Ivar Johansens blogg

Valgfrihet er et honnørord vi ofte hører i den politiske debatt. Og ingen er i mot det.

Men det eksisterer to former for valgfrihet:

Høyresiden er opptatt av leverandør-/firmavalg. At den enkelte kan velge hvilket firma som skal levere hjemmetjenester, eller firmaet/institusjonen du skal på når du trenger sykehjemsplass.

Fra min og SVs side har vi vært opptatt av at folk skal få større innflytelse og valg på det som reelt betyr noe for dem. Når det gjelder hjemmetjenester betyr det: hjelpens innhold (først og fremst fleksibilitet ut fra vekslende behov dag for dag), når på døgnet hjelpen skal komme og antallet hjelpere (stabilitet, færrest mulig, helst kunne velge en bestemt hjelper).

I dagens bystyremøte behandlet bystyret et forslag fra Knut Even Lindsjørn og meg om et prøveprosjekt i den retning. I den sammenheng holdt jeg dette innlegget. Bystyreflertallet sa nei til forslaget.

I debatten gikk Høyres gruppeleder Bård Folke Fredriksen opp og sa at en forskjell på Høyres og SVs valgfrihetstenkning er at i deres alternativ kan brukeren velge bort et tilbud man er misfornøyd med.

Heller ikke det er sant. Jeg har et helt aktuelt tilfelle fra en Oslobydel. En over 90 år gammel mann har valgt et privat firma.

La meg bringe et utdrag fra en mail jeg fikk forleden fra mannens datter:

"Jeg har ved en tilfeldighet oppdaget at en av de ansatte hos et private hjemmehjelpsfirma som leverer tjenester hos min far, systematisk kaster medisiner og vitamintilskudd som han skal ha daglig i søpla istedet for å gi det til ham. Da min far har KOLS og nedsatt ernæringstilstand, er det svært viktig at ernæringsoppgaven gjøres i henhold til instruksjonene. Han har også svært varierende fordøyelse, og tilskuddene er erfaringsmessig svært viktig for hans velbefinnende. Jeg har, på en forsiktig måte; konfrontert daglig leder i firmaet med dette, i håp om at vedkommende som gjør dette ikke lenger skal benyttes som hjemmehjelper hos min far, da min far ellers er godt fornøyd med de andre i firmaet.

Til min overraskelse avviser daglig leder anmodningen og ber min far skifte hjemmehjelpsleverandør. Han hevder at firmaet ikke er interessert i å motta klager på sine ansatte og at medisinene har havnet i søpla (7 ganger på en uke) ved en tilfeldighet. "

Her er det altså slik at den hjelpetrengende og dens pårørende ønsker å velge bort en bestemt ansatt, men firmaet nekter dette. Da får du hver så god finne deg en annen leverandør.
Men det var ikke det de ønsket. De var fornøyd med firmaet og de øvrige hjelperne i firmaet, men har helt grunnleggende misnøye til en av deres ansatte. Men, nei - det går ikke.

Så kan Bård Folke Fredriksen messe så mye han vil om at brukerne "kan velge bort tilbud man er misfornøyd med". Virkeligheten er - dessverre - en annen.

Jeg har bedt byrådet skriftlig overfor bystyret å kommentere det aktuelle eksempelet.

Etiketter: konkurranseutsetting