torsdag, august 11
Inkluderende arbeidsliv?
Norge har fått 16.000 nye uføretrygdede det siste halvåret. En viktig årsak er at arbeidsgivere presser ut folk som blir syke, skriver Aftenposten.
Dette synes jeg er et svært viktig tema. Med store bokstaver snakker vi alle om at vi skal ha et inkluderende arbeidsliv. At sosialhjelpsmottakere må ut i arbeid. At funksjonshemmede må tilbys arbeid. Og vi snakker om at vi må legge til rette for en såkalt seniorpolitikk, slik at eldre kan bli stående lenger i arbeidslivet.
Realiteten er det motsatte: vi har et arbeidsliv som gjennomgående skyver ut de som ikke kan yte 110 prosent i arbeidssituasjonen. Og det som særlig bekymrer er at jeg - dessverre - tror at offentlig sektor ikke er noen bedre enn det private næringsliv. Snarere motsatt. Og regnestykkene blir svært snevre og kortsiktige.
Man kan vise til at det statlige Posten har klart å effektivisere så så mye (les nedbemanne), men det ingen forteller er at konsekvensen har blitt at svært mange gjennom dette er skjøvet over som en utgiftspost hos en annen statsvirksomhet; trygdevesenet. Samfunnsøkonomisk og menneskelig er dette naturligvis helt på trynet. Men hvorfor er det ikke mulig å få til en arbeidsmarkedspolitikk og en offentlig sektor hvor man klarer å se helhetlig på dette?
Dette synes jeg er et svært viktig tema. Med store bokstaver snakker vi alle om at vi skal ha et inkluderende arbeidsliv. At sosialhjelpsmottakere må ut i arbeid. At funksjonshemmede må tilbys arbeid. Og vi snakker om at vi må legge til rette for en såkalt seniorpolitikk, slik at eldre kan bli stående lenger i arbeidslivet.
Realiteten er det motsatte: vi har et arbeidsliv som gjennomgående skyver ut de som ikke kan yte 110 prosent i arbeidssituasjonen. Og det som særlig bekymrer er at jeg - dessverre - tror at offentlig sektor ikke er noen bedre enn det private næringsliv. Snarere motsatt. Og regnestykkene blir svært snevre og kortsiktige.
Man kan vise til at det statlige Posten har klart å effektivisere så så mye (les nedbemanne), men det ingen forteller er at konsekvensen har blitt at svært mange gjennom dette er skjøvet over som en utgiftspost hos en annen statsvirksomhet; trygdevesenet. Samfunnsøkonomisk og menneskelig er dette naturligvis helt på trynet. Men hvorfor er det ikke mulig å få til en arbeidsmarkedspolitikk og en offentlig sektor hvor man klarer å se helhetlig på dette?
Comments:
<< Home
På tide at media endelig kobler sammenhengen mellom en brutalisering av arbeidslivet og en stadig vekst i trygdeutbetalingene. De offentlige trygdeordningene blir en dumpingplass for det private, og i større grad offentlige, foretak som krever mer og mer av sine ansatte.
Brutalisert arbeidsliv? Sannheten er at vi i Norge (og den vestlige verden) aldri har hatt bedre beskyttelse for arbeiderene. Arbeiderene har aldri hatt bedre forhold. Men, folk blir latere og latere, samtidig som de gir opp fortere og forventer at alle andre skal dra deres bør.
Tidligere generasjoner som virkelig sto på for å bygge opp landet må snu seg i graven om de hadde visst hvilken sytenasjon Norge har blitt. Minste motstand, og folk setter seg på ræva eller går ut i avisen og hyler om hvor urettferdig alt er.
Legg inn en kommentar
Tidligere generasjoner som virkelig sto på for å bygge opp landet må snu seg i graven om de hadde visst hvilken sytenasjon Norge har blitt. Minste motstand, og folk setter seg på ræva eller går ut i avisen og hyler om hvor urettferdig alt er.
# posted by 
: 1:52 p.m.
: 1:52 p.m.<< Home
