Ivar Johansens blogg

Det er litt pussig å dra på et SV-landsmøte som gjest og observatør, med tanke på å ha noen relativt rolige og tilbakelente dager, og så havne ut i diskusjon om nestleder og så bli ønsket - og valgt - i et verv som partiets internasjonale leder og medlem av SVs landsstyre.

Det er naturligvis hyggelig å bli verdsatt og lansert. Når Sosialistisk Ungdoms dyktige leder Kirsti Bergstø framhevet meg som en velegnet kompromisskandat i nestlederstriden betyr det at det jeg står for og utfører blir verdsatt, og det var da også partiets ungdom som var de som sterkest sloss for mitt kandidatur under nominasjonsprosessen foran kommunevalget i Oslo SV. Samlet sett har SV nå fått en dyktig lederskap i sentralstyret med mulighet for å utmeisle en god politikk og gode strategier, forutsatt at vi nå er flinkere til å forankre politikken i partiorganisasjonen. Regjeringsprosjektet må hele SV ha et eierforhold til og ikke bare en 50-talls personer i regjeringskvartalet, partikontoret og stortingsgruppa.

Internasjonal politikk er SVs kjernesak, og hovedgrunnen til at mange har valgt - og velger - SV. Her har SV hopetall av ressurspersoner. Fredsspørsmål og internasjonal solidaritet er SVs vinnersak, men hvor partiet pga. kronglete håndtering i egne rekker har satt mange beinkroker på seg selv. Dette må det ryddes opp. Partiets politikk på dette området må utformes i tett kontakt med de brede bevegelser og de mange dyktige SV-ere rundt om i landet. At landsmøtet, når vi først jobber ordentlig med saken, får til en enstemmig uttalelse på Afghanistan illustrerer hva godt håndverk gir av muligheter.

Her er det et gode muligheter, og jeg ser fram til å samarbeide med gode partikolleger om disse spørsmålene.

Etiketter: sv