tirsdag, juni 12
Bydelsbarnevernet: Mål om å hjelpe færre barn?
Byrådet har lagt fram en tertitalrapport for bystyret, statusrapport for økonomi og tjenesteproduksjon pr. utgangen av april.
Der er det grunn til å merke seg byrådets opplysninger om årsprognose for merforbruk på bydelenes funksjonsområde 2b – oppvekst – på 45 millioner, som i hovedsak gjelder barnevernet. Samtidig opplyser byrådet:
”Dersom aktivitetsutviklingen resten av året blir som i foregående tertial er det en risiko for at merforbruket i barnevernet kan bli vesentlig større enn bydelenes årsprognoser viser. Bydelene har i 2007 budsjettert med en stor nedgang i utgiftene i forhold til forbruket i 2006. Samlet sett kan det se ut som om bydelene har vært for optimistiske både når det gjelder å redusere antall brukere og å estimere enhetskostnader pr. barn i barnevernet”.
Det er god grunn til i denne sammenheng å være bekymret for at bydelenes budsjettrammer tvinger bydelsbarnevernet til ikke først og fremst å vektlegge hva som er til barnets beste, og at budsjettreduksjoner kan føre til at bydelene ikke oppfyller barnevernslovens forutsetninger om tilstrekkelig hjelp.
Årsprognosen på andel avsluttede undersøkelser innen 3 måneder, slik loven stiller krav om, avviker med hele 6 % i forhold til vedtatte måltall. Og bekymret sier byrådet at bydelene ikke oppnår en målsetting om at bydelsbarnevernet skal ”redusere antall brukere”.
Jeg kan ikke skjønne at noen tør å sette som mål at bydelsbarnevernet i Oslo skal "redusere antall brukere", eller sagt på annen måte: at færre barn som blir utsatt for mishandling og omsorgssvikt skal få hjelp.
Der er det grunn til å merke seg byrådets opplysninger om årsprognose for merforbruk på bydelenes funksjonsområde 2b – oppvekst – på 45 millioner, som i hovedsak gjelder barnevernet. Samtidig opplyser byrådet:
”Dersom aktivitetsutviklingen resten av året blir som i foregående tertial er det en risiko for at merforbruket i barnevernet kan bli vesentlig større enn bydelenes årsprognoser viser. Bydelene har i 2007 budsjettert med en stor nedgang i utgiftene i forhold til forbruket i 2006. Samlet sett kan det se ut som om bydelene har vært for optimistiske både når det gjelder å redusere antall brukere og å estimere enhetskostnader pr. barn i barnevernet”.
Det er god grunn til i denne sammenheng å være bekymret for at bydelenes budsjettrammer tvinger bydelsbarnevernet til ikke først og fremst å vektlegge hva som er til barnets beste, og at budsjettreduksjoner kan føre til at bydelene ikke oppfyller barnevernslovens forutsetninger om tilstrekkelig hjelp.
Årsprognosen på andel avsluttede undersøkelser innen 3 måneder, slik loven stiller krav om, avviker med hele 6 % i forhold til vedtatte måltall. Og bekymret sier byrådet at bydelene ikke oppnår en målsetting om at bydelsbarnevernet skal ”redusere antall brukere”.
Jeg kan ikke skjønne at noen tør å sette som mål at bydelsbarnevernet i Oslo skal "redusere antall brukere", eller sagt på annen måte: at færre barn som blir utsatt for mishandling og omsorgssvikt skal få hjelp.
Etiketter: barn
