torsdag, mai 10
Markedet kjenner ikke til behov, bare etterspørsel
Dagen i dag tilbringer jeg på KS sine Kommunedager.
Og nylig har Jonas Gahr Støre holdt et tankevekkende foredrag om "Kunnskap i et globalisert samfunn.
Et tankevekkende utdrag fra hans innlegg:
"I klimadebatten sier økonomene at global oppvarming i realiteten handler om markedssvikt. Det finnes også svikt i markedet for kunnskap.
Tall viser at 90 prosent av verdens helseutgifter går til å gjøre noe med helseproblemene til 10 prosent av verdens befolkning. Og omvendt: Bare 10 prosent av ressursene går til å møte behovene for 90 prosent av verdens mennesker – de millioner, milliarder som må leve med risiko for malaria, tuberkulose og Aids, tropiske sykdommer – fattigdomssykdommer - uten mulighet for behandling.
Fordi de ikke har penger til å betale.
Afrika har 25 prosent av verdens sykdommer, men dette kontinentet har bare 1,3 prosent av verdens helsestell.
Og som en leder i et farmasøytisk selskap sa til meg da jeg spurte om hvorfor det ikke ble forsket mer på medisiner mot malaria – sykdommen som tar opp mot en million liv i året: - Det finnes ikke noe marked, sa han.
Det finnes ikke noe marked. Bare en million mennesker med behov.
Men mannen hadde jo rett – i hans verden – for den millionen mennesker har ikke penger til å betale, og i hans verden så forsker og produserer man ikke for dem som ikke kan betale.
Teoretisk sett er sammenhengen denne: Markedet kjenner ikke til behov, bare etterspørsel. Og etterspørsel forutsetter kjøpekraft, altså penger.
Men vi har kunnskap – og innsikt – til å se at det ikke kan være slik. Det holder ikke moralsk. Og det holder ikke økonomisk, fordi det er skrekkelig dårlig økonomi å la folk dø i sin beste alder.
Derfor trenger vi politikk, demokrati, vilje til å endre, til å korrigere markedet – slik vi har gjort gjennom årtier i vårt land på så mange felt. "
Og nylig har Jonas Gahr Støre holdt et tankevekkende foredrag om "Kunnskap i et globalisert samfunn.
Et tankevekkende utdrag fra hans innlegg:
"I klimadebatten sier økonomene at global oppvarming i realiteten handler om markedssvikt. Det finnes også svikt i markedet for kunnskap.
Tall viser at 90 prosent av verdens helseutgifter går til å gjøre noe med helseproblemene til 10 prosent av verdens befolkning. Og omvendt: Bare 10 prosent av ressursene går til å møte behovene for 90 prosent av verdens mennesker – de millioner, milliarder som må leve med risiko for malaria, tuberkulose og Aids, tropiske sykdommer – fattigdomssykdommer - uten mulighet for behandling.
Fordi de ikke har penger til å betale.
Afrika har 25 prosent av verdens sykdommer, men dette kontinentet har bare 1,3 prosent av verdens helsestell.
Og som en leder i et farmasøytisk selskap sa til meg da jeg spurte om hvorfor det ikke ble forsket mer på medisiner mot malaria – sykdommen som tar opp mot en million liv i året: - Det finnes ikke noe marked, sa han.
Det finnes ikke noe marked. Bare en million mennesker med behov.
Men mannen hadde jo rett – i hans verden – for den millionen mennesker har ikke penger til å betale, og i hans verden så forsker og produserer man ikke for dem som ikke kan betale.
Teoretisk sett er sammenhengen denne: Markedet kjenner ikke til behov, bare etterspørsel. Og etterspørsel forutsetter kjøpekraft, altså penger.
Men vi har kunnskap – og innsikt – til å se at det ikke kan være slik. Det holder ikke moralsk. Og det holder ikke økonomisk, fordi det er skrekkelig dårlig økonomi å la folk dø i sin beste alder.
Derfor trenger vi politikk, demokrati, vilje til å endre, til å korrigere markedet – slik vi har gjort gjennom årtier i vårt land på så mange felt. "
Etiketter: helse, konkurranseutsetting, solidaritet
Comments:
<< Home
Markedet kjenner ikke til behov, bare etterpørsel. Myndighetene kjenner til behov, men gjør ikke noe med det..
Legg inn en kommentar
<< Home
