Ivar Johansens blogg

Bystyret har hatt til behandling spørsmålet om leiekontrakt mellom Oslo kommune og Hausmania, og med mye offentlig oppmerksomhet.

Denne saken handler i sin kjerne om en eneste ting:

Skal Oslo egentlig være byen med det store hjertet? Floskelen Høyre brukte i flere valgkamper, men som jo egentlig har lite innhold.

Reelt innhold i slagordet ”byen med det store hjertet” må innebære at byen har raushet og plass for minoriteter, tiggere og utslåtte, fattigfolk og det meste. Et fargerikt fellesskap. Og plass for kulturorganisasjoner og kulturarbeidere som ikke nødvendigvis har så stor salgsverdi og såpass inntektsgrunnlag til at de har mulighet til å betale rådyre husleier og det Høyre og Fr.P. kaller markedsleie til sine atelieer. Skal denne byen også finne plass for underskogen, som sikrer nyrekruttering, eksperimentell kunst, og kunstuttrykksformer som ikke nødvendigvis er så kommersielle? I SV mener vi et absolutt ja, og vi mener kommunen har et medansvar for å skaffe lokaler på et prisnivå som er til å leve med. Etaten har derfor framforhandlet en klok avtale, og SV var med å sikre flertall for denne i bystyret, mot Høyre og Fr.Ps stemmer.

Så er det i denne byen slik at vi i praksis har full-toleranse for grafitti. Bare du er godt midlet, og selger kommersielle produkter, kan du kjøpe deg godt synlige plasser i bybildet, og totalt prege det meste av Oslo sentrum. Om du vil reklamere for bikini-kledde Hennes & Mauritzdamer, Coca Cola eller Mazda. Og selv om disse ofte er hengt opp uten den nødvendige tillatelse fra kommunen, tolereres denne kommersielle grafittien. Byrådet sitter relativt passivt og bivåner ulovlighetene.
Bystyreflertallet har gitt bydelene mulighet for å etablere lovlige graffitivegger. En av disse er på Hausmania. SV mener dette var en klok beslutning av bydelsutvalget, og det er for kort tid siden vedtaket ble fattet til at vi kan trekke for bastante erfaringer.

Men når Høyre og Fr.P. gir Hausmania skylda for det meste av byens ulovlige graffitti, utenfor de lovlige vegger, da går de lenger enn det de kan dokumentere med fakta. For å ta en parallell: Alkoholkonsumet er relativt høyt i denne byen, men jeg har aldri sett de to partiene engang antyde at enkeltskjenkesteder har noe ansvar for dette. Heller ikke gir de skjenkesteder i Rosenkrantzgata ansvaret for de til tider uakseptable voldssituasjoner i dette området.

Fra SVs side mener vi enhver forsøpling av det offentlige rom er uakseptabel, enten dette skjer fordi Hafslundaksjonæren Oslo kommune vil ha penger i bykassa, fordi Hennes & Mauritz vil prege byen med sin kjønnsdiskriminerende reklame eller fordi enkeltpersoner eller grupper vil tagge ned en bygård. Det er ikke graden av kommersielle interesser som avgjør om sånt er akseptabelt. Den dagen Høyre og Fr.P. også har fokus på den kommersielle grafitti og taggingen, da har vi noe å snakke sammen om. Da har partiene erkjent at det er viktig å ha fokus på utformingen av det visuelle byrom.

Etiketter: byutvikling, inkludering, åpenhet

Du har kanskje ikke lagt merke til det - og det er kanskje heller ikke den store nyheten - men Narvesen har måtte gi opp å drive de to kioskene de drev i Studenterlunden, tvers overfor Nationaltheateret.

Det er to grunner til det:

- Kioskenes arkitektur bidro til at kundene ikke oppsøkte dem. Narvesen forsøkte å få aksept på å få endre noe på eksteriøret, ved bl.a. å fjerne gitteret på den ene siden.

Men arkitekten satt seg på bakbeina, og sa tvert nei.

- Samtidig er det slik at den kommersielle delen også krever sitt. Omsetningen er relativt beskjeden gjennom uka, men fredags- og lørdagskveld er betydelige topper når det gjelder omsetning av ferdigmat som varme pølser og sånt, og det er den helgeomsetningen som ga mulighet for drift hele uka.

Men Oslo kommune gjorde sitt til å undergrave denne delen av omsetningen. Hver helg dukket det opp mobile kebab-utsalg - med tillatelse fra kommunen - plassert rett utenfor Narvesenkioskene. Og de forsynte seg grovt av kundemassen.

Narvesen måtte gi opp.

Sånn er den markedsorienterte byutvikling Høyre/Fr.P-styrte kommunen. Stygge, mobile, Kebabsjapper gis mulighet for å skumme fløten av markedet og omsetningen, så får de mer arkitektoniske viktige utformingene av Oslos mest sentrale strøk seile sin egen sjø. Kommers-en bestemmer.

Etiketter: byutvikling

Små konsertarrangører som henger plakater på stolper og husvegger får parkeringsbøter fra kommunen. Men reklametårnene får stå – enda kommunen kunne fjernet dem med loven i hånd.

I spørsmålet om hvorfor reklametårnene får stå selv om de er vedtatt fjernet, har byråd Merete Agerbak-Jensen gjentatte ganger skyldt på kompliserte forhandlinger med Hafslund. Men ifølge et notat fra Kommunal- og regionaldepartementet har kommunen hjemmel i loven til å kreve tårnene fjernet uten at det behøves noen form for forhandlinger, skriver Dagsavisen.

Dette er jo typisk borgerlig politikk. Markeds- og kapitalkrefter kan ture fram som de vil, mens de fatttigste straffes. Sådan er kapitalismen, som det heter i sangen.

Etiketter: byutvikling

Karl Johansgate fredag kveld;

Byens hovedgate, og jeg går forbi Stortinget.
Yrende folkeliv i gatene.

Fortauet på motsatt side av Grand Hotell er leid ut til Nordea for et eller annet kommersielt arrangement som foregår i et telt som sperrer praktisk talt hele fortauet. Fotgjengerne må snu seg fram på den halvmeteren som er igjen av fortauet.

På motsatt side, litt lenger opp, utenfor det såkalte Dasslokket.
Oppover hele fortauet herfra og til Egertorget har JCDecaux har fått sette opp et antall reklamemontere som sperrer fortauet i så stor grad at forgjengerne må gå omveier for å komme fram.

Er det altså slik det sittende Høyre/Fr.P-byrådet ønsker at det visuelle bybildet i byens hovedgate skal være? Kommers, fra ende til annen.

Etiketter: byutvikling