Ivar Johansens blogg

Det var så enkelt før. Navn fortalte tydelig hva en virksomhet drev med. Alle visste hva frisøren drev med, men nå er det et klippotek. Alle visste vi at Oslo Lysverker drev med strøm, at vegvesenet hadde med veier og luftfartsverket med flyplasser.

Men nå? Statlige virksomheter har navn som Cermaq,Enova, Mesta, Avinor, Petoro og Entra. Det er nesten så en kan mistenke at noen politiske beslutningstakere tenker at klarer vi ikke reeelt å bygge ned felleskapsløsningene, så får vi i alle fall gjøre de så anonyme som mulig. La de dekke seg bak hippe og kommersielle navn. For hvem skjønner at Mesta, et navneskilt vi ofte møter langs veiene, er deler av det tidligere Statens Vegvesen. Eller at Avinor er det statlige selskap som eier og driver 46 lufthavner i Norge.

Og så lar vi statsapparatet framstå som de traustige trygdekontorer eller arbeidskontorer. De trauste byråkrater. Papirflytterne. De litt firkanta lovfortolkerne du hele tida må krangle med. Jeg tenkte; snart finner de vel nå også på noen hippe navn på f.eks. politietaten? Så det mer ser ut som en filial av Securitas - eller ser ut som en av deres private konkurrenter. De er jo kommet et stykke på vei; Nye Kripos. Som fra det private næringsliv: et gammelt firma går konkurs og framstår i ny ham som Nye et eller annet.

Joda, vi er så hippe så. Og stat og kommune - de deler som fortsatt overfor publikum framstår som fellesskapseide - framstår som trauste. Og sånn ønsker nok noen politikere det. Tror nå jeg. Men kanskje finner de også på hippe navn på Kemneren og Trafikketaten. Forslag mottas sikkert med takk.

Ta en titt på Nittedal eller Ski kommunes nettsider. Den lokale ordfører er godt synlig på forsiden til kommunenes nettsider. Gå tilsvarende inn på nettsidene til Oslos 15 bydeler, og du vil se at bydelsutvalgslederne - våre lokale ordførere - sammenlignet med dette, er ganske bortgjemte. På undersida "politikk".

Det er grunn til å minne om at Oslos bydeler er på størrelse med relativt store bykommuner ellers i landet.

Gå en tur til Skedsmo kommunes nettsider, og se under stikkordet "kontakt oss", øverst. Ordføreren er helt logisk ført opp med mailadresse og telefonnummer, som en naturlig invitasjon til at publikum og presse kan ta kontakt. Se tilsvarende på Oslos 15 bydeler, gå inn under "kontakt". Kun en eneste bydel, Sagene, har funnet det naturlig der å føre opp den lokale ordfører, bydelsutvalgets leder Tone Tellevik Dahl, som den fremste mediekontakt i bydelen.

Når det skjer noe i min fødeby Fredrikstad er det helt opplagt at ordfører Ole Haabeth er den som i første rekke uttaler seg til media. Når Oslos bydeler gjennom nettsidene skal fortelle presse og publikum hvem som er sjefen, den som uttaler seg på vegne av bydelen til media og offentlighet - er det bydelsdirektøren, ikke den folkevalgte, som oppgis.(Men noen velger å gjemme seg litt bort, og ikke oppgi kontaktpersoner i det hele tatt.)

Dette har med folkestyre og folkevalgtrollen å gjøre. Det dreier seg folkevalgtes status. En liten, men symbolsk, illustrasjon på at lokalt folkestyre har for svak status i Oslo.

Samme dag kl. 13.50 Bydel Nordre Aker, som første bydel, tok hintet, og BU-leder er oppført som mediekontakt.

Hvem blir første bydel hvor "ordføreren" synes på bydelens førsteside?

Kjappe politiker-students setter jeg veldig lite pris på. Særlig ikke når de kommer 7 uker før et valg. "Oslo kommune vurderer å bygge et sykehjem i Spania med rundt 50 plasser", sier Fr.P. byråd Margaret Eckbo til NRK Østlandssendingen.

Noen av oss husker noen få år tilbake. "400 gamle i Oslo får gratis sydentur neste år", het det i Aftenposten. Dette er et av resultatene av budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og byrådspartiene Høyre, Venstre og Kr.F. I dag vedtar bystyret budsjettet for 2003, og det blir da bestemt at 5 millioner kroner settes av til korttidsopphold for gamle i Syden. -Meningen er å heve de gamles livskvalitet, og gi dem en bedre sosial kontaktflate, sa Henning Holstad. Han er finanspolitisk talsmann i Fr.p.,som står bak Syden-forslaget i forhandlingene med byrådspartiene. Også da var det bl.a. Spania som var målet. Og journalist Hanne W. Lier hadde dengang en treffende kommentar: "Hva gjør du med gamle som klager på TT-turer og nedlagte eldresentre? Sender dem til Syden."

Men et år senere kunne Aftenposten melde: Oslo dropper billig sydentur for eldre. - Jeg skulle ønske at vi fremdeles kunne ha ordningen, men det er ikke mer penger, sier byråd for velferd og sosiale tjenester, Margaret Eckbo til avisa.

Fr.P- er gode på kjappe stunts, men når året er gått stopper de altså hele greia. De fikk noen gode nyhetsoppslag. Tida er inne for neste stunt. Denne gang gjennom en ny vri på forrige. - Og velgerne glemmer dessverre altfor lett.

"Regjeringen ønsker et samfunn der alle kan delta. Alle skal, om de selv ønsker det, kunne være fullverdige digitale borgere. Har du ikke datakunnskap skal du få. Og har du ikke datamaskin skal du i nærmiljø få gratis til gang til dette. Ingen skal holdes utenfor, sier moderniseringsminister Morten Andreas Meyer." Dette representerer vel på mange måter et paradigmeskifte innenfor forvaltningen.

I eNorge 2009 heter det da også så utmerket at "Bibliotekene har en viktig rolle i å tilby tilgang til og bruk av IT. De har som følge av utviklingen til en viss grad endret karakter; fra rene bokformidlere til formidlere av kunnskap og informasjon på flere områder. Ikke minst har bibliotekene fått en sentral rolle som tilbydere av PC og Internett for dem av oss som ikke har tilgang til dette hjemme."

I NRK-programmet Sommeråpent nylig ble Meyer intervjuet om bl.a. nett-tjenesten "Min Side" og hans vyer rundt lettere tilgang til offentlige tjenester. Programlederen spurte Meyer hva mennesker uten tilgang til PC skulle gjøre, og klokelig viste Meyer til bibliotekenes tilbud om gratis tilgang til internett på maskiner for publikum. Dessuten: ordningen med publikumsmaskiner i bibliotekene skulle styrkes og utvides ytterligere.

Dette er flotte vyer for bibliotekenes rolle i et digitalisert samfunn. Men hva hjelper det når vi i Oslo sitter med en kulturbyråd som legger fram en biblioteksmelding hvor det understrekes at nå skal bibliotekene i større grad konsentrere seg om bøker? Som vil skjære ned på aviser, filmer, lyd, og IT - det siste tror jeg hun primært tenker seg for de ansatte. Moderniseringsministeren vil - om han sitter der etter valget - ha store problemer med sine byrådsvenner i Oslo.

Et kjennetegn ved noen politikere er snorklipping,- politikerne som kaster glans over gode tiltak. I fjor åpnet Fr.P-byråd Peter N. Myhre med rask og bram det flotte vannanlegget på Hølaløkka. Kry som et barn som møter med ranselen til første skoledag kom han der med sin plastpose med fisk (en eneste) som han skulle slippe ut i vannet. Dette skulle bli en oase og badeplass for folk i Groruddalen. Og fagfolka hadde flytte vyer, presentert i Akers Avis.

Nå er området forsøplet og badevannet fullt av bakterier. Anlegget er en skam. Se i Aftenposten. Det hjelper så lite med gode stunts, når en ikke følger opp.

Gå tilbake og se på de gode vyene byrådsleder Erling Lae har presentert for PC-tettheten som skulle komme i Oslo-skolen. Pressemeldingene og de de begeistrede intervjuene. Gjør så opp status nå, 8 - 10 år etter. Og: Gå tilbake og se på byråder som stolt klipper snorer og åpner fritidsklubber og andre ungdomstiltak.

Men er det byråd Myhre som tar med pressen til Hølaløkka og viser status i dag? Er det byrådslederen som stiller opp for avbilding når bydel Søndre Nordstrand må stenge fritidsklubber for ungdom,- på tross av at byrådslederen med store ord etter Holmliadrapet av Benjamin lovte at nå skulle det satses tungt på forebyggende ungdomstiltak?

Det holder ikke å klippe snorer og lage billige stunts. Når fjernsynskameraene slås av kommer den praktiske hverdagen, og det er da ærligheten bak stuntene skal prøves. Når Hølaløkka forslummes, når fritidsklubbene stenges er det fagfolka som blir sendt ut til fronten for avbildning. Politikere bør nok også tvinges til å ta med seg bolter og hengelåser, og bli avbildet foran forsøplinga og de stengte ungdomsklubber.

Den amerikanske ambassade ønsker å flytte til Huseby, og dette anbefales av byrådet. Men naboene slåss innbitt mot dette, og sier de ikke vil ha et slikt terrormål i sitt nærmiljø.

Dilemmaet som jeg, og de øvrige bystyremedlemmer, står overfor er at ingen vil ha rusinstitusjoner (vi husker Montebello), psykiatriske institusjoner og som her; ambassader, i sitt nærmiljø. Men samtidig: på bynivå må vi finne en plassering av slike institusjoner. Og nasjonen Norge har noen diplomatiske forpliktelser i forhold til å finne egnet plassering for ambassader. Drammensveien, der ambassaden nå ligger, er uegnet. Ambassaden bør flyttes.

SVs bystyregruppe har drøftet dette, og det er uenighet i gruppa. Gruppa har ikke konkludert. Jeg har kommet til at det er riktig å avvise Huseby-alternativet. Det er en kjent internasjonal strategi å plassere svært strategisk viktige militæranlegg midt i boligområder, for på den måte å la det bli en større moralsk belastning for en fiende å sette installasjonen ut av spill, gjennom rakettangrep, bomber o.l. Antall uskyldige sivile som blir drept kan bli stort, og fienden vil da vegre seg.

Jeg deltok i folkemøter i Hellerud bydel dengang det var diskusjon om å plassere hovedkvarteret til Forsvarets etterretningstjeneste tett inntil boligområder på Lutvann, med tusener av mennesker som uskyldige potensielle bombeofre. Sånt gjør lokalsamfunn mer utrygge, og vi bør ta konsekvensen av det. Regjeringens topphemmelige krigshovedkvarter ligger fortsatt i et fjellanlegg "et sted" i Buskerud, med bare en håndfull personer som naboer. Det er en klok plassering. Den amerikanske ambassade bør flyttes fra Drammensveien, men til et sted hvor den - som et terrormål - ikke gjør tusener av naboer utrygge.

En spasertur i Oslo sentrum er en vandring i pangtilbud og dårlig samvittighet. Fra Youngstorget, bort Torggata, opp Karl Johans gate, opp Lille Grensen og ned Grensen møter Dagsavisen ikke mindre enn 13 selgere. Hadde vi villet, kunne vi sikret oss flere mobilabonnementer, strømavtaler, aviser, boligalarmer og gitt en skjerv til gode formål gjennom Care, Amnesty International og Leger Uten Grenser, skriver Dagsavisen.

Mange av oss synes de er ganske innpåslitne. Og de tar slett ikke et nei for nei.

Det er Oslo kommune som gir selgerne tillatelse til å gjøre jobben sin på gata i Oslo sentrum. Hittil i år har Eiendoms- og byfornyelsesetaten utstedt 450 slike tillatelser. Dagsavisen spør om byrådet vil begrense antallet gateselgere, og svaret er klart: : "Byrådet har ingen planer om å begrense antall gateselgere, forteller miljøbyråd Peter N. Myhre. Han vil la gateselgerne være i fred så lenge de er mennesker som tar nei for et nei."

Kommersielle gateselgere er helt OK for byrådet. Annerledes med fattige tiggere: Når det ligger an til at stortingsflertallet vil oppheve lovforbudet mot tigging advarer Høyres byrådsleder: "- Jeg er svært skeptisk til forslaget. Politiet vil ikke lenger ha noen klar hjemmel å bruke, og tiggeproblemet kan ta overhånd. En og annen tigger må vi akseptere, men jeg er redd Oslo nå kan bli et fristed i Europa for tiggere, sier byrådsleder Erling Lae (h).

Jeg kan ikke skjønne at det er mer aktverdig å "tigge" gjennom å selge kommersielle produkter som boligalarmer på Karl Johansgate, enn å tigge til bolig, mat og dop.

Derfor hurra for justisminister Odd Einar Dørum, som vil fjerne tiggeforbudet. - Tigging er et sosialpolitisk problem, som vi ikke løser med et lovforbud.

Jeg deltok i 1986 i en SV-delegasjon til Moskva, sammen med bl.a. Berge Furre og Stein Ørnhøi. I god SV-tradisjon fikk den politiske ledelse som vi møtte i Moskva klar beskjed av oss: Fjern de sovjetiske Scud-rakettene på Kolahalvøya. Vi var skarpe når det gjelder forholdene for opposisjonelle menneskerettsaktivister, og brukte konkrete eksempler fra Amnesty. Og noen av oss smuglet Berge Furres bibeler gjennom tollen. SV-ere er ikke skuggeredde.

I media er Kristin Halvorsen kritisert for å reise til Pakistan og India for å møte norske velgere der, samt å sette seg inn i forholdene for våre nye landsmenn, - i deres opprinnelsesland. Sånt bidrar til økt forståelse. – Et populistisk valgkampstunt, sier Venstres statssekretær Rita Sletner og Høyres byrådsleder i Oslo, Erling Lae, utfordrer Kristin Halvorsen ”til å ta opp temaer som homofili og tvangsekteskap.”

Selvsagt skal norske politikere bruke enhver mulighet til å sloss mot overgrep og for menneskerettigheter.

Oslo kommune inngikk i 2001 en samarbeidsavtale med Shanghai i Kina. En delegasjon fra Oslo, med ordfører Per-Ditlev Simonsen i spissen, skulle til Shanghai for å underskrive på avtalen. Mange av oss fant det rimelig at man benyttet en slik anledning til også å ta opp menneskerettighetssituasjonen i landet,- men det fant ordføreren svært upassende og argumenterte frenetisk mot dette i media. Høyre-ordføreren måtte derfor få instruksjon fra flertallet i bystyrets finanskomite, hvor det het at en ”vil be delegasjonen å finne en anledning til å fortsette menneskerettighetsdialogen som norske myndigheter har med Kina. Et utgangspunkt kan være det kommende OL i Kina, siden Oslo jo er tidligere OL-by.”

I bystyrets finanskomite var det bare Høyre (og ordføreren selv) og Kristelig Folkeparti som stemte i mot en slik beskjed fra bystyret.

Om byrådsleder Erling Lae den gang markerte uenighet med ordføreren og sine partifeller i Høyre vet jeg ikke. Men jeg noterer meg at Aftenposten 11. juli i år kan rapportere om at ”SV-leder Kristin Halvorsen ble hyldet da hun startet sin Asia-valgkamp i India i går. Men klappsalvene stilnet da hun argumenterte mot tvangsekteskap.” Og tilsvarende leser jeg i Aftenposten 2 dager senere om at SV-lederen møter norsk-pakistanske jenter til frokost i Kharian i Pakistan, og får tydelig beskjed om deres syn på tvangsekteskap.

SV sier tydelig i fra, enten overgrepene skjer i Moskva, Kina, Irak, på Guantanamo-basen eller i Pakistan.

Ja, slik sier byrådsleder Erling Lae og Høyreleder Erna Solberg.

VG kan fortelle at hjemmehjelpsbrukere i bydel Nordstrand får tildelt hjemmehjelp som styres etter stoppeklokka. 5 minutter til støvtørking, 10 minutter til vask av sanitærutstyr, 25 minutter til støvtørking osv. Her er ingen slingringsmonn eller plass for sosial samtale. Kommunalminister Erna Solberg (H) mener slektninger, venner, naboer og frivillige organisasjoner har ansvaret for sosial omgang med eldre - ikke hjemmehjelperne. Et lite spørsmål da: Ganske mange har ikke barn, og venner om omgangskrets er gjerne folk på ens egen alder. Kan da hende en 99-åring ikke har så mye nettverk igjen rundt seg.

I sju måneder lå en 86 år gammel Oslo-kvinne død i sin leilighet på Majorstua før hun ble funnet. - I postkassa fant vi julekort og brev fra Trygdekontoret om at de hadde tatt vare på trygden hennes på en konto. Hvorfor er det ingen som har reagert? spør politiavdelingssjef Finn Abrahamsen i Oslo politidistrikt til TV 2 Nettavisen. Tilbudet til eldre personer som bor alene i Oslo er bra nok, sier byrådsleder Erling Lae.

Det er bare en ting å si til kommunalministeren og byrådslederen: dette holder ikke.