Ivar Johansens blogg

Oslo bystyre har i kveld diskutert graffiti, og SV fremmet i den sammenheng - og fikk flertall for et forslag om at "de bydeler som selv ønsker det kan etablere lovlige graffittivegger."

Jeg stemte selv for dette, men framførte enkelte prinspielle motforestillinger:

Det er bystyrets ansvar å legge til rette for at alle kunstformer får sine muligheter, uavhengig av egne preferanser. Graffiti er en kunstnerisk ytringsform for enkelte ungdomsmiljøer, og som vi finner i særlig storbyer over hele verden. Denne saken dreier seg om å respektere og gi plass for disse uttrykksformene.

Det er et litt fiffig forslag å si at de bydeler som ønsker det kan etablere lovlige graffitivegger. Selve forslaget er greit, men jeg kan ikke følge mine partifeller i komiteen som snur dette og gjør kunstnerisk ytringsmulighet betinget av at bydelsutvalgenes tillatelse. Vi mener jo ikke det når det gjelder den kommersielle graffitien; reklamemontere og reklametårn. Vi lar ikke bydelsutvalget på St. Hanshaugen bestemme om vi skal ha reklametårn på Rådhusplassen, på Kirkeristen eller i Karl Johans gate?

En ting er å diskutere dette for lokalmiljøet på Holmlia eller Røa. De skal selv få bestemme. Noe annet er de helt sentrale byområder, som er vår alles arena. Hvordan det visuelle bymiljø skal være i de sentrale sentrumsområder er ikke et bydelsansvar. Dette er bystyrets ansvar, på samme måte som bystyret har et overordnet ansvar for å sikre kunstnerisk ytringsfrihet i Oslo. Hvis vi derfor erfarer at bydelsutvalgene gjennomgående sier nei vil bystyret være nødt til å se på dette på ny.

Og et lite tankekors: Det er særs mange i bydelene som er mektig indignert over de reklametårn, boards og annen reklame som dynger ned lokalmiljøet deres. I det spørsmålet gis ikke bydelsutvalgene engang uttalerett. Bydelene kan altså si ja, men like gjerne nei, til graffiti, men den kommersielle grafitten får de ikke lov å mene noe som helst om.