onsdag, februar 22

Oslos eldreomsorg: Når ombudene svikter

Byråd Sylvi Listhaug (fra Fremskrittspartiet) i Oslo ønsker å opprette et eldreombud, skriver Aftenposten 22. februar. Kanskje utmerket det, og jeg forutsetter at dette gjøres ved å styrke staben til det ombudet Oslo kommune allerede har for å sikre at eldre i Oslo får tilstrekkelige helse- og omsorgstjenester; Helse- og sosialombudet i Oslo.

Men det aller beste hadde jo vært at de ombud velgerne i Oslo har satt til å gjøre jobben, bystyrets medlemmer, ivaretok dette ansvar, uten at en trengte eksterne vaktbikkjer til å passe på seg. For eksempel er lederen av bystyrets helse- og sosialkomite, Fr.Ps Henning Holstad, et slikt eldreombud.

Ved bystyrets behandling av kommunebudsjettet for 2006 vedtok bystyrets borgerlige bystyreflertall (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) at antallet sykehjemsplasser skal reduseres med 300. Og det samme bystyreflertallet har over flere år gitt bydelene budsjettrammer som har resultert i en betydelig nedbygging av ressursinnsatsen i byens hjemmetjenester. Konsekvensen er at mens normalen for få år siden var at hjelpetrengende eldre som pga. fysisk handikap ikke er i stand til selv å rengjøre sin leilighet fikk hjelp annenhver uke, er dette nå redusert til hjelp hver 4. uke.

Hvis bystyrets borgerlige bystyreflertall mener at skattelettelser til de som fra før av har det meste (les: eiendomsskatt) er viktigere enn å gi tilstrekkelig hjelp til byens hjelpetrengende eldre kan intet eksternt ansatt eldreombud gjøre noe med det.

Og et eksternt eldreombud kan også gjøre lite med at byens folkevalgte ombud har opprettet et lissom-marked for sykehjemsplasser, hvor disse er blitt en handelsvare. Og på denne markedsplassen er det intet penger-skal-følge-pasienten-system. Så lenge ”kjøperen”, bydelen, ikke har nok penger til å betale for ”varen”, sykehjemsplass, til 90-årige Fru Hansen, kan heller ikke et eldreombud gjøre så mye med det.

Byråden er bekymret for at såkalt valgfrihet ikke fungerer tilfredsstillende, og at det kan ta inntil et år å få byttet sykehjem. Men valgfrihet forutsetter at det er tilstrekkelig antall ledige plasser å velge blant, og i et slikt perspektiv er bystyreflertallets vedtak om å redusere antallet sykehjemsplasser et tiltak for å begrense valgfriheten.

Å opprette eksternt tilsatte ombud kan være fristende det, men jeg føler nok at dette på mange måter er en ansvarsfraskrivelse fra maktmennesker som egentlig selv er satt til å gjøre jobben. Så mye bedre det ville være at disse ombud, bystyrets medlemmer, sørget for å gi Oslos bydeler ressurser til å gi et tilstrekkelig dimensjonert tjenestetilbudet til byens eldre. Det burde være mulig i hovedstaden i et av verdens rikeste land.

Jeg går ut fra at byråd Listhaug rengjør sin leilighet oftere enn hver 4. uke. Hvis hun trenger et eksternt tilsatt eldreombud for å overbevise henne om at det er uverdig at dette nå er normal-tilbudet til brukerne av hjemmetjenester, mot tidligere hver 2. uke, er dette en billig lønnsinvestering for å styrke eldreomsorgen i Oslo. Men Oslos skattebetalere betaler allerede ”eldreombud” Henning Holstad (Fr.P.) mer enn 500.000 pr. år på å gjøre den jobben.

Comments: Legg inn en kommentar

<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?