Ivar Johansens blogg

Det bør være samsvær mellom liv og lære.
Ikke minst gjelder det oss som er folkevalgte.
Det bør være samsvar mellom det verdisyn jeg predikerer i offentlighet og hvordan selv lever i den praktiske hverdag. Dermed ikke sagt at enkeltmennesket ikke kan være utilstrekkelig og ufeilbarlig. Jeg må kunne stå for det jeg gjør, og kunne være rede til å svare når velgere og offentlighet spør.

Derfor var min første kommentar i media til ordfører Per Ditlev-Simonsens skattesak i går formiddag: Vær åpen og snakk sant.

Så hadde saken en utvikling ut over dagen, og ordføreren innrømmet både bankkontoen og skatteunndragelser. Og det er selvsagt særs alvorlig at Oslos fremste folkevalgte driver med fusk og fanteri.

Bør det få noen følger for hans stilling? I situasjonen blir dette hans eget valg, og et forhold han bør tenke nøye igjennom. Det ville stå respekt av Ditlev-Simonsen om han nå meddeler Oslo bystyre at han fratrer sin stilling. Det ville være en dokumentasjon på at han erkjenner alvoret i situasjonen, og tar konsekvensene av det.

Men på det formelle er det slik at det bare er folket, gjennom valg, som avsetter folkevalgte. Det kreves ingen vandelsattest for å bli folkevalgt. Noe vi for eksempel så ved Mogens Glistrup mangeårige deltakelse i det danske Folketinget.

Men ordføreren Per Ditlev-Simonsens sak undergraver tilliten til folkevalgte og svekker Oslo bystyres omdømme blant byens innbyggere. Det undergraver folkevalgtrollen.

Etiketter: kommunen, økonomi