onsdag, september 28
NATOs mest moderne fjellanlegg
Luftforsvarets Stasjon, Sørreisa 28. sept. 2005
NATOs troligste mest moderne fjellanlegg ligger i Sørreisa. CRS Sørreisa er en, av to, kontroll- og rapporteringssentra i Norge for luftterritoriet. Sist jeg besøkte denne stasjonen var dette fjellanlegget en ren byggeplass. Det nye, og oppgraderte, anlegget var operativt fra 3. jan. 2002.
En blir imponert når en går igjennom det formidable fjellanlegget, der det ligger i flere etasjer, og operativt 24 timer i døgnet.
Men de ansatte også her preges av omstillingsprosesser og ressursknapphet. Som de ansattes tillitsvalgte understreker; med mange aktører med driftsdelansvar (Luftforsvaret, FLO, Forsvarsbygg, Troms Garnison og Base Troms Finnmark blir det 4 sjefer som skal løse et felles oppdrag. Det byr på utfordringer og koordineringen blir vanskelig. Jeg kan ikke skjønne at slik horisontal organisering er god ressursutnyttelse.
Soldater omfattes ikke av arbeidstidsbegrensninger. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at det må by på en alvorlig sikkerhetsrisiko - som her - når soldatene er på vakt mer enn 80 timer pr. uke, og ikke har hatt permisjon på mange måneder. De går på 8 timers vakt, sover 8 timer, og går på ny 8 timers vakt.
Men stasjonen erfarer også hva konkurranseutsetting og anbud fører til: Eurest drifter vant anbudet, og drifter Forsvarets kantiner over hele landet. Noen av disse er svært lønnsomme, mens andre – som på avsidesliggende og relativt små steder som Sørreisa – ikke er like lukurative. Ja, isolert sett går den kanskje i minus. Men det er en del av den totale avtalen at Eurest også skal drifte slike kantiner, fullverdig og profesjonelt. Men LST Sørreissa erfarer at dette halter, og må kompensere med egne ressurser for at ansatte og soldater skal få et fullferdig tilbud. Dette er, etter min oppfatning, en uprofesjonell opptreden som innkjøper. Forsvaret må jo kreve at leverandører oppfyller kontrakten, og ikke akseptere unnskyldende avvik fra kontrakten i det en viser forståelse for at den lokale kantina ikke er god butikk. For den totale kantineavtalen er svært lukurativ, og da skal kontrakten følges opp også for de mindre kantiner.
NATOs troligste mest moderne fjellanlegg ligger i Sørreisa. CRS Sørreisa er en, av to, kontroll- og rapporteringssentra i Norge for luftterritoriet. Sist jeg besøkte denne stasjonen var dette fjellanlegget en ren byggeplass. Det nye, og oppgraderte, anlegget var operativt fra 3. jan. 2002.
En blir imponert når en går igjennom det formidable fjellanlegget, der det ligger i flere etasjer, og operativt 24 timer i døgnet.
Men de ansatte også her preges av omstillingsprosesser og ressursknapphet. Som de ansattes tillitsvalgte understreker; med mange aktører med driftsdelansvar (Luftforsvaret, FLO, Forsvarsbygg, Troms Garnison og Base Troms Finnmark blir det 4 sjefer som skal løse et felles oppdrag. Det byr på utfordringer og koordineringen blir vanskelig. Jeg kan ikke skjønne at slik horisontal organisering er god ressursutnyttelse.
Soldater omfattes ikke av arbeidstidsbegrensninger. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at det må by på en alvorlig sikkerhetsrisiko - som her - når soldatene er på vakt mer enn 80 timer pr. uke, og ikke har hatt permisjon på mange måneder. De går på 8 timers vakt, sover 8 timer, og går på ny 8 timers vakt.
Men stasjonen erfarer også hva konkurranseutsetting og anbud fører til: Eurest drifter vant anbudet, og drifter Forsvarets kantiner over hele landet. Noen av disse er svært lønnsomme, mens andre – som på avsidesliggende og relativt små steder som Sørreisa – ikke er like lukurative. Ja, isolert sett går den kanskje i minus. Men det er en del av den totale avtalen at Eurest også skal drifte slike kantiner, fullverdig og profesjonelt. Men LST Sørreissa erfarer at dette halter, og må kompensere med egne ressurser for at ansatte og soldater skal få et fullferdig tilbud. Dette er, etter min oppfatning, en uprofesjonell opptreden som innkjøper. Forsvaret må jo kreve at leverandører oppfyller kontrakten, og ikke akseptere unnskyldende avvik fra kontrakten i det en viser forståelse for at den lokale kantina ikke er god butikk. For den totale kantineavtalen er svært lukurativ, og da skal kontrakten følges opp også for de mindre kantiner.
