mandag, mai 28
Hvem er tjent med dette?
Forfatteren Margaret Johansen er en driftig dama. Men sviktende helse gjør at hun får noen erfaringer med helsevesenet, som hun gir meg innsikt i, og som jeg gjerne deler med andre:
Jeg legger intet ansvar for følgende forhold på en nedslitt arbeidsstokk på Aker Sykehus.
Ansvaret ligger hos myndighetene.
Etter diverse opplevelser på fire forskjellige sykehus i løpet av fire måneder, var jeg til kontroll den 18.4. på Aker i anledning nyresteinsknusing nr. 2.
Den første ble foretatt i desember 06 og det ble lagt inn et stent i urinveien. Det skulle fjernes senest tre måneder senere. Da jeg ble innkalt på dagen tre måneder etter, erklærte en ny lege at jeg kunne gå med stentet måneden ut Han ville anbefale ny knusing i ny kraftigere knuser siden første var mislykket.
Knusing nr. 2 ble foretatt 27. mars.
Ny lege godkjente bruk av ”gammelt stent”.
Etter operasjonen, kom to sykepleiere og sa at den hadde vært vellykket og jeg kunne komme og ta ut stentet om 14 dager. Jeg grep mobilen og sendte det glade budskap til familien.
Legene som skrev meg ut sa at jeg måtte nok vente på røntgen.
Den 18. 4. stilte jeg til røntgen og for å ta ut stentet
Ny lege, pakistansk og samvittighetsfull.
Han erklærte knusingen som mislykket. Det ble gjort i stand til fjerning av stent, men legen fant ikke
stentet på skjermen. Han mente det måtte ha ”vandret videre”.
Både han og sykepleier var sjokkert over at jeg hadde gått med stent i nærmere 5 måneder.
Jeg ble lagt inn på ”øyeblikkelig hjelp”.
Og her er det makabert muntre.
Der var det kø!
Min romkamerat hadde fastet i 48 timer og på vei til å bli tussete av å vente. Hun ble kjørt ned sent på kvelden og hentet hjem neste morgen.
Jeg fastet på 19. timen og ble rastløs og engstelig. ”Vi tar deg så fort som mulig.” Hva var nå det?
Klokken 19oo ba jeg om å få vite når min tur kom.
Legen sa da med all mulig grunn at han ikke torde si noe ”for tenk om jeg sier noe annet enn de andre”. Jeg tror han var nr. 7 på min liste.
Jeg fikk fasteavbrudd og begynte ny faste klokken tolv med løfte om å bli tatt som nummer to neste dag. Møtet med de muntre og flinke jentene på operasjonsalen var en lettelse.
Ventetiden tortur.
En eldre dame hadde fastet en uke. Hun fikk lov å bryte av med en brødskive hver kveld. Hun nektet å bli operert av dødstrette leger med 19 timers arbeidstid, ifølge avisen. De som ikke sa noe, ble tatt uansett.
Regjeringen bør legges inn på ”øyeblikkelig hjelp”, fastende, til de finner ut hvordan mennesker som har lært å være ”snill pike og flink gutt” behandles.
Det inkluderer det flerkulturelle personalet som fortjener bedre.
Jeg legger intet ansvar for følgende forhold på en nedslitt arbeidsstokk på Aker Sykehus.
Ansvaret ligger hos myndighetene.
Etter diverse opplevelser på fire forskjellige sykehus i løpet av fire måneder, var jeg til kontroll den 18.4. på Aker i anledning nyresteinsknusing nr. 2.
Den første ble foretatt i desember 06 og det ble lagt inn et stent i urinveien. Det skulle fjernes senest tre måneder senere. Da jeg ble innkalt på dagen tre måneder etter, erklærte en ny lege at jeg kunne gå med stentet måneden ut Han ville anbefale ny knusing i ny kraftigere knuser siden første var mislykket.
Knusing nr. 2 ble foretatt 27. mars.
Ny lege godkjente bruk av ”gammelt stent”.
Etter operasjonen, kom to sykepleiere og sa at den hadde vært vellykket og jeg kunne komme og ta ut stentet om 14 dager. Jeg grep mobilen og sendte det glade budskap til familien.
Legene som skrev meg ut sa at jeg måtte nok vente på røntgen.
Den 18. 4. stilte jeg til røntgen og for å ta ut stentet
Ny lege, pakistansk og samvittighetsfull.
Han erklærte knusingen som mislykket. Det ble gjort i stand til fjerning av stent, men legen fant ikke
stentet på skjermen. Han mente det måtte ha ”vandret videre”.
Både han og sykepleier var sjokkert over at jeg hadde gått med stent i nærmere 5 måneder.
Jeg ble lagt inn på ”øyeblikkelig hjelp”.
Og her er det makabert muntre.
Der var det kø!
Min romkamerat hadde fastet i 48 timer og på vei til å bli tussete av å vente. Hun ble kjørt ned sent på kvelden og hentet hjem neste morgen.
Jeg fastet på 19. timen og ble rastløs og engstelig. ”Vi tar deg så fort som mulig.” Hva var nå det?
Klokken 19oo ba jeg om å få vite når min tur kom.
Legen sa da med all mulig grunn at han ikke torde si noe ”for tenk om jeg sier noe annet enn de andre”. Jeg tror han var nr. 7 på min liste.
Jeg fikk fasteavbrudd og begynte ny faste klokken tolv med løfte om å bli tatt som nummer to neste dag. Møtet med de muntre og flinke jentene på operasjonsalen var en lettelse.
Ventetiden tortur.
En eldre dame hadde fastet en uke. Hun fikk lov å bryte av med en brødskive hver kveld. Hun nektet å bli operert av dødstrette leger med 19 timers arbeidstid, ifølge avisen. De som ikke sa noe, ble tatt uansett.
Regjeringen bør legges inn på ”øyeblikkelig hjelp”, fastende, til de finner ut hvordan mennesker som har lært å være ”snill pike og flink gutt” behandles.
Det inkluderer det flerkulturelle personalet som fortjener bedre.
Etiketter: eldreomsorg, helse
