Ivar Johansens blogg

Den svenske Riksdagen har vedtatt at Forsvarets sikkerhetstjeneste kan kontrollere all mail og sms-trafikk inn og ut av Sverige.

Nå slår EU til: Et utvalg i Europaparlamentet vil kontrollere bloggere. Forslaget om å registrere og kontrollere bloggere ble stemt igjennom av Europaparlamentets utvalg for kultur og utdanning med 33 mot 1 stemmer.Initiativtakeren, estlandske Marianne Mikko, mener bloggerne kan forurense cyberspace og ønsker derfor å kvalitetsstemple dem, ifølge den svenske avisen Dagens Nyheter(DN).

Joda, vi kjenner det igjen fra andre samfunn, og også litt andre tider. Noen skal sitte å kontrollere de godkjente og akseptable ytringer. De "kloke" standpunkt og ytringer skal godkjennes, og de øvrige forbys. Det er skremmende at 32 EU-parlamentarikere overhode er i stand til å nærme seg en slik tanke, uten motforestillinger.

Jeg ser de argumenter en respektert politisk kommentator som Frank Rossavik har i dagens Bergens Tidende, men jeg deler ikke hans standpunkt. Er dette så annerledes enn at en møtedeltaker ytrer seg på et åpnet debattmøte i Folkets Hus eller på et torgmøte? Vil Rossavik også da at Folkets Hus skal tvinges til å ansette "ytringsvaktetr" til å delta på alle møter som kan drive forhåndssensur, med begrunnelse i at noen må ta "redaktøransvaret"? Jeg tar selv ansvaret for de ytringer jeg kommer på denne bloggen og andre av mine nettsider,- også det juridiske ansvar. Hvorfor skal en statsansatt(?) kontrollør forhåndssensurere mine ytringer?

Jeg har nok da mere sans for Jill Walker Rettberg, førsteamanuensis og bloggforsker ved Universitet i Bergen som reagerer sterkt på det nye forslaget. - Dette minner meg om et slags totalitært regime med absolutt overvåking. Land som Iran og Kina driver heftig sensur av det som foregår over internett. Forslaget vil jo være på linje med det som skjer i verdens verste diktaturer, sier hun til Bergens Tidende.

Etiketter: media, åpenhet

Jeg sitter i Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, og denne uka ble nemndas innberetning for 2007 levert til Stortinget. For den interesserte ligger rapporten her.

Og vi er alvorlig bekymret for ytringsfriheten i Forsvaret, og ansattes muligheter til å si i fra om kritikkverdige forhold.

Som vi bl.a. skriver: "Under omstillingsprosessen føler personellet seg i enkelte saker nærmest trakasert, mobbet, og etter eventuell varsling kan returvirkningen bli mobbing. Videre hevdes det at potensielle varslere ikke vil stå fram grunnet forventning om represalier".

Om om ytringsfriheten: «Allmenn-menneskelige rettigheter og ytringsfrihet har fått dårligere kår, og mange uttrykker frykt for represalier om de uttaler seg".

VG har oppslag om saken i dag.

Nå har Stortingets forsvarskomite muligheter til å gripe fatt i forholdet.

Etiketter: Forsvaret, åpenhet

KS har hatt sitt landsting i Molde,og jeg er gjenvalgt som medlem av hovedstyret.

I KS understrekes det klokelig nok at et sterkt og velfungerende lokaldemokrati er en forutsetning for demokratiet i Norge. Det er et krav vi med tyngde skal reise overfor en stat som er særs overivrig med detaljstyring enten det er lover, forskrifter, rundskriv og det som verre er.

Men et levende lokaldemokrati dreier seg også om hvordan kommunesektoren selv forholder seg til noe av det som er noe av grunnkjernen i et demokrati: åpenhet og ytringsfrihet. I går fikk jeg en henvendelse fra en Dagbladet-journalist. De hadde sendt mail til noen hundre ansatte i Osloskolen, for å få deres beskrivelse av situasjonen i skolen. Svært mange av svarene var; dessverre, jeg kan ikke uttale meg. Mange lærere begrunnet det med entydige signaler fra Utdanningsetatens ledelse om at det var ønskelig at de skulle holde kjeft, og andre turde ikke uttale seg av frykt for represalier. Oslo er nok spesiell; åpenheten er større i det norske forsvaret, enn i Oslo kommune, men vi får alt for ofte tilsvarende eksempler fra andre fylker og kommuner.

En forutsetning for et levende lokaldemokrati er at alle oppmuntres til å delta. I særlig grad gjelder dette de ansatte, som kan tilføre debatten viktig faktakunnskap.
Her er det viktig den praksis vi ser rundt omkring i kommune-Norge endres. KS - sentralt som lokalt – må bidra til at kommunesektoren skjerper seg.

I landstingets strategidokument for de neste 4 år understrekes det at ”KS er medlemmenes talerør både overfor storting og regjering, politiske partier og ulike organisasjoner.” Jeg synes nok formuleringen litt kan forstås at KS er lik den delen av KS som er lokalisert i Kommunenes Hus i Oslo. Mens vi alle vet at den aller viktigste del av KS jo er det enkelte medlem; den enkelte kommune, fylkeskommune eller bedrift. Forleden fikk jeg en henvendelse fra en lærer ved en de videregående skoler i Nord-Trøndelag. Han ønsket å invitere KS på besøk til sin skole, og det var helt tydelig at for ham var KS synonymt med sentralledelsen i KS. Jeg svarte, som jeg mener, at det mest naturlig var å invitere for eksempel fylkesordføreren aller andre sentrale KS-folkevalgte lokalt.

Hvorfor er det slik at KS entydig blir sett som toppledelsen i Oslo? Kan det være slik vi er en for topp-tung organisasjon. At våre fylkes- og lokalledd er for lite synlig? Og er det slik at vi i for liten grad er en medlemsstyrt organisasjon? Fra SV side er vi sikker på at KS kan bli betydelig bedre på å få medlemsforankring, og at initiativ og forslag i betydelig større grad enn i dag kommer nedenfra og oppover. Vi må få en oppstrømsorganisasjon. Det standpunktet KS sentralt inntok ved hovedtariffoppgjøret for lærerne for 2 år siden var opplagt representative for medlemmene, men jeg ble overrasket hvor mange aktive folkevalgte som ikke kjente til at dette var forankret i fylkeskommunale strategisamlinger. Det må bety at lokalleddene har et betydelig forbedringspotensiale når det gjelder involvering i fylket og kommunene.

Så drøfter også KS sitt strategidokument – dvs drøfter er kanskje litt for sterkt begrep-,for snarere bare beskriver dokumentet de problemer valgfrihet, marked og konkurranseutsetting innebærer innenfor særlig pleie- og omsorgssektoren. En organisasjon som både har hovedfokus på lokaldemokratiet og kvalitative gode tjenester for innbyggerne kan ikke ta lett på en tendens til å flytte beslutninger ut av folkevalgte organer og over det som kalles markedet. For det er ikke sikkert at den fysisk skrøplige 85-årige Marta, nettopp utskrevet fra sykehuset etter en tung operasjon først og fremst er opptatt av å shoppe sykehjemsplass.

Av og til sies det at markedsorienteringen ikke nødvendigvis svekker folkevalgrollen, men bare endrer den. Det sies at vi i stedet for tjenesteprodusenter skal bli bestillere av tjenester samt å sikre kvalitet på tjenesten. Jeg merker meg imidlertid at det bare er et tidsspørsmål før også bestillerdelen blir privatisering. I svenske kommuner snuser nå konservative politikere på en ordning hvor også bestilleroppgaven settes ut til private.
Fra SVs side merker vi oss jo også at i kjølvannet av valgfrihetsløsninger også er en tendens til at kommunene og fylkene tar letter på kvalitetssikringen av tjenesten. Det sies at kvaliteten nå sikres ved at dårligere tjenesteprodusenter blir valgt bort. Dermed overlater en til men viss grad kvalitetssikringen til markedet.

KS skal ikke ta standpunkt til de omstridte temaene konkurranseutsetting, privatisering og valgfrihet. Men en organisasjon som har lokaldemokrati, folkevalgt styring og kvalitetssikring av tjenestene som viktige bærebjelker må allikevel ha bevissthet og fokus på disse temaer.

Det blir nok av utfordringer for KS og kommunesektoren de neste 4 år, og jeg skal bidra med mitt som medlem av hovedstyret i KS:

Etiketter: folkevalgt, konkurranseutsetting, privatisering, sykehjem, åpenhet

Bystyret har hatt til behandling spørsmålet om leiekontrakt mellom Oslo kommune og Hausmania, og med mye offentlig oppmerksomhet.

Denne saken handler i sin kjerne om en eneste ting:

Skal Oslo egentlig være byen med det store hjertet? Floskelen Høyre brukte i flere valgkamper, men som jo egentlig har lite innhold.

Reelt innhold i slagordet ”byen med det store hjertet” må innebære at byen har raushet og plass for minoriteter, tiggere og utslåtte, fattigfolk og det meste. Et fargerikt fellesskap. Og plass for kulturorganisasjoner og kulturarbeidere som ikke nødvendigvis har så stor salgsverdi og såpass inntektsgrunnlag til at de har mulighet til å betale rådyre husleier og det Høyre og Fr.P. kaller markedsleie til sine atelieer. Skal denne byen også finne plass for underskogen, som sikrer nyrekruttering, eksperimentell kunst, og kunstuttrykksformer som ikke nødvendigvis er så kommersielle? I SV mener vi et absolutt ja, og vi mener kommunen har et medansvar for å skaffe lokaler på et prisnivå som er til å leve med. Etaten har derfor framforhandlet en klok avtale, og SV var med å sikre flertall for denne i bystyret, mot Høyre og Fr.Ps stemmer.

Så er det i denne byen slik at vi i praksis har full-toleranse for grafitti. Bare du er godt midlet, og selger kommersielle produkter, kan du kjøpe deg godt synlige plasser i bybildet, og totalt prege det meste av Oslo sentrum. Om du vil reklamere for bikini-kledde Hennes & Mauritzdamer, Coca Cola eller Mazda. Og selv om disse ofte er hengt opp uten den nødvendige tillatelse fra kommunen, tolereres denne kommersielle grafittien. Byrådet sitter relativt passivt og bivåner ulovlighetene.
Bystyreflertallet har gitt bydelene mulighet for å etablere lovlige graffitivegger. En av disse er på Hausmania. SV mener dette var en klok beslutning av bydelsutvalget, og det er for kort tid siden vedtaket ble fattet til at vi kan trekke for bastante erfaringer.

Men når Høyre og Fr.P. gir Hausmania skylda for det meste av byens ulovlige graffitti, utenfor de lovlige vegger, da går de lenger enn det de kan dokumentere med fakta. For å ta en parallell: Alkoholkonsumet er relativt høyt i denne byen, men jeg har aldri sett de to partiene engang antyde at enkeltskjenkesteder har noe ansvar for dette. Heller ikke gir de skjenkesteder i Rosenkrantzgata ansvaret for de til tider uakseptable voldssituasjoner i dette området.

Fra SVs side mener vi enhver forsøpling av det offentlige rom er uakseptabel, enten dette skjer fordi Hafslundaksjonæren Oslo kommune vil ha penger i bykassa, fordi Hennes & Mauritz vil prege byen med sin kjønnsdiskriminerende reklame eller fordi enkeltpersoner eller grupper vil tagge ned en bygård. Det er ikke graden av kommersielle interesser som avgjør om sånt er akseptabelt. Den dagen Høyre og Fr.P. også har fokus på den kommersielle grafitti og taggingen, da har vi noe å snakke sammen om. Da har partiene erkjent at det er viktig å ha fokus på utformingen av det visuelle byrom.

Etiketter: byutvikling, inkludering, åpenhet

Ytringsfriheten skal vi sette særs høyt, og jeg hører til de som alltid har ment - og mener - at politiske standpunkter og ytringer i det offentlige rom best kan bekjempes med motytringer. Ord mot ord. Formelt kan partier forbys og ytringer straffes, men holdningene er allikevel der, i folkedypet. Og jeg tror at det er viktig og klokt å få de inhumane holdninger fram i dagslyset, slik at de uholdbare standpunktene kan bli avkledd - gjennom en saklig debatt. Rasisme kan bare motvirkes gjennom en våken og bevisst opinion. Når trollet kommer fram i lyset, sprekker det.

Men har ytringsfriheten en grense? Ja, den har nok det, der ytringenes mål er å tråkke på og fornedre enkeltmennesker eller grupper.

Når Vigrid-leder Tore Tvedt uttaler til VG:

"Vi (Vigrid, min anmerkning) ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut", har han klart overtrått en akseptabel grense.

Jeg tror derfor Høyestretts dom er klok.

Men Kari Gåsvatn's kommentarartikkel i Nationen er kloke ord, og dekker på mange måter det jeg tenker.

Etiketter: åpenhet

Dagens gratulasjon går til barnevernsleder Liv Jensen i Østensjø bydel. Hun brukte den ytringsfrihet byrådsleder Erling Lae og andre Rådhuset-politikere mener hun har har, samtidig som hun i sin jobb som barnevernsleder ikke aksepterte å sette faglige begrunnelser til side i valg av hjelpetiltak. Kommunen straffet henne med oppsigelse fra stillingen.

Men Liv Jensen gikk til rettssak mot kommunen. Hun vant saken i Tingretten, og mandag var også Borgarting Lagmannsrett krystallklar i sin dom; oppsigelsen er ugyldig. Jeg har lagt ut dommen her.

Oslo kommune trenger å opparbeide seg troverdighet når den angivelig ønsker at ansatte skal varsle om kritikkverdige forhold. Da kan ikke kommunen samtidig møte kommunalt ansatte som benytter varsler-rollen med oppsigelser. Kommunen gjør klokt i nå ikke å anke den foreliggende dommen.

Etiketter: barn, kommunen, åpenhet

Igjen et eksempel fra den lukkede kommune, her er gjennom en mail fra John Earhart,
koordinerende hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbunds Oslooavdeling:

"Jeg har lyst til å legge fram to tilfeller der ansattes ytringsfrihet blir innskrenket.

NSF Oslo fylkeskontor ble kontaktet idag av Kanal 24 med en forespørsel om vi kunne skaffe brukere av hjemmetjeneste som var misfornøyd med at de hadde alt for mange forskjellige hjelpere.

Denne forespørsel ble sendt ut til våre tillitsvalgte i hjemmesykepleien. Jeg har fått en tilbakemelding fra to, en fra Bydel Sagene og en fra Bydel Gamle Oslo der de har fått beskjed om at de må innhente godkjenning fra bydelsdirektøren.

Jeg hadde en lengre diskusjon med en av distriktslederne i hjemmetjenesten i Bydel Gamle Oslo om dette. Han sier at alle slike henvendelser må gå gjennom bydelsdirektøren. Jeg påpekte at dette var fryktelig tungvindt. I tillegg påpekte jeg at det var brukeren selv som ville måtte ta kontakt med Kanal 24. Med andre ord var det ingen problem med taushetsplikt i og med at det brukeren selv som bestemte om de ønsket en slik kontakt.

Resultatet ble som du skjønner at vi ikke har klart å skaffe brukere som kunne uttale seg til media."

Etiketter: eldreomsorg, kommunen, åpenhet

Å diskutere forsvars- og sikkerhetspolitikk på det debattforumet som markedsfører seg som "Norges største militære forum" (Milforum) kan være en prøvelse. Debattforumet har 4.500 påmeldte, og i all hovedsak militært personell.

Det som først og fremst slår meg er den antidemokratiske tonen som preger mange av innleggene.

Jeg valgte å legge ut en link til den kronikken jeg hadde i Dagbladet etter en ukes opphold i Afghanistan, og hvor jeg stiller kritiske spørsmål til deler av Afghanistanengasjementet. Første spørsmål en da blir møtt med er: "Vil du hellere have Taliban tilbage på magten i Afghanistan...??", betegnelse av kronikken som "denne søpla" - uten en eneste kommentar på det saklige innholdet, teknikken med å ta mannen i stedet for ballen, ved å stemple meg som å tilhøre "den ekstreme venstresiden i Norge" eller "det er jo valgår og pakket som tier ellers, er mektig aktive i disse dager" eller "dere er Talibans nyttige idioter".

Og litt typisk skriver en kar at jeg selvfølgelig har rett til å mene og si det jeg vil "men det er tungt å møte et syn på jobben som blir gjort i Afghanistan som er så forskjellig fra mitt eget, presentert fra en som er valgt for å støtte "oss"." Dette i relasjon til mitt verv som medlem av Stortingets ombudsmannsnemnd for Forsvaret.

Da synes jeg en annen debattant gir et godt tilsvar:

"Han er ikke valgt for å støtte "oss". I Norge har vi heldigvis et demokratisk samfunn og han kan mene hva p... han vil - så lenge andre kan mene sitt. Den dagen jeg lever i ett samfunn hvor politikere "plikter" å støtte forsvaret og de oppgaver det løser føler jeg at ganske mye av min innsats har vært forgjeves.

Vær uenig - og påpek for all del feil i faktagrunnlag for meninger - men ikke forlang at alle skal støtte det vi driver med. Flertallet bestemmer at vi skal være der -det er demokrati. Flertallet bestemmer ikke at resten skal mene det samme."

Jeg tenker at det bør være sammenheng mellom teori og praksis. Skal en slåss for demokrati, ytringsfrihet og rettferdighet i andre verdensdeler, bør han kanskje vise at en behersker et visst demokratisk sinnelag også i eget hode og her hjemme.

Etiketter: fred, militæret, åpenhet

Jeg leser i VG i dag, formidlet via Nettavisen:

"Finansminister Kristin Halvorsen vil ikke la en statlig budsjettdirektør holde foredrag for Frps stortingsgruppe, skriver VG. - Jeg føler meg hensatt til et kommunistregime - hva er dette for noe kommunistvås, sier Siv Jensen til avisen.
Direktør for «Senter for statlig økonomistyring», Marianne Andreassen, får ikke delta - ifølge Halvorsen. Andre departement setter imidlertid ikke foren ned for at sykehusdirektører og direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) kan delta på slike treff. På vegne av Halvorsen forklarer statssekretær Roger Schjerva (SV) at dette relevante finansforedraget bør ut til alle stortingsgrupper samtidig. "

Som jeg sa til Roger Schjerva, når han ringte meg i går: Dette er et uklokt og uriktig standpunkt. Det må være helt uproblematisk at direktører i ytre etater innleder på f.eks. et møte i Tilbakeskrittspartiets stortingsgruppe. På samme måte som jeg mener det er helt riktig, og ønskelig, at fagfolk og toppledere bidrar med sin kunnskap i den alminnelige offentlige debatt i media.

Det eneste spesielle her er at det er et partis stortingsgruppe, og at statsråden har et parlamentarisk ansvar for å sikre at Stortinget har et fyldestgjørende og korrekt faktagrunnlag for de saker som behandles. Det løses ved at departementets politiske ledelse kan være tilstede med en representant.

Selv om jeg kontinuerlig sloss for større åpenhet i Oslopolitikken har vi da det i alle fall slik at en etatssjef kan holde en innledning på representantskapet i Oslo SV, eller en budsjettsjef i byrådsavdelingen kan holde en innledning i SVs bystyregruppe. Forespørselen rettes riktignok via byråden, og byråden har rett til å ha en representant til stede, men en situasjon som dette vil altså ikke oppstå i Oslo.

Jge skjønner i det hele tatt ikke hvorfor man er så redd for at kunnskap er tilgjengelig for alle og enhver. For alternativet er desto dårligere; at "noen" kjenner og snakker med "noen", og slik sett at folkevalgte beslutninger fattes på grunnlag av informasjon i det lukkede rom, og som i alle fall ikke statsråden er kjent med, og kan korrigere om de var/er feilaktige.

Etiketter: åpenhet

I høst hadde jeg ansvaret for kampanjen "Nei til nye NATOs" seminar under Globaliseringskonferansen. Til den avsluttende paneldebatten hadde jeg bl.a. en avtale med Terje Torsteinsson fra Forsvarets Stabsskole om at han skulle delta. Men få dager i forkant kom det et oppslag i Klassekampen om at "Forsvarsledelsen setter munnkurv på den frittalende militæreksperten Terje Torsteinson ved Forsvarets stabsskole." Og få dager deretter en beskjed fra Torsteinson at han dessverre måtte trekke seg.

Jeg fant da grunn til å be Forsvarsdepartementets politiske ledelse om å gripe inn, og kontaktet statssekretær Espen Bart Eide. Espen svarte i mail av 5. oktober som følger:

"Jeg kan ikke se noen som helst grunn til at Torsteinson ikke skulle kunne delta på globaliseringskonferansen. Det er riktig at Stabsskolen er i ferd med å omorganisere (og styrke) medie-gruppen sin, og at de har besluttet at Stabsskolen sentralt p.t. skal beslutte hvem som deltar i hvilke medie-settinger (hvilket også har vært tilfelle i tidligere tider, da ”gruppen” besto av flere enn én person). Det betyr ikke at ikke Torsteinson ikke kan delta i ordskiftet lengre, men at man ønsker å trekke på flere krefter.

Det skal i hvert fall ikke være noen tvil om at vi i Norge har bruk for fagmilitær ekspertise i offentligheten, utover den som Forsvarssjefen osv. er ansvaret for som etatsjef. Det som selvsagt er viktig er å skille mellom hva Forsvaret som organisasjon mener og hva fagmiljøet på Stabsskolen osv. foretar seg. Helt enig med dere i at offiserer som andre borgere av riket bør kunne delta i den offentlige debatten.

Jeg har i dag hatt kontakt med Stabsskolen og brakt på det rene at det ikke ansees som noe problem at Torsteinson deltar. Dere bør imidlertid for ordens skyld kontakte ham igjen direkte. Han er kjent med at jeg er positiv til at han deltar. "

Og Terje Torsteinson stilte som en god bidragsyter i debatten. Og i de påfølgende uker har han gitt gode innspill til den offentlige forsvarsdebatten, både i media og paneldebatter. Og karen er åpenhjertig og direkte. I forrige uke sa han f.eks. til Klassekampen at han ville bli overrasket om norske styrker ikke ble sendt til det sørlige Afghanistan. Da ble det taust. Igjen fikk Torsteinson munnkurv.

- Demokrati forutsetter åpen meningsutveksling, og hvis en viktig aktør i denne debatten blir avskåret fra, eller avstår fra å delta, så er det klart at det svekker den demokratiske prosessen, sier offiser Jakob Børresen til NRK.

Jeg tar påny saken opp Forsvarsdepartementets politiske ledelse.

Etiketter: fred, militæret, åpenhet

Jeg har av og til tatt initiativ til større nett-underskriftskampanjer. I 2001 underskriv f.eks. 67.000 personer på et opprop mot rasisme og nazisme i forbindelse med Benjamin-drapet, kampanjen Redd kollekttrafikken - Stopp rutekuttene resulterte i 124.000 protestmailer, og ganske mange har også underskrevet kampanjen Nei til nye NATOs opprop.

Felles for mange av disse kampanjene er at navn på underskriverne blir liggende ute på internett. Jeg får derfor av og til mailer fra enkeltpersoner som pent ber om at deres navn blir slettet. De ønsker ikke helt å vedstå seg, eller skjule sin historie, når de f.eks. skal søke om jobber. For sånn er nettet. Det er ikke uvanlig at arbeidsgivere søker etter informasjon på nettet når de skal sjekke arbeidssøkere.

Internett inneholder utrolig mye informasjon. Når derfor f.eks. AKPs partileder ønsker å snike seg inn på SVs debattlister kan dette avdekkes.

Forleden fikk jeg følgende elektroniske påmelding til SVs elektroniske debattliste, SV-debatt:

Navn: Frøya Karisdotter
E-post: gevn@yahoo.com
Adresse: Schweigaardsgate 58
Postnr: 0656
Sted: Oslo
Kommune: OSLO GAMLE OSLO
Medlem: nei

På påmeldingsskjemaet for SV-debatt heter det:

"SV-debatt er en åpen, landsdekkende epostliste for SV-medlemmer og sympatisører. På denne lista kan du delta i meningsbrytning om alle politiske spørsmål. Medlemmer av andre partier, og deres sympatisører og velgere, må finne seg et annet forum."

Det er bare to alternativer når man melder seg på. Enten krysser man av på medlem av SV, eller så krysser man av på SV-sympatisør. "Frøya Karisdotter" krysset av for at hun var SV-sympatisør.

Hvem er så dette? Jeg søkte etter mailadressen i Google, og fant svaret her.
På side 17 står det at mailadressen tilhører Ingrid Baltzersen, nåværende partileder i AKP.

Beklager, AKP-leder, men helt redelig var vel ikke dette?

Etiketter: åpenhet

Den svenske forsvarsminister Mikael Odenberg vil utvide svensk etterretningstjenestes (i dette tilfelle Försvarets radioanstalt - FRA) rett til avlytting. I dag kan de avlytte den trafikken som går via satelitt og radio, men den svenske forsvarsminister ønsker også at de skal kunne avlytte telefonsamtaler og datatrafikk - f.eks. e-post. Så langt har forslaget møtt motbør fra Säpo og regjeringskolleger, men en skal ikke se bort fra at dette i det stille allikevel blir realisert i en elle annen form.

Man kan jo da spørre seg hvordan det er i Norge. Sitter norske eller amerikanske myndigheter å masseselekterer e-post, og f.eks. sorterer ut en mail om stikkord som Afghanistan eller Irak blir nevnt?

Etiketter: militæret, åpenhet

En indisk 15-åring hengte seg etter å ha sett henrettelsen av Saddam Hussein på fjernsyn. Den amerikanske 10-åringe Sergio Pelicuio det samme. Og en ni år gammel pakistansk gutt klarte - med inspirasjon fra henging av Saddam Hussein - å ta sitt eget liv, med hjelp av søsteren på 10.

For en uke siden hadde vi i Norge en tilsvarede "lek". Denne gangen gikk det bra og barnet fikk bare mindre skader.

Og man kan jo også undre seg at NRK Dagsrevyen sendte den offisielle filmen av hengningen som førsteoppslag lørdag kveld i romjulen. Og NRK Dagsrevyen sendte den privatfilmede versjonen fire dager senere. Og uten noen form for forhåndsvarsler om sterke sener.

Seks barn har så langt mistet livet etter å ha hermet etter henrettelsen av Saddam Hussein. – Alvorlig og veldig trist, sier Øystein Samnøen leder for Barnevakten. Sånn er det med barn. Voksenhverdagen - opplevd gjennom Dagsrevyen - prøves ut i barnas lek.

Dagbladet legger til rette for nye muligheter for tragiske hendelser. På side 18 i Dagbladet i dag gir avisen sine lesere den detaljerte oppskriften for å lykkes, fulgt av "gode" trinn-for-trinn grafiske veiledninger. Som det bl.a. heter: "Tauet skal være mellom xx og xx cm i diameter. Må være kokt og strukket for å unngå at det fjærer eller snor seg. Smurt inn med x eller x for å gi jevn glidning". Dagbladet presiserer også at fallet skal knekke nakken ved enten 2. og 3. eller ved 4. og 5. nakkevinkel.

Oppslaget står på en av sidene med headingen ”Nyhet”. Og jeg finner derfor grunn til å spørre Dagbladets redaktør: Hvilken nyhets- eller informasjonsverdi har denne brukerveiledningen?

At det går an!

Etiketter: barn, fred, åpenhet

Tirsdag i neste uke avholder Oslo SVs sitt nominasjonsmøte.

Jeg er enstemmig innstilt fra nominasjonskomiteen til kumulert plass.

I sommer skrev jeg en artikkel om hvordan jeg ser på folkevalgt-rollen, og som blant annet Aftenposten hadde i sommer.

Bred kontaktflate

En forutsetning for meg som folkevalgt er å fatte beslutninger som er forankret i folks virkelighet. Da trenger jeg en tett og bred kontaktflate med interessegrupper, foreninger og enkeltpersoner. Slik innhenter jeg manges syn på de saker som skal behandles. Slik kan jeg også høre om og ta opp deres saker.

Det er forskjell på å høre fra en håndfull profesjonelle ledere og å snakke med grasrota slik jeg gjør i min regelmessige e-postkontakt direkte med 1.500 tillitsvalgte på arbeidsplassene. Eller å være i direkte dialog med 700 av byens funksjonshemmede.

Det er en forskjell på å høre om prostitusjon og tigging fra byrådsleder eller en etatssjef og å spørre – direkte - rundt 350 av de som jobber opp mot disse gruppene i det daglige.
Jeg er regelmessig i direkte dialog med mer enn 20.000 mennesker i denne byen, på de fleste saksområder og arbeidsplasser. Det gir meg også muligheter som formidler mellom ulike politikknivå fra bydelsarbeid til bystyre og Storting. Det er viktig at medlemmene i våre 15 bydelsutvalg og lokallag kjenner til hva som kommer fra bystyrevedtak og at de blir hørt inn til de andre nivåene på det som angår lokale saker og hvordan menneskene lever i vår by.
I løpet av et år har jeg mer enn 100.000 besøk på min nettside.

Jeg vet at ingen andre folkevalgte i dette land har et nettverk av den karakter og jeg tror det er verdifullt for Oslopartiet.

I kamp mot den delte byen

Et sosialistisk parti skal i første rekke skal forsvare de minst ressurssterke og sikre et godt offentlig sikkerhetsnett. Da må vi som parti lytte til enkeltpersoners skjebner i denne byen, og hvordan tjenesteapparatet fungerer. Jeg benytter slagordet: "Hver dag - hele året i folkets tjeneste", som for meg har et helt reelt innhold. Det er enkeltinnbyggernes opplevelser som er testen på om politikken fungerer.Det tydeligste signal om vilje til å lytte til enkeltmennesker i denne byen har jeg gitt gjennom opprettelse av nettstedet Osloombudet.no.

I folkets tjeneste- og en del av folket Svært ofte møter jeg folk som tror at jeg arbeider i Rådhuset med bystyrearbeid på heltid. Sannheten er jo at dette er en fritidsbeskjeftigelse, og at jeg – som folkevalgte flest – er fritidspolitiker. Mitt daglige arbeid er som avdelingsleder i et bokforlag.

Om nominasjonsmøtet gir meg fornyet tillit vil jeg ut fra mitt sosialistiske grunnsyn fortsatt være talerør inn i bystyret for de mange i denne byen som ikke selv har ressurser nok til å få sine interesser ivaretatt.

For meg har kampen for en rettferdig by førsteprioritet. Men også en åpen kommune, kamp mot konkurranseutsetting og kommersialisering og en inkluderende og solidarisk by – ikke minst når det gjelder i forhold til etniske minoriteter. Et sterkt SV kan kort sagt gi en bedre hovedstad for vanlige folk.

Etiketter: kommunen, åpenhet

I Aftenposten leser jeg at kommunalministeren vurderer å innføre et obligatorisk register over kommunepolitikernes økonomiske interesser og verv - slik antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International krever.

Dette er veldig bra, og jeg støtter at kommunene får pålegg om å ha et slikt register.

Men jeg undres når jeg leser at forslaget også støttes av både Høyre og Fremskrittspartiet. - Jeg tror et slikt register vil ha effekt, sier Ib Thomson, Frp-representant i Stortingets kommunalkomite.

I Oslo bystyre har vi lenge hatt et slikt register, men problemet er at registeret er frivillig.
Fr.P-politikere som Margaret Eckbo, Berit Baklund, Bjørn Hansen og Henning Holstad nekter å opplyse offentligheten om sine næringsinteresser. Ja, det er også grunn til å merke seg at enkelte av bystyrerepresentantene fra Høyre og Arbeiderpartiet tar lett på dette.

Jeg mener bystyremedlemmer bør vise åpenhet overfor sine velgere og gi dem innsyn i politikernes næringsinteresser, og slik sett kan ha åpenhet om mulige dobbeltroller.

Etiketter: åpenhet

Oslos styringssystem er spesielt i forhold til de fleste andre kommuner ved at vi har såkalt byparlamentarisme. Byrådet kan sammenlignes med regjeringen, og bystyret kan sammenlignes med Stortinget. Bystyret består av 59 representanter, hvorav 11 er på heltid (ordfører, samt leder og nestleder i hver bystyrekomite). Alle bystyrets medlemmer fordeles på fagkomiteer, komiteer som er innstillende komiter overfor bystyret. Selv sitter jeg i finanskomiteen, en komite som har 11 medlemmer.

Jeg tror mye kunne vært gjort for å styrke bystyret som folkevalgt organ, og de viktigste er trolig: - delegert betydelig mer til byrådet/bydel og administrasjon slik at bystyret fikk mer tid til overordnet styring. Mengden saker gjør at bystyret har for liten tid, og de har de de mer "lette" enkeltsaker som tar mest tid, til fortrengsel for de større og mer prinsipielle - styrket fritidspolitikernes innflytelse, bl.a. ved å lage mer kortfattede og presise beslutningsgrunnlag. I praksis tror jeg i dag ingen bystyrerepresentanter har lest alle de byrådsaker som er til behandling i et bystyremøte, og sammendragene har særs forskjellig kvalitet og form - utvide i betydelig grad den interaktive dialog og innflytelse til de som berøres av eller har synspunkter på de saker som et til behandling - styrke ombudsrollen, folkevalgte som ombud og innbyggernes forlengede arm også i forhold til enkeltsaker.

Det er enkeltsakene som er testen på om bystyrets overordnede vedtak virker etter forutsetningene Jeg synes at bystyrepolitikere - og i særlig grad gjelder dette heltidspolitikerne - blir for deltaljorientert og ofte blir for "profesjonelle" på sin fagkomite's saksområde. Legperspektivet, som jo er en viktig del av folkevalgtrollen, blir dermed borte. Kanskje et tiltak ville være å ha 5 bystyrekomiteer (helst 4), som ikke hadde faste saksområder, men at sakene ble fordelt til komiteene uavhengig av saksfelt. Det ville innebære at alle komiteene ble allroundkomiteer, og i vesentlig grad styrket legperspektivet.

Og, samtidig kunne vi ryddet opp i ordførerens rolle. På papiret er ordføreren medlem av finanskomiteen. I 2005 og hittil i 2006 har komiteen hatt 32 komitemøter, og ordføreren har måttet melde forfall til 28 av disse. han er alltid på farta i byens tjeneste, og det er selvsagt reelt nok at han har hatt "uoppsettelig arbeid", men det ville da vært riktigere at komiteplassen ble frigjort til en folkevalgt som hadde tid og mulighet til å delta i komiteens arbeid.

En omlegging av bystyrets organisering er etter min mening overmoden.

Etiketter: kommunen, åpenhet

Jeg angrer.

Jeg angrer på at jeg ikke dengang, umiddelbart etter "formannskapets julemiddag" nå i desember, offentliggjorde en særs diskrimerende og uanstendig uttalelse fra en sentral Oslo-politiker på borgerlig side. Vedkommende, i en samtale rundt bordet om temaet rusmisbrukere, omtalte rusmisbrukere i Oslo som "disse apekattene".

I en litt annen gate er at jeg for noen uker lovet en sentral Rådhuset-politiker ikke å offentliggjøre en særs flatterende tabbe han begikk, - en særs negativ uttalelse om nåværende byråd Peter N. Myhre. Vedkommende hadde ringt meg, og jeg var ikke tilstede. Han glemte å bryte telefonforbindelsen, med den konsekvens at hans påfølgende samtale på kontoret med andre politikerkolleger ble lagt igjen som beskjed på min telefonsvarer. At byråd Myhre ikke en gang har noen høy stjerne blant nære borgerlige politikerkolleger i Rådhuset er kjent, men det er allikevel noe spesielt når begreper som ”komplett inkompetent” blir benyttet om en byråd og hans nærmeste administrative medarbeiderstab. Men politisk er dette ikke særlig interessant.

Men å omtale utsatte rusmisbrukere å denne byen som "apekatter" er fullstendig uakseptabelt. Men tiden som er gått gjør at jeg ikke skal oute vedkommende.

Etiketter: rusomsorg, åpenhet

"Ingen er tjent med en offentlig debatt rundt skattespørsmålene," sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marianne Aasen Agdestein til Aftenposten.

Jeg skal ikke trekke hennes uttalelser for langt, for jeg antar at hennes tanker i første rekke går på at regjeringskolleger i første rekke må ta debatter seg i mellom, og ikke blåse ut det meste i avisspaltene. Og budsjett-taktikk og mulig innhold i et nytt statsbudsjett drøfter en ikke først og fremst i det åpne rom.

Men jeg tror nok jeg vil advare, og si at jeg er uenig i retningen i hennes synspunkt.
Norsk demokrati og norsk samfunnsdebatt trenger tilfang av gode verdidebatter. Ikke mindre, men mere. Skatt er fordelingspolitikk, og vi har intet å tape på å ta slike debatter med høyresida.

Og en skal ikke se bort fra at sosialister i SV, og verdikonservative Sp-folk her kan ha noe forskjellig syn. Og hvorfor skulle en ikke synliggjøre slike forskjeller også når en har et regjeringssamarbeid? Partienes forskjellighet er en styrke - samlet sett - og ikke en svakhet.

Jeg tror regjeringsprosjektet har alt å vinne på å være mer inkluderende og åpent. Involvere flere. Skape allianser og få flere til å være med på utformingen av politikken. Da kan ikke skattepolitikken utformes alene innenfor regjeringskvartalets korridorer, men gjennom en åpen samfunndebatt og i aktiv dialog med fagmiljøer og samfunnsinteresserte.

Etiketter: åpenhet, økonomi

Å ansette ansvarlig redaktør/administrerende direktør er en krevende prosess. Jeg sitter som styremedlem i ukavisa Kommunal Rapport, hvor vi nå over en tid har jobbet for å finne en godt kvalifisert etterfølger til nåværende toppsjef Øyvin Norborg som ut på høsten går av med pensjon. Og det med god bistand fra Åge Petter Christiansen i Hodejegerne.

I sluttfasen sto det mellom to gode kandidater, begge i sentrale jobber i etermediene. Det var et vanskelig valg fordi begge var særs godt kvalifiserte, og med lang og allsidig fartstid i media-Norge. Olav Njaastad ble tilbudt jobben. Han har mange års bakgrunn fra ikke minst NRK og TV2, avbrutt av 4 år som leder for Norsk Journalistlag. Nå er han regissør/produsent for Dokument 2 i TV 2.

Like før helga sa han ja. Jeg ønsker ham lykke til og tror dette skal bli særs bra.

Etiketter: åpenhet

På nettet ligger det ute to store nettunderskriftsaksjoner jeg har vært ansvarlig for; Nei til nye NATOs opprop og støtteoppropet rundt det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen. Det siste oppropet samlet nærmere 73.000 underskrifter.

Av og til får jeg derfor mailer som denne; "Hei, ønsker å bli fjernet fra oppropssiden, da jeg pga. utenlandsopphold i yrket min trenger å få fjernet info om meg selv fra nettet. Håper på forståelse, på forhånd takk." Denne gangen gjaldt det Benjamin-oppropet.

Man kan undre seg over hva slags samfunn vi har fått som gjør at folk på grunn av framtidig karriere o.l. er opptatt av å få fjernet sine relativt uskyldige ytringer. Som oppropet det gjaldt denne gang: " Vår medfølelse med de som rammes. Det rasistiske drapet virker som en vekker og må motivere alle krefter til kamp mot rasisme, nynazisme og intoleranse. "

Etiketter: fred, åpenhet