Ivar Johansens blogg

Det er litt pussig å dra på et SV-landsmøte som gjest og observatør, med tanke på å ha noen relativt rolige og tilbakelente dager, og så havne ut i diskusjon om nestleder og så bli ønsket - og valgt - i et verv som partiets internasjonale leder og medlem av SVs landsstyre.

Det er naturligvis hyggelig å bli verdsatt og lansert. Når Sosialistisk Ungdoms dyktige leder Kirsti Bergstø framhevet meg som en velegnet kompromisskandat i nestlederstriden betyr det at det jeg står for og utfører blir verdsatt, og det var da også partiets ungdom som var de som sterkest sloss for mitt kandidatur under nominasjonsprosessen foran kommunevalget i Oslo SV. Samlet sett har SV nå fått en dyktig lederskap i sentralstyret med mulighet for å utmeisle en god politikk og gode strategier, forutsatt at vi nå er flinkere til å forankre politikken i partiorganisasjonen. Regjeringsprosjektet må hele SV ha et eierforhold til og ikke bare en 50-talls personer i regjeringskvartalet, partikontoret og stortingsgruppa.

Internasjonal politikk er SVs kjernesak, og hovedgrunnen til at mange har valgt - og velger - SV. Her har SV hopetall av ressurspersoner. Fredsspørsmål og internasjonal solidaritet er SVs vinnersak, men hvor partiet pga. kronglete håndtering i egne rekker har satt mange beinkroker på seg selv. Dette må det ryddes opp. Partiets politikk på dette området må utformes i tett kontakt med de brede bevegelser og de mange dyktige SV-ere rundt om i landet. At landsmøtet, når vi først jobber ordentlig med saken, får til en enstemmig uttalelse på Afghanistan illustrerer hva godt håndverk gir av muligheter.

Her er det et gode muligheter, og jeg ser fram til å samarbeide med gode partikolleger om disse spørsmålene.

Etiketter: sv

Luftforurensning er et viktig helse- og miljøproblem i Oslo, særlig om vinteren. Nå foreligger årsrapporten for 2006, og som derfor viser status ved inngangen til dette året.

Som beboer i Alna bydel bekymrer det meg naturligvis at målestasjonen på Alnabru i fjor hadde flere overskridelser av grenseverdien for svevestøv enn det som er tillatt, og at helsemyndighetene flere ganger i fjor måtte gå ut med advarsel om at allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser burde unngå opphold utendørs .

Det er også grunn til bekymring at konsentrasjonene av nitrogendioksyd øker eller holder seg stabile i hele byen.

Rapporten anbefales.
Luftkvalitet i Oslo 2006, hovedrapport og vedlegg

Etiketter: funksjonshemmede, miljø

Drapstrusler fra naboen har gjort «Inger» til fange i eget hjem. Kommunen eier blokken, og betaler for vektere som følger hjelpepleieren til og fra jobb. Men de sliter med å få naboen hevet ut, skrev Dagsavisen i går. – Noen mennesker skaper så mange problemer at de ikke kan bo i vanlige gårder, sa byrådsleder Erling Lae. Han vil ha flere bemannede boliger for personer med rus- eller psykiatriproblemer.

Men kommunikasjonssjef Ragnhild Heggen i Rådet for psykisk helse mener byrådsleder i Oslo, Erling Lae (H), opptrådte frekt da han i går tok til orde for flere bemannede boliger for personer med rus- og psykiatriproblemer. Han er selv adressaten for sitt eget utsagn, mener Heggen.
– Under hans periode har nettopp flere slike tilbud blitt nedlagt. Blant annet i Casparis gate på St. Hanshaugen var det boliger med døgnbemannet drift, men etter nyttår ble tilbudet borte, sier Heggen.

Byrådslederen synes kritikken fra Heggen er delvis feilslått siden Oslo kommune er i ferd med å bygge ut 36 nye boliger i bydel St. Hanshaugen. Målet er at de med de tyngste lidelsene og utagerende oppførsel skal plasseres i egne bemannede kollektiver i lokalsamfunnet, til beste for dem selv og samfunnet. – Jeg er kjempeglad for at man bygger flere boliger, men hvorfor kutter man ut bemanning på det boligtilbudet som finnes – før det finnes et nytt alternativ? sier Ragnhild Heggen.

Klokt spurt.

Etiketter: bolig, helse, rusomsorg

Mange av de henvendelser jeg får er knyttet til byråkratisering og lite smidige offentlige tjenester. For det er ingen tvil om at vi byråkratiserer helse- og omsorgstjenestene mer og mer, med den konsekvens av stadig større deler av bevilgningene går til administrasjon og byråkrati.

Dette er av de ting jeg sloss innbitt imot, og den siste "kampen" der har vært/er såkalte bestiller-/utførermodeller, som Høyre og Fr.P - med Venstre og Kristelig Folkeparti som applaudører gjennomfører i kommune-Norge. Her splittes det offentlige tjenesteapparatet i to: en bestillerdel og en utførerdel, og så sender man - litt forenklet sagt naturligvis - papirer: bestillinger, bekreftelser og fakturarer seg i mellom. Og det er behov for dobbelt sett lederskikt, dobbelt sett kompetanse m.v.

Marit Heggelund skriver i en mail hvordan byråkratiseringen rammer brukerne: "Hverdagen er jaggu problematisk nok som den er, om ikke byråkratene skal gjøre livet til et fullstendig umulig prosjekt. Vi funksjonshemmede burde vært utstyrt med en sekretær! For innimellom er det faktisk i hvertfall halvdagsjobb å administrere alle hjelpetiltak og ordninger vi er totalt avhengig av for å kunne fungere og leve et meningsfullt liv."

Hei!
Først vil jeg takke deg for ditt engasjement når det gjelder funksjonhemede generellt og TT-ordningen spesiellt. Jeg er funksjonshemmet og har hele mitt liv jobbet handikappolitisk og er temmelig oppgitt over at vår sak er så uinteressant for politikere flest. Helt til de selv blir funksjonshemmet eller opplever at noen som står dem nær blir det.....Derfor er det så verdifullt og gledelig at noen oppegående politikere faktisk ser også dette området som en naturlig del av sitt politiske arbeid.

Jeg henvender meg i dag til deg fordi jeg er hos fysioterapeut/trening 3 ganger pr. uke. Disse turene går ikke med vanlig TT, men Persontransport. Det positive med det er at jeg slipper å betale fordi jeg er storbetaler av egenandeler og fikk frikort i begynnelsen av februar. Det negative er jo det vanvittige byråkratiet dette systemet aktiverer. Først må fysioteraputen skrive rekvisisjon for hver tur, det blir ganske mange for mitt vedkommende. Og i dag da jeg bestilte neste ukes turer fikk jeg beskjed om at heretter skulle disse turene bestilles elektronisk av terapeuten!!! Herregud.....fysioterapeutene vil jo etterhvert ikke ha tid til å behandle pasientene!!! All tid vil jo gå med til byråkratiske ordninger! Er dette en del av regjeringens sysselsettingspolitikk eller hva i all verden er begrunnelsen for dette avsindige forslaget??? Har du hørt noe om det? Og har du noen som helst mulighet til å snakke fornuft til rette instanser? I verste fall vil dette kunne medføre at fysioteraputer vil vegre seg for å ta i mot pasienter som trenger denne typen transport for å komme seg til og fra, og det er kanskje vi som trenger denne behandlingen mest.

Som du skjønner er jeg temmelig opprørt, hehe. Hverdagen er jaggu problematisk nok som den er, om ikke byråkratene skal gjøre livet til et fullstendig umulig prosjekt. Vi funksjonshemmede burde vært utstyrt med en sekretær! For innimellom er det faktisk i hvertfall halvdagsjobb å administrere alle hjelpetiltak og ordninger vi er totalt avhengig av for å kunne fungere og leve et meningsfullt liv.

En opprørt hilsen fra

Marit Heggelund

Etiketter: funksjonshemmede, kollektivtrafikk, kommunen

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at lønnen for toppledere i de største foretakene har økt med over 20 prosent eller nesten 300 000 kroner.

I den sammenheng uttaler statsråd Bjarne Håkon Hanssen: " – Jeg registrerer med bekymring og undring at det også i 2006 har vært en formidabel lederlønnsøkning. Jeg frykter at de siste tallene kan gi uheldige signaler inn i lønnsoppgjøret som nå har startet opp, men håper at partene er seg sitt ansvar bevisst og ikke lar seg påvirke av uansvarlig lederlønnsutvikling."

Det er naturligvis riktig at "partene må være seg sitt ansvar bevisst", men samtidig er dette ikke uten betydelig problemer. For konsekvensen av dette er jo at lønnsforskjellene øker. Direktørskiktet og pengeflyttere kan ta ut en lønnsøkning på 20 prosent, mens vanlige arbeidstakere - de som på mange måter er de egentlige verdiskapere - må nøye seg med 3-4 prosent. Dette forsterker forskjells-Norge, og øker skille mellom fattig og rik.

Dette er et område som krever betydelig fokus fra regjeringens side framover. Bra derfor når Kristin Halvorsen i Dagsavisen understreker at: "– Dette vitner om en økende ukultur i Norge der ledere og toppledere defineres i en kategori helt for seg selv. Vi har et sjikt i samfunnet som har meldt seg ut av den kollektive fornuft", sier Halvorsen.

Etiketter: fattigdom, økonomi

Vil gjerne formidle et tankevekkende innlegg fra Trond Andresen til debatten om hva som er terror og hvem som er terrorister:

Et aspekt som jeg savner er piloter og kontrollromsoperatører (av førerløse fly, cruisemissiler). I den grad de velger ut mål og trykker på knapper som resulterer i at sivile liv går tapt: Er de også terrorister?

Palestinske selvmordsbombere er terrorister, i følge den alminnelige konsensus. Er de israelske militære terrorister? Jeg tenker på dem som et par dager før freden kom i Sør-Libanon, og på et tidspunkt hvor det var helt klart at det ville bli en avtale om opphør av krigshandlinger, valgte å drysse rundt en million små klasebomber ut over Sør-Libanon -- klasebomber av en eldre type som har en meget høy prosent av blindgjengere og dermed fungerer som miner. Mange sivile,
inklusive barn, er drept av disse etter krigens opphør. Er dette "terrorisme"?

Hvis du dreper sivile ved å gå inn blant dem og sprenge dem i lufta, så er du terrorist. Hvis du dreper sivile ved å trykke på knappen lang unna der målet er, er du profesjonell soldat. Moderne og teknologisk er du også. Ikke minst pilotene, som er luftens helter og i hvert fall
ikke terrorister.

Se ellers artikkelen og videoen

(video tatt fra Apache-helikopter. Autentisk klipp. Flere drepes fra helikopteret. Det ender med at helikopteret skyter en såret iraker som vrir seg på bakken. Lytt også til den barske dialogen mellom mannskapet: "He's wounded." "Hit him!". "Roger".)

Etiketter: fred, militæret, solidaritet

Jeg leser i VG i dag, formidlet via Nettavisen:

"Finansminister Kristin Halvorsen vil ikke la en statlig budsjettdirektør holde foredrag for Frps stortingsgruppe, skriver VG. - Jeg føler meg hensatt til et kommunistregime - hva er dette for noe kommunistvås, sier Siv Jensen til avisen.
Direktør for «Senter for statlig økonomistyring», Marianne Andreassen, får ikke delta - ifølge Halvorsen. Andre departement setter imidlertid ikke foren ned for at sykehusdirektører og direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) kan delta på slike treff. På vegne av Halvorsen forklarer statssekretær Roger Schjerva (SV) at dette relevante finansforedraget bør ut til alle stortingsgrupper samtidig. "

Som jeg sa til Roger Schjerva, når han ringte meg i går: Dette er et uklokt og uriktig standpunkt. Det må være helt uproblematisk at direktører i ytre etater innleder på f.eks. et møte i Tilbakeskrittspartiets stortingsgruppe. På samme måte som jeg mener det er helt riktig, og ønskelig, at fagfolk og toppledere bidrar med sin kunnskap i den alminnelige offentlige debatt i media.

Det eneste spesielle her er at det er et partis stortingsgruppe, og at statsråden har et parlamentarisk ansvar for å sikre at Stortinget har et fyldestgjørende og korrekt faktagrunnlag for de saker som behandles. Det løses ved at departementets politiske ledelse kan være tilstede med en representant.

Selv om jeg kontinuerlig sloss for større åpenhet i Oslopolitikken har vi da det i alle fall slik at en etatssjef kan holde en innledning på representantskapet i Oslo SV, eller en budsjettsjef i byrådsavdelingen kan holde en innledning i SVs bystyregruppe. Forespørselen rettes riktignok via byråden, og byråden har rett til å ha en representant til stede, men en situasjon som dette vil altså ikke oppstå i Oslo.

Jge skjønner i det hele tatt ikke hvorfor man er så redd for at kunnskap er tilgjengelig for alle og enhver. For alternativet er desto dårligere; at "noen" kjenner og snakker med "noen", og slik sett at folkevalgte beslutninger fattes på grunnlag av informasjon i det lukkede rom, og som i alle fall ikke statsråden er kjent med, og kan korrigere om de var/er feilaktige.

Etiketter: åpenhet

Herved formidler jeg et innspill fra forfatteren Margaret Johansen:

Det begynte med en stadig tilbakevendende urinveisinfeksjon som krevde utredning. Hvilket sykehus velger du? spurte fastlegen. Siden man hadde gjestet Ullevål tidligere med nyresten, måtte det være stedet.

Etter en stund kom det beskjed om at nå var Aker blitt universitetssykehus med urologisk avdeling. Så papirene ble sendt dit. En ung, entusiastisk lege tok ultralyd. Begeistret beskrev han all elendigheten som foregikk i nyren. Her måtte noe gjøres innen få uker, men knusing var i dag enkelt og tok ti minutter. (Det ble foretatt over to dager.)
En tid senere kom det brev fra en overlege som meddelte at det var tre måneders ventetid.

Men hadde man ikke fritt sykehusvalg?
Man surfet på nett og blant venner og kom frem til at Bærum kunne ta imot innen tre uker. Papirer sendt over til Bærum ble umiddelbart returnert Aker. Man hadde ikke utstyr til den form for nyreknusing der ute.
Private sykehus tok heller ikke den slags operasjoner.
Et vakkert brev ble sendt til overlegen på Aker.
Førstkommende mandag ringte sykehuset og sa man kunne komme fredag.

(Jeg har tidligere lovprist Aker for at de hadde innført de gamle visittider, for det rene og ryddige inntrykk og hyggelige personalet.).

Dagen før kontroll på Aker inntraff et illebefinnende og den røde alarmknapp ble brukt for første gang. Langt om lenge kom en ung mann og dro frem utstyr til blodtrykksprøving. Han var tydelig utrenet og jeg spurte hvor høyt trykket var. ”Å pleier’u å ha da?” spurte den vennlige mannen. ”120 over 70 eller der omkring,” sa jeg. ”Da er’e sikkert noe sånt nå også,” svarte han betryggende. Og ringte legevakt som skulle komme om en to-tre timer, men det var fredag og derfor en travel dag ute på byen, må vite.

Etter fire timer ringte vi legevakten og fortalte at pasienten ikke kunne gå eller stå og derfor ikke utføre nødvendig ærend. ”Du får tisse i senga da,” svarte den overarbeidete kvinnen, ”så får vi ordne det når vi kommer.”

Det gikk ca. seks timer før legen kom.
Han var hyggelig nok og beklaget at han måtte slenge pasienten litt frem og tilbake sengen. Derpå erklærte han at hun hadde de berømmelige
”krystallene” i øret og beordret ambulanse neste morgen. Han ringte også og ordnet med sykepleier som skulle stelle pasienten mellom 7.30 og 8.oo før ambulansen kom 8.3o. En ung svensk sjarmør fikk i oppdrag å sette kateter siden pasienten ble liggende alene over natten. Hvorfor kan ikke de få mannlige sykepleiere vi har forbeholdes mannlige pasienter?
Ambulansen kom morgenen etter 9.30 med sykepleien i hælene. De droppet hele stellet og forlot åstedet. Ambulansen kjørte til Rikshospitalet.
Jaså, så det var dit man skulle!

En grundig undersøkelse på øre-nese-hals og alt ble erklært helt normalt. Man ble plassert på båre i gangen. Intet vått eller tørt ble servert før jeg spurte om de kanskje hadde noe spiselig og et glass vann. Jeg fikk to tørre kjeks og et glass saft.
Da ambulansen omsider kom, bar det av sted til Ullevål! Det begynte å bli spennende med ”det frie valg”. Man ble trillet gjennom kjente korridorer fulle av sengeliggende pasienter og besøkende, som ga blaffen i anmodninger om å benytte seg av visittiden mellom kl. 14oo og 20oo, av hensyn til pleiernes arbeid.

Legen på mottaket mente at det kunne være et lite drypp, men jeg ble erklært frisk i hodet og lemmer, og etter at en sykepleier hadde fjernet kateteret med en skarp bemerkning om at det burde vært gjort for lengst, det var deres verste smittekilde, rigget man seg til i en krok, ganske så sliten.
Da kom det et nytt vesen og sa ”hun skal til Diakonhjemmet”.
Var man havnet på Posten på et samlebånd?

Men dit bar det med ny ambulanse som skulle komme kl. 16oo. En besøkende som jobbet i helsevesenet sa at da måtte man belage seg på tre timers venting. Den kom ca. 19.3o.

På Diakonhjemmet ble det etter lang ventetid under skarpe lamper
konstatert ny urinveisinfeksjon, en gave fra Ullevål.
Da man omsider kom i seng var klokken 00.o5. Bare den ene dagen hadde pasienten ventet i ti timer. Først kl.9oo på Ullevål –MR- uten stell eller frokost, der det kom inn ulykker som måtte prioriteres - og man glante i taket i 3 timer, så var det å vente på ambulanse og dernest på mottak på Diakonhjemmet.
Plassert på et konferanserom på sjenerøse 50 kvadratmeter over natten, fikk man komme på tomannsrom neste dag. Man skulle dele bad og toalett med siderommet, som imidlertid fikk karantenemerke på døren. Man forstår travelheten, men ikke at man ikke får korrekt beskjed.
Da man forlot sykehuset, fikk man resept fra lege.
En medisin var glemt på resepten, en annen fikk feil navn, noe som gikk frem av feil dosering.
Det skal understrekes at all betjening var engletålmodige- Det er administrasjonen det må være noe galt med.

Man skal være meget frisk for å komme på sykehus.

Etiketter: helse

På side 37 i dagens VG har avisa en stillingsannonse under overskriften "Kongehusreporter"; VG søker en dyktig reporter som skal skaffe leserne nyheter om kongehuset".

"Vi søker en lagspiller med engasjement og evne til å sette seg inn i alle problemstillinger rundt Kongehuset. Du må ha en dokumentert evne til å opparbeide kilder og tillitsforhold, og evne til å finne egne nyheter."

Jeg vil anta at de nærmest kvalifiserte til å slike jobber kommer fra Se & Hør, som VG her ønsker å konkurrere med.

Skal jeg noen gang få oppleve at VG utlyser en journalist-stilling som skal ha fattigdom og forskjells-Norge som spesialfelt, tro?

Oslo Arbeiderparti sier nei til eiendomsskatt.

- Det ble så mye støy og skremsler sist, at jeg var lite lysten på å kjøre fram eiendomsskatt en gang til, sier Aps byrådslederkandidat Rune Gerhardsen.

- Det ble så mye støy og skremsler sist, at jeg var lite lysten på å kjøre fram eiendomsskatt en gang til, sier Aps byrådslederkandidat Rune Gerhardsen.

- Eiendomsskatt var ikke akkurat vinnersaken, skriver Oslo APs Knut Roger Andersen i Dagsavisen i dag.

For bare 2 år siden sa Oslo Arbeiderparti følgende om dette:

"Eiendomsskatten kunne gitt minst 200 millioner kroner mer til velferdstilbud til befolkningen hvert år. Denne skatten har en klar sosial profil, da de som har størst og finest hus betaler mest, mens de med små leiligheter nesten ikke betaler noe i det hele tatt. "

Jeg synes politisk kommentator Aslak Bonde har en utmerket kommentar til dette i dagens Morgenbladet:

"Forrige helg fikk byrådslederkandidaten i Oslo, Rune Gerhardsen et knapt flertall i fylkespartiet med på en overkjøring av programkomitéen som ville gjenta Ap.s standpunkt om å øke eiendomsskatten. Gerhardsen hører til blant dem som mener at byrådsmakten gikk tapt for fire år siden fordi Ap. ville ha mer lokal skatt. Han tenker nøyaktig som Jens Stoltenberg – velgerne i sentrum vil ikke ha økte skatter, da kan ikke vi gå inn for det – uansett hvor mye fellesskap vi ønsker oss.

Analysen er kanskje riktig på kort sikt, men på lengre sikt befester den inntrykket av en politikerstand som snakker velgerne etter munnen, og som er mer opptatt av å få makt enn å gjøre det rette. Får man et slikt stempel på seg, er man sjanseløs når man er i posisjon. Det vil alltid være noen i opposisjonen som står for noe enda mer populært, og når valget står mellom to ryggesløse politikere velger man gjerne den som lover mest."

Og om Fr.P. framstår som valgvinneren i Oslo ved høstens valg ved å spille på fremmedhat og intoleranse; vil da Rune Gerhardsen og Knut Roger Andersen si: Arbeiderpartiets kamp for solidaritet, toleranse og de flerkulturelle Oslo ble en tapersak. Vi må tilpasse vår politikk Fr.P. og deres velgere?

Etiketter: Arbeiderpartiet, økonomi

Et av de søkeordene fra Google eller andre søkeprogrammer som bringer flest besøkende til min blogg er stikkordene Nunkun, Per Karsten Ims og Ivar Tollefsen. Disse er trolig Oslos verste boligspekulanter og som gjør seg søkkrike på andres bolignød. Fortvilte beboere som oppdager at disse spekulantene har overtatt gården de bor i og derfor søker på nett for å finne ut hva de nå kan ha havnet ut i.

Og de har all grunn til å være fortvilet.

Den nettbaserte nettavisa NA24 har over noen uker hatt noen utmerkede artikler om disse folka. Og som det heter i en av dem:

"De blir oppfattet som brutale og beskyldt for å stikke av med pengene. Les historien om Oslos ukjente boligbaroner.

Boligbaronene Per Karsten Ims og Bo Christer Wik har tjent seg søkkrike på boligspekulasjon i Oslo. Men ikke alle liker metodene deres like godt. Det blir sagt om dem at de er ute etter «raske penger», «oppfattes som brutale» og «så stikker de av med pengene». - Mange oppfatter dem som useriøse, jeg oppfatter det som at det går litt fort i svingene. Det er raske penger. Kjøpene bærer preg av det, sier Per Oddvar Pallum, advokat i Leieboerforeningen til NA24.

Ims og Wik har presset marginer og lover maksimalt, og sender hilsen og fet regning til unge førstegangs boligkjøpere. Ett til to år etter at de kjøper seg inn i et borettslag, er Ims og Wik ute igjen. Mens de unge kjøperne skal betale på lån i flere tiår fremover, sitter baronene igjen med en eventyrlig formue.

- Vi ser at noen bruker både borettslagsloven og tomtefesteloven for å få ned prisen ut til kunden og maksimere sin egen profitt, sier Per Jæger, administrativ leder for Boligprodusentenes Forening til NA24. "

Artiklene i NA24 er skremmende, men anbefalelsesverdig, lesning:

Søkkrik på boligkrise
Bolighaienes nye kupp
De ukjente boligbaronene

Etiketter: bolig, økonomi

Da har jeg oppsummert mine viktigste inntrykk fra Afghanistan i en kronikk i Dagbladet i dag.
Tar veldig gjerne i mot respons,- kritikk/støtte m.v.

Etiketter: fred, militæret