fredag, mars 9
Et markedstilpasset Oslo Arbeiderparti?
Oslo Arbeiderparti sier nei til eiendomsskatt.
- Det ble så mye støy og skremsler sist, at jeg var lite lysten på å kjøre fram eiendomsskatt en gang til, sier Aps byrådslederkandidat Rune Gerhardsen.
- Det ble så mye støy og skremsler sist, at jeg var lite lysten på å kjøre fram eiendomsskatt en gang til, sier Aps byrådslederkandidat Rune Gerhardsen.
- Eiendomsskatt var ikke akkurat vinnersaken, skriver Oslo APs Knut Roger Andersen i Dagsavisen i dag.
For bare 2 år siden sa Oslo Arbeiderparti følgende om dette:
"Eiendomsskatten kunne gitt minst 200 millioner kroner mer til velferdstilbud til befolkningen hvert år. Denne skatten har en klar sosial profil, da de som har størst og finest hus betaler mest, mens de med små leiligheter nesten ikke betaler noe i det hele tatt. "
Jeg synes politisk kommentator Aslak Bonde har en utmerket kommentar til dette i dagens Morgenbladet:
"Forrige helg fikk byrådslederkandidaten i Oslo, Rune Gerhardsen et knapt flertall i fylkespartiet med på en overkjøring av programkomitéen som ville gjenta Ap.s standpunkt om å øke eiendomsskatten. Gerhardsen hører til blant dem som mener at byrådsmakten gikk tapt for fire år siden fordi Ap. ville ha mer lokal skatt. Han tenker nøyaktig som Jens Stoltenberg – velgerne i sentrum vil ikke ha økte skatter, da kan ikke vi gå inn for det – uansett hvor mye fellesskap vi ønsker oss.
Analysen er kanskje riktig på kort sikt, men på lengre sikt befester den inntrykket av en politikerstand som snakker velgerne etter munnen, og som er mer opptatt av å få makt enn å gjøre det rette. Får man et slikt stempel på seg, er man sjanseløs når man er i posisjon. Det vil alltid være noen i opposisjonen som står for noe enda mer populært, og når valget står mellom to ryggesløse politikere velger man gjerne den som lover mest."
Og om Fr.P. framstår som valgvinneren i Oslo ved høstens valg ved å spille på fremmedhat og intoleranse; vil da Rune Gerhardsen og Knut Roger Andersen si: Arbeiderpartiets kamp for solidaritet, toleranse og de flerkulturelle Oslo ble en tapersak. Vi må tilpasse vår politikk Fr.P. og deres velgere?
- Det ble så mye støy og skremsler sist, at jeg var lite lysten på å kjøre fram eiendomsskatt en gang til, sier Aps byrådslederkandidat Rune Gerhardsen.
- Det ble så mye støy og skremsler sist, at jeg var lite lysten på å kjøre fram eiendomsskatt en gang til, sier Aps byrådslederkandidat Rune Gerhardsen.
- Eiendomsskatt var ikke akkurat vinnersaken, skriver Oslo APs Knut Roger Andersen i Dagsavisen i dag.
For bare 2 år siden sa Oslo Arbeiderparti følgende om dette:
"Eiendomsskatten kunne gitt minst 200 millioner kroner mer til velferdstilbud til befolkningen hvert år. Denne skatten har en klar sosial profil, da de som har størst og finest hus betaler mest, mens de med små leiligheter nesten ikke betaler noe i det hele tatt. "
Jeg synes politisk kommentator Aslak Bonde har en utmerket kommentar til dette i dagens Morgenbladet:
"Forrige helg fikk byrådslederkandidaten i Oslo, Rune Gerhardsen et knapt flertall i fylkespartiet med på en overkjøring av programkomitéen som ville gjenta Ap.s standpunkt om å øke eiendomsskatten. Gerhardsen hører til blant dem som mener at byrådsmakten gikk tapt for fire år siden fordi Ap. ville ha mer lokal skatt. Han tenker nøyaktig som Jens Stoltenberg – velgerne i sentrum vil ikke ha økte skatter, da kan ikke vi gå inn for det – uansett hvor mye fellesskap vi ønsker oss.
Analysen er kanskje riktig på kort sikt, men på lengre sikt befester den inntrykket av en politikerstand som snakker velgerne etter munnen, og som er mer opptatt av å få makt enn å gjøre det rette. Får man et slikt stempel på seg, er man sjanseløs når man er i posisjon. Det vil alltid være noen i opposisjonen som står for noe enda mer populært, og når valget står mellom to ryggesløse politikere velger man gjerne den som lover mest."
Og om Fr.P. framstår som valgvinneren i Oslo ved høstens valg ved å spille på fremmedhat og intoleranse; vil da Rune Gerhardsen og Knut Roger Andersen si: Arbeiderpartiets kamp for solidaritet, toleranse og de flerkulturelle Oslo ble en tapersak. Vi må tilpasse vår politikk Fr.P. og deres velgere?
Etiketter: Arbeiderpartiet, økonomi
