onsdag, april 11
Etikk i Forsvarets retorikk
Norske soldater er med på å gi sivile afghanere propaganda forkledd som journalistikk. Er dette ok?
Tankevekkende artikkel av frilansjournalist Berit E. Baumberger i siste nummer av forsvarets blad F.
Som hun skriver: "De internasjonale styrkene i Afghanistan, hvor Norge har om lag 700 soldater, bruker aktivt psykologiske operasjoner (psyops) for å innynde seg hos lokalbefolkningen. De deler ut leketøy og skolemateriell til barna. De produserer aviser, driver radiokanaler og kjøper seg plass i ordinære nyhetssendinger på tv. «Vi er Isaf, vi er snille, vi vil bare gjøre gode ting mot dere», er budskapet. Slik opparbeider man seg tillit, får jeg opplyst av folk som jobber med dette. Soldatene skal vinne «hearts and minds», de skal påvirke holdninger og adferd hos lokalbefolkningen. Metoden beskrives som en suksess, dette ses på som fremtidens krigføring. Og det høres egentlig ikke så verst ut: Det er lett å være enig i at det er bedre å bruke retorikk enn fysisk makt. «Ordet som våpen», er også et uttrykk som klinger ganske bra. Men er det så enkelt?"
Og hun gir også mye av svaret selv: "Jeg vil ikke påstå at metodene til det norske forsvaret er i ferd med å bevege seg i denne retningen. Men psykologiske operasjoner og propaganda blir stadig viktigere virkemidler i krig og konflikter – også for det norske forsvaret. Derfor trenger vi mer informasjon om hva norske psyops-soldater driver med. Jeg etterlyser også en debatt rundt de etiske sidene: Er det ok å gi reklamemateriale til barn? Bør militæret drive medier, eller er dette en oppgave for sivile? Det er lett å være enig i at det er bedre å bruke retorikk enn fysisk makt, men det betyr ikke at retorikk er ufarlig. På samme måte som Forsvaret diskuterer bruken av miner og klasevåpen, må også de myke våpnene under debatt i langt større grad enn det som er tilfellet i dag."
Godt innspill.
Tankevekkende artikkel av frilansjournalist Berit E. Baumberger i siste nummer av forsvarets blad F.
Som hun skriver: "De internasjonale styrkene i Afghanistan, hvor Norge har om lag 700 soldater, bruker aktivt psykologiske operasjoner (psyops) for å innynde seg hos lokalbefolkningen. De deler ut leketøy og skolemateriell til barna. De produserer aviser, driver radiokanaler og kjøper seg plass i ordinære nyhetssendinger på tv. «Vi er Isaf, vi er snille, vi vil bare gjøre gode ting mot dere», er budskapet. Slik opparbeider man seg tillit, får jeg opplyst av folk som jobber med dette. Soldatene skal vinne «hearts and minds», de skal påvirke holdninger og adferd hos lokalbefolkningen. Metoden beskrives som en suksess, dette ses på som fremtidens krigføring. Og det høres egentlig ikke så verst ut: Det er lett å være enig i at det er bedre å bruke retorikk enn fysisk makt. «Ordet som våpen», er også et uttrykk som klinger ganske bra. Men er det så enkelt?"
Og hun gir også mye av svaret selv: "Jeg vil ikke påstå at metodene til det norske forsvaret er i ferd med å bevege seg i denne retningen. Men psykologiske operasjoner og propaganda blir stadig viktigere virkemidler i krig og konflikter – også for det norske forsvaret. Derfor trenger vi mer informasjon om hva norske psyops-soldater driver med. Jeg etterlyser også en debatt rundt de etiske sidene: Er det ok å gi reklamemateriale til barn? Bør militæret drive medier, eller er dette en oppgave for sivile? Det er lett å være enig i at det er bedre å bruke retorikk enn fysisk makt, men det betyr ikke at retorikk er ufarlig. På samme måte som Forsvaret diskuterer bruken av miner og klasevåpen, må også de myke våpnene under debatt i langt større grad enn det som er tilfellet i dag."
Godt innspill.
