mandag, september 3
Anbudsregimets uheldige følger for busstrafikken
I disse tider er det mye fokus på anbud og konkurranse innenfor pleie og omsorgssektoren. Men det kan være grunn til å minne om at dette også er særs uheldig innenfor kollektivtrafikken.
Jeg synes en av de ansattes tillitsvalgte innenfor Sporveien beskriver dette på en god måte i en mail til meg:
"For et års tid siden skulle erfaringene med anbudsutsetting evalueres, ifølge en artikkel i Aftenposten av samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Vi har ikke sett resultatene av denne evalueringen. Men med de erfaringene vi har fra bussdrift i Oslo, burde anbud i kollektivtrafikken opphøre. Bussrutene i Oslo bør drives at en kommunalt eid selskap sammen med T-bane og trikk.
Da anbud ble satt igang, mistet vi først en stor del av lønna og velferdsgodene vi hadde før. Bransjeavtalen som ble fremforhandlet i år har ikke gitt oss tilbake det vi tapte, og skaper dessuten i flere år fremover store forskjeller mellom førere på ulike ruter, avhengig av om de ble satt på anbud før eller etter at avtalen ble inngått.
Det er små marginer som avgjør hvem som vinner anbud, og dermed er det sparing på trivselsfaktorene som blir avgjørende. Det nye vi skal forholde oss til er: "Dette skal vi greie".
Noen eksempler på hva man kan spare inn på er opplæring, etterutdanning. Noen kunne klart seg bedre i jobben med mer oppfølging og kurs. Rekruttering er blitt vanskelig og nye sjåfører hentes i stor stil fra utlandet. Med dårlige språkkunnskaper og korte kurs vil de som ikke greier kravene lett miste jobben.
Det kjøpes inn eller leases et minimalt antall busser, med den følge at bussbytte blir vanskelig. I praksis betyr det at førerne presses til å kjøre med en buss som sliter på helsa (for eks. pga nedslitte førerstoler) eller grenser til sikkerhetsrisiko.
Aksjeselskapsformen har også andre konsekvenser. Dårligere mulighet for innsyn, tap av status for førerne - som gir utslag i dårligere rettsbeskyttelse, dårligere forsikringsordning, dårligere velferdstilbud, sett i forhold til T-bane- og trikkeførere, som vi tidligere hadde samme lønn og arbeidsvilkår som. Lønna er elendig sammenlignet med industriarbeidere og førere av skinnegående materiell, mens utfordringene er større og vi er mer utsatt for ran og overfall. Vi har dessuten ikke opplæring med lønn som trikk og bane.
Usikkerheten om man beholder jobben i fremtiden, eller må bytte arbeidsgiver, har vi hele tiden over oss.
Konklusjonen er - hvis bussen skal være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden må det bli slutt på anbud."
Jeg synes en av de ansattes tillitsvalgte innenfor Sporveien beskriver dette på en god måte i en mail til meg:
"For et års tid siden skulle erfaringene med anbudsutsetting evalueres, ifølge en artikkel i Aftenposten av samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Vi har ikke sett resultatene av denne evalueringen. Men med de erfaringene vi har fra bussdrift i Oslo, burde anbud i kollektivtrafikken opphøre. Bussrutene i Oslo bør drives at en kommunalt eid selskap sammen med T-bane og trikk.
Da anbud ble satt igang, mistet vi først en stor del av lønna og velferdsgodene vi hadde før. Bransjeavtalen som ble fremforhandlet i år har ikke gitt oss tilbake det vi tapte, og skaper dessuten i flere år fremover store forskjeller mellom førere på ulike ruter, avhengig av om de ble satt på anbud før eller etter at avtalen ble inngått.
Det er små marginer som avgjør hvem som vinner anbud, og dermed er det sparing på trivselsfaktorene som blir avgjørende. Det nye vi skal forholde oss til er: "Dette skal vi greie".
Noen eksempler på hva man kan spare inn på er opplæring, etterutdanning. Noen kunne klart seg bedre i jobben med mer oppfølging og kurs. Rekruttering er blitt vanskelig og nye sjåfører hentes i stor stil fra utlandet. Med dårlige språkkunnskaper og korte kurs vil de som ikke greier kravene lett miste jobben.
Det kjøpes inn eller leases et minimalt antall busser, med den følge at bussbytte blir vanskelig. I praksis betyr det at førerne presses til å kjøre med en buss som sliter på helsa (for eks. pga nedslitte førerstoler) eller grenser til sikkerhetsrisiko.
Aksjeselskapsformen har også andre konsekvenser. Dårligere mulighet for innsyn, tap av status for førerne - som gir utslag i dårligere rettsbeskyttelse, dårligere forsikringsordning, dårligere velferdstilbud, sett i forhold til T-bane- og trikkeførere, som vi tidligere hadde samme lønn og arbeidsvilkår som. Lønna er elendig sammenlignet med industriarbeidere og førere av skinnegående materiell, mens utfordringene er større og vi er mer utsatt for ran og overfall. Vi har dessuten ikke opplæring med lønn som trikk og bane.
Usikkerheten om man beholder jobben i fremtiden, eller må bytte arbeidsgiver, har vi hele tiden over oss.
Konklusjonen er - hvis bussen skal være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden må det bli slutt på anbud."
Etiketter: kollektivtrafikk, konkurranseutsetting, privatisering
