lørdag, mars 29
Brukerorienterte tjenester
Vi snakker med store bokstaver om at vi skal få brukerorienterte tjenester, men jeg føler nok ofte at det ikke først og fremst er brukernes behov som blir prioritert. Som det nye systemet for bestilling av behandlingsreiser, hvor det er Folketrygden som skal betale for reisen - og som administreres av våre helseforetak.
Som det heter i en henvendelse jeg har fått:
"Det nye systemet for bestilling av behandlingsreiser som ble innført i Oslo har vart siden 1. mars og fortvilelse sper seg både hos brukere, pårørende og vi som berøres av dette på jobb.
Jeg er både pårørende og arbeider på et xxxx og hører dette både hjemme og på jobb flere ganger daglig.
"det er umulig å komme fram på telefon til 05515 (behandlingsreiser), og vi bruker minst 20-30 minutter på å komme gjennom hver gang"
"jeg brukte over en time igår" osv.
Og så det at man må ringe og bekrefte bestillingen igjen hver gang. Mange greier ikke å administrere dette selv og må ha hjelp av pårørende og/eller oss som ansatte. Tror "de" dette føles som nyttig tid? Dette skaper masse frustrasjon hos mange.
Dette nye som er bestemt føles som stor belastning for alle.
Som pårørende føles det ikke Ok å bruke 2-3 timer i uka for å administrere dette i arbeidstiden (på grunn av åpningstid i systemet) og som yrkesutøver føles dette som TID vi burde brukes til noe annet.
Har også hørt bemerkningen
"dette orker jeg ikke bruke så mye tid og energi på så jeg får hoppe over behandling".
Er der noe du kan gjøre for å påvirke riktige personer?"
Og jeg hører også at dette blir et problem overfor personer som trenger transport, men som ikke har penger.
Som en lege skriver:
"Jeg måtte legge inn en pasient på psykiatrisk sykehus. Pasienten kunne kjøre drosje og jeg avtalte øyeblikkelig innleggelse, men han kunne ikke betale egenandelen. Jeg sjekket hva de får i refusjon for turen: 600kr av Helseforetaket og 100 i egenandel, men drosjen nektet å reise pga manglende egenbetaling. Dette endte med velvillig hjelp fra ambulansen som kjørte...."
Det er greit at helseforetaket/Staten har behov for ordnede former og et visst byråkrati, men dette må jo ikke bli så byråkratisk at sterkt syke og hjelpetrengende ikke får tilstrekkelig helsehjelp, og gir opp underveis.
Som det heter i en henvendelse jeg har fått:
"Det nye systemet for bestilling av behandlingsreiser som ble innført i Oslo har vart siden 1. mars og fortvilelse sper seg både hos brukere, pårørende og vi som berøres av dette på jobb.
Jeg er både pårørende og arbeider på et xxxx og hører dette både hjemme og på jobb flere ganger daglig.
"det er umulig å komme fram på telefon til 05515 (behandlingsreiser), og vi bruker minst 20-30 minutter på å komme gjennom hver gang"
"jeg brukte over en time igår" osv.
Og så det at man må ringe og bekrefte bestillingen igjen hver gang. Mange greier ikke å administrere dette selv og må ha hjelp av pårørende og/eller oss som ansatte. Tror "de" dette føles som nyttig tid? Dette skaper masse frustrasjon hos mange.
Dette nye som er bestemt føles som stor belastning for alle.
Som pårørende føles det ikke Ok å bruke 2-3 timer i uka for å administrere dette i arbeidstiden (på grunn av åpningstid i systemet) og som yrkesutøver føles dette som TID vi burde brukes til noe annet.
Har også hørt bemerkningen
"dette orker jeg ikke bruke så mye tid og energi på så jeg får hoppe over behandling".
Er der noe du kan gjøre for å påvirke riktige personer?"
Og jeg hører også at dette blir et problem overfor personer som trenger transport, men som ikke har penger.
Som en lege skriver:
"Jeg måtte legge inn en pasient på psykiatrisk sykehus. Pasienten kunne kjøre drosje og jeg avtalte øyeblikkelig innleggelse, men han kunne ikke betale egenandelen. Jeg sjekket hva de får i refusjon for turen: 600kr av Helseforetaket og 100 i egenandel, men drosjen nektet å reise pga manglende egenbetaling. Dette endte med velvillig hjelp fra ambulansen som kjørte...."
Det er greit at helseforetaket/Staten har behov for ordnede former og et visst byråkrati, men dette må jo ikke bli så byråkratisk at sterkt syke og hjelpetrengende ikke får tilstrekkelig helsehjelp, og gir opp underveis.
Etiketter: funksjonshemmede, helse, psykisk, psykisk helse, sykehus
mandag, februar 18
Ullevål Sykehus: Når juks tolereres
Til tross for at handikapdrosjeselskapet Persontransport Norge over flere år har drevet omfattende dobbeltfakturering av Ullevål universitetssykehus, nekter ledelsen ved sykehuset å politianmelde dette og andre graverende forhold.
Ikke uventet skriver et av firmaets konkurrenter til meg: "Ikke enkelt å prøve å være en seriøs aktør i transportbransjen .:-) Moralen må jo være at juks så lenge du kan. Det er bare å betale tilbake om du er uheldig å bli oppdaget. Så kan en fortsette å kjøre for det offentlige."
Det er helt uforståelig, og uakseptabelt, at et offentlig sykehus på denne måte premierer useriøse aktører som driver med juks og fanteri.
Ikke uventet skriver et av firmaets konkurrenter til meg: "Ikke enkelt å prøve å være en seriøs aktør i transportbransjen .:-) Moralen må jo være at juks så lenge du kan. Det er bare å betale tilbake om du er uheldig å bli oppdaget. Så kan en fortsette å kjøre for det offentlige."
Det er helt uforståelig, og uakseptabelt, at et offentlig sykehus på denne måte premierer useriøse aktører som driver med juks og fanteri.
Etiketter: kollektivtrafikk, konkurranseutsetting, privatisering, sykehus
onsdag, januar 9
Samme helsetjenester for Kong Salomo som Jørgen Hattemaker
Skal samfunnstopper ha privilegier i helsevesenet andre ikke har? Som å snike i køen, eller få operasjoner ved norske sykehus som "vanlige" samfunnsborgere aldri ville fått. Saken om den tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland - som har utflyttet til Frankrike - sine operasjoner og rehabilitering ved norske sykehus, i strid med regelverket, viser at tilgjengelighet til helsetjenester ikke er de samme for kong Salomo og Jørgen Hattemaker.
– Jeg syns hun fortjente det, sa overlege Olav Røise til media i går. Og i Dagbladet i dag går han lenger ved å bekrefte at han ved sin avgjørelse visste at det var et brudd på regelverket, men at avgjørelsen var riktig fordi Gro "har gjort en stor jobb for Norge."
Dagens sjef for den aktuelle avdelingen, professor Lars Nordsletten, står inne for avgjørelsen og begrunner det med at "hun har gjort en stor innsats for landet", og at det derfor "er naturlig at vi gir henne den behandlingen hun ønsker."
Dette er etter min oppfatning klart uakseptabelt. Det er mange i dette land som "fortjener" gode helsetjenester, og det er også svært mange som har gjort "en stor innsats for landet". Men betyr det at dette skal være et kriterium for tildeling av helsetjenester? Selvsagt ikke. Denne aktuelle saken har avdekket en alvorlig bedømmelsessvikt hos sentrale beslutningstakere i helsevesenet.
– Jeg syns hun fortjente det, sa overlege Olav Røise til media i går. Og i Dagbladet i dag går han lenger ved å bekrefte at han ved sin avgjørelse visste at det var et brudd på regelverket, men at avgjørelsen var riktig fordi Gro "har gjort en stor jobb for Norge."
Dagens sjef for den aktuelle avdelingen, professor Lars Nordsletten, står inne for avgjørelsen og begrunner det med at "hun har gjort en stor innsats for landet", og at det derfor "er naturlig at vi gir henne den behandlingen hun ønsker."
Dette er etter min oppfatning klart uakseptabelt. Det er mange i dette land som "fortjener" gode helsetjenester, og det er også svært mange som har gjort "en stor innsats for landet". Men betyr det at dette skal være et kriterium for tildeling av helsetjenester? Selvsagt ikke. Denne aktuelle saken har avdekket en alvorlig bedømmelsessvikt hos sentrale beslutningstakere i helsevesenet.
