onsdag, februar 28
Krav for flyktningebistand: skift side, ellers får dere ikke humanitær hjelp
Kabul, onsdag kveld
I dag møtte vi bl.a. ledelen for de norske hjelpeorganisasjonene Kirkens Nødhjelp og Flytningehjelpen her i Afghanistan. De er særs kritiske til ISAF og den militære kriginnsatsen i Afghanistan.
Særlig bekymrer det bistandsorganisasjonene at det ikke er innbyggernes hjelpebehov som styrer hvor landenes bistandsmidler settes inn, men heller innenrikspolitiske hensyn og hvor det enkelte land selv har et operativt ansvar. Bistanden politiseres, og det settes politiske betingelser for bistanden. Derfor settes norske bistandsmidler inn i nord, mens de største behovet er i helt andre deler av landet, og særlig i sør.
Flyktningehjelpen nektes informasjon og tilgang i sør, av de landene som er ansvarlig for ISAF-operasjonene der. Det er minst 100.000 flyktningene som er blitt fordrevet fra sine hjem, men Flyktningehjelpen nektes å bistå. Og verre enn som så; ansvarlige for ISAF-operasjonene sier til landsbybefolkningen at de ikke vil få nødvendig hjelp før de skifter side i konflikten. Dette er naturligvis et helt uakseptabelt press, og i strid med enhver tenkning om bistand.
Et annet tema:
Regjeringen har presisert at de norske spesialstyrkene kun skal operere i Kabulregionen, og f.eks. ikke delta i den offensive krigføring i sør.
Utenriksministeren sa f.eks. dette i Stortinget 13. februar:
"En norsk spesialstyrkeavdeling i Kabul vil på denne måten bidra til å sikre og understøtte den mer helhetlige og balanserte strategien som det nå er så viktig å utvikle. Avdelingen vil bli stasjonert i Kabul-regionen og ikke i noen annen del av landet, herunder i sør."
Men de norske spesialstyrkene kan gjennom dette allikevel komme til å bli aktive deltagere i svært offensive kamper, og direkte koblet til USA "terrorkrig" og engasjement for å få tak i Bin Laden. Innenfor "Kabul-regionen" ligger nemlig det distrikt som det er grunn til å tro at vi står foran noen svært offensive kamper, et distrikt hvor USA har det operative ansvar og hvor det bl.a. er antatt at Bin Laden kan ha gjemt seg bort.
Den kampen kan bli vel så offensiv og brutal som krigen i sør, og altså muligens med norske spesialstyrker som sentral krigsaktør.
Ellers merker jeg meg at mange understreker at det foregår omfattende maktmisbruk fra de gamle krigsherrene i provinsen og som sitter i sentrale maktposisjoner, særlig i nord. Politiet er ofte instrumenter for disse krigsherrene, og gjør situasjonen utrygg for lokalbfolkningen. Samtidig er dette det samme apparatet som ISAF og Norge samarbeider tett med.
I dag møtte vi bl.a. ledelen for de norske hjelpeorganisasjonene Kirkens Nødhjelp og Flytningehjelpen her i Afghanistan. De er særs kritiske til ISAF og den militære kriginnsatsen i Afghanistan.
Særlig bekymrer det bistandsorganisasjonene at det ikke er innbyggernes hjelpebehov som styrer hvor landenes bistandsmidler settes inn, men heller innenrikspolitiske hensyn og hvor det enkelte land selv har et operativt ansvar. Bistanden politiseres, og det settes politiske betingelser for bistanden. Derfor settes norske bistandsmidler inn i nord, mens de største behovet er i helt andre deler av landet, og særlig i sør.
Flyktningehjelpen nektes informasjon og tilgang i sør, av de landene som er ansvarlig for ISAF-operasjonene der. Det er minst 100.000 flyktningene som er blitt fordrevet fra sine hjem, men Flyktningehjelpen nektes å bistå. Og verre enn som så; ansvarlige for ISAF-operasjonene sier til landsbybefolkningen at de ikke vil få nødvendig hjelp før de skifter side i konflikten. Dette er naturligvis et helt uakseptabelt press, og i strid med enhver tenkning om bistand.
Et annet tema:
Regjeringen har presisert at de norske spesialstyrkene kun skal operere i Kabulregionen, og f.eks. ikke delta i den offensive krigføring i sør.
Utenriksministeren sa f.eks. dette i Stortinget 13. februar:
"En norsk spesialstyrkeavdeling i Kabul vil på denne måten bidra til å sikre og understøtte den mer helhetlige og balanserte strategien som det nå er så viktig å utvikle. Avdelingen vil bli stasjonert i Kabul-regionen og ikke i noen annen del av landet, herunder i sør."
Men de norske spesialstyrkene kan gjennom dette allikevel komme til å bli aktive deltagere i svært offensive kamper, og direkte koblet til USA "terrorkrig" og engasjement for å få tak i Bin Laden. Innenfor "Kabul-regionen" ligger nemlig det distrikt som det er grunn til å tro at vi står foran noen svært offensive kamper, et distrikt hvor USA har det operative ansvar og hvor det bl.a. er antatt at Bin Laden kan ha gjemt seg bort.
Den kampen kan bli vel så offensiv og brutal som krigen i sør, og altså muligens med norske spesialstyrker som sentral krigsaktør.
Ellers merker jeg meg at mange understreker at det foregår omfattende maktmisbruk fra de gamle krigsherrene i provinsen og som sitter i sentrale maktposisjoner, særlig i nord. Politiet er ofte instrumenter for disse krigsherrene, og gjør situasjonen utrygg for lokalbfolkningen. Samtidig er dette det samme apparatet som ISAF og Norge samarbeider tett med.
