tirsdag, september 5
Forsvaret og "horisontal samhandling"
Kirkenes, tirsdag kveld:
Det går mot avslutning mot denne befaringsrunden i Ombudsmannsnemnda for Forsvaret. Denne gang har det vært Porsangermoen, Garnisonen i Sør-Varanger og Grensekommisæren.
Det som også ved denne runden er blitt sittende som et generelt inntrykk er den massive misnøye og fortvilelse over det som kalles "horisontal samhandling". Dette er et del av New Public Management-filosofien og innebærer stykkprisfinansiering og betydelig internfakturering. Det var bl.a. denne form for «horisontal samhandling» og internfakturering, der forsvarsetater seg imellom kjøper og selger tjenester i en lukket krets, som i løpet av 2004 skapte så mye regnskapsrot at det hele endte med en budsjettsprekk på flere hundre millioner kroner.
Men det er verre enn som så: Den innebærer også nedleggelse av f.eks. en lokal sjef som samordner all aktivitet i Garnisonen i Sør-Varanger, og i stedet etableres det separate nasjonale organisasjonsstrukturer. Den lokale voksenopplæringsleder har sin nærmeste overordnede i Oslo, lederen for velferdstjenesten har sin overordnede i Indre Troms osv. Følgen er at de ansatte ved Garnisonen i Sør-Varanger har 8 forskjellige arbeidsgivere, - de fleste utenfor Kirkenes og utenfor Finnmark. Mange av dem har aldri hørt noe fra eller sett sin nærmeste sjef.
De ansatte er fortvilet, og dette blir svært ineffektivt. I stedet for å løse tingene på lavest mulige nivå - lokalt innenfor GSVs organisasjon - lages det nå en masse byråkrati. Litt satt på på spissen sier de: for å få skiftet en lyspære må de nå sende en mail til en kar i Porsanger - nabofylket.
For GSVs del er det stor uklarhet om hvem som kan bestemme hva, og stor fortvilelse overfor den enorme byråkratiseringen. Dette er NPM på sitt verste.
Og da har jeg ikke nevnt de mange eksempler om håpløs internprising. Forsvarsbygg er vel av de verste. F.eks. ville Forsvarsbygg vil ha rådyr leie for en relativ enkel hall de i Porsanger brukte til å oppbevare snøscooterne i, og som Jegerkompaniet og UBHV ikke hadde budsjettmidler til å betale. Resultat: Forsvarsbygg rev bygningen, og scooterne ble stående ute.
Det går mot avslutning mot denne befaringsrunden i Ombudsmannsnemnda for Forsvaret. Denne gang har det vært Porsangermoen, Garnisonen i Sør-Varanger og Grensekommisæren.
Det som også ved denne runden er blitt sittende som et generelt inntrykk er den massive misnøye og fortvilelse over det som kalles "horisontal samhandling". Dette er et del av New Public Management-filosofien og innebærer stykkprisfinansiering og betydelig internfakturering. Det var bl.a. denne form for «horisontal samhandling» og internfakturering, der forsvarsetater seg imellom kjøper og selger tjenester i en lukket krets, som i løpet av 2004 skapte så mye regnskapsrot at det hele endte med en budsjettsprekk på flere hundre millioner kroner.
Men det er verre enn som så: Den innebærer også nedleggelse av f.eks. en lokal sjef som samordner all aktivitet i Garnisonen i Sør-Varanger, og i stedet etableres det separate nasjonale organisasjonsstrukturer. Den lokale voksenopplæringsleder har sin nærmeste overordnede i Oslo, lederen for velferdstjenesten har sin overordnede i Indre Troms osv. Følgen er at de ansatte ved Garnisonen i Sør-Varanger har 8 forskjellige arbeidsgivere, - de fleste utenfor Kirkenes og utenfor Finnmark. Mange av dem har aldri hørt noe fra eller sett sin nærmeste sjef.
De ansatte er fortvilet, og dette blir svært ineffektivt. I stedet for å løse tingene på lavest mulige nivå - lokalt innenfor GSVs organisasjon - lages det nå en masse byråkrati. Litt satt på på spissen sier de: for å få skiftet en lyspære må de nå sende en mail til en kar i Porsanger - nabofylket.
For GSVs del er det stor uklarhet om hvem som kan bestemme hva, og stor fortvilelse overfor den enorme byråkratiseringen. Dette er NPM på sitt verste.
Og da har jeg ikke nevnt de mange eksempler om håpløs internprising. Forsvarsbygg er vel av de verste. F.eks. ville Forsvarsbygg vil ha rådyr leie for en relativ enkel hall de i Porsanger brukte til å oppbevare snøscooterne i, og som Jegerkompaniet og UBHV ikke hadde budsjettmidler til å betale. Resultat: Forsvarsbygg rev bygningen, og scooterne ble stående ute.
Etiketter: konkurranseutsetting, militæret
