fredag, desember 8
I folkets tjeneste
Tirsdag i neste uke avholder Oslo SVs sitt nominasjonsmøte.
Jeg er enstemmig innstilt fra nominasjonskomiteen til kumulert plass.
I sommer skrev jeg en artikkel om hvordan jeg ser på folkevalgt-rollen, og som blant annet Aftenposten hadde i sommer.
Bred kontaktflate
En forutsetning for meg som folkevalgt er å fatte beslutninger som er forankret i folks virkelighet. Da trenger jeg en tett og bred kontaktflate med interessegrupper, foreninger og enkeltpersoner. Slik innhenter jeg manges syn på de saker som skal behandles. Slik kan jeg også høre om og ta opp deres saker.
Det er forskjell på å høre fra en håndfull profesjonelle ledere og å snakke med grasrota slik jeg gjør i min regelmessige e-postkontakt direkte med 1.500 tillitsvalgte på arbeidsplassene. Eller å være i direkte dialog med 700 av byens funksjonshemmede.
Det er en forskjell på å høre om prostitusjon og tigging fra byrådsleder eller en etatssjef og å spørre – direkte - rundt 350 av de som jobber opp mot disse gruppene i det daglige.
Jeg er regelmessig i direkte dialog med mer enn 20.000 mennesker i denne byen, på de fleste saksområder og arbeidsplasser. Det gir meg også muligheter som formidler mellom ulike politikknivå fra bydelsarbeid til bystyre og Storting. Det er viktig at medlemmene i våre 15 bydelsutvalg og lokallag kjenner til hva som kommer fra bystyrevedtak og at de blir hørt inn til de andre nivåene på det som angår lokale saker og hvordan menneskene lever i vår by.
I løpet av et år har jeg mer enn 100.000 besøk på min nettside.
Jeg vet at ingen andre folkevalgte i dette land har et nettverk av den karakter og jeg tror det er verdifullt for Oslopartiet.
I kamp mot den delte byen
Et sosialistisk parti skal i første rekke skal forsvare de minst ressurssterke og sikre et godt offentlig sikkerhetsnett. Da må vi som parti lytte til enkeltpersoners skjebner i denne byen, og hvordan tjenesteapparatet fungerer. Jeg benytter slagordet: "Hver dag - hele året i folkets tjeneste", som for meg har et helt reelt innhold. Det er enkeltinnbyggernes opplevelser som er testen på om politikken fungerer.Det tydeligste signal om vilje til å lytte til enkeltmennesker i denne byen har jeg gitt gjennom opprettelse av nettstedet Osloombudet.no.
I folkets tjeneste- og en del av folket Svært ofte møter jeg folk som tror at jeg arbeider i Rådhuset med bystyrearbeid på heltid. Sannheten er jo at dette er en fritidsbeskjeftigelse, og at jeg – som folkevalgte flest – er fritidspolitiker. Mitt daglige arbeid er som avdelingsleder i et bokforlag.
Om nominasjonsmøtet gir meg fornyet tillit vil jeg ut fra mitt sosialistiske grunnsyn fortsatt være talerør inn i bystyret for de mange i denne byen som ikke selv har ressurser nok til å få sine interesser ivaretatt.
For meg har kampen for en rettferdig by førsteprioritet. Men også en åpen kommune, kamp mot konkurranseutsetting og kommersialisering og en inkluderende og solidarisk by – ikke minst når det gjelder i forhold til etniske minoriteter. Et sterkt SV kan kort sagt gi en bedre hovedstad for vanlige folk.
Jeg er enstemmig innstilt fra nominasjonskomiteen til kumulert plass.
I sommer skrev jeg en artikkel om hvordan jeg ser på folkevalgt-rollen, og som blant annet Aftenposten hadde i sommer.
Bred kontaktflate
En forutsetning for meg som folkevalgt er å fatte beslutninger som er forankret i folks virkelighet. Da trenger jeg en tett og bred kontaktflate med interessegrupper, foreninger og enkeltpersoner. Slik innhenter jeg manges syn på de saker som skal behandles. Slik kan jeg også høre om og ta opp deres saker.
Det er forskjell på å høre fra en håndfull profesjonelle ledere og å snakke med grasrota slik jeg gjør i min regelmessige e-postkontakt direkte med 1.500 tillitsvalgte på arbeidsplassene. Eller å være i direkte dialog med 700 av byens funksjonshemmede.
Det er en forskjell på å høre om prostitusjon og tigging fra byrådsleder eller en etatssjef og å spørre – direkte - rundt 350 av de som jobber opp mot disse gruppene i det daglige.
Jeg er regelmessig i direkte dialog med mer enn 20.000 mennesker i denne byen, på de fleste saksområder og arbeidsplasser. Det gir meg også muligheter som formidler mellom ulike politikknivå fra bydelsarbeid til bystyre og Storting. Det er viktig at medlemmene i våre 15 bydelsutvalg og lokallag kjenner til hva som kommer fra bystyrevedtak og at de blir hørt inn til de andre nivåene på det som angår lokale saker og hvordan menneskene lever i vår by.
I løpet av et år har jeg mer enn 100.000 besøk på min nettside.
Jeg vet at ingen andre folkevalgte i dette land har et nettverk av den karakter og jeg tror det er verdifullt for Oslopartiet.
I kamp mot den delte byen
Et sosialistisk parti skal i første rekke skal forsvare de minst ressurssterke og sikre et godt offentlig sikkerhetsnett. Da må vi som parti lytte til enkeltpersoners skjebner i denne byen, og hvordan tjenesteapparatet fungerer. Jeg benytter slagordet: "Hver dag - hele året i folkets tjeneste", som for meg har et helt reelt innhold. Det er enkeltinnbyggernes opplevelser som er testen på om politikken fungerer.Det tydeligste signal om vilje til å lytte til enkeltmennesker i denne byen har jeg gitt gjennom opprettelse av nettstedet Osloombudet.no.
I folkets tjeneste- og en del av folket Svært ofte møter jeg folk som tror at jeg arbeider i Rådhuset med bystyrearbeid på heltid. Sannheten er jo at dette er en fritidsbeskjeftigelse, og at jeg – som folkevalgte flest – er fritidspolitiker. Mitt daglige arbeid er som avdelingsleder i et bokforlag.
Om nominasjonsmøtet gir meg fornyet tillit vil jeg ut fra mitt sosialistiske grunnsyn fortsatt være talerør inn i bystyret for de mange i denne byen som ikke selv har ressurser nok til å få sine interesser ivaretatt.
For meg har kampen for en rettferdig by førsteprioritet. Men også en åpen kommune, kamp mot konkurranseutsetting og kommersialisering og en inkluderende og solidarisk by – ikke minst når det gjelder i forhold til etniske minoriteter. Et sterkt SV kan kort sagt gi en bedre hovedstad for vanlige folk.
