele året i folkets tjeneste


Hei Ivar

Aller først godt nytt år.

Jeg er fremdeles sykmeldt etter operasjonen i desember, men sitter med nok å gjøre i forhold til den gamle faren min allikevel. Han ble lagt inn på Ullevål nyttårsaften igjen, antagelig p.g.a. et drypp. Nå første arbeidsdag i det nye året har jeg måttet ta en del telefoner til hjelpeapparatet rundt ham. Jeg var bl.a. sikker på at det lå en søknad om korttidsplass inne hos bestillerkontoret, det hadde jo gjort det litt lettere å få ham rett over på et sykehjem i stedet for at de sender ham hjem. Når jeg ringer i dag får jeg beskjed om at saken er avsluttet.

Saksgangen er som følger:

Søknad initiert av hjemmesykepleien ble sendt ca 2.-3. jan. 06. Svar på at søknaden er registert med beskjed om behandlingstid kommer umiddelbart. Jeg var i cellegiftbehandling hele våren og hadde ikke overskudd til å følge opp, så jeg purret første gang på svar pr. telefon en gang i mai (sammen med at jeg etterlyste svar på søknad om TT kort.) Ingen av søknadene var besvart, saksbehandler oppgir omorganisering som grunn.

Senere ringte jeg samme saksbehandler om søknadene flere ganger mot slutten av sommeren (juli/august), og fikk beskjed om at TT-kortsaken var blitt avslått, slik jeg orienterte deg om tidligere (svarbrevet har jeg først funnet hjemme hos ham i julen.) Og jeg har ikke hatt krefter til å sende klage eller sette i gang noe, fordi jeg ble syk igjen.

Men -- i dag ringer jeg for å etterlyse søknaden ved bestillerkontoret og får da beskjed om at søknaden er avsluttet 1.12.06. På spørsmål om hva det betyr sier den jeg snakker med at saksbehandleren har ringt min far og spurt om det fremdeles er aktuelt å opprettholde søknaden -- 11. måneder etter at de mottok den! Min far svarer selvfølgelig at han ikke trenger noe sykehjemsplass og dermed er saken avsluttet. På spørsmål om hvorfor de ikke innhentet uttalelser fra hjemmesykepleien som er hos ham 3-4 ganger i døgnet, dagsenter, der han er 4 dager i uken, fastlege eller hos pårørende, har ikke den jeg snakker med noe godt svar, annet enn at hun beklager at dette har skjedd på denne måten.

Jeg vet ennå ikke hva som skjer i forhold til videre sykehusinnleggelse eller om det blir sendt ny søknad om korttidsplass. Ullevål er sprengt og det blir sikkert hjemreise på ham i dag. Hjemmesykepleien stiller opp, det vet jeg -- de strekker seg langt og lenger enn langt. Det jeg er rasende for er at bydel Nordstrand ved denne framgangsmåten kan framstå i statistikken med kortere køer til sykehjemmene enn det som er realiteten. Dersom dette er en vanlig måte å behandle søknader på kan de vel ikke ha ventelister i det hele tatt, noe politikerne sikkert setter pris på å høre.

Gjør hva du vil med dette, jeg bare synes det er viktig at de som er med på å ta beslutninger får vite hva som kan ligge bak tallene.


Med vennlig hilsen

nn

Etiketter: eldreomsorg, funksjonshemmede, kommunen

Det er kommunevalg neste høst, og i disse dager pågår både nominasjons- og programarbeid i partiene. Jeg har selv deltatt i programkomiteen i Oslo SV, og nå foreligger programutkastet - enstemmig innstilt fra komiteen. Etter svæææææært mange møter.

Et av mine initiativ i programkomiteen er følgende formulering:
"Når to eller flere søkere har likeverdige kvalifikasjoner skal søkere med etnisk minoritetsbakgrunn eller funksjonshemming tilsettes."

Jeg er svært fornøyd med at denne programformulering nå er med i programforslaget.

Etiketter: funksjonshemmede, inkludering

Forleden dag kunne jeg lese følgende annonse i Dagsavisen:

"Veiledende kunngjøring

Oslo kommune skal konkurranseutsette bestillings- og planleggingstjenestene samt
transportørkontraktene knyttet til TT-ordningen (transporttjenesten for funksjonshemmede).
Anskaffelsene skal legge til rette for en brukervennlig TT-ordning og sikre Oslo kommune en
effektiv og hensiktsmessig administrasjon av ordningen"

På bakgrunn av henvendelse fra Norges Blindeforbund stilte jeg byrådet 5 spørsmål om saken, og svarene finner du her.

Byrådets svar er gjennomsyret av at konkurranse og innsparing går foran det aller meste.
Når jeg f.eks. spør: "Vil konkurranseutsettingen ivareta valgfrihet for brukerne når det gjelder valg av selskap?", ja da svarer byrådet: "Målet med innføring av konkurranse ved kjøp av TT-transporttjenester er å oppnå best mulige kontrakter, og mest mulig effektiv bruk av de
ressursene som settes inn. Brukerne vil måtte forholde seg til de selskapene/selskapet som
har det beste tilbudet og imøtekommer de krav som er angitt i anbudsdokumentene."

Som en funksjonshemmet skriver i en kommentar til meg:

"Byrådet har jo vist at de tidligere har gitt kontrakt til det beste tilbudet, som slett ikke oppfylte kravene. Man måtte ty til sekundære løsninger ( som Oslo taxi) for å få det hele i drift.
Brukerne ble skadelidne. De satt ut i regn og sludd mens kontraktsvinnerens biler ikke dukket opp. Du finner mange frustrerte historier blant byens funsjonshemmede.

Men vi ”ressurssterke” som orker å klage, får ordnet taxi

Konkurranseutsetting er ok , så lenge kommunen har personer med tilstrekkelig innsikt og ressurser til å følge opp og følge opp kravene.
Harde sanksjoner må til , bøter, erstatning dersom krevene ikke holdes.
Kommunen må først bevise at de setter nok ressurser bak kontrakstinngåelse og oppfølging før dette kan utføres i praksis."

Etiketter: funksjonshemmede, kollektivtrafikk, konkurranseutsetting

En kar har, prisverdig, sendt meg en mail med overnevnte tittel. Jeg sier prisverdig, fordi jeg setter pris på de mange som sloss mot den stadige forverringen som skjer med funksjonshemmedes levevilkår. Og sannelig er det særs arbeidskrevende og krever mye energi og pågangsmot om en skal sikre nødvendig hjelp til at funksjonshemmede skal få et verdig liv.

Jeg siterer hele mailen, men med noe anonymisering:

"Med ovennevnte melding har jeg de siste 4-5 måneder gjort Bydel NN og Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester oppmerksom på en utvikling som er uholdbar og urettferdig for min psykisk utviklingshemmede bror på xx år. Han bor i omsorgsbolig i nærheten av xx, og har som eneste inntekt uførepensjon og kommunalt boligtilskudd på kr. 1.000,-/mnd (uforandret i mange år), samt et statlig botilskudd på ca. Kr. 3.000,-/år.

Bydelen har fått oversikt over min brors totale utgifter pr. år, og dette viser at det går i minus.
Bydelen har oppfordret meg til å søke sosialkontoret om evt. ekstra støtte, men det oppfatter jeg som nedverdigende og ydmykende, all den stund min bror har vært en tung sosialklient siden han ble født.
Husleien ble lagt på kr. 906,- pr. måned,- for 2006. Total husleie er nå kr. 48.912,- pr. år.

Min bror har i xx år vært bruker ved xx Dagsenter. Dette tilbudet representerer
¾ av hans sosiale tilhørighet. Han er helt avhengig av transport med TT for rullestoler.
Tidligere ble denne transporten dekket av Oslo Kommune. Så snek det seg etter hvert inn en egenbetaling (doblet fra 2005 til 2006) og som nå for 2006 utgjør ca. kr. 16.000,- pr. år.
Kostnader til husleie og transport alene utgjør nå ca. kr. 65.000,- pr. år.

På dagsenteret er det brukere som kan anvende vanlig trikk og buss, og disse har med honnørrabatt en årlig kostnad på ca. kr. 4.000,- til transport. Med andre ord ¼ av det min bror er tvunget til å betale. ER DET RIMELIG OG RETTFERDIG?. Dette må bystyret gjøre noe med!

Min bror mottar ikke noe ferietilbud fra bydelen, til tross for at dette ble lovet i utskrivnings-vedtak i forbindelse med HVPU-reformen. Etter mange år skal han nå endelig få være med på en ”svipptur” med Color-Line til Kiel sammen med 23 andre brukere ved x Dagsenter. Ordnet og organisert av x Dagsenter.
Prisen er kr. 1.910,- per person. Min bror er avhengig av hjelp til nesten alt, men han er en meget sosial person som utmerket godt forstår og gleder seg over å være sammen med andre,
For å få til denne turen må det være med 2 ledsagere fra bydelen som min bror også må betale for. Hans kostnad for selve turen blir derfor kr. 5.730,-. I tillegg kommer matutgifter.
Etter at turen var bestilt og bekreftet ble det opplyst fra bydelen at min bror også må dekke måltidskostnader for ledsagerne (5-6 måltider). Jeg protesterte på dette, og fordi jeg ikke kjente til disse reglene tar bydelen kostnaden denne gangen???.
Men hvorfor skal de som har mest behov for å komme vekk fra en monoton og vanskelig hverdag straffes for at de er helt avhengig av andres hjelp???
ER DETTE RIMELIG OG RETTFERDIG?

Det er tydelig at bydelene ikke har samme retningslinjer når det gjelder diverse forhold.
Bydelenes prioriteringer må ikke negativt gå ut over de svakeste av de svake i vårt samfunn.
Jeg som pårørende og hjelpeverge bør spares for å være ”vaktbikkje” i tide og utide.
Jeg forventer å motta synspunkter og kommentarer til ovenstående."

I følge NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" viser levekårsforskningen at personer med funksjonsnedsettelser har mye dårligere økonomiske levekår enn gjennomsnittet i befolkningen. Mange av dem har også et større behov for helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenester og legemidler og derav høyere kostnader. Disse konklusjonene bygger hovedsakelig på levekårsundersøkelsen fra 1995 og andre undersøkelser som er gjort i perioden 1995 til 2000.

Eksempelet over er en god dokumentasjon på dette, og illustrerer at vi stadig innfører nye egenbetalinger og øker urimelig de eksisterende. Enkelt sagt er situasjonen i velstands-Norge slik at vi reduserer skatten på rikdom og øker skattene på sykdom og funksjonshemming. Så hører jeg noe si at egenbetalinger ikke er skatt. Det blir en lek med ord, og en mer filologisk diskusjon. Kjernen er hvorvidt velferdstjenester skal finansieres over skatteseddelen eller ved egenbetaling.

Vi må sikre at byens innbyggere får et verdig liv. Den som påføres økte kostnader p.g.a. funksjonshemming eller sykdom bør kompenseres for dette fra fellesskapet.

Etiketter: fattigdom, funksjonshemmede