tirsdag, januar 9
Bekymringsmeldinger fra rusomsorgen
Jeg får alvorlige bekymringsmeldinger om situasjonen innenfor rusomsorgen i Oslo.
Før jul skrev en sosialarbeider følgende til meg:
"Spesielt denne høsten, etter at Ansgar la ned sitt tilbud, har det vært svært vanskelig for oss å skaffe bolig til bostedsløse. Vi ringer og ringer, men alt er fullt. Ledelsen er enige i at situasjonen er fortvilet, men henviser til at saken er meldt "oppover" i systemet.
Jeg mener det absolutt trengs flere midlertidige overnattingssteder for rusmisbrukere generelt og for de med dårligst boevne spesielt. Mange kommer og er utestengt på de fleste overnattingssteder på grunn av vold, trusler o.l. Ingen vil ha dem boende. Noen har også svært dårlig helse! Hva gjør vi?
Det er stor mangel på akutte overnattingsplasser spesielt for de dårligst fungerende. Det er også behov for væresteder på dagtid så de slipper å gå ute fra kl. 09-21 hvis de har fått seng på Prindsen eller vintertilbudet på Ila.
I tillegg er det behov for spesialtilbud som kan ivareta de yngste misbrukerne så de ikke plasseres på ordinære hospits.
Ellers er det også mangel på plasser for unge mennesker uten bolig som ikke ruser seg. Det er 23 års grense på overnattingssteder med kvalitetsavtale og de henvises derfor UNGBO som så og si alltid har venteliste. Heldigvis har vi hatt få av disse sakene i det siste, men når de kommer har vi lite å stille opp med.
Håper du i din situasjon kan bidra til at det blir et bedre tilbud til byens mest vanskeligstilte:-)
Og forleden dag kom følgende bekymring fra en annen sosialarbeider:
Fra og med at Helse Øst overtok ansvaret for avrusing og behandling av rusmisbrukere har de sagt opp avtalen med Veiviseren i Haugesund, Veslelias Oslo kontor, lagt ned Tunnelen (korttidsinstitusjon/sprekkproblematikk lokalisert på Gaustad Sykehus, drevet av Avdeling for Rus og avhengighet -Helse Øst), redusert plassantall på Veksthuset behandlingsinstitusjon, lagt ned Akuttinstitusjonen M3. Dette er det jeg kommer på nå.
Personalet på Akuttinstitusjonen M3 ble svært dårlig behandlet i den snikprosessen nedleggelsen var. Dette har medført at store deler av personalet/kompetansen ikke lenger er tilgjengelig for Helse Øst. De aller fleste fant seg nye jobber."
Jeg ba derfor Are Saastad, leder av Gaustadklubben, som organiserer ansatte innen rus og psykiatri ved Aker, beskrive hvordan han ser på situasjonen:
"Det som er sikkert er at det foregår en omfattende og dels ganske drastisk omlegging av rustilbudet i helseforetaket nå - det som tidligere var i kommunen. Stikkord er omdanning fra omsorg til behandling. Dette har mange implikasjoner.
Stikkordsmessig:
1. Det er blitt en mye sterkere vekt på rein medisinsk-faglig tilnærming i systemet, som følge av de strenge kravene til medisinsk tilsyn/diagnostisering/utredning, og som følge av flere klare pålegg fra Helsetilsynet, etter tilsyn og avviksmeldinger. Dette innebærer mindre tverrfaglighet, og mindre vekt på den unike sosialfaglige kompetansen fra da institusjonene var i kommunen. Det er reell fare for at denne kompetansen blir marginalisert. Samtidig er det en økt vekt på medikamentell tilnærming, og slik sett en "somatisering" av det som mange vel fortsatt ser på som en i hovedsak ikke-medisinsk, men sosialfaglig, fagdisiplin.
2. En del tidligere sengetilbud, som tilbakefallsinstitusjonen Tunnelen og de mye omtalte akuttplassene på M3, gjøres om til polikliniske tilbud eller legges ned. Dette likner veldig på utviklingen innen psykiatrien de siste tiårene, der de dårligste er de som taper systematisk. I psykiatri er dette de såkalte langtidspasientene, i rusfeltet er det de vi kanskje kan kalle klassiske misbrukere, med dårlig prognose, dårlige nettverk, dårlig økonomi og mange somatiske plager. Samtidig ser den gjenværende sengekapasiteten ut til å bli benyttet til lengre tids behandling enn tidligere, der vekt på behandling til friskhet er målet. Dette gir avrusing en mindre framtredende plass i systemet, og det reflekteres i et stadig færre antall reine akuttplasser, i motsetning til "planlagte" akuttiltak. Gatenærheten i tilbudet forsvinner, blant annet også ved at det er konkrete planer om å flytte fra Akuttinsitusjonen i Storgata til Berg Gård på Ullevål.
3. Styret på Aker sykehus har vedtatt en ny strategiplan for såkalt tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som kort sagt setter terskelen høyere for dem som skal tilbys behandling i foretaket. Prognose avgjør om du skal behandles, eller om du skal vedlikeholdes i misbruket (på metadon/subutex, kommunale omsorgstilbud, "skadereduksjon" osv). Foretakets retninglinjer henger sammen med de regionale foretakenes ditto retningslinjer, der igjen fagmiljøet/ledelsen på ARA/Aker har hatt en avgjørende rolle. Det er verdt å merke seg at de regionale retningslinjene ble trukket tilbake av helse- og omsorsminister Brustad i juni, etter press fra Høyre i Stortinget, som i samarbeid med Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, kunne påvise at retningslinjene ikke var "kvalitetssikret" juridisk. Dette skjedde rett i forkant av at Akers styre behandlet rusretningslinjene våre. Som styremedlem argumenterte jeg derfor for at det ikke var tilrådelig å innføre tilsvarende retningslinjer for oss. Styret vedtok dem likevel. De regionale retningslinjene ble av Brustad i juni sagt å skulle bli kvalitetssikret i direktoratet. Mye tyder likevel på at de opprinnelige retningslinjene likevel er i aktivt bruk i alle helseregioner, som de altså er det på Aker.
4. Vi har fått et tydeligere skille mellom rus og psykiatri, ikke minst ved at det nå er opprette en egen klinikk for rusbehandling på Aker. Jeg tror nok dette kan ha en del for seg rusfaglig, ved at tjenesten kan få utvikle seg på egne premisser i foretaket. Samtidig bekymrer skillet fagfolk både innen rus, i psykiatrien og blant pårørende og brukere - fordi skillet ser ut til å være temmelig absolutt. Det legges i liten grad opp til å ta vare på det økende problemet med dobbeltdiagnosepproblematikk, altså rus og psykiatri i samme person. Ved å ikke åpne seg mer for å behandle hele mennesket her, et det selvfølgelig overhengende fare for faglig innsnevring og ensretting - og et lite relevant behandlingstilbud for disse pasientene.
Som fagforeningsmann opplever jeg for øvrig at de ansatte i rus har et altfor dårlig arbeidsmiljø på en del av våre institusjoner. Grunnen til det er de omfattende omorganiseringene, og dels også dårlig ledelse. Oppbygging av en ganske svær administrasjon bekymrer også, med mange nye ledere. Samtidig har vi fått en såkalt opptrappingsplan for feltet, som lovet, men som altså ikke ble finansiert i statsbudsjettet. Du kan jo trekke konklusjonen av dette sjøl."
Men kanskje har andre ansatte, brukere eller samarbeidspartnere erfaringer eller synspunkter som går andre veien? Eller er overnevnte 3 innspill dekkende for den situasjon vi står overfor?
Før jul skrev en sosialarbeider følgende til meg:
"Spesielt denne høsten, etter at Ansgar la ned sitt tilbud, har det vært svært vanskelig for oss å skaffe bolig til bostedsløse. Vi ringer og ringer, men alt er fullt. Ledelsen er enige i at situasjonen er fortvilet, men henviser til at saken er meldt "oppover" i systemet.
Jeg mener det absolutt trengs flere midlertidige overnattingssteder for rusmisbrukere generelt og for de med dårligst boevne spesielt. Mange kommer og er utestengt på de fleste overnattingssteder på grunn av vold, trusler o.l. Ingen vil ha dem boende. Noen har også svært dårlig helse! Hva gjør vi?
Det er stor mangel på akutte overnattingsplasser spesielt for de dårligst fungerende. Det er også behov for væresteder på dagtid så de slipper å gå ute fra kl. 09-21 hvis de har fått seng på Prindsen eller vintertilbudet på Ila.
I tillegg er det behov for spesialtilbud som kan ivareta de yngste misbrukerne så de ikke plasseres på ordinære hospits.
Ellers er det også mangel på plasser for unge mennesker uten bolig som ikke ruser seg. Det er 23 års grense på overnattingssteder med kvalitetsavtale og de henvises derfor UNGBO som så og si alltid har venteliste. Heldigvis har vi hatt få av disse sakene i det siste, men når de kommer har vi lite å stille opp med.
Håper du i din situasjon kan bidra til at det blir et bedre tilbud til byens mest vanskeligstilte:-)
Og forleden dag kom følgende bekymring fra en annen sosialarbeider:
Fra og med at Helse Øst overtok ansvaret for avrusing og behandling av rusmisbrukere har de sagt opp avtalen med Veiviseren i Haugesund, Veslelias Oslo kontor, lagt ned Tunnelen (korttidsinstitusjon/sprekkproblematikk lokalisert på Gaustad Sykehus, drevet av Avdeling for Rus og avhengighet -Helse Øst), redusert plassantall på Veksthuset behandlingsinstitusjon, lagt ned Akuttinstitusjonen M3. Dette er det jeg kommer på nå.
Personalet på Akuttinstitusjonen M3 ble svært dårlig behandlet i den snikprosessen nedleggelsen var. Dette har medført at store deler av personalet/kompetansen ikke lenger er tilgjengelig for Helse Øst. De aller fleste fant seg nye jobber."
Jeg ba derfor Are Saastad, leder av Gaustadklubben, som organiserer ansatte innen rus og psykiatri ved Aker, beskrive hvordan han ser på situasjonen:
"Det som er sikkert er at det foregår en omfattende og dels ganske drastisk omlegging av rustilbudet i helseforetaket nå - det som tidligere var i kommunen. Stikkord er omdanning fra omsorg til behandling. Dette har mange implikasjoner.
Stikkordsmessig:
1. Det er blitt en mye sterkere vekt på rein medisinsk-faglig tilnærming i systemet, som følge av de strenge kravene til medisinsk tilsyn/diagnostisering/utredning, og som følge av flere klare pålegg fra Helsetilsynet, etter tilsyn og avviksmeldinger. Dette innebærer mindre tverrfaglighet, og mindre vekt på den unike sosialfaglige kompetansen fra da institusjonene var i kommunen. Det er reell fare for at denne kompetansen blir marginalisert. Samtidig er det en økt vekt på medikamentell tilnærming, og slik sett en "somatisering" av det som mange vel fortsatt ser på som en i hovedsak ikke-medisinsk, men sosialfaglig, fagdisiplin.
2. En del tidligere sengetilbud, som tilbakefallsinstitusjonen Tunnelen og de mye omtalte akuttplassene på M3, gjøres om til polikliniske tilbud eller legges ned. Dette likner veldig på utviklingen innen psykiatrien de siste tiårene, der de dårligste er de som taper systematisk. I psykiatri er dette de såkalte langtidspasientene, i rusfeltet er det de vi kanskje kan kalle klassiske misbrukere, med dårlig prognose, dårlige nettverk, dårlig økonomi og mange somatiske plager. Samtidig ser den gjenværende sengekapasiteten ut til å bli benyttet til lengre tids behandling enn tidligere, der vekt på behandling til friskhet er målet. Dette gir avrusing en mindre framtredende plass i systemet, og det reflekteres i et stadig færre antall reine akuttplasser, i motsetning til "planlagte" akuttiltak. Gatenærheten i tilbudet forsvinner, blant annet også ved at det er konkrete planer om å flytte fra Akuttinsitusjonen i Storgata til Berg Gård på Ullevål.
3. Styret på Aker sykehus har vedtatt en ny strategiplan for såkalt tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som kort sagt setter terskelen høyere for dem som skal tilbys behandling i foretaket. Prognose avgjør om du skal behandles, eller om du skal vedlikeholdes i misbruket (på metadon/subutex, kommunale omsorgstilbud, "skadereduksjon" osv). Foretakets retninglinjer henger sammen med de regionale foretakenes ditto retningslinjer, der igjen fagmiljøet/ledelsen på ARA/Aker har hatt en avgjørende rolle. Det er verdt å merke seg at de regionale retningslinjene ble trukket tilbake av helse- og omsorsminister Brustad i juni, etter press fra Høyre i Stortinget, som i samarbeid med Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, kunne påvise at retningslinjene ikke var "kvalitetssikret" juridisk. Dette skjedde rett i forkant av at Akers styre behandlet rusretningslinjene våre. Som styremedlem argumenterte jeg derfor for at det ikke var tilrådelig å innføre tilsvarende retningslinjer for oss. Styret vedtok dem likevel. De regionale retningslinjene ble av Brustad i juni sagt å skulle bli kvalitetssikret i direktoratet. Mye tyder likevel på at de opprinnelige retningslinjene likevel er i aktivt bruk i alle helseregioner, som de altså er det på Aker.
4. Vi har fått et tydeligere skille mellom rus og psykiatri, ikke minst ved at det nå er opprette en egen klinikk for rusbehandling på Aker. Jeg tror nok dette kan ha en del for seg rusfaglig, ved at tjenesten kan få utvikle seg på egne premisser i foretaket. Samtidig bekymrer skillet fagfolk både innen rus, i psykiatrien og blant pårørende og brukere - fordi skillet ser ut til å være temmelig absolutt. Det legges i liten grad opp til å ta vare på det økende problemet med dobbeltdiagnosepproblematikk, altså rus og psykiatri i samme person. Ved å ikke åpne seg mer for å behandle hele mennesket her, et det selvfølgelig overhengende fare for faglig innsnevring og ensretting - og et lite relevant behandlingstilbud for disse pasientene.
Som fagforeningsmann opplever jeg for øvrig at de ansatte i rus har et altfor dårlig arbeidsmiljø på en del av våre institusjoner. Grunnen til det er de omfattende omorganiseringene, og dels også dårlig ledelse. Oppbygging av en ganske svær administrasjon bekymrer også, med mange nye ledere. Samtidig har vi fått en såkalt opptrappingsplan for feltet, som lovet, men som altså ikke ble finansiert i statsbudsjettet. Du kan jo trekke konklusjonen av dette sjøl."
Men kanskje har andre ansatte, brukere eller samarbeidspartnere erfaringer eller synspunkter som går andre veien? Eller er overnevnte 3 innspill dekkende for den situasjon vi står overfor?
Etiketter: rusomsorg
Comments:
<< Home
Jeg har fått svært mange henvendelser på overnevnte.
Jeg velger å legge inn noen av disse som enkeltkommentarer nedenfor.
Jeg velger å legge inn noen av disse som enkeltkommentarer nedenfor.
Kommentar fra Vestfold:
Hei.
Takk for ditt flott engasjement.
Jeg var i Oslo og hadde avtale om å møte en person på møtestedet i Skippergaten.
Jeg har jo vært på møtestedet i Tønsberg en gang, og trodde jeg var forberedt for hva jeg kom til å møte.
Enda i dag, to dager etterpå er jeg i sjokk.
(Fantastisk jobb de gjør de som jobber der. !!!!)
Det var kø på utsiden hele tiden, så mange triste skjebner. Mange venter på LAR, andre vet ikke hva de venter på, for det er jo så lange køer overalt.
Det er trist at det er så mange som lider så veldig. Egentlig er de vakre roser bare vi får av de den grusomme ruskappen.
Tenker også på VÅKS i Tønsberg, drevet av Buskerud fylke. Dettte stedet er langtidbehandlingplass for unge med ADHD og rus problematikk. Det trues nå med nedleggelse. Avgjørelsen taes på styremøte 24 januar.
TRAGISK om ikke helse sør overtar denne behandlingsplassen. Dette er en plass for de svakeste av de svake. KAV VI SITTE OG SE PÅ AT DEN BLIR NEDLAGT?????
Er politikken at vi skal redusere liggetid for å få fler inn i behandling? At det på en måte blir synlig at vi gir flere et tlbud? Dette er ikke benbrudds pasienter og vi kan ikke gjøre dette mot de. Vi kommer til å gjøre enda fler til tapere om vi endrer på dette.
Bare noen få tanker i full fart.....
Hei.
Takk for ditt flott engasjement.
Jeg var i Oslo og hadde avtale om å møte en person på møtestedet i Skippergaten.
Jeg har jo vært på møtestedet i Tønsberg en gang, og trodde jeg var forberedt for hva jeg kom til å møte.
Enda i dag, to dager etterpå er jeg i sjokk.
(Fantastisk jobb de gjør de som jobber der. !!!!)
Det var kø på utsiden hele tiden, så mange triste skjebner. Mange venter på LAR, andre vet ikke hva de venter på, for det er jo så lange køer overalt.
Det er trist at det er så mange som lider så veldig. Egentlig er de vakre roser bare vi får av de den grusomme ruskappen.
Tenker også på VÅKS i Tønsberg, drevet av Buskerud fylke. Dettte stedet er langtidbehandlingplass for unge med ADHD og rus problematikk. Det trues nå med nedleggelse. Avgjørelsen taes på styremøte 24 januar.
TRAGISK om ikke helse sør overtar denne behandlingsplassen. Dette er en plass for de svakeste av de svake. KAV VI SITTE OG SE PÅ AT DEN BLIR NEDLAGT?????
Er politikken at vi skal redusere liggetid for å få fler inn i behandling? At det på en måte blir synlig at vi gir flere et tlbud? Dette er ikke benbrudds pasienter og vi kan ikke gjøre dette mot de. Vi kommer til å gjøre enda fler til tapere om vi endrer på dette.
Bare noen få tanker i full fart.....
Nå har jeg lest de fine tilbakemeldingene. Det er interessant hvordan kolleger fra rusfeltet i Oslo, Akershus og i regionen ellers, opplever tilbudene.
Og hvordan oppleves de planlagte endringene – den politisk styrte utviklinga?
Og hva kan pasienter/klienter, kolleger og vi se av ”sånn ble det bare” type endringer?
At noen faglige endringer følger av politisk vedtatte reformer som Rusreform I & II er klart!
Det er fint med mer folk/plass/tid til å se på kropp & sjel samla, gradvis mer og mer.
Men har våre velmenende venner politikerne ikke forstått? Reformen ble bare vedtatt.
Den skulle vel også gjennomføres? Og helst da etter intensjonene deres?
Var den ikke alvorlig ment? Skulle vedtaket bare overlates til generalene i helseforetakene!
Denne endringen i offentlig tjenesteyting skulle skaffe folk økt adgang – noe mer av ett eksisterende gode.
Ser både taktikerne, politikerne og alle strategene samtidig at risikoen er diger for en forskyving?
Jeg har vært tett på reformen, regionalt og lokalt helseforetak siden feltet ble gjenfødt av stortingskomiteen.
Mankoen hos mange operatører på ressurser til somatisk- og psykisk helsehjelp i vårt felt har vært påtakelig og en skam.
Vi i vårt område av landet har hatt relativt mye sosialfaglige ressurser etter Oslos oppbygging inntil 2003.
MEN: Nå kan helseadministratorer og -økonomer lokalt og regionalt skyve oss ut på tynn is.
Helse- og sosialpolitikerne kan gjerne se nærmere på hvilke målforskyvninger som ”bare blir” eller som det faktisk legges opp til bevisst og som er begrunnet
ut fra foretaks- eller helsepolitiske planer – lagt av foretakene den siste tiden.
Og hvordan oppleves de planlagte endringene – den politisk styrte utviklinga?
Og hva kan pasienter/klienter, kolleger og vi se av ”sånn ble det bare” type endringer?
At noen faglige endringer følger av politisk vedtatte reformer som Rusreform I & II er klart!
Det er fint med mer folk/plass/tid til å se på kropp & sjel samla, gradvis mer og mer.
Men har våre velmenende venner politikerne ikke forstått? Reformen ble bare vedtatt.
Den skulle vel også gjennomføres? Og helst da etter intensjonene deres?
Var den ikke alvorlig ment? Skulle vedtaket bare overlates til generalene i helseforetakene!
Denne endringen i offentlig tjenesteyting skulle skaffe folk økt adgang – noe mer av ett eksisterende gode.
Ser både taktikerne, politikerne og alle strategene samtidig at risikoen er diger for en forskyving?
Jeg har vært tett på reformen, regionalt og lokalt helseforetak siden feltet ble gjenfødt av stortingskomiteen.
Mankoen hos mange operatører på ressurser til somatisk- og psykisk helsehjelp i vårt felt har vært påtakelig og en skam.
Vi i vårt område av landet har hatt relativt mye sosialfaglige ressurser etter Oslos oppbygging inntil 2003.
MEN: Nå kan helseadministratorer og -økonomer lokalt og regionalt skyve oss ut på tynn is.
Helse- og sosialpolitikerne kan gjerne se nærmere på hvilke målforskyvninger som ”bare blir” eller som det faktisk legges opp til bevisst og som er begrunnet
ut fra foretaks- eller helsepolitiske planer – lagt av foretakene den siste tiden.
Hei Ivar
Jeg vil begynne med å takke deg for ditt engasjement. De bostedsløse, og aller svakeste i
vårt samfunn trenger faktisk all den hjelp folk som deg kan tilby gjennom å snakke/skrive om det.
Jeg er en mann fra Stavanger som selv har vært det en kan kalle "gatejunkie" i 15 år, så
jeg kjenner situasjonen first hand så å si. Det er fortvilet når stat og kommune legger ned så mange lavterskel tilbud for de svakeste, som kanskje ikke har så store resurser. Er det rett i et samfunn som vårt, å gjøre livet enda kjipere for disse menneskene, når vi har økonomien til å gjøre livet bedre. Å snakke om "budsjetter, og
lite penger" i et land som Norge blir latterlig.
Det er snakk om lite politisk vilje. De sanker ikke nok poeng ved å støtte vår sak. Og hele
tiden så dør det unge og gamle bostedsløse narkomane i trappeoppganger, og i smug, av
overdoser, som en direkte følge av den livssituasjonen de er i. Hadde de hatt tak over hodet, og en smule selvrespekt, så hadde kanskje flere klart seg? Noen ganger så føler jeg at stat
og kommune ikke vil at vi skal klare oss, jo flere som går nedom, jo mindre blir problemet.
Det er for jævlig å tenke slik, men hva skal en tro, når de fjerner all hjelp og støtte fra dem som virkelig kan trenge ei livbøye å klamre seg fått i. Jeg overhørte en gang mora til en kamerat si, "Noen ganger så ønsker jeg at han bare kunne få dø, så hadde han i det minste hatt det bedre" men er døden å foretrekke?
Jeg vil begynne med å takke deg for ditt engasjement. De bostedsløse, og aller svakeste i
vårt samfunn trenger faktisk all den hjelp folk som deg kan tilby gjennom å snakke/skrive om det.
Jeg er en mann fra Stavanger som selv har vært det en kan kalle "gatejunkie" i 15 år, så
jeg kjenner situasjonen first hand så å si. Det er fortvilet når stat og kommune legger ned så mange lavterskel tilbud for de svakeste, som kanskje ikke har så store resurser. Er det rett i et samfunn som vårt, å gjøre livet enda kjipere for disse menneskene, når vi har økonomien til å gjøre livet bedre. Å snakke om "budsjetter, og
lite penger" i et land som Norge blir latterlig.
Det er snakk om lite politisk vilje. De sanker ikke nok poeng ved å støtte vår sak. Og hele
tiden så dør det unge og gamle bostedsløse narkomane i trappeoppganger, og i smug, av
overdoser, som en direkte følge av den livssituasjonen de er i. Hadde de hatt tak over hodet, og en smule selvrespekt, så hadde kanskje flere klart seg? Noen ganger så føler jeg at stat
og kommune ikke vil at vi skal klare oss, jo flere som går nedom, jo mindre blir problemet.
Det er for jævlig å tenke slik, men hva skal en tro, når de fjerner all hjelp og støtte fra dem som virkelig kan trenge ei livbøye å klamre seg fått i. Jeg overhørte en gang mora til en kamerat si, "Noen ganger så ønsker jeg at han bare kunne få dø, så hadde han i det minste hatt det bedre" men er døden å foretrekke?
Hei Ivar!
Må bare komme med et par kommentarer til disse bekymringsmeldingene:
Jeg vil understreke bekymringen når det gjelder avrusningsplasser. Det er så og si umulig å skaffe akutt avrusning og ventetiden er livstruende lang! Dette bør det nå reageres alvorlig på!
Når det gjelder akuttplasser til døgnovernatting gjelder nok dette i første rekke menn. Akuttplassene de har på Prindsen er for dårlig - spesielt fordi det begrenses til tre døgn. Vi trenger et eget Natthjem for menn - bygd opp og drevet med samme forståelse og ideologi Natthjemmet for kvinner.
Det er helt klart at vi har en gruppe som får det verre og verre - de som har det aller verst og som ikke får/ønsker behandling. Det er en stor gruppe som mangler permanente boliger med variert og fleksibel oppfølging og omsorg!
STÅ PÅ!
Legg inn en kommentar
Må bare komme med et par kommentarer til disse bekymringsmeldingene:
Jeg vil understreke bekymringen når det gjelder avrusningsplasser. Det er så og si umulig å skaffe akutt avrusning og ventetiden er livstruende lang! Dette bør det nå reageres alvorlig på!
Når det gjelder akuttplasser til døgnovernatting gjelder nok dette i første rekke menn. Akuttplassene de har på Prindsen er for dårlig - spesielt fordi det begrenses til tre døgn. Vi trenger et eget Natthjem for menn - bygd opp og drevet med samme forståelse og ideologi Natthjemmet for kvinner.
Det er helt klart at vi har en gruppe som får det verre og verre - de som har det aller verst og som ikke får/ønsker behandling. Det er en stor gruppe som mangler permanente boliger med variert og fleksibel oppfølging og omsorg!
STÅ PÅ!
<< Home
