onsdag, september 28
NATOs mest moderne fjellanlegg
Luftforsvarets Stasjon, Sørreisa 28. sept. 2005
NATOs troligste mest moderne fjellanlegg ligger i Sørreisa. CRS Sørreisa er en, av to, kontroll- og rapporteringssentra i Norge for luftterritoriet. Sist jeg besøkte denne stasjonen var dette fjellanlegget en ren byggeplass. Det nye, og oppgraderte, anlegget var operativt fra 3. jan. 2002.
En blir imponert når en går igjennom det formidable fjellanlegget, der det ligger i flere etasjer, og operativt 24 timer i døgnet.
Men de ansatte også her preges av omstillingsprosesser og ressursknapphet. Som de ansattes tillitsvalgte understreker; med mange aktører med driftsdelansvar (Luftforsvaret, FLO, Forsvarsbygg, Troms Garnison og Base Troms Finnmark blir det 4 sjefer som skal løse et felles oppdrag. Det byr på utfordringer og koordineringen blir vanskelig. Jeg kan ikke skjønne at slik horisontal organisering er god ressursutnyttelse.
Soldater omfattes ikke av arbeidstidsbegrensninger. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at det må by på en alvorlig sikkerhetsrisiko - som her - når soldatene er på vakt mer enn 80 timer pr. uke, og ikke har hatt permisjon på mange måneder. De går på 8 timers vakt, sover 8 timer, og går på ny 8 timers vakt.
Men stasjonen erfarer også hva konkurranseutsetting og anbud fører til: Eurest drifter vant anbudet, og drifter Forsvarets kantiner over hele landet. Noen av disse er svært lønnsomme, mens andre – som på avsidesliggende og relativt små steder som Sørreisa – ikke er like lukurative. Ja, isolert sett går den kanskje i minus. Men det er en del av den totale avtalen at Eurest også skal drifte slike kantiner, fullverdig og profesjonelt. Men LST Sørreissa erfarer at dette halter, og må kompensere med egne ressurser for at ansatte og soldater skal få et fullferdig tilbud. Dette er, etter min oppfatning, en uprofesjonell opptreden som innkjøper. Forsvaret må jo kreve at leverandører oppfyller kontrakten, og ikke akseptere unnskyldende avvik fra kontrakten i det en viser forståelse for at den lokale kantina ikke er god butikk. For den totale kantineavtalen er svært lukurativ, og da skal kontrakten følges opp også for de mindre kantiner.
NATOs troligste mest moderne fjellanlegg ligger i Sørreisa. CRS Sørreisa er en, av to, kontroll- og rapporteringssentra i Norge for luftterritoriet. Sist jeg besøkte denne stasjonen var dette fjellanlegget en ren byggeplass. Det nye, og oppgraderte, anlegget var operativt fra 3. jan. 2002.
En blir imponert når en går igjennom det formidable fjellanlegget, der det ligger i flere etasjer, og operativt 24 timer i døgnet.
Men de ansatte også her preges av omstillingsprosesser og ressursknapphet. Som de ansattes tillitsvalgte understreker; med mange aktører med driftsdelansvar (Luftforsvaret, FLO, Forsvarsbygg, Troms Garnison og Base Troms Finnmark blir det 4 sjefer som skal løse et felles oppdrag. Det byr på utfordringer og koordineringen blir vanskelig. Jeg kan ikke skjønne at slik horisontal organisering er god ressursutnyttelse.
Soldater omfattes ikke av arbeidstidsbegrensninger. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at det må by på en alvorlig sikkerhetsrisiko - som her - når soldatene er på vakt mer enn 80 timer pr. uke, og ikke har hatt permisjon på mange måneder. De går på 8 timers vakt, sover 8 timer, og går på ny 8 timers vakt.
Men stasjonen erfarer også hva konkurranseutsetting og anbud fører til: Eurest drifter vant anbudet, og drifter Forsvarets kantiner over hele landet. Noen av disse er svært lønnsomme, mens andre – som på avsidesliggende og relativt små steder som Sørreisa – ikke er like lukurative. Ja, isolert sett går den kanskje i minus. Men det er en del av den totale avtalen at Eurest også skal drifte slike kantiner, fullverdig og profesjonelt. Men LST Sørreissa erfarer at dette halter, og må kompensere med egne ressurser for at ansatte og soldater skal få et fullferdig tilbud. Dette er, etter min oppfatning, en uprofesjonell opptreden som innkjøper. Forsvaret må jo kreve at leverandører oppfyller kontrakten, og ikke akseptere unnskyldende avvik fra kontrakten i det en viser forståelse for at den lokale kantina ikke er god butikk. For den totale kantineavtalen er svært lukurativ, og da skal kontrakten følges opp også for de mindre kantiner.
tirsdag, september 27
Kystjegerne - hysjhysj, men i strid
Kystjegerkommandoen, Harstad 27. sept. 2005
I dagens media er de norske spesialstyrkene i Afghanistan til diskusjon.
Kystjegerkommandoen hører til Norges spesialstyrker, og er omgitt av mye hemmelighold. I øyeblikket har de i en enhet plassert i Afghanistan, og i løpet av kort tid skal de sende en ny enhet til landet. Kystjegerkommandoen samarbeider meget tett med de tilsvarende enheter i England og Nederland, og skal bl.a. derfor i november sende 32 mannskaper på en fellesøvelse i Senegal. Kystjegerkommando Nord har i dag 136 stillinger, men skal ned på 86. Det foreligger planer for å slå sammen denne enheten med Minedykkerkommandoen og Marinejegerkommandoen til den nye Marinens Jegerkommando.
Sjefen for Kystjegerkommando Nord, Per Anders Bakke, har nok et annet syn på oppsplitting og outsourcing av oppgavern enn sin kollega i Kystvakta. For eksempel det at RSF står vi for drift av matservering; ”Det gir meg mulighet til å konsentrere meg om det viktigste; de operative oppgaver”.
Men han ser klart de uheldige følger av horisontal organisering, og nevner deres erfaring med militære boliger i Harstad. Forsvarsbygg har gitt 20 boliger videre til Skifte Eiendom, og så må Forsvaret leie de svært dyrt tilbake.
I dagens media er de norske spesialstyrkene i Afghanistan til diskusjon.
Kystjegerkommandoen hører til Norges spesialstyrker, og er omgitt av mye hemmelighold. I øyeblikket har de i en enhet plassert i Afghanistan, og i løpet av kort tid skal de sende en ny enhet til landet. Kystjegerkommandoen samarbeider meget tett med de tilsvarende enheter i England og Nederland, og skal bl.a. derfor i november sende 32 mannskaper på en fellesøvelse i Senegal. Kystjegerkommando Nord har i dag 136 stillinger, men skal ned på 86. Det foreligger planer for å slå sammen denne enheten med Minedykkerkommandoen og Marinejegerkommandoen til den nye Marinens Jegerkommando.
Sjefen for Kystjegerkommando Nord, Per Anders Bakke, har nok et annet syn på oppsplitting og outsourcing av oppgavern enn sin kollega i Kystvakta. For eksempel det at RSF står vi for drift av matservering; ”Det gir meg mulighet til å konsentrere meg om det viktigste; de operative oppgaver”.
Men han ser klart de uheldige følger av horisontal organisering, og nevner deres erfaring med militære boliger i Harstad. Forsvarsbygg har gitt 20 boliger videre til Skifte Eiendom, og så må Forsvaret leie de svært dyrt tilbake.
mandag, september 26
Kystvakta - og kommersialiseringstankegangen
Kystvakta, Sortland 26. september 2005
Forsvaret kommersialiseres, men sannelig mye av dette er særs uklokt.
For å ta to eksempler:
Forsvaret bygger nå ikke lenger egne skip til Kystvakta, men leier dem av private. Private næringsdrivende bygger skip på Forsvarets bestilling, og leier dem ut dyrt til Kystvakta på 10 eller 15-årskontrakter. Årlige har nå Kystvakta på Sortland leiekostnader på fartøyer og fly på tilsammen 133 millioner kroner. Som kommandørkaptein Steve Olsen, sjef Kystvaktskvadron Nord, sa det: "Det er dyrt å være fattig."
Men også Forsvarets organisering har sine utfordringer: Mens det for noen år siden var slik at f.eks. Kystvakta var en samlet og helhetlig virksomhet, og som hadde ansvaret for all virksomhet på basen på Sortland, er dette nå splittet opp i masse delvirksomheter. Dette begrunnet i markeds- og konkurransetenkningen. De 58 ansatte på Sortlandbasen har hele 6 forskjellige arbeidsgivere; FLO (Forsvarets Logistikkorganisasjon), RSF (Regionalt Støttefunksjon), Securitas m.v. Dette skaper en fragmentert organisasjon og store utfordringer for koordinering. Den enkelte blir for fokusert på egen organisasjon, og som det ble understreket fra Kystvaktas ledelse: "Vi glemmer at vi har det samme målet - å serve fartøyene."
Men samtidig; Kystvaktas ledelse skjønner godt markeds- og konkurransetenkningens begrensninger. En konsekvens av dette er bl.a. at mange offentlige virksomheter sender hopetall av fakturaer til hverandre. Kystvakta utfører en rekke oppdrag for andre etater; politiet, tollvesenet, havforskning, Fiskeridirektoratet, Meteorologisk Institutt m.v.. På spørsmål om Kystvakta får betalt for dette ga Kystvaktsjefen et tydelig, og klokt, svar: Nei, og det vil vi heller ikke ha. Vi ønsker en samlet sett god utnyttelse av samfunnets ressurser, og derfor er det naturlig at vi bistår andre offentlige virksomheter. Men vi kan ikke bygge opp en svær stab som sender fakturarer til andre deler av Staten; og dessuten; resultatet kunne fort ført til en oppsplitting som samlet sett blir mer kostbart - f.eks. ved at politiet skaffer seg båter selv.
Mange tenkende mennesker i det norske militærforsvaret.
Forsvaret kommersialiseres, men sannelig mye av dette er særs uklokt.
For å ta to eksempler:
Forsvaret bygger nå ikke lenger egne skip til Kystvakta, men leier dem av private. Private næringsdrivende bygger skip på Forsvarets bestilling, og leier dem ut dyrt til Kystvakta på 10 eller 15-årskontrakter. Årlige har nå Kystvakta på Sortland leiekostnader på fartøyer og fly på tilsammen 133 millioner kroner. Som kommandørkaptein Steve Olsen, sjef Kystvaktskvadron Nord, sa det: "Det er dyrt å være fattig."
Men også Forsvarets organisering har sine utfordringer: Mens det for noen år siden var slik at f.eks. Kystvakta var en samlet og helhetlig virksomhet, og som hadde ansvaret for all virksomhet på basen på Sortland, er dette nå splittet opp i masse delvirksomheter. Dette begrunnet i markeds- og konkurransetenkningen. De 58 ansatte på Sortlandbasen har hele 6 forskjellige arbeidsgivere; FLO (Forsvarets Logistikkorganisasjon), RSF (Regionalt Støttefunksjon), Securitas m.v. Dette skaper en fragmentert organisasjon og store utfordringer for koordinering. Den enkelte blir for fokusert på egen organisasjon, og som det ble understreket fra Kystvaktas ledelse: "Vi glemmer at vi har det samme målet - å serve fartøyene."
Men samtidig; Kystvaktas ledelse skjønner godt markeds- og konkurransetenkningens begrensninger. En konsekvens av dette er bl.a. at mange offentlige virksomheter sender hopetall av fakturaer til hverandre. Kystvakta utfører en rekke oppdrag for andre etater; politiet, tollvesenet, havforskning, Fiskeridirektoratet, Meteorologisk Institutt m.v.. På spørsmål om Kystvakta får betalt for dette ga Kystvaktsjefen et tydelig, og klokt, svar: Nei, og det vil vi heller ikke ha. Vi ønsker en samlet sett god utnyttelse av samfunnets ressurser, og derfor er det naturlig at vi bistår andre offentlige virksomheter. Men vi kan ikke bygge opp en svær stab som sender fakturarer til andre deler av Staten; og dessuten; resultatet kunne fort ført til en oppsplitting som samlet sett blir mer kostbart - f.eks. ved at politiet skaffer seg båter selv.
Mange tenkende mennesker i det norske militærforsvaret.
mandag, september 19
Sparket til uføretrygd
Har lyst til å refere en tankevekkende tekst professor i sosialmedisin, Steinar Westin, har i en utmerket brosjyre utgitt av NTL.
"Med mer konkurranseutsetting og omstilling etter rene bedriftsøkonomiske modeller får vi ikke et inkluderende arbeidsliv.
Som fastlege ser jeg at vi får et mer ekskluderende arbeidsliv der det bare er plass for de friske og raske. Posten har de siste årene kvittet seg med 6000 ansatte. Av dem er 2000 blitt uføretrygdet. Det finnes forskning som tyder på at dette slett ikke bare gjelder Posten.
Risikoen for ufrivillig sykmelding og uføretrygding øker til det tredoble når arbeidstakere skyves ut av jobben. Dette er ødeleggende for dem det gjelder og kostbart for Folketrygden. En offentlig virksomhet (Posten) skyver kostnadene over på en annen (Trygdevesenet).
Det er på tide å lansere slagordet “For et bærekraftig arbeidsliv” - et arbeidsliv der det er rimelig mulighet for å bevare helsa og jobben til man når en normal pensjonsalder."
Jeg er dessverre redd for at vi Oslo kommune i dag har de samme mekanismer og de samme prosesser. Et ekskluderende arbeidsliv.
"Med mer konkurranseutsetting og omstilling etter rene bedriftsøkonomiske modeller får vi ikke et inkluderende arbeidsliv.
Som fastlege ser jeg at vi får et mer ekskluderende arbeidsliv der det bare er plass for de friske og raske. Posten har de siste årene kvittet seg med 6000 ansatte. Av dem er 2000 blitt uføretrygdet. Det finnes forskning som tyder på at dette slett ikke bare gjelder Posten.
Risikoen for ufrivillig sykmelding og uføretrygding øker til det tredoble når arbeidstakere skyves ut av jobben. Dette er ødeleggende for dem det gjelder og kostbart for Folketrygden. En offentlig virksomhet (Posten) skyver kostnadene over på en annen (Trygdevesenet).
Det er på tide å lansere slagordet “For et bærekraftig arbeidsliv” - et arbeidsliv der det er rimelig mulighet for å bevare helsa og jobben til man når en normal pensjonsalder."
Jeg er dessverre redd for at vi Oslo kommune i dag har de samme mekanismer og de samme prosesser. Et ekskluderende arbeidsliv.
tirsdag, september 13
En rødgrønn seier, men ...
Det er historisk. Landet får en rødgrønn regjering. Det er kjempebra, og ikke minst; dette fortjener det norske folk. Kristin og SV-ere over det ganske land har gjort en kjempejobb for å oppnå det resultatet. Det var ikke lett med et radikalisert Arbeiderpartiet. Ikke minst Høyres hovedfokus; hver dag å hamre inn negative og uriktige utspill mot SV krevde mye ressurser. På tross av dette kom SV oppreist ut av valgkampen.
Men kan vi være fornøyd med de deler av valgkampen vi selv hadde kontroll på? Jeg mener nei, og slik sett deler jeg Stein Ørnhøis synspunkter. En sosialistisk regjering kan ikke inngå partnerskap med en krigsmakt. Skolemåltid eller mobiltelefoner kan ikke framstå som det viktigste i sosialistisk skolepolitikk. Og velgerne blir naturlig nok forvirret når partiets fremste tillitsvalgte tilsynelatende har avskrevet prioriterte programsaker for SV midt under valgkampen. Men til det siste har jeg nok en mistanke at dette mer er journalisters ansvar, enn partiets ledelse. Men det fikk dessverre festne seg i valgkampen.
SV kan ikke være fornøyd med et valg hvor nærmere 70.000 tidligere SV-velgere vender ryggen til partiet, og et valgresultat som gir en nedgang på 3,8 %.
Et parti som går til valg skal ikke i valgkampen utfordre partiets kjernevelgere. Partiets grunnsyn skal være gjenkjennelig for velgerne. At vi kom galt ut denne gangen har også partiets ledelse et ansvar for. Vi kan ikke alene skylde på media og våre politiske motstandere.
Et parti skal først og fremst være tydelig på egen politikk, og egne saker. Et rødtgrønt alternativs styrke i en valgkamp er partienes særskilte profil og vektlegging. En kan ikke bare snakke om de saker en er enig om. For SV må derfor en valgkamp ikke minst dreie seg om hvorfor det ikke er likegyldig hvorvidt en stemmer Ap, Sp eller SV. Denne forskjellen klarte partiet ikke å være tydelig nok på.
Men, og dette er særs viktig: Det er bedre med en rødgrønn regjering og SV på 8,8%, enn om SV hadde økt til 15% og Bondevik, Solberg & Co fortsatt hadde styrt landet.
Regjeringsmakt gir muligheter, og partiet må nå opptre med kløkt i denne situasjonen. Det aller viktigste er at partiets profil og politikk som regjeringsparti utformes gjennom en god sosialistisk arbeidsstil. Det innebærer at politikkens utforming ikke er enkeltpersoners verk, men er godt forankret i partiets organer. Partiets medlemmer skal kjenne seg igjen i politikken fordi dens hovedlinjer er bygd opp nedenfra i dialog med medlemmene og de brede folkelige organisasjoner. Partimedlemmene skal ikke sitte igjen undrende når partiets statsråder framstår på Dagsrevyen. Nei, de skal si; yess, dette er riktig. Dette er realisering av partiets hovedsaker. Dette er en solidaritetsregjering verdig.
Jeg er trygg på at Kristin vil stille med et godt lag, og med de beste forutsetninger til at dette skal bli bra. Arbeidsfolk i dette landet skal merke en tydelig forskjell. Klarer vi dette, kan vi f.eks. ha gode muligheter for å ta over Oslo om 2 år.
Men kan vi være fornøyd med de deler av valgkampen vi selv hadde kontroll på? Jeg mener nei, og slik sett deler jeg Stein Ørnhøis synspunkter. En sosialistisk regjering kan ikke inngå partnerskap med en krigsmakt. Skolemåltid eller mobiltelefoner kan ikke framstå som det viktigste i sosialistisk skolepolitikk. Og velgerne blir naturlig nok forvirret når partiets fremste tillitsvalgte tilsynelatende har avskrevet prioriterte programsaker for SV midt under valgkampen. Men til det siste har jeg nok en mistanke at dette mer er journalisters ansvar, enn partiets ledelse. Men det fikk dessverre festne seg i valgkampen.
SV kan ikke være fornøyd med et valg hvor nærmere 70.000 tidligere SV-velgere vender ryggen til partiet, og et valgresultat som gir en nedgang på 3,8 %.
Et parti som går til valg skal ikke i valgkampen utfordre partiets kjernevelgere. Partiets grunnsyn skal være gjenkjennelig for velgerne. At vi kom galt ut denne gangen har også partiets ledelse et ansvar for. Vi kan ikke alene skylde på media og våre politiske motstandere.
Et parti skal først og fremst være tydelig på egen politikk, og egne saker. Et rødtgrønt alternativs styrke i en valgkamp er partienes særskilte profil og vektlegging. En kan ikke bare snakke om de saker en er enig om. For SV må derfor en valgkamp ikke minst dreie seg om hvorfor det ikke er likegyldig hvorvidt en stemmer Ap, Sp eller SV. Denne forskjellen klarte partiet ikke å være tydelig nok på.
Men, og dette er særs viktig: Det er bedre med en rødgrønn regjering og SV på 8,8%, enn om SV hadde økt til 15% og Bondevik, Solberg & Co fortsatt hadde styrt landet.
Regjeringsmakt gir muligheter, og partiet må nå opptre med kløkt i denne situasjonen. Det aller viktigste er at partiets profil og politikk som regjeringsparti utformes gjennom en god sosialistisk arbeidsstil. Det innebærer at politikkens utforming ikke er enkeltpersoners verk, men er godt forankret i partiets organer. Partiets medlemmer skal kjenne seg igjen i politikken fordi dens hovedlinjer er bygd opp nedenfra i dialog med medlemmene og de brede folkelige organisasjoner. Partimedlemmene skal ikke sitte igjen undrende når partiets statsråder framstår på Dagsrevyen. Nei, de skal si; yess, dette er riktig. Dette er realisering av partiets hovedsaker. Dette er en solidaritetsregjering verdig.
Jeg er trygg på at Kristin vil stille med et godt lag, og med de beste forutsetninger til at dette skal bli bra. Arbeidsfolk i dette landet skal merke en tydelig forskjell. Klarer vi dette, kan vi f.eks. ha gode muligheter for å ta over Oslo om 2 år.
lørdag, september 10
Uverdig
Etter å ha fått avslag på sykehjemsplass, var 85 år gamle Ingrid Asmyr så desperat etter hjelp at hun betalte et sykehjemsopphold av egen lomme, kan Dagsavisen fortelle oss. Slik er situasjonen i fyrtårnet for brukervalgmodellen i Oslo, bydel Nordstrand, kan Dagsavisen fortelle oss.
Få dager tidligere kunne avisa Kommunal Rapport fortelle at det at Oslo kommune har ledige sykehjemsplasser og fritt sykehjemsvalg, ikke hjelper 93 år gamle Liv Angell. Hun må klare seg med to lynvisitter av hjemmesykepleier daglig. Ei dame som har ført en fortvilet kamp om sykehjemsplass i den samme bydelen.
Brukervalg har naturligvis intet reelt innhold i en kommune hvor terskelen for å få innfridd sitt førstevalg; tilstrekkelige omsorgstjenester, er hevet betydelig. Både når det gjelder hjemmehjelp, hjemmesykepleie og sykehjemsplass. Og mens det f.eks. for noen år siden var slik at den funksjonshemmede som fikk hjelp til rengjøring fikk dette annenhver uke, er normalen nå hver 4 uke. Det smøres tynnere utover.
Må det være slik i hovedstaden i et av verdens rikeste land, og hvor vi egentlig svømmer i melk og honning? Selvsagt ikke, men vi styres altså av et politisk flertall som mener skattelettelser er viktigere enn tilstrekkelig velferd for byens innbyggere. Og som ikke synes det er problematisk at syke eldre på 85 år - og eldre - ikke får sykehjemsplass, og altså selv må gå ut å shoppe sykehjemsplass betalt av egne sparepenger. Sånt er uverdig.
Få dager tidligere kunne avisa Kommunal Rapport fortelle at det at Oslo kommune har ledige sykehjemsplasser og fritt sykehjemsvalg, ikke hjelper 93 år gamle Liv Angell. Hun må klare seg med to lynvisitter av hjemmesykepleier daglig. Ei dame som har ført en fortvilet kamp om sykehjemsplass i den samme bydelen.
Brukervalg har naturligvis intet reelt innhold i en kommune hvor terskelen for å få innfridd sitt førstevalg; tilstrekkelige omsorgstjenester, er hevet betydelig. Både når det gjelder hjemmehjelp, hjemmesykepleie og sykehjemsplass. Og mens det f.eks. for noen år siden var slik at den funksjonshemmede som fikk hjelp til rengjøring fikk dette annenhver uke, er normalen nå hver 4 uke. Det smøres tynnere utover.
Må det være slik i hovedstaden i et av verdens rikeste land, og hvor vi egentlig svømmer i melk og honning? Selvsagt ikke, men vi styres altså av et politisk flertall som mener skattelettelser er viktigere enn tilstrekkelig velferd for byens innbyggere. Og som ikke synes det er problematisk at syke eldre på 85 år - og eldre - ikke får sykehjemsplass, og altså selv må gå ut å shoppe sykehjemsplass betalt av egne sparepenger. Sånt er uverdig.
Etiketter: brukervalg, eldreomsorg
tirsdag, september 6
Sykdomsskatten
Regjeringen tar inn 250 millioner kroner ekstra i egenandeler i år, men toppen 40 millioner går tilbake til de aller sykeste. Rune Kobbeltvedt i Bergen har fått egenandelssjokk på 20.000 kroner i året.
Dette er på mange måter symptomatisk for regjeringens og de borgerlige partiers politikk. De har enormt fokus på skattelettelser, men øker hvert eneste år den mest usosiale skatter av dem alle; sykdomsskatten.
På mange måter er det de syke og funksjonshemmede som betaler regninga, mens vi f.eks. kan lese i media at Øystein Stray Spetalen i fjor håvet inn hele 228 millioner kroner uten å betakle et øre i skatt. Og Høyre og Fr.P. ønsker at disse gutta skal ha skattelette.
Regjeringen fører en omvendt Robin Hood-politikk.
Dette er på mange måter symptomatisk for regjeringens og de borgerlige partiers politikk. De har enormt fokus på skattelettelser, men øker hvert eneste år den mest usosiale skatter av dem alle; sykdomsskatten.
På mange måter er det de syke og funksjonshemmede som betaler regninga, mens vi f.eks. kan lese i media at Øystein Stray Spetalen i fjor håvet inn hele 228 millioner kroner uten å betakle et øre i skatt. Og Høyre og Fr.P. ønsker at disse gutta skal ha skattelette.
Regjeringen fører en omvendt Robin Hood-politikk.
