søndag, mars 30
40.000 får hjelp fra barnevernet ....
Det er nå dobbelt så mange barnevernsbarn som i 1990. Hvert år de siste årene har 10 000 nye barn fått hjelp av barnevernet. Eksperter gir ulike forklaringer på veksten. De aller fleste barna mottar ulike hjelpetiltak, alt fra opphold i besøkshjem til hjelp fra støttekontakt. Den kraftige økning av barn på slike hjelpetiltak er hovedforklaringen på den sterke veksten i antall barnevernsbarn. Men det er også et økende antall barn som opplever at andre må overta omsorgen av dem, skriver Aftenposten.
Dette kan jo høres bra ut.
Men noe av dette skyldes nok økningen i det såkalte 'velferdsbarnevernet'.
Barnevernet er kanskje i ferd med å overta andre hjelpetjenesters ansvar for barnefamiliene. Folk søker økonomisk stønad, støttekontakt eller avlastning fra sosialtjenesten og får avslag der - og barneverntjenesten må betale. Spørsmålet er om ressursfordelingen i barnevernet er riktig, og om det er de mest utsatte barna som må lide? De som trenger massive og krevende tiltak over lang tid.
Dette kan jo høres bra ut.
Men noe av dette skyldes nok økningen i det såkalte 'velferdsbarnevernet'.
Barnevernet er kanskje i ferd med å overta andre hjelpetjenesters ansvar for barnefamiliene. Folk søker økonomisk stønad, støttekontakt eller avlastning fra sosialtjenesten og får avslag der - og barneverntjenesten må betale. Spørsmålet er om ressursfordelingen i barnevernet er riktig, og om det er de mest utsatte barna som må lide? De som trenger massive og krevende tiltak over lang tid.
Etiketter: barn
fredag, februar 15
Oslo trenger en bydelsovergripende ungdomspolitikk
Jeg mener det er viktig å få plass en overordnet, bydelsovergripende, ungdomspolitikk for Oslo, og har derfor denne uka (sammen med Marianne Borgen) sendt fram et forslag i bystyret, om nettopp det.
Begrunnelsen er som følger:
Bjørn Lindstad, generalsekretær i Landsforeningen for utekontakter, har i artikler i Aftenposten og Dagsavisen bl.a. framført følgende synspunkter:
”På ny har vi sett hvordan bydelene i Oslo truet med å kutte i den delen av det kommunale ungdomstilbudet som ivaretas av utekontaktene og fritidsklubbene. Flere stillinger ble foreslått inndratt. Ungdomsrådene er fortvilte, ungdom som bruker tilbudene ble sinte og lei seg, og ansatte – ja de fikk munnkurv inntil budsjettet ble vedtatt. Hva slags faglige råd mottar Oslos politikere i forkant av beslutningene egentlig? Hvor er prosessen som involverer ungdom? Skal denne årlige dumskapen da ingen ende ta?
Etter LUK`s oppfatning mangler Oslo en helhetlig ungdomspolitikk. For hva er det som skjer hvert år? Jo, bydelene overskrider budsjettene i de lovpålagte tjenester, byrådet toer sine hender og overlater ansvaret til bydelene. Så, etter at sparekniven er slipt trues de kommunale ungdomstiltakene med kutt og nedleggelse. Bydelene er bundet på hender og føtter og må forvalte et ansvar de ikke har økonomiske forutsetninger til å bære. Dette må det bli en endring på!
Nedleggelser av utekontaktene utgjør en trussel mot den sosiale integreringen i Oslo by og øker sjansen for vold, hærverk og andre problemer lokalt. ”
SV mener Oslo har behov for en bydelsovergripende ungdomspolitikk. Å skape gode oppvekstbetingelser for barn og unge er den beste investeringen vi kan gjøre for å forebygge kriminalitet, rus og adferdsproblemer blant barn. Selv om Oslo har 15 bydeler, som selv skal prioritere og sikre en god ungdomspolitikk, så er det behov for noen overordnede politiske føringer som skal gjelde for hele byen. Dette er ikke minst viktig fordi ungdomsgruppen er særs mobile, både på tvers av bydeler og mellom bydel og sentrum.
Vi minner om at det6 på flere andre områder, som innen oppvekst, sykehjemssektoren, eldresenter og barnehager eksisterer byovergripende prinsippdokumenter og planer på saksområder, selv om disse i hovedsak er lagt til bydel.
For å utvikle en helhetlig ungdomspolititikk, er det nødvendig med aktiv deltakelse fra ungdom selv. Dette kan skje både via Sentralt ungdomsråd, SUR og Barne- og ungdomsrådet BURO, men også via andre barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er også særdeles viktig å sikre aktiv deltakelse fra ungdom med minoritetsbakgrunn.
Jeg har derfor invitert bystyret til å fatte følgende vedtak:
Byrådet fremmer en bystyremelding for en bydelsovergipende ungdomspolitikk. Det forutsettes at den utvikles i nært samarbeid med ungdom fra hele byen, både den organiserte og uorganiserte del av ungdom i byen. Det legges spesielt vekt på også å sikre deltakelse fra ungdom med minoritetsbakgrunn og ungdom med funksjonshemminger.
Og for den som er i tvil om behovet for dette:
Ungdomsklubber legges ned
Fritidsklubbene spares i hjel
Tre fritidsklubber kan bli stengt
Hvorfor har vi ikke råd?
To av tre klubber legges ned
Tre fritidsklubber kan bli stengt
Begrunnelsen er som følger:
Bjørn Lindstad, generalsekretær i Landsforeningen for utekontakter, har i artikler i Aftenposten og Dagsavisen bl.a. framført følgende synspunkter:
”På ny har vi sett hvordan bydelene i Oslo truet med å kutte i den delen av det kommunale ungdomstilbudet som ivaretas av utekontaktene og fritidsklubbene. Flere stillinger ble foreslått inndratt. Ungdomsrådene er fortvilte, ungdom som bruker tilbudene ble sinte og lei seg, og ansatte – ja de fikk munnkurv inntil budsjettet ble vedtatt. Hva slags faglige råd mottar Oslos politikere i forkant av beslutningene egentlig? Hvor er prosessen som involverer ungdom? Skal denne årlige dumskapen da ingen ende ta?
Etter LUK`s oppfatning mangler Oslo en helhetlig ungdomspolitikk. For hva er det som skjer hvert år? Jo, bydelene overskrider budsjettene i de lovpålagte tjenester, byrådet toer sine hender og overlater ansvaret til bydelene. Så, etter at sparekniven er slipt trues de kommunale ungdomstiltakene med kutt og nedleggelse. Bydelene er bundet på hender og føtter og må forvalte et ansvar de ikke har økonomiske forutsetninger til å bære. Dette må det bli en endring på!
Nedleggelser av utekontaktene utgjør en trussel mot den sosiale integreringen i Oslo by og øker sjansen for vold, hærverk og andre problemer lokalt. ”
SV mener Oslo har behov for en bydelsovergripende ungdomspolitikk. Å skape gode oppvekstbetingelser for barn og unge er den beste investeringen vi kan gjøre for å forebygge kriminalitet, rus og adferdsproblemer blant barn. Selv om Oslo har 15 bydeler, som selv skal prioritere og sikre en god ungdomspolitikk, så er det behov for noen overordnede politiske føringer som skal gjelde for hele byen. Dette er ikke minst viktig fordi ungdomsgruppen er særs mobile, både på tvers av bydeler og mellom bydel og sentrum.
Vi minner om at det6 på flere andre områder, som innen oppvekst, sykehjemssektoren, eldresenter og barnehager eksisterer byovergripende prinsippdokumenter og planer på saksområder, selv om disse i hovedsak er lagt til bydel.
For å utvikle en helhetlig ungdomspolititikk, er det nødvendig med aktiv deltakelse fra ungdom selv. Dette kan skje både via Sentralt ungdomsråd, SUR og Barne- og ungdomsrådet BURO, men også via andre barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er også særdeles viktig å sikre aktiv deltakelse fra ungdom med minoritetsbakgrunn.
Jeg har derfor invitert bystyret til å fatte følgende vedtak:
Byrådet fremmer en bystyremelding for en bydelsovergipende ungdomspolitikk. Det forutsettes at den utvikles i nært samarbeid med ungdom fra hele byen, både den organiserte og uorganiserte del av ungdom i byen. Det legges spesielt vekt på også å sikre deltakelse fra ungdom med minoritetsbakgrunn og ungdom med funksjonshemminger.
Og for den som er i tvil om behovet for dette:
Ungdomsklubber legges ned
Fritidsklubbene spares i hjel
Tre fritidsklubber kan bli stengt
Hvorfor har vi ikke råd?
To av tre klubber legges ned
Tre fritidsklubber kan bli stengt
tirsdag, desember 18
Barnehagekøer: Salgsbyrådet
Det er en kjennsgjerning at det særlig er de Høyrestyrte storkommunene Oslo og Bergen som er sinker i barnehageutbygging. Fire av fem barn i barnehagekø bor i Høyre-styrte kommuner, understreker kunnskapsminister Solhjell.
Høyrepolitikerne føler seg beklemt over situasjonen, og jeg ser at bl.a. Høyres byrådsleder Erling Lae på Høyres nettsider tar meg til inntekt for at den Høyrestyrte Oslo gjør en utmerket jobb. Han siterer meg som følger:
"- Jeg synes dette uttrykkes veldig presist av SVs bystyremedlem IvarJohansen i VG 21. mars 2007 når han gir honnør til byrådets innsats: "Ingen kan si at byrådet i denne byen ikke satser på barnehager. Mangelen på full dekning er mer et spørsmål om hva som er praktisk mulig å få til på så kort tid", sier Oslos byrådsleder Erling Lae. "
Jeg har i mange sammenheng presisert dette sitatet. Sist var det da tidligere Høyre-byråd Grete Horntvedt i lokallavisa Akers Avis brukte sitatet. Da skrev jeg følgende, under overskriften: "Barnehagekøer: Salgssjef Horntvedts ansvar".
"Sannhetsvitne? Høyres Grete Horntvedt bruker i Akers Avis 3. august meg som sannhetsvitne for at byrådet fortjener skryt for sin barnehagesatsing.
Fra min side vil dette bli et svært forbeholdent skryt. Her og nå står nok byråd Torger Ødegaard og hans folk opplagt på for å etablere flest mulig barnehager. Men når det nå i Oslo står tusener barn i barnehagekø, er vi fra SVs side god grunn til å være særdeles utålmodig på barn og foreldres vegne.
År etter år ble SV-forslag i bystyret om økte investeringer til barnehageutbygging nedstemt av bystyrets borgerlige flertall. Hadde vi kommet i gang mye før, ville mange tusen flere foreldre i dag hatt barnehageplass fremfor å stå i kø.
Det viktigste hinder for nå raskt å få bygd ut tilstrekkelig med barnehager, er mangel på bygninger og tomter. Det er byrådet og det borgerlige bystyreflertallet som selv har skapt dette problemet ved over år altfor ukritisk å ha solgt unna kommunale eiendommer og tomter. Tidligere byråd Grete Horntvedt har der selv – som salgssjef – et særlig tungt ansvar."
Høyrepolitikerne føler seg beklemt over situasjonen, og jeg ser at bl.a. Høyres byrådsleder Erling Lae på Høyres nettsider tar meg til inntekt for at den Høyrestyrte Oslo gjør en utmerket jobb. Han siterer meg som følger:
"- Jeg synes dette uttrykkes veldig presist av SVs bystyremedlem IvarJohansen i VG 21. mars 2007 når han gir honnør til byrådets innsats: "Ingen kan si at byrådet i denne byen ikke satser på barnehager. Mangelen på full dekning er mer et spørsmål om hva som er praktisk mulig å få til på så kort tid", sier Oslos byrådsleder Erling Lae. "
Jeg har i mange sammenheng presisert dette sitatet. Sist var det da tidligere Høyre-byråd Grete Horntvedt i lokallavisa Akers Avis brukte sitatet. Da skrev jeg følgende, under overskriften: "Barnehagekøer: Salgssjef Horntvedts ansvar".
"Sannhetsvitne? Høyres Grete Horntvedt bruker i Akers Avis 3. august meg som sannhetsvitne for at byrådet fortjener skryt for sin barnehagesatsing.
Fra min side vil dette bli et svært forbeholdent skryt. Her og nå står nok byråd Torger Ødegaard og hans folk opplagt på for å etablere flest mulig barnehager. Men når det nå i Oslo står tusener barn i barnehagekø, er vi fra SVs side god grunn til å være særdeles utålmodig på barn og foreldres vegne.
År etter år ble SV-forslag i bystyret om økte investeringer til barnehageutbygging nedstemt av bystyrets borgerlige flertall. Hadde vi kommet i gang mye før, ville mange tusen flere foreldre i dag hatt barnehageplass fremfor å stå i kø.
Det viktigste hinder for nå raskt å få bygd ut tilstrekkelig med barnehager, er mangel på bygninger og tomter. Det er byrådet og det borgerlige bystyreflertallet som selv har skapt dette problemet ved over år altfor ukritisk å ha solgt unna kommunale eiendommer og tomter. Tidligere byråd Grete Horntvedt har der selv – som salgssjef – et særlig tungt ansvar."
Etiketter: barn
fredag, september 7
10 bud for en bedre by
Et av de klokeste "valgprogrammene" for Oslo er levert av Kirkens Bymisjon:
1. Gi rom for alle. En by for alle kan ikke skapes ved at noen fjernes.
2. Øk sosialhjelpsatsene.
3. Sørg for flere rimelige utleieboliger.
4. Sats radikalt på hjemmebaserte tjenester og forebyggende arbeid blant eldre.
5. Styrk sykehjemstilbudet for personer med demens.
6. Gi tidlig hjelp til barn, unge og familier.
7. Økt satsingen på forbyggende barne- og ungdomstiltak.
8. Skap flere "drop-in"-arbeidsplasser til mennesker med varierende dagsform.
9. Opprett alternativer til lønnet arbeid. Alle vil delta.
10. Skjerp skjenkepolitikken for å forebygge vold i sentrum.
Jeg kan underskrive på hvert eneste ord, og vil gjerne være med å sloss for at dette blir realisert i Oslo bystyre.
1. Gi rom for alle. En by for alle kan ikke skapes ved at noen fjernes.
2. Øk sosialhjelpsatsene.
3. Sørg for flere rimelige utleieboliger.
4. Sats radikalt på hjemmebaserte tjenester og forebyggende arbeid blant eldre.
5. Styrk sykehjemstilbudet for personer med demens.
6. Gi tidlig hjelp til barn, unge og familier.
7. Økt satsingen på forbyggende barne- og ungdomstiltak.
8. Skap flere "drop-in"-arbeidsplasser til mennesker med varierende dagsform.
9. Opprett alternativer til lønnet arbeid. Alle vil delta.
10. Skjerp skjenkepolitikken for å forebygge vold i sentrum.
Jeg kan underskrive på hvert eneste ord, og vil gjerne være med å sloss for at dette blir realisert i Oslo bystyre.
Etiketter: barn, eldreomsorg, fattigdom, kommunen
mandag, juli 16
Giga-barnehager
Barnehager står høyt på den politiske dagsorden, og bra er det. Likevel er det grunn til bekymring for at fokus i alt for stor grad blir rettet mot utbygging, og i mindre grad på innhold og kvalitet.
Se f.eks. på Oslo kommunes storstilte satsning på hva jeg vil kalle for "giga-barnehager": Margarinfabrikken på Sagene med plass til ca 400 barn. Jeg har sett at det satses på en enda større (600 plasser) i Kværnerbyen. Dette er et eksperiment som Oslo er alene om i Europa, kanskje med unntak av gamle Sovjetunionen. Den største barnehagen i Berlin, som Oslo kommune henviser til, har plass til ca 250 barn. Hva vet vi om hvordan slike store institusjoner virker inn på barn med ulike problemer, f.eks. ADHD? Vi vet at store skoler kan virke uheldig for barn med ulike problemer.
I tillegg viser det seg jo at såkalte "midlertidige" barnehager i ulike brakkeløsninger ikke har holdt mål i det hele tatt. Alle er vel enige om at det er helt uforsvarlig når bygningene raser sammen, uansett årsaken. Det er viktig å være klar over at barn ikke lever "midlertidig". De lever her og nå. Ett-to år representerer kanskje over halvparten av barnets liv i dag.
Se f.eks. på Oslo kommunes storstilte satsning på hva jeg vil kalle for "giga-barnehager": Margarinfabrikken på Sagene med plass til ca 400 barn. Jeg har sett at det satses på en enda større (600 plasser) i Kværnerbyen. Dette er et eksperiment som Oslo er alene om i Europa, kanskje med unntak av gamle Sovjetunionen. Den største barnehagen i Berlin, som Oslo kommune henviser til, har plass til ca 250 barn. Hva vet vi om hvordan slike store institusjoner virker inn på barn med ulike problemer, f.eks. ADHD? Vi vet at store skoler kan virke uheldig for barn med ulike problemer.
I tillegg viser det seg jo at såkalte "midlertidige" barnehager i ulike brakkeløsninger ikke har holdt mål i det hele tatt. Alle er vel enige om at det er helt uforsvarlig når bygningene raser sammen, uansett årsaken. Det er viktig å være klar over at barn ikke lever "midlertidig". De lever her og nå. Ett-to år representerer kanskje over halvparten av barnets liv i dag.
Etiketter: barn
tirsdag, juni 12
Bydelsbarnevernet: Mål om å hjelpe færre barn?
Byrådet har lagt fram en tertitalrapport for bystyret, statusrapport for økonomi og tjenesteproduksjon pr. utgangen av april.
Der er det grunn til å merke seg byrådets opplysninger om årsprognose for merforbruk på bydelenes funksjonsområde 2b – oppvekst – på 45 millioner, som i hovedsak gjelder barnevernet. Samtidig opplyser byrådet:
”Dersom aktivitetsutviklingen resten av året blir som i foregående tertial er det en risiko for at merforbruket i barnevernet kan bli vesentlig større enn bydelenes årsprognoser viser. Bydelene har i 2007 budsjettert med en stor nedgang i utgiftene i forhold til forbruket i 2006. Samlet sett kan det se ut som om bydelene har vært for optimistiske både når det gjelder å redusere antall brukere og å estimere enhetskostnader pr. barn i barnevernet”.
Det er god grunn til i denne sammenheng å være bekymret for at bydelenes budsjettrammer tvinger bydelsbarnevernet til ikke først og fremst å vektlegge hva som er til barnets beste, og at budsjettreduksjoner kan føre til at bydelene ikke oppfyller barnevernslovens forutsetninger om tilstrekkelig hjelp.
Årsprognosen på andel avsluttede undersøkelser innen 3 måneder, slik loven stiller krav om, avviker med hele 6 % i forhold til vedtatte måltall. Og bekymret sier byrådet at bydelene ikke oppnår en målsetting om at bydelsbarnevernet skal ”redusere antall brukere”.
Jeg kan ikke skjønne at noen tør å sette som mål at bydelsbarnevernet i Oslo skal "redusere antall brukere", eller sagt på annen måte: at færre barn som blir utsatt for mishandling og omsorgssvikt skal få hjelp.
Der er det grunn til å merke seg byrådets opplysninger om årsprognose for merforbruk på bydelenes funksjonsområde 2b – oppvekst – på 45 millioner, som i hovedsak gjelder barnevernet. Samtidig opplyser byrådet:
”Dersom aktivitetsutviklingen resten av året blir som i foregående tertial er det en risiko for at merforbruket i barnevernet kan bli vesentlig større enn bydelenes årsprognoser viser. Bydelene har i 2007 budsjettert med en stor nedgang i utgiftene i forhold til forbruket i 2006. Samlet sett kan det se ut som om bydelene har vært for optimistiske både når det gjelder å redusere antall brukere og å estimere enhetskostnader pr. barn i barnevernet”.
Det er god grunn til i denne sammenheng å være bekymret for at bydelenes budsjettrammer tvinger bydelsbarnevernet til ikke først og fremst å vektlegge hva som er til barnets beste, og at budsjettreduksjoner kan føre til at bydelene ikke oppfyller barnevernslovens forutsetninger om tilstrekkelig hjelp.
Årsprognosen på andel avsluttede undersøkelser innen 3 måneder, slik loven stiller krav om, avviker med hele 6 % i forhold til vedtatte måltall. Og bekymret sier byrådet at bydelene ikke oppnår en målsetting om at bydelsbarnevernet skal ”redusere antall brukere”.
Jeg kan ikke skjønne at noen tør å sette som mål at bydelsbarnevernet i Oslo skal "redusere antall brukere", eller sagt på annen måte: at færre barn som blir utsatt for mishandling og omsorgssvikt skal få hjelp.
Etiketter: barn
onsdag, mai 16
Gratulerer
Dagens gratulasjon går til barnevernsleder Liv Jensen i Østensjø bydel. Hun brukte den ytringsfrihet byrådsleder Erling Lae og andre Rådhuset-politikere mener hun har har, samtidig som hun i sin jobb som barnevernsleder ikke aksepterte å sette faglige begrunnelser til side i valg av hjelpetiltak. Kommunen straffet henne med oppsigelse fra stillingen.
Men Liv Jensen gikk til rettssak mot kommunen. Hun vant saken i Tingretten, og mandag var også Borgarting Lagmannsrett krystallklar i sin dom; oppsigelsen er ugyldig. Jeg har lagt ut dommen her.
Oslo kommune trenger å opparbeide seg troverdighet når den angivelig ønsker at ansatte skal varsle om kritikkverdige forhold. Da kan ikke kommunen samtidig møte kommunalt ansatte som benytter varsler-rollen med oppsigelser. Kommunen gjør klokt i nå ikke å anke den foreliggende dommen.
Men Liv Jensen gikk til rettssak mot kommunen. Hun vant saken i Tingretten, og mandag var også Borgarting Lagmannsrett krystallklar i sin dom; oppsigelsen er ugyldig. Jeg har lagt ut dommen her.
Oslo kommune trenger å opparbeide seg troverdighet når den angivelig ønsker at ansatte skal varsle om kritikkverdige forhold. Da kan ikke kommunen samtidig møte kommunalt ansatte som benytter varsler-rollen med oppsigelser. Kommunen gjør klokt i nå ikke å anke den foreliggende dommen.
Etiketter: barn, kommunen, åpenhet
tirsdag, januar 16
Utrolige tabloid-Dagbladet
En indisk 15-åring hengte seg etter å ha sett henrettelsen av Saddam Hussein på fjernsyn. Den amerikanske 10-åringe Sergio Pelicuio det samme. Og en ni år gammel pakistansk gutt klarte - med inspirasjon fra henging av Saddam Hussein - å ta sitt eget liv, med hjelp av søsteren på 10.
For en uke siden hadde vi i Norge en tilsvarede "lek". Denne gangen gikk det bra og barnet fikk bare mindre skader.
Og man kan jo også undre seg at NRK Dagsrevyen sendte den offisielle filmen av hengningen som førsteoppslag lørdag kveld i romjulen. Og NRK Dagsrevyen sendte den privatfilmede versjonen fire dager senere. Og uten noen form for forhåndsvarsler om sterke sener.
Seks barn har så langt mistet livet etter å ha hermet etter henrettelsen av Saddam Hussein. – Alvorlig og veldig trist, sier Øystein Samnøen leder for Barnevakten. Sånn er det med barn. Voksenhverdagen - opplevd gjennom Dagsrevyen - prøves ut i barnas lek.
Dagbladet legger til rette for nye muligheter for tragiske hendelser. På side 18 i Dagbladet i dag gir avisen sine lesere den detaljerte oppskriften for å lykkes, fulgt av "gode" trinn-for-trinn grafiske veiledninger. Som det bl.a. heter: "Tauet skal være mellom xx og xx cm i diameter. Må være kokt og strukket for å unngå at det fjærer eller snor seg. Smurt inn med x eller x for å gi jevn glidning". Dagbladet presiserer også at fallet skal knekke nakken ved enten 2. og 3. eller ved 4. og 5. nakkevinkel.
Oppslaget står på en av sidene med headingen ”Nyhet”. Og jeg finner derfor grunn til å spørre Dagbladets redaktør: Hvilken nyhets- eller informasjonsverdi har denne brukerveiledningen?
At det går an!
For en uke siden hadde vi i Norge en tilsvarede "lek". Denne gangen gikk det bra og barnet fikk bare mindre skader.
Og man kan jo også undre seg at NRK Dagsrevyen sendte den offisielle filmen av hengningen som førsteoppslag lørdag kveld i romjulen. Og NRK Dagsrevyen sendte den privatfilmede versjonen fire dager senere. Og uten noen form for forhåndsvarsler om sterke sener.
Seks barn har så langt mistet livet etter å ha hermet etter henrettelsen av Saddam Hussein. – Alvorlig og veldig trist, sier Øystein Samnøen leder for Barnevakten. Sånn er det med barn. Voksenhverdagen - opplevd gjennom Dagsrevyen - prøves ut i barnas lek.
Dagbladet legger til rette for nye muligheter for tragiske hendelser. På side 18 i Dagbladet i dag gir avisen sine lesere den detaljerte oppskriften for å lykkes, fulgt av "gode" trinn-for-trinn grafiske veiledninger. Som det bl.a. heter: "Tauet skal være mellom xx og xx cm i diameter. Må være kokt og strukket for å unngå at det fjærer eller snor seg. Smurt inn med x eller x for å gi jevn glidning". Dagbladet presiserer også at fallet skal knekke nakken ved enten 2. og 3. eller ved 4. og 5. nakkevinkel.
Oppslaget står på en av sidene med headingen ”Nyhet”. Og jeg finner derfor grunn til å spørre Dagbladets redaktør: Hvilken nyhets- eller informasjonsverdi har denne brukerveiledningen?
At det går an!
Etiketter: barn, fred, åpenhet
