torsdag, juni 19
Utvidede avlyttingsfulmakter til svenske etterretningtjenesten
Les mer i Dagens Nyheter.
Heldigvis ble det moblisert motstand, og de arrangerte bl.a. en demonstrasjon utenfor Riksdagen. Men de nådde dessverre ikke fram.
Dette er en god illustrasjon hvor langt rettstaten lar seg utfordre i anti-terror-hysteriet.
Etiketter: Forsvaret, militæret, overvåking
tirsdag, mai 6
Blomsterhilsenen Forsvarsstaben ikke likte
Men i Forsvarsstaben er det ikke først og fremst makroøkonomi som engasjerer hva gjelder budsjettstyring:
Ofte understrekes det at Forsvaret må ha en god familiepolitikk, særlig for de familier som har familiemedlemmer i utenlandstjeneste.
Så kan man jo da undres over følgende episode: Kona til en tjenestegjørende i Afghanistan fødte på Buskerud sentralsykehus, og avdelingen til mannen sendte i den anledning blomster til kona, som en hyggelig hilsen. Prislapp kr. 400.
Men alle vakre ord om familiepolitikk til tross, dette skulle ikke gå upåmerket hen i Forsvarsstaben. Forsvarsavdelingen (Combat Service Support Bataljon - CSSB) ble utbedt en forklaring og begrunnelse for det Forsvarsstaben anså som for høy kostnad for en blomsterhilsen.
Er det rart Forsvarets budsjetter sprekker med hundrevis av millioner når Forsvarets toppledelse ikke evner å prioritere sin tid annerledes enn dette?
Etiketter: Forsvaret, militæret
onsdag, mars 19
Afghanistan: Militær ulydighet
De nekter å forholde seg til de kloke uttalelsene fra bl.a. Flyktningehjelpen: "Når soldater deler ut nødhjelp, blir det vanskeligere for afghanere å skille mellom sivile hjelpearbeidere og soldater. Dette kan føre til at dårlig beskyttede hjelpearbeidere blir angrepet av opprørere, som igjen kan gjøre at hjelpearbeiderne må trekke seg ut slik at trengende afghanere ikke får hjelp."
Forsvarssjefen og hans undersåtter nekter å forholde seg til realiteten, slik forsvarssjefen bl.a. framsto i fri dressur på Forsvarets Afghanistan-seminar forleden: "Bistand bør under militær kommando", var hans mantra.
Utenriksledelsen har gjentatte ganger bedt Forsvaret skjerpe seg, men de nekter å innordne seg. De fører sin egen krig, frikoblet fra den politiske ledelse. Ikke sivil ulydighet, men militær ulydighet.
I økende grad ser vi at bistandsmidler benyttes til militære formål, at militær bistand fordekkes som sosial og økonomisk utvikling og at sivile utviklingsorganisasjoner trekkes inn i militære operasjoner. Dette har sammenheng med at verdens militærmakt i økende grad utøves igjennom integrerte operasjoner hvor sivile bidrag inngår som del av den overordnede politiske strategi. Militarisering av bistand finner også sted når utviklingsagenter på eget initiativ velger å ta side i en krig på en måte som styrker en parts militære evne og krigslyst. I krigen mot terror blir skillene mellom militære og sivile bidrag i konflikter mindre og mindre tydelig. Bistand brukes som våpen i dagens Afghanistan og Irak.
Bistandsorganisasjonne er tydelige: Forsvarets opptreden setter hjelpearbeidernes liv i fare. Forsvarsministeren er taus. Kan det være at hun stilltiende samtykker, eller er vi her vitne til at forsvarsledelsen driver med ulydighet?
Etiketter: Forsvaret, fred, internasjonalt, militæret, NATO
søndag, desember 16
Ombudsmannen for Forsvaret
"Forsvarsledelsen protesterte da golfkoordinatoren Kjell Arne Bratli ble utnevnt til kommandør i Sjøforsvaret i 2001-2002." VG 13. des. 2007
"Kjell Arne Bratli fra Horten er trukket inn i korrupsjonsetterforskningen som Økokrim har startet mot blant andre flere forsvarstopper." NRK 12. des. 2007
Ikke uventet har mange mediefolk spurt meg om kommentarer til de siste dagers mediaoppslag. Kjell Arne Bratli er Ombudsmann for Forsvaret, og jeg selv er medlem av Ombudsmannsnemnda - utnevnt fra Stortingets side som SV-er. Og jeg har ganske enkelt sagt; jeg har ikke lest Dalseide 2-utvalgets utredning, og kan derfor ikke uttale meg om saken.
Bjørn Jacobsen, SVs medlem av Stortingets forsvarskomite, uttalte i Dagbladet i går at Kjell Arne Bratli bør gå av som Ombudsmann som følge av hans tilknytning til korrupsjonsskandalene. Bjørn har ikke snakket med meg før den uttalelsen. Min generelle rettsikkerhetsholdning er at det å ha vitnestatus i en sak (i flg avisene er dette hans status p.t.) tilsier at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Men som virkelig bekymrer meg er Ombudsmannsordningens uavhengighet. Det er ikke helt greit ene dagen framstå i media med at en rekke forsvarstopper er Ombudsmannens nærmeste venner (og bl.a. reiser på golfferie sammen med), for så senere å behandle klagesaker på avgjørelser de samme forsvarstopper har ansvaret for, eller initiere befaringer og tilsynsbesøk på de to institusjoner/anlegg de samme forsvarstopper har daglig ansvar for.
Det perspektivet er det særs viktig at en ser nærmere på av hensyn til Ombudsmannsordningens troverdighet som en uavhengig tilsyns- og klageinstans.
Etiketter: militæret
søndag, juni 10
Afghanistan: Politiske vilkår for bistand
Her en aktuell nyhetsmelding fra Reuter.
Etiketter: fred, militæret, solidaritet
torsdag, juni 7
Afghanistan: Uklokt
Dette er særs uklokt.
Rett nok er dette en norsk offiser tilknyttet NATOs opplæringsenhet, med ansvar for opplæring av en av avdeling i ANA i nord. To ganger har denne norske offiseren fulgt avdelingen på treningsoppdrag i sør.
Norges beslutning om ikke å delta i de offensive kamphandlingene i Sør-Afghanistan kan jo ikke bare gjelde norske soldater. Norges reservasjon vil ikke ha noen mening dersom beslutningen omgås ved at en rett nok sender afghanske styrker inn i sør-områdene, men hvor det er norske offiserer som planlegger operasjonene og gir råd.
Norge skal, og kan ikke, være en aktiv deltaker i den grisete og offensive krigsoperasjonen som skjer i Sør-Afghanistan.
Etiketter: fred, militæret, solidaritet
torsdag, mai 17
Civilian Deaths Undermine Allies' War on Taliban
"Scores of civilian deaths over the past months from heavy American and allied reliance on airstrikes to battle Taliban insurgents are threatening popular support for the Afghan government and creating severe strains within the NATO alliance".... osv.
Nyttig lesning.
Etiketter: fred, militæret, solidaritet
søndag, april 15
Antidemokratiske militarister
Det som først og fremst slår meg er den antidemokratiske tonen som preger mange av innleggene.
Jeg valgte å legge ut en link til den kronikken jeg hadde i Dagbladet etter en ukes opphold i Afghanistan, og hvor jeg stiller kritiske spørsmål til deler av Afghanistanengasjementet. Første spørsmål en da blir møtt med er: "Vil du hellere have Taliban tilbage på magten i Afghanistan...??", betegnelse av kronikken som "denne søpla" - uten en eneste kommentar på det saklige innholdet, teknikken med å ta mannen i stedet for ballen, ved å stemple meg som å tilhøre "den ekstreme venstresiden i Norge" eller "det er jo valgår og pakket som tier ellers, er mektig aktive i disse dager" eller "dere er Talibans nyttige idioter".
Og litt typisk skriver en kar at jeg selvfølgelig har rett til å mene og si det jeg vil "men det er tungt å møte et syn på jobben som blir gjort i Afghanistan som er så forskjellig fra mitt eget, presentert fra en som er valgt for å støtte "oss"." Dette i relasjon til mitt verv som medlem av Stortingets ombudsmannsnemnd for Forsvaret.
Da synes jeg en annen debattant gir et godt tilsvar:
"Han er ikke valgt for å støtte "oss". I Norge har vi heldigvis et demokratisk samfunn og han kan mene hva p... han vil - så lenge andre kan mene sitt. Den dagen jeg lever i ett samfunn hvor politikere "plikter" å støtte forsvaret og de oppgaver det løser føler jeg at ganske mye av min innsats har vært forgjeves.
Vær uenig - og påpek for all del feil i faktagrunnlag for meninger - men ikke forlang at alle skal støtte det vi driver med. Flertallet bestemmer at vi skal være der -det er demokrati. Flertallet bestemmer ikke at resten skal mene det samme."
Jeg tenker at det bør være sammenheng mellom teori og praksis. Skal en slåss for demokrati, ytringsfrihet og rettferdighet i andre verdensdeler, bør han kanskje vise at en behersker et visst demokratisk sinnelag også i eget hode og her hjemme.
Etiketter: fred, militæret, åpenhet
onsdag, april 11
Etikk i Forsvarets retorikk
Tankevekkende artikkel av frilansjournalist Berit E. Baumberger i siste nummer av forsvarets blad F.
Som hun skriver: "De internasjonale styrkene i Afghanistan, hvor Norge har om lag 700 soldater, bruker aktivt psykologiske operasjoner (psyops) for å innynde seg hos lokalbefolkningen. De deler ut leketøy og skolemateriell til barna. De produserer aviser, driver radiokanaler og kjøper seg plass i ordinære nyhetssendinger på tv. «Vi er Isaf, vi er snille, vi vil bare gjøre gode ting mot dere», er budskapet. Slik opparbeider man seg tillit, får jeg opplyst av folk som jobber med dette. Soldatene skal vinne «hearts and minds», de skal påvirke holdninger og adferd hos lokalbefolkningen. Metoden beskrives som en suksess, dette ses på som fremtidens krigføring. Og det høres egentlig ikke så verst ut: Det er lett å være enig i at det er bedre å bruke retorikk enn fysisk makt. «Ordet som våpen», er også et uttrykk som klinger ganske bra. Men er det så enkelt?"
Og hun gir også mye av svaret selv: "Jeg vil ikke påstå at metodene til det norske forsvaret er i ferd med å bevege seg i denne retningen. Men psykologiske operasjoner og propaganda blir stadig viktigere virkemidler i krig og konflikter – også for det norske forsvaret. Derfor trenger vi mer informasjon om hva norske psyops-soldater driver med. Jeg etterlyser også en debatt rundt de etiske sidene: Er det ok å gi reklamemateriale til barn? Bør militæret drive medier, eller er dette en oppgave for sivile? Det er lett å være enig i at det er bedre å bruke retorikk enn fysisk makt, men det betyr ikke at retorikk er ufarlig. På samme måte som Forsvaret diskuterer bruken av miner og klasevåpen, må også de myke våpnene under debatt i langt større grad enn det som er tilfellet i dag."
Godt innspill.
onsdag, mars 14
Terrorister...
Et aspekt som jeg savner er piloter og kontrollromsoperatører (av førerløse fly, cruisemissiler). I den grad de velger ut mål og trykker på knapper som resulterer i at sivile liv går tapt: Er de også terrorister?
Palestinske selvmordsbombere er terrorister, i følge den alminnelige konsensus. Er de israelske militære terrorister? Jeg tenker på dem som et par dager før freden kom i Sør-Libanon, og på et tidspunkt hvor det var helt klart at det ville bli en avtale om opphør av krigshandlinger, valgte å drysse rundt en million små klasebomber ut over Sør-Libanon -- klasebomber av en eldre type som har en meget høy prosent av blindgjengere og dermed fungerer som miner. Mange sivile,
inklusive barn, er drept av disse etter krigens opphør. Er dette "terrorisme"?
Hvis du dreper sivile ved å gå inn blant dem og sprenge dem i lufta, så er du terrorist. Hvis du dreper sivile ved å trykke på knappen lang unna der målet er, er du profesjonell soldat. Moderne og teknologisk er du også. Ikke minst pilotene, som er luftens helter og i hvert fall
ikke terrorister.
Se ellers artikkelen og videoen
(video tatt fra Apache-helikopter. Autentisk klipp. Flere drepes fra helikopteret. Det ender med at helikopteret skyter en såret iraker som vrir seg på bakken. Lytt også til den barske dialogen mellom mannskapet: "He's wounded." "Hit him!". "Roger".)
Etiketter: fred, militæret, solidaritet
tirsdag, mars 6
Afghanistan-oppsummering
Tar veldig gjerne i mot respons,- kritikk/støtte m.v.
onsdag, februar 28
Krav for flyktningebistand: skift side, ellers får dere ikke humanitær hjelp
I dag møtte vi bl.a. ledelen for de norske hjelpeorganisasjonene Kirkens Nødhjelp og Flytningehjelpen her i Afghanistan. De er særs kritiske til ISAF og den militære kriginnsatsen i Afghanistan.
Særlig bekymrer det bistandsorganisasjonene at det ikke er innbyggernes hjelpebehov som styrer hvor landenes bistandsmidler settes inn, men heller innenrikspolitiske hensyn og hvor det enkelte land selv har et operativt ansvar. Bistanden politiseres, og det settes politiske betingelser for bistanden. Derfor settes norske bistandsmidler inn i nord, mens de største behovet er i helt andre deler av landet, og særlig i sør.
Flyktningehjelpen nektes informasjon og tilgang i sør, av de landene som er ansvarlig for ISAF-operasjonene der. Det er minst 100.000 flyktningene som er blitt fordrevet fra sine hjem, men Flyktningehjelpen nektes å bistå. Og verre enn som så; ansvarlige for ISAF-operasjonene sier til landsbybefolkningen at de ikke vil få nødvendig hjelp før de skifter side i konflikten. Dette er naturligvis et helt uakseptabelt press, og i strid med enhver tenkning om bistand.
Et annet tema:
Regjeringen har presisert at de norske spesialstyrkene kun skal operere i Kabulregionen, og f.eks. ikke delta i den offensive krigføring i sør.
Utenriksministeren sa f.eks. dette i Stortinget 13. februar:
"En norsk spesialstyrkeavdeling i Kabul vil på denne måten bidra til å sikre og understøtte den mer helhetlige og balanserte strategien som det nå er så viktig å utvikle. Avdelingen vil bli stasjonert i Kabul-regionen og ikke i noen annen del av landet, herunder i sør."
Men de norske spesialstyrkene kan gjennom dette allikevel komme til å bli aktive deltagere i svært offensive kamper, og direkte koblet til USA "terrorkrig" og engasjement for å få tak i Bin Laden. Innenfor "Kabul-regionen" ligger nemlig det distrikt som det er grunn til å tro at vi står foran noen svært offensive kamper, et distrikt hvor USA har det operative ansvar og hvor det bl.a. er antatt at Bin Laden kan ha gjemt seg bort.
Den kampen kan bli vel så offensiv og brutal som krigen i sør, og altså muligens med norske spesialstyrker som sentral krigsaktør.
Ellers merker jeg meg at mange understreker at det foregår omfattende maktmisbruk fra de gamle krigsherrene i provinsen og som sitter i sentrale maktposisjoner, særlig i nord. Politiet er ofte instrumenter for disse krigsherrene, og gjør situasjonen utrygg for lokalbfolkningen. Samtidig er dette det samme apparatet som ISAF og Norge samarbeider tett med.
tirsdag, februar 27
Kabul inntatt ....
20 er drept i et selvmordsangrep mot amerikanernes hovedbase i Afghanistan i dag. USAs visepresident Dick Cheney befant seg på Bagram-basen da angrepet skjedde.
Og ikke uten grunn er sikkerhetstiltakene strenge også ved Ombudsmannsnemnda for Forsvarets besøk her i Afghanistan. Kabul er intet unntak i så henseende. Litt spesielt med skuddsikre vester og pansrede kjøretøyer.
Dagen i dag er i hovedsak blitt en reiseetappe.
Og morgendagen blir orienteringer hos ambassaden, møte med Kirkens Nødhjelp og Flyktningehjelpen, samt Politiprosjektet.
mandag, februar 26
Afghanistan: Norsk NGO-innsats kan endre maktforholdene?
I dag skulle vi reist videre til Meymaneh, men her er det en fryktelig snøvær og vind, slik at flyet fra Kabul ikke hadde sjans til å komme nordover for transporten. Dermed blir det i alle fall et døgn til her i leiren.
For soldater og befal som er på et så omstridt oppdrag som her i Afghanistan møter ofte familie og venner hjemme som ikke har forståelse for Norges deltakelse. De må også leve med at oppdraget er omstridt både i Stortinget og regjeringen. Som norske styrker under bombingen av Kosovo måtte "leve med" at en norsk statsminister sa at Norge ikke var i krig, må soldatene her i Afghanistan leve med at Norges militære deltakelse her i Afghanistan er omstridt.
Jeg forstår soldater og befal som blir provosert av Sverre Lodgaards uttalelse i Klassekampen i forrige uke som i et ellers utmerket intervju uttalte at "jeg har forstått at man i nord sitter mye i brakkene. Man kan spørre om det er en hensiktsmessig bruk av ressursene, men da gjør man for så vidt ingen skade. " Dette er en urettferdig kritikk av "fotsoldatene" her nede som slett ikke har noen passiv brakketilværelse. Det gjør en ærlig og aktiv innsats med basis i det oppdrag norske myndigheter har definert.
Offiserene her nede er krystallklare på at det er NGO-enes og den sivile bistanden som på sikt har størst betydning. Og de mener at NGO-ens arbeid med å bygge opp den lokale infrastruktur, utbygging av skoleverket m.v. på sikt vil endre maktforholdene i samfunnet, og true den kriminelle og korrupte struktur. Dette mener offiserene kan gjøre sikkerhetssituasjonen helt annerledes og vanskeligere enn i dag, og som krever tung militær tilstedeværelse av Norge og NATO i svært mange år framover.
Dette er opplagt et resonnement det er vært å tenke igjennom, men kan hende FN-ledede internasjonale politistyrker, som i Kosovo, ville være et vel så godt virkemiddel.
Norske aktører her i Afghanistan, enten de er i de norske hjelpeorganisasjonene eller det norske militæret har opplagt kunnskap og innspill som kan være viktige i den norske debatten om Afghanistan. Men da må de tørre å delta i full åpenhet, og ikke tilsløre virkeligheten. Vi så det dengang den norske leiren i Meymaneh ble angrepet, og hvor den norske forsvarsledelsen forsøkte å tilsløre situasjonen om hva som skjedde og om konsekvensen av norske soldaters forsvar. F.eks. at 4 afghanere ble drept.
Terje Torsteinson ved Forsvarets Stabsskole bruker et direkte og forståelig språk når han f.eks. sier at krig er jævlig og grusom, og at det bl.a. innebærer å drepe. Han har også vært krystallklar på Norges begrensninger i Afghanistan. For slikt direkte språk får han munnkurv av den norske forsvarsledelsen.
søndag, februar 25
Afghanistan: Norge som garantist for et korrupt regime?
NATO, USA og FNs tilstedeværelse her i Afghanisatn er tuftet på den grunnleggende forutsetning at de skal støtte opp under den lovlige folkevalgte presidenten, og den nasjonale samfunnsstruktur har er leder for, og bygger opp.
Afghanistan er ledet av president Hamid Karzai som ble håndplukket av Bush-administrasjonen til å lede et interimstyre etter Talibans fall, og senere valgt med et flertall på 55,4 % da de nasjonale valg ble holdt 9. oktober 2004. Over 10 millioner afghanere hadde registrert seg for å stemme. De fleste av de 17 kandidatene som utfordret Karzai boikottet valget, de mente det ble begått valgfusk. En uavhengig kommisjon fant bevis på fusk, men mente at det ikke fikk innvirkning på valget.
Men en kan med god grunn spørre seg i hvilken grad Karzai reelt sett representerer folket i et land hvor 85 % er analfabeter, i et land hele samfunnsstrukturen er gjennomkorrupt - inklusive Karzai selv. Her er det særs gode muligheter for både direkte og indirekte å påvirke og "kjøpe" seg stemmer ved at det er særs mange som i det daglige er avhengig av å være på god fot med Karzais folk.
ISAF-styrken skal slå ned på de de definerer som fiendtlig aktivitet, som i denne sammenheng er det som er folkelig motstand mot det sittende regime. Og rapporter om dette kommer bl.a. fra et politi hvor 80 % er analfabeter, og som er rekruttert fra soldater som tilhørte krigshæren, og som senere ble tilbudt jobb som politimenn. Og Nordalliansens tidligere folk sitter i sentrale maktposisjoner her i nord, som pay-back for deres kamp mot Taliban. Distriktsguvenøren her i distriktet er av de mest korrupte, og hans stab består av 57 personer som verken kan lese eller skrive. Alt er basert på korrupsjon.
Jeg mener det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved om ikke ISAF ved sin sterke allianse med Karzais politi og hær er en garantist for å opprettholde en maktsstruktur i Afghanistan basert på korrupsjon, og holde ved makta et regime som reelt sett ikke har folkets støtte. ISAF burde legge vekt på å bygge ut demokratiske institusjoner, og hvor også indre opposisjon mot Karzai har sin naturlige plass. Det er grunn til å frykte at ISAF - og dermed også Norge - blir et redskap for å slå ned på enhver "fiendtlig aktivitet", definert som motstand mot et korrupt regime slik disse blir utpekt av Karzais folk i politiet og hæren.
lørdag, februar 24
Et gjennomkorrupt Afghanistan
Afghanistan er et av verdens fattigste land, og hvor blant annet 85 % av landets innbyggere er analfabeter. Den aller viktigste hjelp dette landet trenger fra omverdenen er at bistand til å bygge opp skoleverket. Blant annet er dette en forutsetning for å få et folk som ikke er prisgitt "informasjon" fra stammeledere og sterke pengeinteresser.
Afghanistan er også et gjennomkorrupt land, og hvor det meste kan løses med bestikkelser og korrupsjon. Dette enten det gjelder regjeringen, politiet eller hæren. Særlig sitter det pengesterke folk rundt opiumproduksjonen, og som har tette kontakter til politiet. Det er god grunn til å tro at svært mange av de angrep/skadeverk politiet utpeker Taliban til å stå bak egentlig er utført av allierte og pengesterke kriminelle, og som av egeninteresse ønsker å skyve fokuset over på Taliban, slik at de pengesterke kjeltringene kan få arbeide mer uforstyrret. Politiet bistår aktivt i dett spillet.
Det er etter min oppfatning god grunn til å spørre seg om Norge og NATO ved sin sterke militære tilstedeværelse skal støtte opp under et slikt gjennomkorrupt regime, og herigjennom ha denne hæren og dette politiet som sin nærmeste allierte. Et politi som slett ikke har folkets tillit.
Et opphold i Afghanistan gir også grunn til å tenke igjennom Norges militære rolle. Militært sett har de som lokalt forvalter NATO og USAs strategiske planer to hovedproblemer, og begge har sin bakgrunn i den betydelige motstand Afghanistan-operasjonene har i de respektive landene; 1) ISAF-ledelsen har ikke nok styrker til å gjennomføre sine planer, og 2) nasjonale begrensninger git liten handlefrihet.
De er jo påfallende at at de aller fleste land som deltar i ISAF-styrken har gitt forbehold/begrensninger for sin deltakelse. Ytterst få land har unnlatt å sette slike begrensninger, og på det formelle plan er Norge et av dem. Rett nok er det ved innsettelsen av spesialstyrken på 150 mann i Kabul gitt en politisk begrensning om at denne styrken ikke kan settes inn utenfor Kabul uten at Norge gir sitt særskilte samtykke til det, men dette er ikke en formell avtale.
Men slike forbehold er ikke tatt for øvrige styrker Norge har i Afghanistan. Quick Reaction Force – QRF- styrken her i Mazar-e Sharif har riktignok Nord-Afghanistan som sitt hovedinnsettingsområde. Men det er fra norsk side ikke tatt noen forbehold om hvor hurtigreaksjonsstyrken kan settes inn. Den kan settes inn i for "theaterwide employment" i hele ISAF-området - også i syd - for å komme allierte til unnsetning.
Etter min oppfatning blir det derfor en relativt liten, og symbolsk affære, å vektlegge at spesialstyrkene ikke skal settes inn utenfor Kabul, når hele det øvrige norske engasjement i Afghanistan er disponert for hele landet. Dessuten vil dette naturligvis bare være en intern arbeidsdeling innenfor den ISAF/USA-ledede aksjonen, hvor alle opererer innenfor den samme paraply og med den samme målsetting.
fredag, februar 23
Det finnes ingen militær løsning på Afghanistan-situasjonen
Det finnes ingen militær løsning på Afghanistan-situasjonen.
De offiserer jeg treffer her nede er krystallklare på dette, og at Forsvaret ikke kan løse denne konflikten. Det helt avgjørende er å styrke den sivile bistanden. Forsvarets eneste oppgave kan være å sikre nødvendig ro til at bistandsorganisasjonene og det øvrige sivile oppbyggingsarbeidet.
Det er en betydelig utfordring i å bygge opp en bærekraftig sivil infrastruktur, med tilstrekkelig kompetanse. Illustrerende nok: i fjor høst brant det lokale sykehuset her i byen ned, og hjelpeorganisasjonene var på plettten med containere med utstyr. Men det er ennå ikke kommet i gang noen gjenoppbygging av sykehuset, og det ser ut til å ligge et stykke fram. Containerne står der fortsatt, og utstyret er ikke pakket ut. Det å sende sykehusutstyr har begrenset verdi hvis en ikke samtidig sikrer at gjenoppbyggingen av sykehuset kommer i gang,
Å styrke den sivile bistanden og lokal infrastruktur er det aller viktigste for Afghanistan.
onsdag, februar 21
Når Forsvaret knebler ubehagelige meninger
Jeg fant da grunn til å be Forsvarsdepartementets politiske ledelse om å gripe inn, og kontaktet statssekretær Espen Bart Eide. Espen svarte i mail av 5. oktober som følger:
"Jeg kan ikke se noen som helst grunn til at Torsteinson ikke skulle kunne delta på globaliseringskonferansen. Det er riktig at Stabsskolen er i ferd med å omorganisere (og styrke) medie-gruppen sin, og at de har besluttet at Stabsskolen sentralt p.t. skal beslutte hvem som deltar i hvilke medie-settinger (hvilket også har vært tilfelle i tidligere tider, da gruppen besto av flere enn én person). Det betyr ikke at ikke Torsteinson ikke kan delta i ordskiftet lengre, men at man ønsker å trekke på flere krefter.
Det skal i hvert fall ikke være noen tvil om at vi i Norge har bruk for fagmilitær ekspertise i offentligheten, utover den som Forsvarssjefen osv. er ansvaret for som etatsjef. Det som selvsagt er viktig er å skille mellom hva Forsvaret som organisasjon mener og hva fagmiljøet på Stabsskolen osv. foretar seg. Helt enig med dere i at offiserer som andre borgere av riket bør kunne delta i den offentlige debatten.
Jeg har i dag hatt kontakt med Stabsskolen og brakt på det rene at det ikke ansees som noe problem at Torsteinson deltar. Dere bør imidlertid for ordens skyld kontakte ham igjen direkte. Han er kjent med at jeg er positiv til at han deltar. "
Og Terje Torsteinson stilte som en god bidragsyter i debatten. Og i de påfølgende uker har han gitt gode innspill til den offentlige forsvarsdebatten, både i media og paneldebatter. Og karen er åpenhjertig og direkte. I forrige uke sa han f.eks. til Klassekampen at han ville bli overrasket om norske styrker ikke ble sendt til det sørlige Afghanistan. Da ble det taust. Igjen fikk Torsteinson munnkurv.
- Demokrati forutsetter åpen meningsutveksling, og hvis en viktig aktør i denne debatten blir avskåret fra, eller avstår fra å delta, så er det klart at det svekker den demokratiske prosessen, sier offiser Jakob Børresen til NRK.
Jeg tar påny saken opp Forsvarsdepartementets politiske ledelse.
Etiketter: fred, militæret, åpenhet
fredag, februar 16
Afghanistan
- NATOs krigføring i sør og øst må stoppes umiddelbart
- Vi krever at det heller ikke i framtida sendes norske styrkebidrag til krigssonene
- Norge må bruke sin stemme i NATO og i FN til å få i stand en våpåenhvile og en tidsplan for tilbaketrekking av NATO-styrkene
- En fredsbevarende styrke under FN-kommando kan eventuelt erstatte NATO-styrkene dersom dette er et ønske fra det afghanske folket selv
Mao støtter jeg alle de kritiske røster som er kommet mot regjeringens vedtak om å sette inn 150 soldater fra spesialstyrkene i Afghanistan. Dette var en uriktig beslutning, og SV burde i alle fall tatt dissens på denne saken i regjeringen. Men, jeg ser også at i den utstrekning SV har lidd nederlag i denne saken, skjedde det under Soria Moriaforhandlingene.
Uten SVs deltakelse i regjeringen ville opplagt Norge nå sendt tropper de til de offensive krigshandlingene i sør.
Regjeringsbeslutninger kan ikke sendes ut på forhåndshøringer i partiorganisasjonene. Sånn fungerer ikke et regjeringskollegium. Men Kristin kunne og burde drøftet Afghanistansituasjonen og SVs strategiske posisjon med partiets organer (les: landsstyret) i forkant.
Men samtidig setter kommentator Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv i dag ord på en særs viktig observasjon: "I stedet for å feire sine seire, klarer SV igjen og igjen å få et taperstempel."
Som han påpeker har SV vunnet særs mange seire i denne regjeringen, og det kan ikke overskygge Afghanistan-vedtaket. Derfor deltar jeg ikke i kravet om at SV skal kaste kortene, og gå ut av regjeringen. Det er å svikte svært mange grupper i dette land som trenger et SV i innflytelsesposisjoner f.eks. i kampen mot fattigdom eller mot kommersialisering av utdanning, kollektivtrafikk, helse- og omsorgstjenester.
Jeg kommer ikke til å delta i Afghanistan-demonstrasjonen lørdag, men - paradoksalt nok - jeg reiser til Afghanistan onsdag kveld som medlem av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret.
mandag, januar 22
Overvåking av e-post
Man kan jo da spørre seg hvordan det er i Norge. Sitter norske eller amerikanske myndigheter å masseselekterer e-post, og f.eks. sorterer ut en mail om stikkord som Afghanistan eller Irak blir nevnt?