tirsdag, februar 28
En byråd som plaprer om ting hun burde holdt kjeft om
"Oslo kommune saksøkes trolig for 250 millioner kroner etter et eiendomssalg. – Jeg er redd dette kan ende med søksmål, bekrefter byråd Grete Horntvedt. Byrådet har foreslått en avtale med kjøperen der kommunen «gir bort» sju mål tomt og en bygning. Finanskomiteen krever en bedre avtale", skriver Dagsavisen.
Jeg har krystallklare meninger om denne saken, som Oslo kommune har liten grunn til å frykte utfallet av en rettssak på, om Nissen-Liegruppen skulle tørre å gå til sak. Men mer bekymrer det meg hvordan byråden undergraver kommunens posisjon og handlingsrom ved at hun velger å uttale seg om en sak som hun selv har understreket må behandles unntatt fra offentlighet både i byrådet, finanskomiteen og bystyret, og med lukkede dører.
At byråden velger å referere fra finanskomiteens lukkede møter er oppsiktsvekkende, og i strid med regelverket. Og at hun endog gir uttrykk for at kommunen har et dårligere sak en sakens fakta viser er også overraskende.
Når kommunen er i en juridisk konflikt som gjelder store verdier er det god grunn for kommunen ikke offentlig å mene noe om kommunens sterke og svake posisjoner i saken. Det undergraver kommunens posisjon, og dermed svekker fellesskapets interesser.
Jeg ble også oppringt av Dagsavisen søndag, som ønsket min uttalelse til saken. Jeg holdt kjeft.
Jeg har krystallklare meninger om denne saken, som Oslo kommune har liten grunn til å frykte utfallet av en rettssak på, om Nissen-Liegruppen skulle tørre å gå til sak. Men mer bekymrer det meg hvordan byråden undergraver kommunens posisjon og handlingsrom ved at hun velger å uttale seg om en sak som hun selv har understreket må behandles unntatt fra offentlighet både i byrådet, finanskomiteen og bystyret, og med lukkede dører.
At byråden velger å referere fra finanskomiteens lukkede møter er oppsiktsvekkende, og i strid med regelverket. Og at hun endog gir uttrykk for at kommunen har et dårligere sak en sakens fakta viser er også overraskende.
Når kommunen er i en juridisk konflikt som gjelder store verdier er det god grunn for kommunen ikke offentlig å mene noe om kommunens sterke og svake posisjoner i saken. Det undergraver kommunens posisjon, og dermed svekker fellesskapets interesser.
Jeg ble også oppringt av Dagsavisen søndag, som ønsket min uttalelse til saken. Jeg holdt kjeft.
torsdag, februar 23
Avlyttingsutstyr på Stortingspresidentens kontor
Episoden skjedde på midten av 90-tallet. En gjenmurt peis på stortingspresident Kirsten Kolle Grøndahl skulle åpnes, for å kunne tas i bruk.
Stor var overraskelsen når en i peisen fant avlyttingsutstyr.
Ikke vet jeg om det ble avklart om utstyret var plassert av fremmed etterretningstjeneste, eller hvorvidt det var norske tjenester som på denne måte ønsket å overvåke hva som ble sagt på stortingspresidentens kontor.
Men om dette var montert av norsk overvåkingspoliti ville dette ikke være første gang politiet foretok en så sensitiv operasjon som å avlytte og overvåke stortingets ansatte, uten engang å informere deres overordnede; justisministeren. Som det heter i Lundkommisjonens innstilling: "I sine to dagbøker fra 1980-årene har Jens Haugland i innledningene, som ikke er dagboksnotater, gitt uttrykk for at han som justisminister fikk vite i Stortinget at utenrikskomiteens sekretær, Erik Nord, var under overvåking. Da Haugland deretter innkalte Bryhn for å bli informert, skulle Bryhn ifølge bøkene ha sagt at han hadde "drøftet saken med sine kontaktmenn på Youngstorget, Per Monsen og Haakon Lie" (Dagbok frå Kongens råd) eller at han hadde "klarert saka med Haakon Lie" (Dagbok frå Løvebakken)."
Men gikk de også til det skritt å montere avlyttingsutstyr hos stortingspresidenten?
Stor var overraskelsen når en i peisen fant avlyttingsutstyr.
Ikke vet jeg om det ble avklart om utstyret var plassert av fremmed etterretningstjeneste, eller hvorvidt det var norske tjenester som på denne måte ønsket å overvåke hva som ble sagt på stortingspresidentens kontor.
Men om dette var montert av norsk overvåkingspoliti ville dette ikke være første gang politiet foretok en så sensitiv operasjon som å avlytte og overvåke stortingets ansatte, uten engang å informere deres overordnede; justisministeren. Som det heter i Lundkommisjonens innstilling: "I sine to dagbøker fra 1980-årene har Jens Haugland i innledningene, som ikke er dagboksnotater, gitt uttrykk for at han som justisminister fikk vite i Stortinget at utenrikskomiteens sekretær, Erik Nord, var under overvåking. Da Haugland deretter innkalte Bryhn for å bli informert, skulle Bryhn ifølge bøkene ha sagt at han hadde "drøftet saken med sine kontaktmenn på Youngstorget, Per Monsen og Haakon Lie" (Dagbok frå Kongens råd) eller at han hadde "klarert saka med Haakon Lie" (Dagbok frå Løvebakken)."
Men gikk de også til det skritt å montere avlyttingsutstyr hos stortingspresidenten?
onsdag, februar 22
Oslos eldreomsorg: Når ombudene svikter
Byråd Sylvi Listhaug (fra Fremskrittspartiet) i Oslo ønsker å opprette et eldreombud, skriver Aftenposten 22. februar. Kanskje utmerket det, og jeg forutsetter at dette gjøres ved å styrke staben til det ombudet Oslo kommune allerede har for å sikre at eldre i Oslo får tilstrekkelige helse- og omsorgstjenester; Helse- og sosialombudet i Oslo.
Men det aller beste hadde jo vært at de ombud velgerne i Oslo har satt til å gjøre jobben, bystyrets medlemmer, ivaretok dette ansvar, uten at en trengte eksterne vaktbikkjer til å passe på seg. For eksempel er lederen av bystyrets helse- og sosialkomite, Fr.Ps Henning Holstad, et slikt eldreombud.
Ved bystyrets behandling av kommunebudsjettet for 2006 vedtok bystyrets borgerlige bystyreflertall (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) at antallet sykehjemsplasser skal reduseres med 300. Og det samme bystyreflertallet har over flere år gitt bydelene budsjettrammer som har resultert i en betydelig nedbygging av ressursinnsatsen i byens hjemmetjenester. Konsekvensen er at mens normalen for få år siden var at hjelpetrengende eldre som pga. fysisk handikap ikke er i stand til selv å rengjøre sin leilighet fikk hjelp annenhver uke, er dette nå redusert til hjelp hver 4. uke.
Hvis bystyrets borgerlige bystyreflertall mener at skattelettelser til de som fra før av har det meste (les: eiendomsskatt) er viktigere enn å gi tilstrekkelig hjelp til byens hjelpetrengende eldre kan intet eksternt ansatt eldreombud gjøre noe med det.
Og et eksternt eldreombud kan også gjøre lite med at byens folkevalgte ombud har opprettet et lissom-marked for sykehjemsplasser, hvor disse er blitt en handelsvare. Og på denne markedsplassen er det intet penger-skal-følge-pasienten-system. Så lenge ”kjøperen”, bydelen, ikke har nok penger til å betale for ”varen”, sykehjemsplass, til 90-årige Fru Hansen, kan heller ikke et eldreombud gjøre så mye med det.
Byråden er bekymret for at såkalt valgfrihet ikke fungerer tilfredsstillende, og at det kan ta inntil et år å få byttet sykehjem. Men valgfrihet forutsetter at det er tilstrekkelig antall ledige plasser å velge blant, og i et slikt perspektiv er bystyreflertallets vedtak om å redusere antallet sykehjemsplasser et tiltak for å begrense valgfriheten.
Å opprette eksternt tilsatte ombud kan være fristende det, men jeg føler nok at dette på mange måter er en ansvarsfraskrivelse fra maktmennesker som egentlig selv er satt til å gjøre jobben. Så mye bedre det ville være at disse ombud, bystyrets medlemmer, sørget for å gi Oslos bydeler ressurser til å gi et tilstrekkelig dimensjonert tjenestetilbudet til byens eldre. Det burde være mulig i hovedstaden i et av verdens rikeste land.
Jeg går ut fra at byråd Listhaug rengjør sin leilighet oftere enn hver 4. uke. Hvis hun trenger et eksternt tilsatt eldreombud for å overbevise henne om at det er uverdig at dette nå er normal-tilbudet til brukerne av hjemmetjenester, mot tidligere hver 2. uke, er dette en billig lønnsinvestering for å styrke eldreomsorgen i Oslo. Men Oslos skattebetalere betaler allerede ”eldreombud” Henning Holstad (Fr.P.) mer enn 500.000 pr. år på å gjøre den jobben.
Men det aller beste hadde jo vært at de ombud velgerne i Oslo har satt til å gjøre jobben, bystyrets medlemmer, ivaretok dette ansvar, uten at en trengte eksterne vaktbikkjer til å passe på seg. For eksempel er lederen av bystyrets helse- og sosialkomite, Fr.Ps Henning Holstad, et slikt eldreombud.
Ved bystyrets behandling av kommunebudsjettet for 2006 vedtok bystyrets borgerlige bystyreflertall (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) at antallet sykehjemsplasser skal reduseres med 300. Og det samme bystyreflertallet har over flere år gitt bydelene budsjettrammer som har resultert i en betydelig nedbygging av ressursinnsatsen i byens hjemmetjenester. Konsekvensen er at mens normalen for få år siden var at hjelpetrengende eldre som pga. fysisk handikap ikke er i stand til selv å rengjøre sin leilighet fikk hjelp annenhver uke, er dette nå redusert til hjelp hver 4. uke.
Hvis bystyrets borgerlige bystyreflertall mener at skattelettelser til de som fra før av har det meste (les: eiendomsskatt) er viktigere enn å gi tilstrekkelig hjelp til byens hjelpetrengende eldre kan intet eksternt ansatt eldreombud gjøre noe med det.
Og et eksternt eldreombud kan også gjøre lite med at byens folkevalgte ombud har opprettet et lissom-marked for sykehjemsplasser, hvor disse er blitt en handelsvare. Og på denne markedsplassen er det intet penger-skal-følge-pasienten-system. Så lenge ”kjøperen”, bydelen, ikke har nok penger til å betale for ”varen”, sykehjemsplass, til 90-årige Fru Hansen, kan heller ikke et eldreombud gjøre så mye med det.
Byråden er bekymret for at såkalt valgfrihet ikke fungerer tilfredsstillende, og at det kan ta inntil et år å få byttet sykehjem. Men valgfrihet forutsetter at det er tilstrekkelig antall ledige plasser å velge blant, og i et slikt perspektiv er bystyreflertallets vedtak om å redusere antallet sykehjemsplasser et tiltak for å begrense valgfriheten.
Å opprette eksternt tilsatte ombud kan være fristende det, men jeg føler nok at dette på mange måter er en ansvarsfraskrivelse fra maktmennesker som egentlig selv er satt til å gjøre jobben. Så mye bedre det ville være at disse ombud, bystyrets medlemmer, sørget for å gi Oslos bydeler ressurser til å gi et tilstrekkelig dimensjonert tjenestetilbudet til byens eldre. Det burde være mulig i hovedstaden i et av verdens rikeste land.
Jeg går ut fra at byråd Listhaug rengjør sin leilighet oftere enn hver 4. uke. Hvis hun trenger et eksternt tilsatt eldreombud for å overbevise henne om at det er uverdig at dette nå er normal-tilbudet til brukerne av hjemmetjenester, mot tidligere hver 2. uke, er dette en billig lønnsinvestering for å styrke eldreomsorgen i Oslo. Men Oslos skattebetalere betaler allerede ”eldreombud” Henning Holstad (Fr.P.) mer enn 500.000 pr. år på å gjøre den jobben.
fredag, februar 17
Oslo kommune - en bolighai
Fra min mailpostboks:
"Hei
Jeg er NN ,Haarklous Plass 11, tlf XX
Jeg har dessverre altfor sent forstått alvoret i Boligbyggs salg av leiegårder og ønsker å få satt meg inn i hva som egentlig skjer, for å finne ut om det er noe jeg kan gjøre i saken, både for min egen del og for de kvartalene som har vært omtalt i det siste. Men det er ikke lett å få tak i fakta i denne saken, selv om det er nok av rykter. Så vidt jeg kan fatte, må det finnes en helhetlig plan for alle disse salgene. De plukker vel ikke en og en gård tilfeldig opp av hatten. Jeg kan heller ikke forstå at det som nå skal selges vil innbringe de omtalte 625mill.
Gården jeg bor i (kvartal 5) er nabogård til og helt lik kvartal 6, så jeg mener det er god grunn til å være bekymret også for vår del.
Vi ønsker ikke å bli tatt på senga, vi også. Derfor ønsker vi opplysninger om hvordan vi kan skaffe oss nødvendig informasjon om sakene, på alle områder, dersom våre forsøk på å stoppe det som allerede er igang ikke lykkes. Det er ikke så lett for menigmann å finne fram i den byråkratiske og politiske jungelen uten los.
Det ville vært fint med et snarlig svar, enten du tror at du kan hjelpe oss med noe eller ikke.
mvh
NN og flere i gården."
Sånn er det altså i Oslo nå. Beboere i kommunale gårder opplever å våkne og se at boligen deres er annonsert til salg i Aftenposten, og uten at de som beboere har ant noen verdens ting på forhånd.
Som Nils Christie så utmerket beskriver i Aftenposten, om nabogården: "Hjemmene deres skal selges. De bor til leie. Oslo kommune er huseier. Salget omfatter et helt kvartal fra 1930-årene på Torshov, mellom Nordkappgata, Edvard Griegs allé, Haarklous plass og Sigurd Lies gate. Bygården er fra den tiden hvor det var viktig for kommunen å bygge boliger, og hvor det var trygt for folk å ha kommunen som eier. Nå er tryggheten borte. "
Oslo kommune er bolighai, av verste sort. Uten sosial samvittighet. Vi kan ikke ha det sånn!!
"Hei
Jeg er NN ,Haarklous Plass 11, tlf XX
Jeg har dessverre altfor sent forstått alvoret i Boligbyggs salg av leiegårder og ønsker å få satt meg inn i hva som egentlig skjer, for å finne ut om det er noe jeg kan gjøre i saken, både for min egen del og for de kvartalene som har vært omtalt i det siste. Men det er ikke lett å få tak i fakta i denne saken, selv om det er nok av rykter. Så vidt jeg kan fatte, må det finnes en helhetlig plan for alle disse salgene. De plukker vel ikke en og en gård tilfeldig opp av hatten. Jeg kan heller ikke forstå at det som nå skal selges vil innbringe de omtalte 625mill.
Gården jeg bor i (kvartal 5) er nabogård til og helt lik kvartal 6, så jeg mener det er god grunn til å være bekymret også for vår del.
Vi ønsker ikke å bli tatt på senga, vi også. Derfor ønsker vi opplysninger om hvordan vi kan skaffe oss nødvendig informasjon om sakene, på alle områder, dersom våre forsøk på å stoppe det som allerede er igang ikke lykkes. Det er ikke så lett for menigmann å finne fram i den byråkratiske og politiske jungelen uten los.
Det ville vært fint med et snarlig svar, enten du tror at du kan hjelpe oss med noe eller ikke.
mvh
NN og flere i gården."
Sånn er det altså i Oslo nå. Beboere i kommunale gårder opplever å våkne og se at boligen deres er annonsert til salg i Aftenposten, og uten at de som beboere har ant noen verdens ting på forhånd.
Som Nils Christie så utmerket beskriver i Aftenposten, om nabogården: "Hjemmene deres skal selges. De bor til leie. Oslo kommune er huseier. Salget omfatter et helt kvartal fra 1930-årene på Torshov, mellom Nordkappgata, Edvard Griegs allé, Haarklous plass og Sigurd Lies gate. Bygården er fra den tiden hvor det var viktig for kommunen å bygge boliger, og hvor det var trygt for folk å ha kommunen som eier. Nå er tryggheten borte. "
Oslo kommune er bolighai, av verste sort. Uten sosial samvittighet. Vi kan ikke ha det sånn!!
søndag, februar 5
Språkbruken skaper fordommer og økt fremmedfrykt
I dag har jeg lyst til å hitsette noen gode kommentarer fra Hans Olav Fekjær:
"Noen mennesker jeg kjenner har fordommer mot og frykt for muslimer. Det gjelder selvsagt først og fremst de som ikke kjenner noen muslimer. Det som nå skjer, øker fordommer og frykt.
Dels fordi det framgår av mange norske kommentarer at de mener norske verdier er overlegne (hør f.eks. Per Edgar Kokkvold snakke om den hellige ytringsfriheten). Det tjener Aftenposten til ære at avisa to av de siste tre dager har trykket kronikker som påviser at ytringsfriheten også hos oss har mange begrensninger (se http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1212200.ece og http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1214171.ece )
For det annet framstilles muslimer som spesielt voldelige. Lørdagsrevyen i går presenterte f.eks. den frafalne muslimske kvinnen fra Nederland som "øverst på muslimenes dødsliste". Det er vanvittig og meget skadelig å snakke om "muslimenes dødsliste" - f.eks. har selvsagt ingen av de muslimer jeg kjenner noen dødsliste!
I Søndagsrevyen i dag kom det fram at det var framsatt flere drapstrusler mot lederen av Muslimsk råd i Norge. Det ble ikke sagt at truslene kom fra nordmenn eller kristne, men fra norske høyreekstremister.
Når det gjelder våre landsmenn, brukes et begrep som indikerer at nordmenn flest ikke er slik. Denne velvillige (og korrekte) språkbruken brukes ofte ikke om muslimer.
Språkbruken bidrar til å skape eller øke fordommer og fremmedfrykt. "
"Noen mennesker jeg kjenner har fordommer mot og frykt for muslimer. Det gjelder selvsagt først og fremst de som ikke kjenner noen muslimer. Det som nå skjer, øker fordommer og frykt.
Dels fordi det framgår av mange norske kommentarer at de mener norske verdier er overlegne (hør f.eks. Per Edgar Kokkvold snakke om den hellige ytringsfriheten). Det tjener Aftenposten til ære at avisa to av de siste tre dager har trykket kronikker som påviser at ytringsfriheten også hos oss har mange begrensninger (se http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1212200.ece og http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1214171.ece )
For det annet framstilles muslimer som spesielt voldelige. Lørdagsrevyen i går presenterte f.eks. den frafalne muslimske kvinnen fra Nederland som "øverst på muslimenes dødsliste". Det er vanvittig og meget skadelig å snakke om "muslimenes dødsliste" - f.eks. har selvsagt ingen av de muslimer jeg kjenner noen dødsliste!
I Søndagsrevyen i dag kom det fram at det var framsatt flere drapstrusler mot lederen av Muslimsk råd i Norge. Det ble ikke sagt at truslene kom fra nordmenn eller kristne, men fra norske høyreekstremister.
Når det gjelder våre landsmenn, brukes et begrep som indikerer at nordmenn flest ikke er slik. Denne velvillige (og korrekte) språkbruken brukes ofte ikke om muslimer.
Språkbruken bidrar til å skape eller øke fordommer og fremmedfrykt. "
