Ivar Johansens blogg

Mazar-e Sharif, Afghanistan mandag kveld

I dag skulle vi reist videre til Meymaneh, men her er det en fryktelig snøvær og vind, slik at flyet fra Kabul ikke hadde sjans til å komme nordover for transporten. Dermed blir det i alle fall et døgn til her i leiren.

For soldater og befal som er på et så omstridt oppdrag som her i Afghanistan møter ofte familie og venner hjemme som ikke har forståelse for Norges deltakelse. De må også leve med at oppdraget er omstridt både i Stortinget og regjeringen. Som norske styrker under bombingen av Kosovo måtte "leve med" at en norsk statsminister sa at Norge ikke var i krig, må soldatene her i Afghanistan leve med at Norges militære deltakelse her i Afghanistan er omstridt.

Jeg forstår soldater og befal som blir provosert av Sverre Lodgaards uttalelse i Klassekampen i forrige uke som i et ellers utmerket intervju uttalte at "jeg har forstått at man i nord sitter mye i brakkene. Man kan spørre om det er en hensiktsmessig bruk av ressursene, men da gjør man for så vidt ingen skade. " Dette er en urettferdig kritikk av "fotsoldatene" her nede som slett ikke har noen passiv brakketilværelse. Det gjør en ærlig og aktiv innsats med basis i det oppdrag norske myndigheter har definert.

Offiserene her nede er krystallklare på at det er NGO-enes og den sivile bistanden som på sikt har størst betydning. Og de mener at NGO-ens arbeid med å bygge opp den lokale infrastruktur, utbygging av skoleverket m.v. på sikt vil endre maktforholdene i samfunnet, og true den kriminelle og korrupte struktur. Dette mener offiserene kan gjøre sikkerhetssituasjonen helt annerledes og vanskeligere enn i dag, og som krever tung militær tilstedeværelse av Norge og NATO i svært mange år framover.

Dette er opplagt et resonnement det er vært å tenke igjennom, men kan hende FN-ledede internasjonale politistyrker, som i Kosovo, ville være et vel så godt virkemiddel.

Norske aktører her i Afghanistan, enten de er i de norske hjelpeorganisasjonene eller det norske militæret har opplagt kunnskap og innspill som kan være viktige i den norske debatten om Afghanistan. Men da må de tørre å delta i full åpenhet, og ikke tilsløre virkeligheten. Vi så det dengang den norske leiren i Meymaneh ble angrepet, og hvor den norske forsvarsledelsen forsøkte å tilsløre situasjonen om hva som skjedde og om konsekvensen av norske soldaters forsvar. F.eks. at 4 afghanere ble drept.

Terje Torsteinson ved Forsvarets Stabsskole bruker et direkte og forståelig språk når han f.eks. sier at krig er jævlig og grusom, og at det bl.a. innebærer å drepe. Han har også vært krystallklar på Norges begrensninger i Afghanistan. For slikt direkte språk får han munnkurv av den norske forsvarsledelsen.

Etiketter: fred, militæret