mandag, juli 18
Kristin i Pakistan
Jeg deltok i 1986 i en SV-delegasjon til Moskva, sammen med bl.a. Berge Furre og Stein Ørnhøi. I god SV-tradisjon fikk den politiske ledelse som vi møtte i Moskva klar beskjed av oss: Fjern de sovjetiske Scud-rakettene på Kolahalvøya. Vi var skarpe når det gjelder forholdene for opposisjonelle menneskerettsaktivister, og brukte konkrete eksempler fra Amnesty. Og noen av oss smuglet Berge Furres bibeler gjennom tollen. SV-ere er ikke skuggeredde.
I media er Kristin Halvorsen kritisert for å reise til Pakistan og India for å møte norske velgere der, samt å sette seg inn i forholdene for våre nye landsmenn, - i deres opprinnelsesland. Sånt bidrar til økt forståelse. – Et populistisk valgkampstunt, sier Venstres statssekretær Rita Sletner og Høyres byrådsleder i Oslo, Erling Lae, utfordrer Kristin Halvorsen ”til å ta opp temaer som homofili og tvangsekteskap.”
Selvsagt skal norske politikere bruke enhver mulighet til å sloss mot overgrep og for menneskerettigheter.
Oslo kommune inngikk i 2001 en samarbeidsavtale med Shanghai i Kina. En delegasjon fra Oslo, med ordfører Per-Ditlev Simonsen i spissen, skulle til Shanghai for å underskrive på avtalen. Mange av oss fant det rimelig at man benyttet en slik anledning til også å ta opp menneskerettighetssituasjonen i landet,- men det fant ordføreren svært upassende og argumenterte frenetisk mot dette i media. Høyre-ordføreren måtte derfor få instruksjon fra flertallet i bystyrets finanskomite, hvor det het at en ”vil be delegasjonen å finne en anledning til å fortsette menneskerettighetsdialogen som norske myndigheter har med Kina. Et utgangspunkt kan være det kommende OL i Kina, siden Oslo jo er tidligere OL-by.”
I bystyrets finanskomite var det bare Høyre (og ordføreren selv) og Kristelig Folkeparti som stemte i mot en slik beskjed fra bystyret.
Om byrådsleder Erling Lae den gang markerte uenighet med ordføreren og sine partifeller i Høyre vet jeg ikke. Men jeg noterer meg at Aftenposten 11. juli i år kan rapportere om at ”SV-leder Kristin Halvorsen ble hyldet da hun startet sin Asia-valgkamp i India i går. Men klappsalvene stilnet da hun argumenterte mot tvangsekteskap.” Og tilsvarende leser jeg i Aftenposten 2 dager senere om at SV-lederen møter norsk-pakistanske jenter til frokost i Kharian i Pakistan, og får tydelig beskjed om deres syn på tvangsekteskap.
SV sier tydelig i fra, enten overgrepene skjer i Moskva, Kina, Irak, på Guantanamo-basen eller i Pakistan.
I media er Kristin Halvorsen kritisert for å reise til Pakistan og India for å møte norske velgere der, samt å sette seg inn i forholdene for våre nye landsmenn, - i deres opprinnelsesland. Sånt bidrar til økt forståelse. – Et populistisk valgkampstunt, sier Venstres statssekretær Rita Sletner og Høyres byrådsleder i Oslo, Erling Lae, utfordrer Kristin Halvorsen ”til å ta opp temaer som homofili og tvangsekteskap.”
Selvsagt skal norske politikere bruke enhver mulighet til å sloss mot overgrep og for menneskerettigheter.
Oslo kommune inngikk i 2001 en samarbeidsavtale med Shanghai i Kina. En delegasjon fra Oslo, med ordfører Per-Ditlev Simonsen i spissen, skulle til Shanghai for å underskrive på avtalen. Mange av oss fant det rimelig at man benyttet en slik anledning til også å ta opp menneskerettighetssituasjonen i landet,- men det fant ordføreren svært upassende og argumenterte frenetisk mot dette i media. Høyre-ordføreren måtte derfor få instruksjon fra flertallet i bystyrets finanskomite, hvor det het at en ”vil be delegasjonen å finne en anledning til å fortsette menneskerettighetsdialogen som norske myndigheter har med Kina. Et utgangspunkt kan være det kommende OL i Kina, siden Oslo jo er tidligere OL-by.”
I bystyrets finanskomite var det bare Høyre (og ordføreren selv) og Kristelig Folkeparti som stemte i mot en slik beskjed fra bystyret.
Om byrådsleder Erling Lae den gang markerte uenighet med ordføreren og sine partifeller i Høyre vet jeg ikke. Men jeg noterer meg at Aftenposten 11. juli i år kan rapportere om at ”SV-leder Kristin Halvorsen ble hyldet da hun startet sin Asia-valgkamp i India i går. Men klappsalvene stilnet da hun argumenterte mot tvangsekteskap.” Og tilsvarende leser jeg i Aftenposten 2 dager senere om at SV-lederen møter norsk-pakistanske jenter til frokost i Kharian i Pakistan, og får tydelig beskjed om deres syn på tvangsekteskap.
SV sier tydelig i fra, enten overgrepene skjer i Moskva, Kina, Irak, på Guantanamo-basen eller i Pakistan.
