søndag, mars 25
Etter et landsmøte
Det er litt pussig å dra på et SV-landsmøte som gjest og observatør, med tanke på å ha noen relativt rolige og tilbakelente dager, og så havne ut i diskusjon om nestleder og så bli ønsket - og valgt - i et verv som partiets internasjonale leder og medlem av SVs landsstyre.
Det er naturligvis hyggelig å bli verdsatt og lansert. Når Sosialistisk Ungdoms dyktige leder Kirsti Bergstø framhevet meg som en velegnet kompromisskandat i nestlederstriden betyr det at det jeg står for og utfører blir verdsatt, og det var da også partiets ungdom som var de som sterkest sloss for mitt kandidatur under nominasjonsprosessen foran kommunevalget i Oslo SV. Samlet sett har SV nå fått en dyktig lederskap i sentralstyret med mulighet for å utmeisle en god politikk og gode strategier, forutsatt at vi nå er flinkere til å forankre politikken i partiorganisasjonen. Regjeringsprosjektet må hele SV ha et eierforhold til og ikke bare en 50-talls personer i regjeringskvartalet, partikontoret og stortingsgruppa.
Internasjonal politikk er SVs kjernesak, og hovedgrunnen til at mange har valgt - og velger - SV. Her har SV hopetall av ressurspersoner. Fredsspørsmål og internasjonal solidaritet er SVs vinnersak, men hvor partiet pga. kronglete håndtering i egne rekker har satt mange beinkroker på seg selv. Dette må det ryddes opp. Partiets politikk på dette området må utformes i tett kontakt med de brede bevegelser og de mange dyktige SV-ere rundt om i landet. At landsmøtet, når vi først jobber ordentlig med saken, får til en enstemmig uttalelse på Afghanistan illustrerer hva godt håndverk gir av muligheter.
Her er det et gode muligheter, og jeg ser fram til å samarbeide med gode partikolleger om disse spørsmålene.
Det er naturligvis hyggelig å bli verdsatt og lansert. Når Sosialistisk Ungdoms dyktige leder Kirsti Bergstø framhevet meg som en velegnet kompromisskandat i nestlederstriden betyr det at det jeg står for og utfører blir verdsatt, og det var da også partiets ungdom som var de som sterkest sloss for mitt kandidatur under nominasjonsprosessen foran kommunevalget i Oslo SV. Samlet sett har SV nå fått en dyktig lederskap i sentralstyret med mulighet for å utmeisle en god politikk og gode strategier, forutsatt at vi nå er flinkere til å forankre politikken i partiorganisasjonen. Regjeringsprosjektet må hele SV ha et eierforhold til og ikke bare en 50-talls personer i regjeringskvartalet, partikontoret og stortingsgruppa.
Internasjonal politikk er SVs kjernesak, og hovedgrunnen til at mange har valgt - og velger - SV. Her har SV hopetall av ressurspersoner. Fredsspørsmål og internasjonal solidaritet er SVs vinnersak, men hvor partiet pga. kronglete håndtering i egne rekker har satt mange beinkroker på seg selv. Dette må det ryddes opp. Partiets politikk på dette området må utformes i tett kontakt med de brede bevegelser og de mange dyktige SV-ere rundt om i landet. At landsmøtet, når vi først jobber ordentlig med saken, får til en enstemmig uttalelse på Afghanistan illustrerer hva godt håndverk gir av muligheter.
Her er det et gode muligheter, og jeg ser fram til å samarbeide med gode partikolleger om disse spørsmålene.
Etiketter: sv
torsdag, juni 22
En sosialist som folkevalgt er ikke som andre folkevalgte...
Denne uka har jeg vært innkalt til møte med nominasjonskomiteen i Oslo SV, på linje med de 9 andre av SVs nåværende bystyrerepresentanter som har sagt ja til gjenvalg.
SVs gruppe i Oslo bystyre er i dag en kvalitativ flott gjeng, med betydelig kompetanse, godt internt samarbeid, med entusiasme og evne til god strategisk tenkning. Så er det da også SV som er det reelle og synlige opposisjonspartiet i Oslo bystyre, i kampen for et rødt og rettferdig Oslo, og kamp mot kommersialisme, nedbygging av offentlige tjenester og privatisering.
Det jeg understreket i min samtale med nominasjonskomiteen (notatet jeg leverte ligger her) var særlig å understreke at en sosialist i folkevalgtrollen ikke bare skal representere en annen politikk, men også ha en annen arbeidsform, ikke minst i balansepunktet mellom parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid.
Jeg ser at bystyregruppa har vært gode på den grønne delen av vår parole, men at vi ikke har vært like gode på rettferdighetsdelen. Ikke har hatt god nok kompetanse og hatt tilstrekkelig høyt nok fokus på kampen mot fattigdom, endre levekårsforskjeller og kampen mot forskjells-Oslo. Jeg håper inderlig nominasjonsprosessen sikrer oss en valgliste som vektlegger dette hensyn.
SVs gruppe i Oslo bystyre er i dag en kvalitativ flott gjeng, med betydelig kompetanse, godt internt samarbeid, med entusiasme og evne til god strategisk tenkning. Så er det da også SV som er det reelle og synlige opposisjonspartiet i Oslo bystyre, i kampen for et rødt og rettferdig Oslo, og kamp mot kommersialisme, nedbygging av offentlige tjenester og privatisering.
Det jeg understreket i min samtale med nominasjonskomiteen (notatet jeg leverte ligger her) var særlig å understreke at en sosialist i folkevalgtrollen ikke bare skal representere en annen politikk, men også ha en annen arbeidsform, ikke minst i balansepunktet mellom parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid.
Jeg ser at bystyregruppa har vært gode på den grønne delen av vår parole, men at vi ikke har vært like gode på rettferdighetsdelen. Ikke har hatt god nok kompetanse og hatt tilstrekkelig høyt nok fokus på kampen mot fattigdom, endre levekårsforskjeller og kampen mot forskjells-Oslo. Jeg håper inderlig nominasjonsprosessen sikrer oss en valgliste som vektlegger dette hensyn.
Etiketter: kommunen, sv, åpenhet
