tirsdag, juli 31
Mangel på sosial boligpolitikk i Oslo
Det sittende Høyre/Fr.P-byrådet er dyktige til å selge fellesskapets verdier, og særlig boliger. Konsekvensene av det siste er at ventelistene blir lange som et vondt år, og hvor det jo er dem som ikke er i stand til å løse sitt boligproblem på det private marked som taper. De fattigste.
Siste tertialrapport fra bydel Gamle Oslo sier noe om konsekvensen:
"Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder.
Kommentar:
Status pr. 1. tertial er 46%. (i parantes - måltallet var egtl. 80%). Vi har pt. en ventetid på inntil 16 måneder for 2-roms leiligheter. Bydelen er helt avhengig av ledigstilte leiligheter fra Boligbygg Oslo KF for å redusere denne køen. Vi ser det som helt urealistisk med de ventelistene vi har for tiden og erfaringstall når det gjelder ledige leiligheter, å kunne effektuere 80% av positive vedtak innen 6 måneder. Derfor er prognosen redusert til 50%".
Jeg fikk en nyttig kommentar til Oslos manglende sosiale boligpolitikk, som jeg hitsetter:
"Jeg jobber med internasjonal nødhjelp og synes det er særs interessant å se hvordan den nåværende tankegangen i Norge korresponderer med internasjonalt (donorstyrt) nødhjelpsarbeid siden ihvertfall 1997. Det virker som om den rådende tankegangen er at hvis man bare gjør det vanskelig nok for dem som trenger assistanse, vil problemet (evt. de menneskene) bare forsvinne. (Det er den evige bekymringen for "dependency" og "welfare magnets", i norsk kontekst betyr det at "de" vil "stå opp om morran" hvis man bare slutter å "sy puter under armene på dem". Til og mange mange velferdsorganisasjoner (NGOer, FNs operasjonelle organisasjoner) har begynt å implementere en "policy" som er i mot deres egne formålsparagrafer; internasjonalt kan jeg nevnt i fleng; Boligbygg er således i godt selskap her, bare for å ha nevnt det.)
Boligbyggs formål er å fremskaffe boliger til de målgrupper kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med kommunale boliger. Ikke noe galt med formålsparagrafen. Men hva har man sett i avisene siste 18 månedene? At Boligtbygg har hatt som mål å selge boliger for x antall millioner (prøvde å søke på tallet, men fant det ikke umiddelbart, uansett har vært gjenstand for utallige oppslag). Hva kan man si om en offentlig bedrift som har som hovedmål å selge boliger? At deres opprinnelige virksomhet har opphørt å funksjonere (hvis man tenker over det, ingen kommunal bedrift som fungerer har som mål å selge unna virksomhet. Man kan justere ned kapasiteten, men målet vil alltid være å støtte behovene som eksisterer innen sitt område, for å si det litt vagt).
F.eks. Forsvaret (som har solgt unna masse eiendom), har aldri sagt at formålet med deres eksistens har vært å selge boliger/tomter. Boligbygg har fremstilt seg som en "selger av boligmasse" i media et utall ganger, og de burde skjemmes. Grundig. Antakelig trenger de ny ledelse fordi den nåværende vet ikke hva den driver med, hva som er målet for virksomheten."
Til det siste så vil jeg nok si at Boligbyggs ledelse vet hva de gjør; de er under direkte instruksjon av H/FR.P-byrådet og gjør nettopp det den politiske ledelse har instruert dem om.
Siste tertialrapport fra bydel Gamle Oslo sier noe om konsekvensen:
"Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder.
Kommentar:
Status pr. 1. tertial er 46%. (i parantes - måltallet var egtl. 80%). Vi har pt. en ventetid på inntil 16 måneder for 2-roms leiligheter. Bydelen er helt avhengig av ledigstilte leiligheter fra Boligbygg Oslo KF for å redusere denne køen. Vi ser det som helt urealistisk med de ventelistene vi har for tiden og erfaringstall når det gjelder ledige leiligheter, å kunne effektuere 80% av positive vedtak innen 6 måneder. Derfor er prognosen redusert til 50%".
Jeg fikk en nyttig kommentar til Oslos manglende sosiale boligpolitikk, som jeg hitsetter:
"Jeg jobber med internasjonal nødhjelp og synes det er særs interessant å se hvordan den nåværende tankegangen i Norge korresponderer med internasjonalt (donorstyrt) nødhjelpsarbeid siden ihvertfall 1997. Det virker som om den rådende tankegangen er at hvis man bare gjør det vanskelig nok for dem som trenger assistanse, vil problemet (evt. de menneskene) bare forsvinne. (Det er den evige bekymringen for "dependency" og "welfare magnets", i norsk kontekst betyr det at "de" vil "stå opp om morran" hvis man bare slutter å "sy puter under armene på dem". Til og mange mange velferdsorganisasjoner (NGOer, FNs operasjonelle organisasjoner) har begynt å implementere en "policy" som er i mot deres egne formålsparagrafer; internasjonalt kan jeg nevnt i fleng; Boligbygg er således i godt selskap her, bare for å ha nevnt det.)
Boligbyggs formål er å fremskaffe boliger til de målgrupper kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med kommunale boliger. Ikke noe galt med formålsparagrafen. Men hva har man sett i avisene siste 18 månedene? At Boligtbygg har hatt som mål å selge boliger for x antall millioner (prøvde å søke på tallet, men fant det ikke umiddelbart, uansett har vært gjenstand for utallige oppslag). Hva kan man si om en offentlig bedrift som har som hovedmål å selge boliger? At deres opprinnelige virksomhet har opphørt å funksjonere (hvis man tenker over det, ingen kommunal bedrift som fungerer har som mål å selge unna virksomhet. Man kan justere ned kapasiteten, men målet vil alltid være å støtte behovene som eksisterer innen sitt område, for å si det litt vagt).
F.eks. Forsvaret (som har solgt unna masse eiendom), har aldri sagt at formålet med deres eksistens har vært å selge boliger/tomter. Boligbygg har fremstilt seg som en "selger av boligmasse" i media et utall ganger, og de burde skjemmes. Grundig. Antakelig trenger de ny ledelse fordi den nåværende vet ikke hva den driver med, hva som er målet for virksomheten."
Til det siste så vil jeg nok si at Boligbyggs ledelse vet hva de gjør; de er under direkte instruksjon av H/FR.P-byrådet og gjør nettopp det den politiske ledelse har instruert dem om.
Etiketter: bolig
