søndag, august 21

Brukervalg og segregert eldreomsorg

Eldreomsorg er til debatt i valgkampen, og herunder spørsmålet om såkalt brukervalg. Språklig er jo begrepet en genistrek, for det gir innbyggerne inntrykk av at de har reelle valgmuligheter på tjenestens innhold, volum og utforming. F.eks. hvor mye hjelp en får, når hjelpen kommer, fleksibilitet på innholdet i hjelpen osv. Men sånn er det jo ikke. Brukervalg i Oslo dreier seg reelt sett ikke om annet enn at du kan få bestemme firmalogoen på hjelperens klær.

Men så plutselig er Fr.P-byråd Margaret Eckbo der, i ukens utgave av bladet Kommunal Rapport (artikkelen ligger ikke på nett). Intervjueren spør: "- Bortsett fra firmalogo, hva går valgfriheten ut på?". Og svaret er særs interessant: " - At de kan velge hjemmehjelpere med spesiell religiøs eller etnisk bakgrunn. Vil de ikke det, får de kommunal hjemmehjelp, som i dag."

Jaha, merk deg at skal brukeren velge hjemmehjelpere "med spesiell religiøs eller etnisk bakgrunn" må du velge et privat firma. Og det må vel da bety at av de firmaene som Oslo kommune (ved byrådet) vil godta som leverandører er firmaet "Guds disipler AS", og hvor de fine fruer på Frogner være trygg på å få en etnisk norsk (og hvit) hjelper, og "Muslimsk Omsorg AS" hvor muslimer på Søndre Nordstrand kan være trygg på å få en av deres egne. Vi snakker om den inkluderende byen, - men så ønsker altså det sittende byråd gradvis å bygge opp en segregert omsorg, basert på religiøs og etnisk tilhørighet. Og husk; det er kommunen som i sin helhet skal betale for tjenesten.

Samtidig raser en annen Fr.P-politiker, Carl I. Hagen, rundt i media og er mektig indignert på at noen politikere mener eldre innvandrere må få en eldreomsorg som er tilpasset deres kultur. "- Vi i Frp mener det er fullstendig uaktuelt å opprette egne offentlige muslimske sykehjem. Vi kan ikke akseptere at muslimer danner sitt eget samfunn på siden av det norske, sier han. Men Fr.P-byråden i Oslo synes tydeligvis det er helt greit å opprette særtilbud basert på religiøs og etnisk tilhørighet.

Etiketter: ,


torsdag, august 11

Inkluderende arbeidsliv?

Norge har fått 16.000 nye uføretrygdede det siste halvåret. En viktig årsak er at arbeidsgivere presser ut folk som blir syke, skriver Aftenposten.

Dette synes jeg er et svært viktig tema. Med store bokstaver snakker vi alle om at vi skal ha et inkluderende arbeidsliv. At sosialhjelpsmottakere må ut i arbeid. At funksjonshemmede må tilbys arbeid. Og vi snakker om at vi må legge til rette for en såkalt seniorpolitikk, slik at eldre kan bli stående lenger i arbeidslivet.

Realiteten er det motsatte: vi har et arbeidsliv som gjennomgående skyver ut de som ikke kan yte 110 prosent i arbeidssituasjonen. Og det som særlig bekymrer er at jeg - dessverre - tror at offentlig sektor ikke er noen bedre enn det private næringsliv. Snarere motsatt. Og regnestykkene blir svært snevre og kortsiktige.

Man kan vise til at det statlige Posten har klart å effektivisere så så mye (les nedbemanne), men det ingen forteller er at konsekvensen har blitt at svært mange gjennom dette er skjøvet over som en utgiftspost hos en annen statsvirksomhet; trygdevesenet. Samfunnsøkonomisk og menneskelig er dette naturligvis helt på trynet. Men hvorfor er det ikke mulig å få til en arbeidsmarkedspolitikk og en offentlig sektor hvor man klarer å se helhetlig på dette?

tirsdag, august 2

Strømbrudd - vår sårbare hovedstad

180 000 kunder i Oslo og Bærum mistet strømmen mandag kveld. Både trikk, T-bane og NSBs tog stoppet opp. En trafostasjon på Sogn i Oslo brøt sammen mandag klokken 19.26. Det samme gjorde trafostasjonene på Smestad og i Bærum. - Dette er store stasjoner som medførte at store deler av Oslo sentrum og Bærum ble strømløse, opplyser informasjonssjef Morten Schau i Hafslund til VG Nett. Selv politiets systemer brøt sammen.

Det har vært mye fokus på terror de siste ukene. Dette handler ikke bare om grunnleggende fiendtlige og destruktive handlinger som rammer uskyldige sivile. Det handler også om hvor sårbare vi gjør våre lokalsamfunn. Strømstansen i Oslo viser at den som ønsker å lamme landets hovedstad gjennom en liten sabotasjeaksjon kan sette en trafostasjon sjakk matt. Og konsekvensen: mesteparten av infrastrukturen i hovedstaden er satt ut av spill.

Det er 5 år siden Kåre Willoch la fram Sårbarhetsutvalgets innstilling. Den gang ble det bl.a. understreket at kraftforsyningen var særlig sårbar. Og jeg tror nok eierstrukturendringene på nettsiden, med konsentrasjon av færre eiere og mer integrerte nett, har gjort oss enda mere sårbare,- ikke mindre - slik Willoch sterkt anbefalte. Angrep/skade ved en stasjon i nettet, kan - som vist mandag kveld - slå ut det meste av hovedstadsområdet.

This page is powered by Blogger. Isn't yours?