Ivar Johansens blogg

Bloggen er flyttet

2008-09-27T16:30:00.002+02:00

Alt har sin tid.
Også denne bloggen.
All framtidig blogging vil nå skje på

her

Velkommen dit

En ordfører som sviktet

2008-07-20T21:30:00.003+02:00

Et asylmottak hvor det oppholder seg 121 barn og unge blir beskutt, og en 16-åring ligger livstruende skadet på sykehus. De har flyktet fra krig og utrygghet, og hadde ventet alt annet enn dette i Norge. Utrygghet forplanter seg kanskje videre til fortvilelse.

Der i situasjoner som dette barna framfor alt kunne trenge støtte. En ordfører som, på vegne av lokalsamfunnet, slo en ring om mottaket og som mobliserte moralsk og menneskelig trygghet. Det som virkelig hadde satt Asker og ordføreren i respekt hadde vært om hun hadde stått i spissen for en folkelig støtte for barna og asylmottaket.

Men dessverre. Høyre-ordføreren valgte ikke å stille seg på barnas side. I stedet gikk hun ut i media og antydet at asylmottaket var en trussel mot lokalmiljøet. Etter all sannsynlighet var dette rasistisk motivert angrep mot asylmottaket, og barna der. Det kunne endt med drap. De fleste ville se at det er potensielle drapsmenn som er trusselen, og ikke uskyldig barn på flukt fra krig og undertrykkelse.

Det er trist, Lene Conradi, at du - så langt - har sviktet i denne situasjonen.

"Faglige råd" - og de folkevalgte abdiserer

2008-07-08T21:39:00.005+02:00

Det er ikke ofte jeg er enig med Høyres Jan Petersen, men under en forsvarsdebatt i Stortinget 19. juni kom han med noen betraktninger som jeg deler:

"Jeg er klar over at det ligger tunge faglige vurderinger bak, som jeg respekterer, men jeg må nok si at jeg også i løpet av denne prosessen har opplevd at begrepet « fagmilitære vurderinger » nok er et ganske oversolgt begrep. Jeg vil gi en illustrasjon av det: Vi har hørt at det lå fagmilitære vurderinger bak det at MTB-ene skulle fases ut, og det gjør det helt sikkert. Men mitt inntrykk er at vi får forskjellige fagmilitære vurderinger avhengig av om vi snakker med en general eller en admiral. Og det er bare riktig. Sånn skal det være. Jeg tror forsvarskomiteen i de tre årene den har fungert, etter å ha reist rundt har opplevd at det finnes et vell av fagmilitære vurderinger - mange nyanser, mange viktige synspunkter - og det er akkurat sånn det skal være. Poenget er at de må brytes mot hverandre, og det er nasjonalforsamlingens oppgave å skifte sol og vind. Det er ikke nasjonalforsamlingens oppgave å abdisere. Det er nasjonalforsamlingens oppgave å vurdere de faglige rådene vi får, men faglige råd er forskjellige."

Som folkevalgt møter jeg nettopp det argumentet, og i Oslo bystyre særlig framført av byrådspartiene Høyre og Fremskrittspartiet: "ja, men den faglige anbefalingen er jo at ...". Og de som ikke følger "den faglige anbefalingen" politiserer saken. Men som Jan Petersen understreker; fagfolk mener ofte forskjellige ting, og det er politikernes oppgave å avveie de forskjellige synspunkter og råd som foreligger. Det er ikke bare de fagfolk byrådet har valgt å bygge sitt standpunkt på, og som refereres i byrådets forslag, som er det "eneste rette".

Derfor er det viktig del av min rolle som folkevalgt å ha en bred kontaktflate fagmiljøer og interesseorganisasjoner, for derigjennom å få fram forskjellige syn på de saker som er til behandling. Lytte og foreta avveining av argumenter, etter at de som berøres av, eller har innspill til saken, er hørt.

Ofte er henvisning til fagfolk er skalkeskjul man dekker seg bak. Og som Petersen understreker: da abdiserer jo de folkevalgte.

EU-utvalg vil ha kontroll med bloggere

2008-07-07T12:04:00.006+02:00

Den svenske Riksdagen har vedtatt at Forsvarets sikkerhetstjeneste kan kontrollere all mail og sms-trafikk inn og ut av Sverige.

Nå slår EU til: Et utvalg i Europaparlamentet vil kontrollere bloggere. Forslaget om å registrere og kontrollere bloggere ble stemt igjennom av Europaparlamentets utvalg for kultur og utdanning med 33 mot 1 stemmer.Initiativtakeren, estlandske Marianne Mikko, mener bloggerne kan forurense cyberspace og ønsker derfor å kvalitetsstemple dem, ifølge den svenske avisen Dagens Nyheter(DN).

Joda, vi kjenner det igjen fra andre samfunn, og også litt andre tider. Noen skal sitte å kontrollere de godkjente og akseptable ytringer. De "kloke" standpunkt og ytringer skal godkjennes, og de øvrige forbys. Det er skremmende at 32 EU-parlamentarikere overhode er i stand til å nærme seg en slik tanke, uten motforestillinger.

Jeg ser de argumenter en respektert politisk kommentator som Frank Rossavik har i dagens Bergens Tidende, men jeg deler ikke hans standpunkt. Er dette så annerledes enn at en møtedeltaker ytrer seg på et åpnet debattmøte i Folkets Hus eller på et torgmøte? Vil Rossavik også da at Folkets Hus skal tvinges til å ansette "ytringsvaktetr" til å delta på alle møter som kan drive forhåndssensur, med begrunnelse i at noen må ta "redaktøransvaret"? Jeg tar selv ansvaret for de ytringer jeg kommer på denne bloggen og andre av mine nettsider,- også det juridiske ansvar. Hvorfor skal en statsansatt(?) kontrollør forhåndssensurere mine ytringer?

Jeg har nok da mere sans for Jill Walker Rettberg, førsteamanuensis og bloggforsker ved Universitet i Bergen som reagerer sterkt på det nye forslaget. - Dette minner meg om et slags totalitært regime med absolutt overvåking. Land som Iran og Kina driver heftig sensur av det som foregår over internett. Forslaget vil jo være på linje med det som skjer i verdens verste diktaturer, sier hun til Bergens Tidende.

Forskjells-Oslo

2008-06-22T13:24:00.004+02:00

I Dagbladets Magasinet denne uka leser jeg et portrettintervju med Ingeborg Moræus Hanssen, den utmerkede tidligere kinosjefen i Oslo. Men en informasjon gir igjen påminnelse om at vi lever i en by hvor klasseforskjellene rår. Det heter:

"I januar flyttet ektemannen til Kajalund sykehjem noen kilometer lenger vest i Oslo.

- Der bor han i et praktfullt rom, fordi vår sønn Harald, som har en sjenerøs økonomi, fant ut at han ville gi sin far det vakreste sykehjemsrommet i kongeriket Norge. Med designede gardiner og tepper og puter og et fabelaktig Bang Olufsen-anlegg. Han er pen i tøyet, og er omgitt av faste pleiere."

Sånn er den Fr.P-styrte kommunen for den som har penger. Den bemidle kan kjøpe seg plasser på et privat sykehjem.

Men mange opplever også en annen virkelighet: den stengte sykehjemsdør. Oslo kommune fastholdt før jul at Solveig Strandli på 93 år skulle sendes hjem fra Diakonhjemmet sykehus til tom leilighet. Kommunen avslo søknad om sykehjemsplass. Solveig er nesten blind og hører minimalt. Hun ble innlagt på Diakonhjemmets sykehus etter et fall, og er ikke i stand til å klare seg selv. Datteren, Eli Aall, sitter i rullestol og er for tiden på Sunnaas sykehus. Solveig har ingen andre pårørende."

Sånn er det i et klassesamfunn.

Hjelpeapparatets utilstrekkelighet

2008-06-20T23:34:00.002+02:00

I dag fikk jeg denne mailen fra en fortvilet mor til en tidligere rusmisbruker:

"Hei Ivar Johansen!

Jeg har stor nytte av å lese det du sender, og setter stor pris på det du gjør.
Jeg har en sønn på xx år som ble trafikkskadet da han var cc år. Han har et usynlig handikap, en liten hjerneskade. Han strever med få livet på skinner, etter en periode med rusmisbruk. Det er nå yy år siden han kom ut av det. Sosialkontoret hjelper ikke, - han får bare nødhjelp av og til. Han går på Fattighuset og henter seg mat et par ganger i uka.

Jeg har selv hatt møter med både sosialkontoret og NAV (med fullmakt fra min sønn) og fortalt hva slags skade han har og hva han trenger hjelp til. Likevel faller han mellom to stoler. Han har selv søkt 20-talls jobber uten hell. Han sier at samfunnet ikke har bruk for han. Han er fysisk frisk og burde få hjelp til et verdig liv. Jeg bruker mye tid og energi på å være kontaktperson i det offentlige for han. Jeg forstår ingenting. Jeg TRODDE sosialkontoret skulle være hjelp til selvhjelp. Men jeg har opplevd holdninger der som ikke hører hjemme i sosialt arbeid.

Selv jobber jeg som fagkonsulent innen rusomsorgen.

Jeg bare undrer meg over hvordan samfunnet har blitt, og over politikere som ikke klarer å sørge for å inkludere...

Et lite hjertesukk fra en mamma og sosialarbeider."

Vi snakker så vakkert om ettervern og et tiltaktsapparat som skal bringe tidligere rusmisbrukere tilbake til "normallivet" igjen. Men gang etter gang får vi eksempler på hjelpeapparatets utilstrekkelighet. Hvorfor må det være slik?

Utvidede avlyttingsfulmakter til svenske etterretningtjenesten

2008-06-19T15:27:00.003+02:00

I Sverige har man nettopp vedtatt lovforslaget som går under navnet "FRA-lagen". Den innebærer at den svenske elektroniske etterretningstjenesten (Forsvarets Radioanstalt) får utvidede fullmakter til å foreta avlytting av all teletrafikk inn/ut av Sverige (sms, e-post, telefoni osv. Og dette kan skje uten at det foreligger en formell juridisk mistanke eller annet medhold fra en mer objektiv tredjepart.

Les mer i Dagens Nyheter.

Heldigvis ble det moblisert motstand, og de arrangerte bl.a. en demonstrasjon utenfor Riksdagen. Men de nådde dessverre ikke fram.

Dette er en god illustrasjon hvor langt rettstaten lar seg utfordre i anti-terror-hysteriet.

Faren ved å bli friskmeldt

2008-05-25T23:10:00.003+02:00

Anne, som strever med å få orden på så mangt og særlig helsa, har sendt meg denne mailen i dag:

"I dag da jeg våknet fikk jeg en innsikt på hvorfor jeg er blitt kronisk syk. Livet har ikke vært snilt mot meg og jeg har havnet i den svakeststilte samfunnsgruppen. Alene mor , med 2 barn, uten sted å bo, traumatiske opplevelser i fortiden.....det var store livs utfordringer. Sykdommen har vært min eneste venn. Sykdommen stiller ikke krav, den har gitt meg beskyttelse mot alle andre samfunns krav om selvhjulpenhet. Selvhjulpen kunne ikke jeg ha vært når de første lag av Maslows pyramiden ikke var på plass. Men vi har jo en så bra trygde– og sosialordning, hadde mange ha sagt.

Jo, det er bra, men systemet stiller alltid krav for en sykdom, legeerklæring for å ha grunnlag for hjelp. Derfor ser jeg at jeg og sykdommen min har vokst i hverandre. Så lenge jeg er syk, får jeg hjelp fra det offentlige. Jeg tør ikke å erklære meg frisk. Da står jeg helt alene mot verdenen. Alene- uten sted å bo, uten egen kapital, uten forventet arv. Alt som i våre dager danner grunnlag for selvhjulpenhet. Tar jeg feil? Tre ganger fikk jeg avslag fra banker for etablering og bil innkjøp. De vurderte meg som ikke nedbetalingsdyktig. Kravene for selvhjulpenhet ser uoppnåelig ut for meg. Kravet for å være syk fra de offentlige er mest reelt og oppnåelig, da blir jeg hjulpet.

Da vi kan se på hva systemet gjør for svakestilte. De velger å kutte ut hjelpen og på denne måten å tvinge mennesker ut i livet. Tror dere det hjelper? Angsten bare forstørres og behovet for sykdommen blir sterkere. Jeg føler meg ikke sterk nok for livet. En ond sirkel formeres og jeg står fast- mellom sykdom og selvhjulpenhet."

Ny fellesregjering mellom Høyre og Arbeiderpartiet?

2008-05-20T17:07:00.004+02:00

Det gir grunn til ettertanke når den profilerte Høyre-politiker Kristin Clemet i en artikkel i dagens Aftenposten argumenterer for en fellesregjering mellom Høyre og Arbeiderpartiet:

"Jeg er blant dem som ønsker en sterk borgerlig regjering etter valget i 2009", understreker Kristin Clemet. Men, på tross av flertall i meningsmålingene for et borgerlig alternativ til de rødgrønne, er ikke utsiktene til en borgerlig regjering lyse. Så hva med å tenke helt nytt, spør Clemet: " I 2009 er det 20 år siden Muren falt og Europa ble samlet. Intet ville være bedre enn om også Norge kunne forberede seg på å ta sin del av ansvaret for Europas fremtid. En Høyre/Ap-regjering kan gjøre det. Og vil de ikke regjere sammen, bør de i hvert fall diskutere en kontrakt om at de ikke nok en gang skal gi nei-siden vetorett i EU-saken", skriver hun blant annet.

I valgkamper utpeker Høyre og Arbeiderpartiet hverandre til taktiske hovedfiender, men altså ikke mer enn at sentrale politikere kan tenke seg den store koalisjonen, og at de to partiene styrer landet sammen.

Facebook-venn nr. 500

2008-05-18T20:15:00.004+02:00

Joda, jeg har en Facebook-side også.
Og i dag tikket Facebook-venn nr. 500 inn; juss-studenten Tine Larsen.
Tine har vært aktiv i Juss-Buss, og nå bl.a. i Rettspolitisk Forening.

Sist jeg så tall var det hele 924.000 nordmenn som var deltakere på Facebook.
Nettsamfunnene er viktige i den dialog og kontakt jeg ønsker med de mange i min politiske aktivitet, og jeg er tilstede på mange av dem, - og bl.a. Facebook.

Blomsterhilsenen Forsvarsstaben ikke likte

2008-05-06T19:02:00.005+02:00

"En rapport slår fast at Forsvarets økonomi er i alvorlig ubalanse. Det avviser derimot forsvarsministeren," het det i et nyhetsoppslag for noen uker siden under overskriften "På vei mot ny budsjettsprekk."

Men i Forsvarsstaben er det ikke først og fremst makroøkonomi som engasjerer hva gjelder budsjettstyring:

Ofte understrekes det at Forsvaret må ha en god familiepolitikk, særlig for de familier som har familiemedlemmer i utenlandstjeneste.

Så kan man jo da undres over følgende episode: Kona til en tjenestegjørende i Afghanistan fødte på Buskerud sentralsykehus, og avdelingen til mannen sendte i den anledning blomster til kona, som en hyggelig hilsen. Prislapp kr. 400.

Men alle vakre ord om familiepolitikk til tross, dette skulle ikke gå upåmerket hen i Forsvarsstaben. Forsvarsavdelingen (Combat Service Support Bataljon - CSSB) ble utbedt en forklaring og begrunnelse for det Forsvarsstaben anså som for høy kostnad for en blomsterhilsen.

Er det rart Forsvarets budsjetter sprekker med hundrevis av millioner når Forsvarets toppledelse ikke evner å prioritere sin tid annerledes enn dette?

Nå er vi lei av olje og bilindustriens sabotasjeaksjoner mot t-banen!

2008-05-04T22:18:00.002+02:00

Thomas Henden spissformulerer seg, men nedenstående mail han har sendt meg i kopi gir allikevel grunnlag for noen refleksjoner:

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Thomas Henden [mailto:thomas.henden@nhm.uio.no]
Sendt: 1. mai 2008 00:26
Til: petern.myhre@radhuset.oslo.kommune.no; lene.langemyr@radhuset.oslo.kommune.no; jo.frisch@radhuset.oslo.kommune.no
Kopi: post@pst.politiet.no; bente@nordic.greenpeace.org; post@framtiden.no; info@nu.no; post@gronnhverdag.no
Emne: Nå er vi lei av olje og bilindustriens sabotasjeaksjoner mot t-banen!

Noen vi skulle få på besøk i kveld, brukte en time ekstra på å
komme seg fra Carl Berner til Furuset via Tøyen, pga alle
problemene i kveld, i en nærmest endeløs rekke av t-baneproblemer
de senere årene.

http://www.nettavisen.no/innenriks/article1802066.ece

Jeg skjønner at FrP er et parti for folk med bilen, men det får
faen meg være grenser for hvor mye dere skal sabotere t-banen!

Det har ikke hjulpet med innføringen av nye t-banevogner, for nå
er det selvfølgelig problemer med signalanlegget og dataanlegget
som gjør at ting ikke virker som de skal.

Merkelig nok skjer alltid feilene med signalanlegget på tider
hvor det er mye trafikk, typisk i forkant av rushtida, og på
andre (hellig)dager, eller som i kveld, i forkant av stor forventet
trafikk.

Er dette en bevisst sabotasje for at folk ikke skal foretrekke
å bruke t-banen, eller?

Med FrP som styrer byen, kan man virkelig lure, for dere har jo
markert dere som bilens parti, og ikke som kollektivtrafikken
og den skinnegående trafikkens venn.

Ofte det kommer noe fra FrP vedr. samferdselspolitikk, er det
ønsker om å forbedre forhold for bensin og dieselbilister
(Resevert elbilparkering og ladeplasser i Oslo, vil dere jo ikke
innføre likevel).

FrPs ønske om å favorisere dem som kjører fossilbasert privatbiler
kjenner som kjent ingen grenser, t.o.m. sosialistiske metoder
som å innføre prisregulering på drivstoff, slik vi finner i
svært sosialistiske land, har nylig blitt foreslått av FrP!

Stadig flere blir nå oppmerksomme på at sabotasjen mot t-banen
skjer på stadig flere hold. Tidligere var det avansert sabotasje
mot elanlegget i t-banevognene -

http://www.vg.no/pub/skrivervennlig.hbs?artid=217520

og en periode var det mistenkelig mange episoder med utvikling av
røyk og nestenbranner på t-banen. Svært mange liv kunne ha gått
tapt pga denne sabotasjen. Flere ganger falt dette sammen med
reklamekampanjer for å kjøpe bil, og det stopper ikke der.

Ved flere anledninger har pressen skrevet om taggere som skal ha
brukt meget etsende stoffer i sprayen, som etser glass.

Problemet er bare at det eneste stoffet som etser glass effektivt
er fluss-syre, men dette er så giftig, at "fjortiser med spraybokser",
for lengst ville ha fått store lunge og skjelettskader ved bruk av flusssyre
i sprayen eller malingen. http://en.wikipedia.org/wiki/Hydrofluoric_acid
og http://www.chem.harvard.edu/safety/safe_use_of_HF_acid.pdf

Det må brukes _fullt verneutstyr_ ved jobbing med flussyre, ellers
blir det lungeskader og t.o.m. skader på skjelettet. Flussyre er
ikke bare en syre, men også et meget giftig stoff, som selv i
lave konsentrasjoner i luft, angriper lungene.

Veldig merkelig at ikke vi har hørt om en masse taggere som har
ankommet legevakten med store lungeskader, og de få gangene jeg
har sett eller hørt om taggere, har de ikke akkurat vært kjennetegnet
ved å bære chem suits og friskluftverns utstyr!

Ergo var også dette hærverket utført av høyst profesjonelle
krefter med åndedrettsvern, med utrangerte vogner og dårligere
kapasitet på t-banen som resultat.

Det er nokså uvirkelig å bo i et såvidt fredelig land som Norge, som
offisielt har en miljøprofil, samtidig som t-banen til stadighet blir
sabotert. Nestsiste eksempel på sabotasje, var sykkelen som ble kastet
ned på sporet i går: http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2398249.ece

Det merkelige med denne historien er at de sentrale stasjonene på t-banen
er dekket med overvåkningskameraer, og det må jo ha vært vitner til at
noen kastet sykkelen, men ingen nyheter om at man enten prøver å finne
gjerningspersonen(e) eller har videobilder av den som gjorde det.

Hadde det "bare" vært en full ungdom som gjorde dette, eller noe sånt,
ville det jo ikke vært noen grunn til å kjøre 'coverup' og se bort
i fra at man sannsynligvis har gjerningsmannen på tape!

Det finnes ganske enkelt en skjult gruppe, mest formodentlig støttet
av bil og/eller oljeindustrien som til en hver tid finner på nye ting
for å sabotere t-banen, det blir for enkelt å skylde på simpel tagging
når det brukes flussyre, eller et foreldet elektrisk anlegg, når det
puttes papir eller oljekluter inn på bestemte steder der det går varmt.

For en gang det var stor røykutvikling i tunnellen og større evakuering
av t-banen i sentrum, luktet det endog FYRINGSOLJE opp av alle
stasjonene i sentrum, jeg tok meg god tid og sjekket forholdene til fots fra
Majorstua til Grønland T og ut av alle inngangene strømmet det tydelig
lukt av OLJE! En av disse gangene, det var stor røykutvikling,
ble en t-banefører meget alvorlig lungeskadet pga 'tennvæsken'
som ble brukt. (Filler innsatt med olje, lagt på elanlegget?)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=217559

Sitat fra artikkelen:

"Administrerende direktør Trond Bjørgan i Oslo Sporveier utelukker ikke
at bevisste ondsinnede tuklinger med T-banevognene også kan ha skjedd
før høsten 2003."

Det vil altså si at alvorlig sabotasje, med stor fare for tap av svært
mange menneskeliv, det vil si TERRORISME har blitt utøvet mot t-banen
over mange år!

Vi vet at om det hadde vært fra militante muslimer, så hadde det vært
eksplosiver, altså må det være dem som tjener på at t-banen er upålitelig,
som kan tenkes å stå bak såpass alvorlig sabotasje mot t-banen, altså
bil/oljeindustrien og sannsynligvis flere personer i FrP.

(Noe er selvsagt vanlig hærverk av ungdommer, slik som knusing av ruter,
vanlig tagging uten bruk av flussyre osv)

FrP er et meget uetisk parti, som ikke bare DRITER i miljøet, t.o.m.
den amerikanske presidenten George Bush, innrømmer at vi har hatt
innvirkning på klimaet gjennom våre utslipp, mens FrP nekter, og i
tillegg til dette, så bidrar krefter, høyst sannsynligvis innenfor
FrP til å sabotere det mest effektive transportmiddelet byen har,
med flere biler og mer lokal forurensning som resultat.

Jeg vil fram til valget i 2009, bruke alle tilgjengelige overskudds-
ressurser jeg måtte ha, til å advare folk mot å så mye som å tenke
på å stemme FrP når dere holder på deres ekstreme metoder for å
fremme privatbilismen, t.o.m. gjennom sosialistiske prisregulerings-
metoder for å sikre lav drivstoffpris i verdens rikeste land.

Utenom interessen for skinnegående kollektivtrafikk, gjennom mitt
medlemskap i LTF, Sporveismuséet, har jeg en ekstra god motivasjon for
å gjøre dette, da jeg har utviklet astma, dels pga den lokale
forurensningen, spesielt fra dieselpartikler, noe som gir meg mye
slim i lungene, og pusteproblemer som for tida gjør det vanskelig å
løpe eller sykle.

Spesielt de gangene man må ta beina fatt når t-banen står, blir det
problemer, dette er jeg nå til utredning for, hos lungespesialist.

Et problem er selvfølgelig også at man lettere pådrar
seg infeksjonssykdommer, når det blir tett og trangt på t-banen
pga kaoset, noe som også er uheldig når man har astma og er plaget
med slim pga forurensningen. Foreløpig er jeg etter forholdene frisk,
men hvem vet hva kronisk eksponering for dieseleksos vil gjøre med
luftveiene til ikke bare meg, men alle andre i denne byen i løpet
av årene som kommer?

FrP er fiende av miljøet, og fiende av folket, ikke alle har råd til
bil, eller bør kjøre bil, og byen har ikke plass til flere biler og
mer foruresning, men FrP som vil ha høyere fartsgrenser
som ikke alle greier å hanskes med, driter vel i det også!

En ting som ikke er terrorisme, men som bidrar til forsøket fra høyre
siden og olje/bilindustrien på å svekke kollektivtrafikken, er det
merkverdige rotet
med innføringen av elektronisk billettsystem, som har vært forsøkt
i 10 år. Skattebetalerne vil sannsynligvis aldri få vite hvor mye
penger som gikk ned i sluket her, og i mens står billettautomatene
ubrukt, og blir ødelagt av hærverk. Før eller senere vil dette medføre
kutt i rutetilbudet, eller kutt i andre kommunale eller statlige
tjenester. En skulle tro at mafiaen i Italia (bokstavlig talt) er
'på banen' her, så vannvittig er den saken!

Med hilsen

Thomas Henden, miljøvernforkjemper, Oslo.

Rullestolbrukere måtte avlyse alle avtaler i dag

2008-05-02T23:06:00.003+02:00

Fra en rullestolbruker som er helt avhengig av spesialtransport fra TT, Transporttjenesten for funksjonshemmede", fikk jeg i dag følgende mail:

"Dessverre opplevde vi brukere et kjempeproblem, ved bestilling av turer i går, da vi ikke kom igjenom på tlf til sentralen hos firma Konsentra.

Jeg forsøkte å ringe deres tlf-nr 23 01 05 70 siden jeg sto opp kl.11:00, men fikk ikke svar før kl.17:50. Da jeg spurte hvorfor telefon-linjen deres hadde vært opptatt hele tiden, fortalte de at de hadde hatt tekniske problemer med datasystemet som tar imot bestillingene.

Da dette er det ENESTE tlf-nr vi har å ringe når vi skal bestille TT-turer med spesial-taxier for rullestolbrukere, betyr det at vi ikke kommer oss ut.

Jeg ringte dem i dag også for å høre hva som var feil og fikk vite at: "Da de ansatte kom på jobben for å åpne sentralen for bestillinger av turer, ble de møtt av en innbruddstyv som hadde endevendt arbeidsplassen og gjort stor hærverk på sentralens data som tar imot tlfsamtalene og registrerer bestillingene."

Jeg undrer meg på om vi for noen annen del av kollektivtrafikken i Oslo ville akseptert at det ikke var på plass alternativ telefonlinjer/beredskap på å takle en slik situasjon. Jeg tror svaret dessverre er nei, og dette er illustrerende på den diskriminering funksjonshemmede blir utsatt for.

Forsvarets ansatte knebles

2008-04-26T05:51:00.007+02:00

Jeg sitter i Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, og denne uka ble nemndas innberetning for 2007 levert til Stortinget. For den interesserte ligger rapporten her.

Og vi er alvorlig bekymret for ytringsfriheten i Forsvaret, og ansattes muligheter til å si i fra om kritikkverdige forhold.

Som vi bl.a. skriver: "Under omstillingsprosessen føler personellet seg i enkelte saker nærmest trakasert, mobbet, og etter eventuell varsling kan returvirkningen bli mobbing. Videre hevdes det at potensielle varslere ikke vil stå fram grunnet forventning om represalier".

Om om ytringsfriheten: «Allmenn-menneskelige rettigheter og ytringsfrihet har fått dårligere kår, og mange uttrykker frykt for represalier om de uttaler seg".

VG har oppslag om saken i dag.

Nå har Stortingets forsvarskomite muligheter til å gripe fatt i forholdet.

Fastlegen

2008-04-09T19:42:00.004+02:00

"Rusmisbrukere i Oslo nektes adgang og møter nedlatende holdninger hos leger", heter det i en artikkel i Aften i dag.

Leder i Oslo Legeforening, Svein Aarseth, sier det selvsagte: "Alle har rett på de samme helsetjenestene uansett hvor de står på rangstigen, så fastlegene bør ikke forskjellsbehanlde rusmisbrukerne".

Nettopp.

Men så leser jeg videre: "Han peker imidlertid på flere legitime årsaker til at leger ikke ønsker å ta imot rusmisbrukere. - Å ha ansvar for å følge opp en rusmisbruker som går på metadon, er en tidkrevende oppgave, noe ikke alle leger har tid til."

Nei, dette er ikke akseptabelt.

Fastlegene får tilskudd fra det offentlige ut fra en gjennomsnittsbetraktning. Noen av oss oppsøker fastlegene svært sjelden (det kan være år mellom hver gang), og vi er ønskepasienter for fastlegene - og gir god inntekt i kassa, men så er det noen som er mer ressurskrevende.

De fastleger som sier de "ikke har tid" til også å ta de mer krevende pasienter bryter med noe av grunntenkningen med fastlegeordningen.

BPA - forskjeller mellom bydeler og kommuner i hjelpetilbudet

2008-04-07T21:00:00.003+02:00

I dag hadde vi styremøte i RO - ressurssenter for omstilling i kommunene.

På statsbudsjettet for 2008 er det bevilget 77,8 millioner kroner som stimuleringstilskudd til kommuner som har innvilget brukere ordningen brukerstyrt personlig assistanse.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand for sterkt funksjonshemmede med behov for assistanse i dagliglivet, både i hjemmet og utenfor hjemmet. Brukeren innehar arbeidslederrollen og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Målet er at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming.

Sosial- og helsedirektoratet har bedt RO om å stå ansvarlig for å administrere tilskuddsordningen til kommunene i forbindelse med ordningen med BPA.

I dagens styremøte behandlet vi derfor ROs anbefaling overfor Sosial- og helsedirektoratet vedrørende tildelingen for 2008. I alt forelå det søknader for 1187 brukere, hvorav 315 var nye og 872 var videreføringer, fordelt på 248 kommuner. Og det er grunn til å spørre: hva med funksjonshemmede som bor i de øvrige av landets kommuner?

Det som slo meg, som Oslo-politiker, var søknadene fra Oslo bydeler. Fra Oslo forelå det søknader for 113 brukere, hvorav 24 var nye.

Av de mer offensive bydeler er Grünerløkka med søknad for 16 brukere og Frogner med 14. Men hvordan kan det ha seg at bydel Nordstrand ikke har søkt for en eneste av sine brukere? Er det slik at denne bydelen ikke satser på BPA-ordningen, som tross alt er lovfestet? Eller hva med bydel Gamle Oslo, som kun har søkt for en bruker? For jeg utelukker jo at mangel på søknad er at bydelene ikke trenger pengene.

Målet for BPA-ordningen er at den enkelte skal få et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming. Jeg er - dessverre - redd for at hvorvidt en får en slik livskvalitet er avhengig av hvilken bydel eller hvilken kommune den enkelte har valgt å bosette seg i.

40.000 får hjelp fra barnevernet ....

2008-03-30T23:17:00.001+02:00

Det er nå dobbelt så mange barnevernsbarn som i 1990. Hvert år de siste årene har 10 000 nye barn fått hjelp av barnevernet. Eksperter gir ulike forklaringer på veksten. De aller fleste barna mottar ulike hjelpetiltak, alt fra opphold i besøkshjem til hjelp fra støttekontakt. Den kraftige økning av barn på slike hjelpetiltak er hovedforklaringen på den sterke veksten i antall barnevernsbarn. Men det er også et økende antall barn som opplever at andre må overta omsorgen av dem, skriver Aftenposten.

Dette kan jo høres bra ut.

Men noe av dette skyldes nok økningen i det såkalte 'velferdsbarnevernet'.
Barnevernet er kanskje i ferd med å overta andre hjelpetjenesters ansvar for barnefamiliene. Folk søker økonomisk stønad, støttekontakt eller avlastning fra sosialtjenesten og får avslag der - og barneverntjenesten må betale. Spørsmålet er om ressursfordelingen i barnevernet er riktig, og om det er de mest utsatte barna som må lide? De som trenger massive og krevende tiltak over lang tid.

Når det blir innbyggerne som skal sikre kvaliteten på kommunale tjenester

2008-03-29T23:10:00.005+01:00

Konkurranseutsetting og valgfrihet er mantraet de borgerlige partier bruker som virkemiddelet som både skal gi bedre og billigere kommunale tjenester. Men det jeg synes å se som et stadig mer gjennomgående mønster er at kvalitetssikringen av de kommunale tjenester gjennom dette overlates til kommunens innbyggere, og at det ikke er kommunen selv som sikrer at den/de firmaer som har vunnet anbudet leverer en tjeneste som kvalitetsmessig holder mål.

Hvem/hvordan sjekkes det f.eks. at de firmaer som skal hente søppla vår faktisk gjør det til avtalt tid? Kontrollerer Renovasjonsetaten dette? Og har firmaene plikt til å varsle oppdragsgiver når firmaet selv vet at de i et distrikt ikke har hentet søppel til avtalt tid?

Jeg har hatt noen ganske dårlige erfaringer med dette i heimen, og det ser ut som det etterhvert ganske konsekvent blir meg som hver 4. uke må varsle Renovasjonsetaten om at heller ikke denne fredagen ble papirsøppelet hentet. Siste året har dette skjedd svært mange ganger.

For å referere fra en mail jeg sendte Renovasjonsetaten 20. februar, og dette var slett ikke første gangen jeg har måttet klage på manglende henting av papirsøppel:

Fra: Ivar Johansen [mailto:ivajoha@online.no]
Sendt: 20. februar 2008 18:59
Til: 'postmottak@ren.oslo.kommune.no'
Emne: Tømming papirsøppel

Papiret skulle vært tømt 1. februar, og allerede da var det proppfullt.

Jeg sender sms 12. febr om manglende tømming.
Får sms om at ved uteblitt tømming blir det hentet innen 24 timer.

Intet skjer.

Sender ny sms 15. febr
Får sms 18. februar om at neste tømming er 29. februar

Ringer kundeservice 18. februar, og understreker at det nå snart er 3 uker siden papiret skulle vært tømt.
De lover at papiret nå skal hentes innen 24 timer.

I dag er det 20. februar, og fortsatt skjer intet.
Er dette god oppfølging av reklamasjoner/klager?"

Og da, ble endelig papirsøppelet tømt.

Så kommer neste prøve: papirsøppelet skal så tømmes 28. mars.
Men skjedde det? Neida, papiret ble slett ikke hentet på fredag.
Og så har jeg igjen måttet sende en sms til Renovasjonsetaten.

I og for seg er det prisverdig at Renovasjonsetaten oppretter en sms-tjeneste jeg som innbygger kan bruke dersom leverandøren ikke har hentet søppla til avtalt tid. Og; som Renovasjonsetaten opplyser i en svar-sms; dersom søppla ikke er hentet til forutsatt tid - og altså: at jeg klager - skal den bli hentet innen 24 timer.

Men det blir litt bakvendt; hvorfor skal kommunen være avhengig av klage fra byens innbyggere? Hvorfor skal jeg måtte være vaktbikkje på at kommunens eksterne leverandører gjør den jobben de får betalt for? Kunne ikke Renovasjonsetaten opprettet en sms-tjeneste for anbudsvinnerne - firmaene som ikke gjør jobben sin? Dit kunne firmaene sende en sms til etaten hver gang de ikke - av en eller annen grunn - fikk hentet søpppel til forutsatt tid? Teksten i sms-en fra firmaet til etaten kunne ha følgende standardmelding: "Vi rakk dessverre ikke i dag å hente søppelet i rode xxx, men vi lover at det skal være hentet innen 24 timer".

Jeg er til og med sikker på at i vår teknologifiserte tid kunne det til og med være mulig at dette genererte automatisk informasjon ut på Renovasjonsetatens nettsider.

Det er krevende å være innbygger i en kommune hvor det er innbyggerne selv som skal måtte sloss for at anbudsvinnerne faktisk leverer de tjenester de får betalt for.

Brukerorienterte tjenester

2008-03-29T22:49:00.004+01:00

Vi snakker med store bokstaver om at vi skal få brukerorienterte tjenester, men jeg føler nok ofte at det ikke først og fremst er brukernes behov som blir prioritert. Som det nye systemet for bestilling av behandlingsreiser, hvor det er Folketrygden som skal betale for reisen - og som administreres av våre helseforetak.

Som det heter i en henvendelse jeg har fått:

"Det nye systemet for bestilling av behandlingsreiser som ble innført i Oslo har vart siden 1. mars og fortvilelse sper seg både hos brukere, pårørende og vi som berøres av dette på jobb.

Jeg er både pårørende og arbeider på et xxxx og hører dette både hjemme og på jobb flere ganger daglig.

"det er umulig å komme fram på telefon til 05515 (behandlingsreiser), og vi bruker minst 20-30 minutter på å komme gjennom hver gang"

"jeg brukte over en time igår" osv.

Og så det at man må ringe og bekrefte bestillingen igjen hver gang. Mange greier ikke å administrere dette selv og må ha hjelp av pårørende og/eller oss som ansatte. Tror "de" dette føles som nyttig tid? Dette skaper masse frustrasjon hos mange.
Dette nye som er bestemt føles som stor belastning for alle.

Som pårørende føles det ikke Ok å bruke 2-3 timer i uka for å administrere dette i arbeidstiden (på grunn av åpningstid i systemet) og som yrkesutøver føles dette som TID vi burde brukes til noe annet.

Har også hørt bemerkningen

"dette orker jeg ikke bruke så mye tid og energi på så jeg får hoppe over behandling".

Er der noe du kan gjøre for å påvirke riktige personer?"

Og jeg hører også at dette blir et problem overfor personer som trenger transport, men som ikke har penger.

Som en lege skriver:

"Jeg måtte legge inn en pasient på psykiatrisk sykehus. Pasienten kunne kjøre drosje og jeg avtalte øyeblikkelig innleggelse, men han kunne ikke betale egenandelen. Jeg sjekket hva de får i refusjon for turen: 600kr av Helseforetaket og 100 i egenandel, men drosjen nektet å reise pga manglende egenbetaling. Dette endte med velvillig hjelp fra ambulansen som kjørte...."

Det er greit at helseforetaket/Staten har behov for ordnede former og et visst byråkrati, men dette må jo ikke bli så byråkratisk at sterkt syke og hjelpetrengende ikke får tilstrekkelig helsehjelp, og gir opp underveis.

Kosovo-anerkjennelsen

2008-03-28T20:52:00.005+01:00

I dag fikk jeg en mail fra Bernt Bakkevik, som bl.a. skriver:

"Kamerat Ivar!

Du husker kanskje den gamle anarkisten som alltid var litt fobisk mot marxisthoven til SV (og nå vil jeg jo gjerne vil beholde steinerskolelærerjobben min....), og de siste årene har jeg følt meg rimelig bekvem på venstrefløyen i Oslo AP (litt familiære grunner òg, jeg innrømmer det). Men til slutt er nok nok, mer enn nok. Derfor vedlagte lille fot ned.
Jeg har vært mye i ex-Jugoslavia de siste årene (har også snart en bachelor i såkalte Balkan-studier) og er blitt så glad i land og folk at det nærmer seg emigrasjon. Og særlig når slike ting skjer som i dag. Men så søker jeg litt på nettet da, for å se om noen har hevet sin røst siden Langeland. Knapt noe å finne på SVs sider. "Nei til nye NATO", javel; men er det ikke litt rolig der òg? Samtidig jeg ser jo at du har fått et nytt og viktig verv - gratulerer! - og da er det kanskje håp om opposisjon i regjeringskoalisjonen også på dette punktet? Jeg håper - og skjer det noe du mener jeg burde vite om (arrangementer, møter etc.), så tips meg gjerne. Jeg bor vekselvis i Tønsberg og Oslo, men forflytter meg fort.

Fredfulle hilsner (som vi pleide å si) - og alt godt!
Bernt"

Jeg svarte ham at

"SVs synspunkter i forkant av anerkjennelsen er formulert her

http://ivarsblog.blogspot.com/2008/02/kosovos-uavhengighet.html

Det var disse standpunkter SVs internasjonale utvalg utformet, og som vi argumenterte for overfor våre regjeringspartnere. Men vi nådde ikke fram, dessverre."

Og Bernt valgte å melde seg ut av Arbeiderpartiet, men denne begrunnelsen:

"Jeg viser til pressemelding nr. 038/08 fra UD i dag 23/3-08 og melder meg med dette ut av partiet.

17. februar i år meldte UD (pressemelding nr. 022/08), som reaksjon på Kosovos uavhengighetserklæring, at Norge tidligere har "lagt vekt på viktigheten av å finne fram til en løsning begge parter kunne enes om" og at regjeringen nå "legger...stor vekt på å bevare Norges nære vennskap til Serbia og serbiske myndigheter".

Dagen etter (18/2, pressemelding nr. 023/08) meldes det at man fortsatt studerer erklæringen fra myndighetene i Kosovo. Så, etter to dager (20/2, pressemelding nr. 024/08), har man studert ferdig (og muligens konsultert andre venner enn de serbiske), og brått er konklusjonen klar: "...det er ingen grunn til å tro at videre forhandlinger kan lede til en omforent løsning" og "...i den situasjonen er det viktige at det internasjonale samfunnet står så samlet som mulig"; med andre ord: "...Norge kommer til å anerkjenne Kosovo som en selvstendig stat".

I dagens uavklarte situasjon (få land har anerkjent Kosovo; ingen avklaring utover 1244 i FN; splittelse i EU; nytt forslag fra Serbia denne uken; situasjonen i Kosovo/enklavene, osv.) kunne Norge spilt en konstruktiv og upartisk rolle. Min erfaring er i hvert fall at på tross av Norges deltakelse i krigen mot Jugoslavia i 1999, har det frem til i dag vært svært hyggelig å være norsk i Serbia.

Jeg registrerer at norske myndigheter (UD, dvs. DNA) ikke lenger legger særlig vekt på "Norges nære vennskap til Serbia"; jeg for min del verdsetter mine serbiske venner (og også mine forretningsforbindelser i landet) så høyt at jeg ikke lenger kan forsvare å være medlem av regjeringens dominerende parti. Jeg melder meg altså ut - og beklager det dypt.

Vennlig hilsen

Bernt Bakkevik

Medl. nr. 345616"

De prostituerte

2008-03-28T19:26:00.003+01:00

I folkevalgtrollen har jeg betydelig kontakt med de ansattes tillitsvalgte, blant annet de kommunens tjenestesteder. Det gir en viktig korreksjon til den silte informasjon byrådet gir, og ikke minst gir det gode innspill til hvordan tilstanden er blant kommunens fotsoldater og de innbyggerne de skal tjene. Her er henvendelse fra en tillitsvalgt på Prosenteret:

"Takk for at du spør om det er noe jeg som tillitsvalgt på Pro Sentret mener dere må være oppmerksomme på i forbindelse med årsberetningen for 2007.

Vi fikk heldigvis 1.000.000 kr ekstra i forhold til det foreslåtte budsjettet for 2008. Dette har forhåpentligvis gjort situasjonen for Pro Sentret noe bedre, vi vet enda ikke hvilken støtte vi kan regne med å få ifra SHDir, men dersom vi får tilnærmet den støtten vi har hatt tidligere kommer vi til å klare å opprettholde driften på nivå med tidligere år. Men det som er viktig å poengtere er at vi har måttet nedprioritere enkelte områder i driften vår for å få hjulene til å gå rundt. Det viktigste eksemplet på dette er oppsøkende arbeid rettet mot menn/gutter som selger sex. Vi har ikke hatt oppsøkende arbeid rettet mot menn/gutter siden tidlig på 2000-tallet. Dette arbeidet ble nedprioritert fordi vi i den perioden fikk flere brukere i fra andre land (spesielt Nigeria).

Et annet punkt er det ordinære oppsøkende arbeidet vårt. Vi har et ønske om å kunne gå oppsøkende i helger for å kunne nå flere potensielle brukere og synliggjøre oss, men dette har vi ikke lønnsmidler til. Vi har brukt å gå felt ute i helger og natt på sommertid, men dette er basert på frivillighet fra de ansatte, og det er ikke mulig å basere en drift på frivillighet. Fremover på grunn av den nye loven som vil forby kjøp av sex, som vi regner med kommer ved årsskiftet, må vi nok også endre vår måte å arbeide oppsøkende på. Jeg tenker at vi kommer til å benytte oss mer av internett og diverse chattekanaler der. Jeg synes jeg legger merke til signaler om at når loven kommer så trenger ikke Pro Sentret å få like mye støtte som før. Jeg vil advare mot en sånn holdning da jeg ikke tror prostitusjonen forsvinner, men vil gå innendørs - noe som vil kreve mye arbeid fra oss. For ikke å snakke om arbeidet vi gjør som omhandler arbeidsmarkedstiltak.

Vi ser også en økt pågang på helsetilbudet vårt, vi skulle gjerne hatt faste stillinger til de ansatte på helseavdelingen, de arbeider nå på prosjekt. Videre skulle vi gjerne hatt en lege ansatt i 100% stilling i og med at vi har en enorm pågang på helsetjenestene våre.

Jeg føler at jeg ikke har svart svært utfyllende her, men noen gode punkter er det. Spør meg gjerne om flere detaljer om du vil!

Til slutt vil jeg anbefale årsrapporten vår for 2007. Du finner den på internettsiden vår www.prosentret.no. Og så har vi hatt besøk av Kronprinsessen idag så det er reportasjer blant annet på NRK Dagsrevyen kl 1900...

Med vennlig hilsen

Andreas P. Kikvik

FO-tillitsvalgt, Pro Sentret"

Funksjonshemmede og trygdede i utlandet

2008-03-23T01:57:00.004+01:00

Vil gjerne formidle videre følgende innspill fra Tor Oskar Jørgensen:

"I følge Nordmannsforbundet og NAV er det en femdobling av norske trygdede (funksjonshemmede) og seksdobling av norske alderspensjonister til Thailand de siste fem år. Det er således en stor gruppe mennesker vi snakker om! Mennesker som på eget initiativ har valgt å endre sin livssituasjon for at deres medisinske tilstand skal bedres, smerter skal minskes og trygden skal rekke lengre de siste årene de har igjen av livet.

Hadde de fortsatt å bo i Norge ville de belastet den norske helse og sosialvesen med store utgifter. Nå gjør de ikke det! De har selv tatt et ansvar for sin egen livskvalitet - så opplever de at avtaler de har inngått med NAV-utland og som de betaler for til den norske staten - svikter på alle fronter - og ikke engang er anstendig nok til å svare dem i anstendige ordelag.

Norge forlanger at disse melder seg inn i NAV-utland når de bor over seks måneder i utlandet. Derpå påtvinges de å betale en betydelig forhøyet avgift på 9.3 % av sin inntekt til NAV ( Mens trygdede som fortsatt bor i Norge betaler kun 2,5 % av sin lønn/trygd)

Siden de er medlem av NAV-Utland skal de få dekket sine utgifter til legehjelp og medisiner - på lik måte som om de bodde i Norge.

NAV-utland ( og NAV Helsetjenesteforvaltning som skal refundere utgifter til den enkelte trygdede) fungerer overhode IKKE.

NAV bryter forvaltningsloven - svarer ikke på henvendelser - eller bekrefter at de har mottatt mailer/brev og det går opp mot et år før den trygdede i Thailand får refundert sine utgifter til medisinsk hjelp . Dette skaper store problemer for den enkelte minstepensjonist eller trygdet - som har valgt å flytte til et rimeligere land og sol og varme - for å søke å fjerne smerter og bedre medisinske tilstander som forverres av den norske kulde og vinter. Disse mennesker belaster det norske hjelpeapparatet når de er i Norge i høy grad pga alder og medisinske tilstander. De blir av samme grunn ofte besøk til helsetjenesten i Thailand ( som i følge medlemskapet i NAV-utland) skal refunderes fra NAV) Men når refusjonen uteblir får de store økonomiske problemer da de får store summer utestående pga NAV sin sommel med tilbakebetalingen.

Det er her også store forskjeller mellom norske pensjonister i Spania ( som får raskere tilbakebetalt) og norske pensjonister i Thailand.

Det vil bli en ytterligere økning av pensjonister og trygdede de neste årene - som drar til Thailand og Brasil for å bedre sin egen livskvalitet. Det er derfor viktig at diskusjonen om den norske stats behandling av disse menneskene startes så snart som mulig."

Luksushytter går så det suser på fjellet - bostedsløse i Oslo

2008-03-22T15:28:00.008+01:00

Påskeuka er en god illustrasjon på forskjells-Norge, også tydelig formidlet og dokumentert gjennom noen Dagsrevyen-innslag.

Dagsrevyen kan fortelle at salg av luksushytter og og utleie av luksushytter går unna så det suser i fjellheimen. Og de ferierende ordner ikke nødvendigvis middagen selv, en lokal kokk kommer til hytta og ordner middagen for hytteturistene.Som Dagsrevyreporteren melder; 11-12 millioner skremmer ikke kjøperne, snarere det motsatte.

Men i den Høyre/Fr.P.styrte Oslo er påskehelgen - som det har vært hele denne vinteren - slik at det er det laget så byråkratiske og kronglete systemer for de bostedsløse, at det omtrent er et dagsprosjekt å skaffe seg en seng å sove på for natta. Og kan du ikke dokumentere eller sannsynliggjøre at du har tilhørighet til Oslo er det lite sannsynlig at du får tildelt en seng. Da er det ikke plass for deg i Fr.P-Listhaugs herberge.

Igjen er det Bymisjonen og Tøyenkirken som må stille opp, der Høyre/Fr.P-byrådet svikter.

I Oslo er det nå i hovedsak de ressurssterke bostedsløse som når fram i hjelpeapparatet, mens kanskje de aller mest hjelpetrengende blir henvist til å sove ute under bruer eller i trappeoppganger. De gir opp underveis i hinderløpet.

Afghanistan: Militær ulydighet

2008-03-19T11:11:00.005+01:00

"Tirsdag delte norske soldater ut skolemateriell og leker til beboerne i den lille landsbyen Kara Chaplaq i Nord-Afghanistan," skrev Dagsavisen i går.

De nekter å forholde seg til de kloke uttalelsene fra bl.a. Flyktningehjelpen: "Når soldater deler ut nødhjelp, blir det vanskeligere for afghanere å skille mellom sivile hjelpearbeidere og soldater. Dette kan føre til at dårlig beskyttede hjelpearbeidere blir angrepet av opprørere, som igjen kan gjøre at hjelpearbeiderne må trekke seg ut slik at trengende afghanere ikke får hjelp."

Forsvarssjefen og hans undersåtter nekter å forholde seg til realiteten, slik forsvarssjefen bl.a. framsto i fri dressur på Forsvarets Afghanistan-seminar forleden: "Bistand bør under militær kommando", var hans mantra.

Utenriksledelsen har gjentatte ganger bedt Forsvaret skjerpe seg, men de nekter å innordne seg. De fører sin egen krig, frikoblet fra den politiske ledelse. Ikke sivil ulydighet, men militær ulydighet.

I økende grad ser vi at bistandsmidler benyttes til militære formål, at militær bistand fordekkes som sosial og økonomisk utvikling og at sivile utviklingsorganisasjoner trekkes inn i militære operasjoner. Dette har sammenheng med at verdens militærmakt i økende grad utøves igjennom integrerte operasjoner hvor sivile bidrag inngår som del av den overordnede politiske strategi. Militarisering av bistand finner også sted når utviklingsagenter på eget initiativ velger å ta side i en krig på en måte som styrker en parts militære evne og krigslyst. I krigen mot terror blir skillene mellom militære og sivile bidrag i konflikter mindre og mindre tydelig. Bistand brukes som våpen i dagens Afghanistan og Irak.

Bistandsorganisasjonne er tydelige: Forsvarets opptreden setter hjelpearbeidernes liv i fare. Forsvarsministeren er taus. Kan det være at hun stilltiende samtykker, eller er vi her vitne til at forsvarsledelsen driver med ulydighet?

Myndiggjorte brukere....

2008-03-16T13:25:00.002+01:00

Byrådet i Oslo har oversendte til bystyret en bystyremelding om framtidas eldreomsorg i Oslo. I den sammenheng har jeg fått denne reaksjonen, som et klokt innspill.:

"Jeg reagerer på betegnelsen "myndiggjorte brukere" i Bystyremelding om fremtidens eldreomsorg i Oslo. Da virker det som om brukerne (de eldre) er umyndige mennesker som andre skal gjøre myndige - noe som både står i strid med at dokumentet vektlegger at de eldre har vært vant til å ta avgjørelser gjennom livet og relatert til (myndighets)alder.

Jeg har selv, blant annet som bruker ved et senter for overgrepsutsatte kvinner, opplevd denne formen for nedlatenhet. Det virket som senteret trengte hjelpeløse brukere for selv å kunne hjelpe. Senteret hadde som slagord "Ta tilbake makten og verdigheten!" Dette protesterte jeg på, fordi jeg ikke følte meg uverdig. For det første fordi det ikke var jeg som hadde begått overgrep og handlet uverdig, og for det andre fordi vi ifølge menneskerettighetene alle har den samme, iboende verdighet. Hva angikk å "ta tilbake makten", hadde jeg for lengst etterlyst empowerment og brukermedvirkning ved dette stedet. Så jeg gjentok at siden brukermedvirkning er et relasjonelt begrep, kunne brukerne bare ta tilbake makten om de ansatte ga slipp på noe av sin. Innvendingene mine falt ikke i god jord.

Jeg var også litt inne på denne typen nedlatenhet i siste avsnitt i et innlegg i Dagbladet, da om tanken at man kan frata eller gi andre mennesker deres menneskeverd - som om ikke alle mennesker har det qva mennesker: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/pdf.php?pa=A&d=2005-06-22&p=33&read=1

Empowerment burde kunne oversettes med et mindre krenkende ord enn myndiggjøring (av allerede myndige mennesker), synes jeg.

Hilsen Sigrun Tømmerås"

Kvotering av ikke-vestlige minoriteter; svikter bystyreflertallet?

2008-03-13T21:52:00.001+01:00

Det offentlige Norge har gode målformuleringer om et inkluderende samfunn og inkluderende arbeidsliv, også når det gjelder å ansette ikke-vestlige minoriteter. Men slike vakre formuleringer har bare verdi dersom vi er villig til å sette inn nødvendige tiltak for å realisere målsettingen.

Oslo kommune som arbeidsgiver har hatt gode intensjoner og målformuleringer, men erfaringen viser at disse tiltak har vært svært utilstrekkelige. Selv om ledigheten går ned også blant ikke-vestlige minoriteter, er den tre ganger så høy blant førstegenerasjonsinnvandrere enn for den øvrige befolkning. Kommunen som arbeidsgiver har ikke i tilstrekkelig grad klart å rekruttere ikke-vestlige minoriteter til lederstillinger.

Derfor bør kommunen gå et steg lenger ved å innføre moderat kvotering som prinsipp i kommunens ansettelsesprosedyrer; dersom to søkere har like eller tilnærmet like kvalifikasjoner skal den med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn foretrekkes. Dette tiltaket er ikke godt nok alene, men kan sammen med andre tiltak bidra til en betydelig styrking av disse gruppers muligheter på arbeidsmarkedet.

Kvotering er et velkjent virkemiddel. Eksempler på dette er ;

- kvotering av kvinner til styrer og utvalg
- ved valg av medlemmer i offentlig råd og utvalg hensyntas geografi, alder, kjønn som innebygget prinsipp
- ved stortingsvalg trengs færre stemmer fra Nord-Norge for å få en representant enn fra for eksempel Oslo

Med andre ord aksepteres kvoteringslignende tiltak som en legitim måte å rette opp skjevheter på, og at dette faktisk er viktig av hensyn til demokratiet.

Det er grunn til å understreke at ikke-vestlige minoriteter ofte kan bidra med en tilleggskompetanse som kommunen sårt trenger, og som kan styrke kommunens evne til å utvikle et godt tjenestetilbud for hele befolkningen. Gjennom sin bakgrunn kan de styrke kommunens kompetanse på områder som språk, andre lands kulturer og miljø. Å kjenne to kulturer og to språk ”under huden” er en unik kompetanse.

Enkelte grupper opplever større utfordringer med å få innpass i samfunns- og arbeidslivet enn andre. Marginalisering går på det enkelte individs menneskeverd ved å måtte oppleve at det norske storsamfunnet ikke i tilstrekkelig verdsetter den enkeltes kompetanse og evne til å bidra med sin arbeidsinnsats. For samfunnet selv koster dette også dyrt, både i kroner og på andre måter ikke å utnytte denne ressurs.

Derfor har jeg fremmet forslag i Oslo bystyre om at kommunen skal sette i gang et forsøk med moderat kvotering av personer med ikke-vestlige bakgrunn, samt en særskilt plan for å rekruttere flere etnisk minoritetsbakgrunn i høyere og ledende stillinger. Dessverre ser det så langt ut til at bystyrets borgerlige flertall vil si nei til et slikt forslag.

Palestinerne: terrorangrep Israel: uforholdsmessig maktbruk

2008-03-10T23:15:00.006+01:00

Det kan være på sin plass å sitere en mail en utålmodig SV-er har sendt til utenriksministeren;

"Til utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jeg har nettopp lest UDs to pressemeldinger i forbindelse med Israels flere dagers angrep i Gaza og en palestinsk militants angrep i Jerusalem 6. mars. Det er svært skremmende å se hvordan dine uttalelser i enda større grad enn tidligere gir uttrykk for en pro-israelsk norsk holdning hvor israelske liv verdsettes mer enn palestinske og palestinske angrep av natur er verre enn israelske angrep. På denne måten bidrar Norge igjen med sine partiske uttalelser til å støtte opp om okkupanten på bekostning av de okkuperte. Vi som hadde håpet at dette ville opphøre med den rødgrønne regjeringa har blitt kraftig skuffa.

Viser til de to nevnte pressemeldingene:

Angrepet i Jerusalem (8 drepte israelske studenter ved seminaret til den paramilitære bosetterorganisasjonen Markaz Ha'rav) blir beskrevet som et "terrorangrep" (3 ganger) og "fordømmes på det sterkeste".

Angrepene mot Gaza (over 130 drepte palestinere, under halvparten militante, over halvparten sivile, inkludert barn) blir derimot ikke "fordømt," men Utenriksministeren tar "sterkt avstand fra det" (pressemeling 3.3), noe som er mye svakere ordbruk. I samme pressemeldingen "fordømmes" derimot palestinske rakettangrep (omkring 10 drepte sivile siste seks årene) som "terroriserer" israelsk sivilbefolkning. De israelske angrepene, som er blant de verste siden 1967 i tapstall, blir derimot ikke beskrevet som "terrorangrep" eller "terroriserende", men som "uforholdsmessig maktbruk". I pressemeldingen om Israels angrep trekker Utenriksministeren også fram Israels "rett til selvforsvar". Aldri på noe tidspunkt har Utenriksministeren annerkjent palestinernes rett til selvforsvar.

Jeg har følgende spørsmål til Utenriksministeren, som jeg aller helst vil ha besvart punkt of punkt:

1. Fordømmer Norge de israelske angrepene mot Gaza?
2. Flere av de israelske bombeangrepene var angrep på sivile og med høyere tapstall enn angrepet i Jerusalem. Hvorfor omtaler du ikke disse israelske angrepene som terror, når du bruker begrepet om palestinske angrep?
3. Har palestinerne rett til selvforsvar så lenge de ikke utviser "uforholdsmessig maktbruk?"
4. Mener Norge at Israel har rett til å gjennomføre militære angrep på den okkuperte Gazastripa så lenge det i angrepene ikke utvises "uforholdsmessig maktbruk?" I såfall; hva betyr "uforholdsmessig maktbruk" i denne anledningen?
5. Hvilke erstatningskrav har Utenriksministeren stilt til Israel for ødeleggelsen av fagbevegelsen PGFTUs hovedkvarter i Gaza, bygd opp med norske bistandsmidler?

Håper på raskt svar.

Brevet er også sendt enkelte andre aviser og politikere.

mvh,

Lars Klottrup Berge
sekretærVest-Agder SV"

Og skulle du ha behov for å få utenriksministeren i tale er mailadressen: umin@mfa.no

Bydelsaktivitetshusene til personer med psykiske lidelser

2008-03-06T13:31:00.004+01:00

Mange bydeler driver noen utmerkede aktivitetshus for personer med psykiske lidelser, tiltak som dessverre får altfor liten oppmerksomhet. Slike aktivitetshus finner vi i Søndre Nordstrand, Østensjø, Bjerke, Frogner, Teisen, Grünerløkka(men denne drives av Kirkens Bymisjon), Oppsal, Skullerud, Hellerud, Ammerud og i Vøyensvingen og Fossumberget. I tillegg er det et byomfattende tilbud på Grønland. Det gjøres et stort og flott arbeid (både av brukere og ansatte) på disse knutepunktene i forhold til; sosial kompetanseheving, nettverksbygging og tertiærforebygging (hindre forverring hos gruppen).

Fordi denne tjenesten ikke er lovpålagt og finansieres av statlige midler får tjenesten liten oppmerksomhet og små ressursser. Det ligger et stort potensiale i dette tilbudet hvis bydelene er villige til å satse. Dette er et lavterskeltilbud og krever derfor ingen henvisning, det føres ingen personlige jornaler på de som som bruker stedet og mulighetene for innhold i tjenesten styres ut fra behovet/ønsket til de som benytter huset(og ferdighets-/økonomiske rammene selvfølgelig).

Det snakkes om et stadig økende antall mennesker som sliter med psykiske lidelser og som faller utenfor samfunnet. Disse aktivitetshusene kan benyttes for i hvert fall motvirke isolasjon og ensomhet hos dem som trenger litt ekstra.

Ombud: en formell rett skjuler ofte en faktisk urett

2008-03-06T00:44:00.005+01:00

Barneombudet bør være jurist, sa den avtroppende barne- og likestillingsminister.Som om ikke Barneombudets kontor fra før av har flere jurister.

Det kan være en grunn til å stille et spørsmålstegn ved hvorvidt ombudsordningene skal fylles opp av stort sett bare jurister, eller om ikke også sosialfaglig bakgrunn også er en viktig kompetanse.

Og la meg drøfte dette noe ut fra Oslo kommunes helse og sosialombud: Det er en utfordring å utforme helse- og sosialombudets virkeområde og arbeidsoppgaver i forhold til den utvikling innen velferdsområdet som vi kan se kommer i fremtiden. På basis av en slik vurdering, vil det være aktuelt å diskutere hvilken kompetanse ombudet trenger, og hvilke faggrupper som kan bidra til å styrke brukernes behov for råd/veiledning, klagehjelp osv.

Ombudet skal også forholde seg til hjelpesystemene og arbeide for systemiske bedringer til beste for brukerne. Dette innebærer bl.a at det rettslige grunnlag som enkeltsaker og systemiske forhold hviler på, må suppleres med etiske og velferdsmessige standarder. Den juridiske minimalismens tid er over. Mange saker innen behandingen av innvandrere og asylsøkere eksemplifiserer dette. Ikke sjelden kan en formell rett skjule en faktisk urett. I tiden som kommer - med f.eks et svært NAV-system som forutsetningsvis vil fungere helt forskjellig innen et stort vurderingsrom - trengs det innsikt fra mange faglige synsvinkler for å kunne ha noen kvalifisert oppfatning av hvor velferdens standarderer ligger, og bør ligge i de enkelte sakene.

Også i dagens virkelighet dreier mange klager og mang en urett seg om hvordan folk behandles, om diskriminering, om mangel på psykologisk og praktisk forståelse for konsekvenser av hjelpesystemenes vedtak og handlinger mv. Ombudet skal vurdere mange sider ved den hjelp folk tilbys, og trenger derfor - i likhet med Fylkesmannens klageinstanser - forskjellige faggrupper i sitt personale som kan bidra til å komplettere vurderingen både i forhold til enkeltsaker, systemiske forhold og velferdsfaglige utfordringer.

Utfordringen er altså å kunne se hvilken velferdspolitisk utvikling vi står foran, og å ha en oppfatning om den tverrfaglige kompetansen som kreves for å møte den, både i hjelpeapparatet og i klagesystemene. Etter den ansettelsespraksis som er fulgt hos Oslos helse- og sosialombud de siste årene, har de nå et nesten rent juristkontor.

Arbeidsmoralisme mot fattigdom

2008-02-29T22:16:00.006+01:00

Arbeidslinja i sosialpolitikken fungerer som en avledningsmanøver. Den tar fokus vekk fra det underliggende hovedproblemet. Samtidig tildekker den mangelen på vilje til å skaffe alternativt arbeid, skriver NIBR-forsker Ivar Brevik i siste nummer av LO-aktuelt:

Framveksten av nyfattigdom er knyttet til omstruktureringen av arbeidslivet de 30 siste åra. Med effektivitet og avkastning som overordnet mål, har vi gjennom utstøting og utestengning fra lønnsarbeid ført en økende andel i yrkesaktiv alder over på langvarige eller permanente stønader.

Jevnt og ufortrødent har vi skaffet oss et stort stønads- og trygde proletar iat. To tredeler av all inntekt blant de 10 prosent av befolkningen med lavest inntekt, kommer fra trygder og stønader. Fattigdom er framfor alt forbundet med å måtte leve av offentlige overføringer. Over 700 000 mottar i dag offent lige ytelser knyttet til sykdom, attføring, ledighet eller sosiale forhold. Dette utgjør cirka 24 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder, mot åtte prosent 1980.

Omfattende samfunnsendringer ligger til grunn for tredoblingen på 25 år. Men egenskaper ved arbeidsmarkedet er fraværende som den underliggende årsaken i forklaringene av fattigdom.

Gjennom vedvarende repetisjon av å «stå opp om morran», individualiseres et alvorlig samfunnsproblem. Både forskere og politikere har så langt naive og overivrige, oftest satt fokus på symptomene, det vil si egenskaper ved individene. De har skylapper for årsakene og behovet for et radikalt endret arbeids marked. Bøygen er arbeidsmarkedenes innretning. Å gå utenom løser ingen ting.

Moral, arbeid og trygdeytelser er nøye forbundet i vårt protestantiske samfunn: Gjør din plikt, krev din rett. Våre stønadsrettigheter utgår mest fra innsats i lønnsarbeid, mindre fra humanisme. Arbeidsmoralismen er selve inngangsbilletten til et fullverdig sosialdemokratisk velferdsfellesskap. Arbeidsmoralismen er også hovedårsaken til at Arbeiderpartiet aldri har ønsket å heve sosialhjelpa opp på folketrygdens minstesatser. Arbeiderbevegelsen har oftest vært en motkraft og ikke en drivkraft i arbeidet med å sikre fattige legale økonomiske rettigheter.

Arbeidslinja har lenge ligget til grunn for norsk sosialpolitikk. Den ble reaktivisert i 1995 (Velferdsmeldinga). Og de fleste tiltakene, både i den forrige og nåværende regjerings Tiltaksplan mot fattigdom, er tuftet på, og gjennomsyret av, den såkalte arbeidslinja. Den protestantiske arbeidsmoralismens nakkegrep på sosialpolitikken og dens hellige konsekvens, arbeidslinja, er hovedårsaken til at en gang på gang kjører seg fast. Det er regjeringens hovedsatsing i kampen mot fattigdom, det nye kvalifiseringsprogrammet for sosialhjelpsklienter, et ferskt eksempel på.

I tråd med arbeidslinja har regjeringen nå lansert er kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad for å føre langtids sosialhjelpsklienter tilbake til arbeidslivet. Det vil maks være 10 000 i målgruppen ved full drift av kvalifiseringsprogrammet i 2010. Om vi tar utgangspunkt i OECDs definisjon av fattigdom, vil de teoretiske 10 000 som vil kunne delta i kvalifiseringsprogrammet, utgjøre fire prosent av de fattige i Norge. Hva med de øvrige 96 prosentene som ikke vil ha nytte av hovedsatsingen i regjeringens fattigdomsbekjempelse? I 2006 var det for øvrig cirka 50 000 langtidsmottakere (6 mnd+) av sosialhjelp og 120 000 sosialhjelpsklienter i alt.

I 2008 koster kvalifiseringsprogrammet staten 230 millioner til kommunene til antatt 4 000 sosialhjelpsklienter, altså 58 000 kroner per person. Tidligere evalueringer av denne typen tiltak viser at de enten har vært uten positivt resultat, at effekten er usikker eller at én av ti er kommet i arbeid. Regjeringen legger til grunn at sysselsettingsandelen blant deltakere i programmet sannsynligvis vil øke til 12 prosent på lengre sikt. Programmet vil således arte seg som en helårsmanøver over to år uten ut sikt til vesentlig positivt sysselsettingsmessig utfall.

Det må dessuten være nokså illusorisk å forutsette at det arbeidsmarkedet som har støtt folk ut eller hindret dem i å komme inn – oftest gjentatte ganger – i neste omgang skal ta dem tilbake når de attpå til har en rekke helseproblemer. Å legge opp til en ferd for disse som forutsetter ordinær inkludering i det ordinære arbeidsmarked, vil være som å bekjempe sykdom med sykdommens årsak.

Vi har bedrevet tiltaksplaner mot fattigdom i seks år. Knapt noe sosialpolitisk område har hatt større fokus i disse åra og knapt noe område har hatt så liten faktisk uttelling.

Regjeringens kvalifiseringsprogram er egentlig en retorisk øvelse til en relativt billig penge, der den politiske «gevinsten» sannsynligvis er langt større enn hva øvelsen koster. Arbeidslinja i sosialpolitikken fungerer som en avledningsmanøver. Den bringer fokus vekk fra det underliggende hovedproblemet, samtidig som den tildekker mangelen på vilje til å framskaffe alternativt arbeid. En gjør hva en gjør for å slippe å gjøre det som egentlig må gjøres. Min påstand er at den norske vassekte protestantiske arbeidsmoralismen forkludrer arbeidet med å løse fattigdomsproblemene. Både fagfolk, politikere og menigmann må gjennom en langvarig lutring i forhold til denne arbeidsmoralismen. Den er hovedproblemet vi må komme rundt for å skape faktiske framskritt i forhold til fattigdomsbekjempelse. Den veien er lang.

I sitt overdøvende fokus på arbeidslinja farer myndighetene uansvarlig lett over det forhold at det i dag er svært lite rom – om noe – for den som ikke er fullt tilpasset og med arbeidsevne som gjør at en kan fungere 100 prosent. Skal vi nå faktiske og varige resultater må det gjennomføres en politikk som stiller slike krav til arbeidslivet at det blir plass også for dem med redusert arbeidsevne.

Så lenge det ikke stilles forpliktende krav til arbeidsgiverne og så lenge retten til arbeid bare gjelder dem markedet ser seg tjent med, vil det frenetiske fokuset på arbeidslinja kun tjene den funksjon den allerede har, nemlig å maskere hovedproblemet: et avkastnings- og effektivitetsinnretta arbeidsmarked som en
stadig avtakende del av befolkningen har helse til og der det i avtakende grad er rom for dem Nav skal hjelpe. NAV kan etablere og drive arbeidstiltak for sosialhjelpsklienter så kløktig de bare måtte evne og ville, men er dømt til å mislykkes så lenge det i det reelle arbeidslivet finnes så få arbeidsplasser
med rom for personer med redusert arbeidsevne.

Så langt har arbeidsgivere av alle slag vederlagsfritt kunnet vrake og overlate den arbeidskrafta de ikke har sett seg tjent med nesten gratis til folketrygden. Nå, i den neste runden, inviteres de til ta å den tilbake like vederlagsfritt for å ta ut restarbeidsevnen ved gjenbruk av gode rester gjennom ordningen arbeid for lønnstilskudd. Når amerikanske næringslivsledere får høre om alt dette utrolige, utbryter de: «say that again»!!

Inntil vi har fått gjenreist et demokratisk arbeidsliv der det er plass for de fleste og retten til arbeid er reell, må vi satse bredt på å bygge ut tilrettelagte arbeidsplasser utenom det ordinære markedet i offentlig regi i form av det vi blant annet lenge har kjent som vernete arbeidsplasser.

Men så lenge en ikke evner å få lagt om arbeidslivets være- og virkemåte slik at det gis rom for de etter hvert store deler av befolkningen som ikke har full arbeidsevne, slik markedet til enhver tid definerer den, vil lavinntektsgruppene og fattigdommen fortsette å vokse på samme måte som den har gjort de 20 siste åra. Fordi politikerne ikke tør å tømre en politikk for radikal stopp av utstøtingen fra lønnsarbeid, vil Soria Moria-løftet om å avskaffe fattigdom gradvis forta seg og forvandles til det håp om et Fata Morgana som det under dagens realpolitiske kurs de facto er.

I politikken nytter en i dag de svakestes avmaktssituasjon som spillplass, der en bruser med de sosialdemokratiske retoriske fjærene og avleder fra det egentlige prosjektet: Velferd for de brede middelklasse-lag! Det å ikke løfte de svake først, går på et samfunns anstendighet løs. Og det gjør det når en løfter middelklassen og de rike foran dem som befinner seg nederst: «Ti jo høiere de som er stillet dårligst løftes op, des høiere løftes hele samfundet op», sa Johan Castberg for 100 år siden.

Minoriteter og arbeid: Vil ha bare hemmelige søkere

2008-02-28T15:53:00.003+01:00

Med mitt forslag i Oslo bystyre om å innføre moderat kvotering av ikke-vestlige minoriteter ved ansettelser i Oslo kommune, for å motvirke den tydelige diskrimineringen vi i dag ser ved at særlig minoritesungdom taper på arbeidsmarkedet, har ført til også konstruktive innspill fra andre partier.

- Vi kjenner til at det er mye diskriminering i arbeidslivet. Derfor ønsker vi å ta fra arbeidsgiveren muligheten til å sile bort søkere med annerledesklingende navn, sier bystyrerepresentant for Høyre i Oslo, Mertefe Bartinlioglu, til Dagbladet.no. Han foreslår nå at alle som søker på jobber i Oslo kommunen får tildelt et ID-nummer, slik at arbeidsgiveren ikke har muligheten til å vite navnet til de som de kaller inn til jobbintervju. Og han sier at Høyres bystyregruppe nå går for hans forslag.

Lederen av etnisk likestillingsutvalg og sentralstyret i SV, Gulay Kutal,
sier til Utrop forslaget er verdt å diskutere, men virker ikke som et godt nok tiltak.

Dette er naturligvis ikke i motstrid til å gå for moderat kvotering, men uansett et konstruktivt innspill.

Afghanistankrigen: Defensivt eller offensivt?

2008-02-27T23:11:00.005+01:00

Med tyngde hevder forsvarssjef Sverre Diesen nå at NATO og ISAF slett ikke har noen offensiv krigføring.

Forsvarsjefen's poeng er militærfaglig, og han bruker her sin autoritet for å sette premissene for diskusjon. Det han sier er at bruken av militærmakt i Afghanistan er defensiv på det strategiske nivået (alle vet at konflikten ikke vil vinnes med militære virkemidler), men at den er offensiv på det taktiske nivået (fordi krigføringen fra Taliban nødvendigjør offensiv innsats på bakken). Det er ikke første gang han argumenterer slik.

På Forsvarets Afghanistanseminar på mandag gikk han imidlertid ett skritt videre. Han sier at det er den sivile innsatsen som er strategisk offensiv, mens den militære innsatsen bare støttet opp om det sivile. Dette er et forsøk på å bringe oppmerksomheten bort fra det som jeg mener er viktig, nemlig en feilslått militær strategi, og legger i stor grad ansvaret over på de sivile aktørene (og det er ingen tvil om at den ikke-militære innsatsen også har sviktet). Deretter kommer ønsket om en streng koordinering av sivil og militær innsats - etter modell av en militær kommandostruktur - noe som virker både urealistisk og lite ønskelig.

Forsvarssjefen har ett poeng i at NATO i sine overordnede ('strategiske') overlegninger har innsett mange av kostnadene ved å drive offensiv krig, og ønsker å legge om til en mer defensiv stil. I praksis (på operasjonelt og taktisk nivå) får man det imidlertid slett ikke til:

- OEF fortsetter en offensiv krigføring, uten å koordinere med ISAF eller afghanske myndigheter

- ISAF mangler den etteretning og de styrker som skal til for en treffsikker respons

- Både OEF og ISAF bruker i økende grad flymakt, med store sivile tap og skader

- ISAF-styrkene er i overveldende grad trent for offensiv krigføring, og klarer ikke omsette NATO-strategien i praksis

Nordirakiske kurdere kastes ut

2008-02-26T23:33:00.005+01:00

”Regjeringen har besluttet å gi avslag til 2/3 av de nordirakiske kurderne” var hovednyhet i dagens morgensendinger på NRK Radio.

I den anledning fikk jeg en mail fra Simon Souyris Strumse som godt illustrerer at regjeringens asylpolitikk ikke er som den skal være:

"Selv mottar jeg daglig gjennom jobben i SOS Rasisme rapporter om familier som splittes og ødelegges, og mindreårige som brukes for å statuere eksempler. Jeg legger ved den siste jeg fikk, men om noen ønsker det kan dere få en lang liste saker
http://www.rbnett.no/article/20080225/LOKALNYTT/223639757/1122

Jeg ser noen av resultatene av regjeringens asylpolitikk daglig. Det er få sinte islamister som ikke får gjøre som de vil blant dem. Det er 19 år gamle unge Iranske jenter som ikke orker livet når utlendingsmyndighetene konsekvent vil sende dem til et hjemland hvor unge enslige kvinner ikke har noen fremtid. Sælig etter å ha vokst opp i Norge de viktigste årene av barndommen.

Det er unge pakistanere på 20 år som sitter i varetekt i 3(!) uker, og på den norske toruranstalten Trandum, mens utlendingsmyndighetene bruker enorme ressurser i et fåfengt forsøk på å få sendt dem ut selv om det er umulig å engang skaffe dem ID papirer til hjemlandet.

Det er et ungt Sri Lankisk par på noen og tjue, med to barn på 4 og 6 som er født og oppvokst i Norge, som nå skal sendes tilbake til menneskehandlerne og slavedriverne de måtte stjele fra for å komme seg i "sikkerhet" i et annet land.

I annenhver kommune i Norge sitter det minste en ung Nord-Irakisk kurder i tjueårene som etter å ha strevet for å skape seg en fremtid basert på midlertidige oppholdstillatelser i snart 10 år, har fått avslag på oppholdstillatelsen og hvis eneste legale overlevelsesmulighet er å dra til torturanstalten (de som synes tortur er sterke ord kan besøke den selv) av et ventemottak SV var med og opprettet på Lier."

Afghanistan og SV: Når seire gjøres til nederlag

2008-02-24T11:34:00.014+01:00

Til Oslo SVs årsmøte nå i helga fremmet jeg, sammen med Rolf Vestvik, et forslag til uttalelse om Afghanistan, i et forsøk på å flytte noen grenser i SVs Afghanistan-politikk. Rolf Vestvik og jeg har nok forskjellige holdninger til Afghanistan-saken, men vi klarte allikevel å formulere oss sammen til en Afghanistanpolitikk som forsterker SVs antikrigsprofil. Det er særs gledelig når et praktisk talt enstemmig Oslo SV slår fast at SVs politikk er må være at de norske militære styrker skal ut av Afghanistan: Først og fremst med å få et FN-alternativ på plass til erstatning for NATO, ISAF og Norge, men samtidig sier Oslo SV at det er en forutsetning for at vi kan vente på FN-alternativet: "Oslo SV ber regjeringen arbeide for at NATO så raskt som mulig endrer sin strategi og avslutter all offensiv krigføring. Dersom dette ikke får gjennomslag, må de norske styrkene trekkes ut av Afghanistan." Mao; dersom ikke NATO-strategien nå endres skal de norske styrker ensidig trekkes ut.

Den uttalelse som ble vedtatt lyder:

"Situasjonen i Afghanistan går fra vondt til verre. Krigshandlingene øker i intensitet. Tusenvis av sivile er drept siden invasjonen i 2001. Rekrutteringa til Taliban har økt, både som resultat av vestlig krigføring, og fordi folk ikke har tro på den sittende regjeringa.

Den NATO-ledete ISAF-operasjonen har mer og mer fått en offensiv karakter. Den samarbeider tett med USAs operasjon Enduring Freedom, der hovedmålet er militær nedkjemping av Taliban og lignende grupper. NATOs bombetokt tar livet av mange sivile og driver enda flere på flukt. Dette skaper berettiget sinne i det afghanske folket, og legger grunnlaget for økt rekrutteringa til Taliban.

NATOs nærvær i Afghanistan begrunnes ofte med humanitære formål. Og i enkelte deler av landet skaper den internasjonale tilstedeværelsen sikkerhet som bidrar til at et humanitært arbeid kan gjennomføres. Mens andre steder ser en at USA og NATOs krigføring forsterker konfliktene – noe som igjen gir krigsherrene økt makt og sivilbefolkningen større lidelse. NATOs forsøk på å koble militær og humanitær innsats setter dessuten hjelpearbeidere i fare, også hjelpeorganisasjoner som prøver å være nøytrale.

Invasjonen av Afghanistan i 2001, og dermed den påfølgende krigen, ble gjennomført i strid med folkeretten og uten FN-mandat. ISAF-styrkens FN-mandat var i starten begrenset til et stabiliseringsoppdrag i Kabul. Dette er senere blitt utvidet,.

Debatten om NATOs krigføring pågår i alle land som bidrar med militære styrker. Det er stor folkelig skepsis og motstand i de fleste NATO-land. Norge og andre NATO-land bør velge å lytte til sine egne innbyggere, og stå sammen for en endring av NATOs strategi.

Afghanistans befolkning trenger fredsforhandlinger og omfattende humanitær hjelp, ikke mer krig. Norge må snarest arbeide i FN, NATO og andre internasjonale fora for en helt ny strategi. En slik strategi må bygge på våpenhvile og forhandlinger, og legge til rette for en ny politisk prosess der det afghanske sivilsamfunnet kan legge premissene. USA militære nærvær står i dag i veien for dette.

Dagens afghanske regime er i alt for stor grad preget av korrupsjon og vilkårlig maktbruk. Forutsetninga for at ei internasjonal styrke skal kunne ha en positiv effekt er at målet faktisk er å skape demokrati og stabilitet. Derfor bør den rød-grønne regjeringa gå inn for ei fredsbevarende, nøytral FN-styrke som en del av ei forhandlingsløsning, dersom partene i Afghanistan ønsker det.

Oslo SV ber regjeringen arbeide for at en nøytral,fredsbevarende FN-styrke kan erstatte den NATO-lede ISAF-styrken. Forhandlingene mellom partene i Afghanistan må avgjøre om en slik FN-styrke skal settes inn for å overvåke fredsavtaler og verne sivilbefolkningen mot overgrep. Det vil være en fordel om slike styrker i hovedsak er satt sammen av ikke-vestlige styrkebidrag. NARO vil ikke kunne oppfattes som en nøytral styrke.

Oslo SV ber regjeringen arbeide for at NATO så raskt som mulig endrer sin strategi og avslutter all offensiv krigføring. Dersom dette ikke får gjennomslag, må de norske styrkene trekkes ut av Afghanistan.

Oslo SV oppfordrer alle medlemmer og andre til å skrive under på oppropet "Ingen krig i mitt navn". Oppropet finnes på www.klassekampen.no/opprop/afghanistan."

Det eneste uenighet var på formuleringen i neste avsnitt, hvorvidt det skulle lyde:

"Oslo SV ber regjeringen arbeide for at NATO så raskt som mulig endrer sin strategi og avslutter all offensiv krigføring. Dersom dette ikke får gjennomslag, må de norske styrkene trekkes ut av Afghanistan."

eller det alternative forslaget:

"Oslo SV ber regjeringen legge press på NATO for at organisasjonen endrer sin strategi og avslutter all offensiv krigføring. Dersom dette ikke får gjennomslag innen utløpet av mandatperioden for de nåværerende norske styrkene i Afghanistan, må alle styrker trekkes ut."

Et flertall i årsmøtet (76 delegater) ønsket den første formulering, mens et mindretall (64 delegater - meg selv inkludert) ønsket den siste formulering. Hvorvidt forutsetning for endring av NATOs offensive strategi er "snarest mulig", eller senest innen utgangen av 2009 (som er utløpet for mandatperioden) er klart mindre viktig enn at Oslo SV med sin Afghanistanuttalelse har inntatt posisjonen som et klart og tydelig antikrigsparti. Jeg ser av pressen at enkelte fredsaktivister i SV vil gjøre denne betydelige seier til et nederlag. Og i sin konsekvens bidrar de til å svekke SVs posisjon og mulighet for å få den endring av norsk Afghanistanpolitikk som afghanerne så sårt trenger.

Skal vi å lykkes i å endre den norske Afghanistan-politikken må SV-ere og norsk fredsbevegelse på en offensiv måte utfordre Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Fredsvenner i disse partiene må utfordres til å presse fram uttalelser som er like klare som Oslo SVs uttalelse. Uttalelsen fra Oslo SV og andre fylkeslag viser at SV er et tydelig fredsparti, og - så langt dessverre - det eneste stortingspartiet som krever en radikal omlegging av NATO og Norges Afghanistanpolitikk.

(og i parentes; jeg ser at flere aviser og går og i dag skriver,som f.eks. Dagbladet i dag: "Uenigheten går ut på hvor raskt de mener Norge skal trekke sine styrker ut av Afghanistan. SVs internasjonale leder, Ivar Johansen, kan godt vente til 2009, når FN-mandatet løper ut". Det er mandatet for de norske styrker som utløper mot slutten av 2009, som en konsekvens av at SV og Kristin Halvorsen i høst fikk til et "frys-vedtak" i regjeringen fram til etter valget 2009. Men jeg er nok mer utålmodig enn som så. Jeg mener, og Oslo SV har enstemmig vedtatt at regjeringen må "arbeide for at NATO så raskt som mulig endrer sin strategi og avslutter all offensiv krigføring". Dette må skje ved først mulige anledning nå på vårparten, og som Oslo SV sier: "dersom dette ikke får gjennomslag, må de norske styrke trekkes ut av Afghanistan". Det kan bety før 2009.)

Tar for lett på psykiske lidelser

2008-02-21T17:50:00.003+01:00

Antall uføre øker for hvert år. Og stadig flere av dem blir uføre på grunn av psykiske lidelser. - Psykiske lidelser har overtatt som hovedårsak til uføretrygding, foran muskel- og skjelett-lidelser, sa forsker Arnstein Mykletun til Aftenposten forleden. Han mener at psykiske lidelser er systematisk undervurdert som årsak til at folk blir uføre og underbehandlet.

I den sammenheng har jeg fått klokt innspill fra en av de mange dyktige fagfolk i bydelene som jobber med psykisk helse:

"Jeg leste med stor interesse artikkelen i Aftenposten om psykisk lidelse og antall ufør. Som "en av fotfolket" har jeg noen synspunkter på dette. Jeg tror mange flere, også de med psykiske lidelser ville kunne komme i jobb - fulltid eller deltid hvis følgende forutsetninger var tilstede: - noen som kunne komme hjem til den enkelte om morgenen på arbeidsdager og bistå med å komme seg både opp og ut,- ledsagertjeneste til arbeid, når det er behov for det,- behandling på spesialisthelsenivå som tar høyde for at ordinær kontortid ikke nødvendigvis er den beste tiden "å behandle", gitt at individet vil prioritere å være på jobb på dagtid. - ambulant kommunal miljøarbeidertjeneste som jobber turnus, og som da kan møte/følge opp etter jobb. NAV - arbeid bør ha gode kartleggingsverktøy for å finne ut hva den enkelte kan mestre, og ha fokus på det, selv om dette gir kun en liten arbeidsevne.

De fleste av tjenestemottakerne som sliter med kroniske psykiske lidelser, og som jeg kjenner, er i perioder av livet sitt innom dette med å ha mulighet for å være til nytte/gjøre noe nyttig. "Peset" rundt den såkalte arbeidslinjen og alt som er publisert rundt dette er ikke nødvendigvis at det gode for mennesker med alvorlig psykisk lidelse. Noen av dem kommer med uttalelser som "ja nå skal jo alle ut å jobbe, men hva kan jeg jobbe med da....?" Den kjenner nok stresset på kroppen og føler det sannsynligvis som en tilleggsbelastning fordi de som ikke har arbeidsevne ligger samfunnet til byrde."

Parkeringshus under Youngstorget

2008-02-20T21:39:00.002+01:00

Stian Oen hadde forleden en utmerket kommentar på sin blogg, som jeg velger å klippe inn her i sin helhet:

"Eigarane av dei store kontorbygga rundt Youngstorget i Oslo går no saman om å søkje om å få byggje underjordisk parkeringshus under torget, med plass til 450 bilar. Dette skal erstatte 350 parkeringsplassar som finns i tilknyting til Youngstorget i dag. Dagleg leiar i utviklingsselskapet for parkeringshuset, den profilerte Ap-politikaren Steinar Saghaug, argumenterer mellom anna for det underjordiske parkeringshuset med at det vil trengast mange fleire parkeringsplassar i område rundt Youngstorget i framtida.

At Youngstorget og bygga som krinsar rundt torget vil vere attraktivt også i tida som kjem er eg også overbevist om. Men at det difor trengs eit flunka nytt parkeringsanlegg med plass til 100 fleire parkeringsplassar enn i dag er det ikkje umiddelbart heilt enkelt å sjå.

For det fyrste finns det allereie fleire parkeringshus i nærleiken av Youngstorget, der det framleis er godt med ledig kapasitet. For det andre er det i mine auge ei fallitterklæring, både i eit miljøperspektiv og i samferdsleperspektiv, å no skulle setje i gong ei storstilt utbygging av endå fleire parkeringsplassar midt inne i tjukkaste Oslo Sentrum. Eigarene av kontorbygga rundt Youngstorget burde i staden engasjere seg i korleis det kan verte enklare for brukarane av torget å kome seg til å frå ved hjelp av kollektivtransport. Men det er dei merkeleg nok ikkje opptekne av. Fleire parkeringsplassar er openbert tingen."

Ullevål Sykehus: Når juks tolereres

2008-02-18T20:46:00.004+01:00

Til tross for at handikapdrosjeselskapet Persontransport Norge over flere år har drevet omfattende dobbeltfakturering av Ullevål universitetssykehus, nekter ledelsen ved sykehuset å politianmelde dette og andre graverende forhold.

Ikke uventet skriver et av firmaets konkurrenter til meg: "Ikke enkelt å prøve å være en seriøs aktør i transportbransjen .:-) Moralen må jo være at juks så lenge du kan. Det er bare å betale tilbake om du er uheldig å bli oppdaget. Så kan en fortsette å kjøre for det offentlige."

Det er helt uforståelig, og uakseptabelt, at et offentlig sykehus på denne måte premierer useriøse aktører som driver med juks og fanteri.

Oslo trenger en bydelsovergripende ungdomspolitikk

2008-02-15T22:12:00.005+01:00

Jeg mener det er viktig å få plass en overordnet, bydelsovergripende, ungdomspolitikk for Oslo, og har derfor denne uka (sammen med Marianne Borgen) sendt fram et forslag i bystyret, om nettopp det.

Begrunnelsen er som følger:

Bjørn Lindstad, generalsekretær i Landsforeningen for utekontakter, har i artikler i Aftenposten og Dagsavisen bl.a. framført følgende synspunkter:

”På ny har vi sett hvordan bydelene i Oslo truet med å kutte i den delen av det kommunale ungdomstilbudet som ivaretas av utekontaktene og fritidsklubbene. Flere stillinger ble foreslått inndratt. Ungdomsrådene er fortvilte, ungdom som bruker tilbudene ble sinte og lei seg, og ansatte – ja de fikk munnkurv inntil budsjettet ble vedtatt. Hva slags faglige råd mottar Oslos politikere i forkant av beslutningene egentlig? Hvor er prosessen som involverer ungdom? Skal denne årlige dumskapen da ingen ende ta?

Etter LUK`s oppfatning mangler Oslo en helhetlig ungdomspolitikk. For hva er det som skjer hvert år? Jo, bydelene overskrider budsjettene i de lovpålagte tjenester, byrådet toer sine hender og overlater ansvaret til bydelene. Så, etter at sparekniven er slipt trues de kommunale ungdomstiltakene med kutt og nedleggelse. Bydelene er bundet på hender og føtter og må forvalte et ansvar de ikke har økonomiske forutsetninger til å bære. Dette må det bli en endring på!

Nedleggelser av utekontaktene utgjør en trussel mot den sosiale integreringen i Oslo by og øker sjansen for vold, hærverk og andre problemer lokalt. ”

SV mener Oslo har behov for en bydelsovergripende ungdomspolitikk. Å skape gode oppvekstbetingelser for barn og unge er den beste investeringen vi kan gjøre for å forebygge kriminalitet, rus og adferdsproblemer blant barn. Selv om Oslo har 15 bydeler, som selv skal prioritere og sikre en god ungdomspolitikk, så er det behov for noen overordnede politiske føringer som skal gjelde for hele byen. Dette er ikke minst viktig fordi ungdomsgruppen er særs mobile, både på tvers av bydeler og mellom bydel og sentrum.

Vi minner om at det6 på flere andre områder, som innen oppvekst, sykehjemssektoren, eldresenter og barnehager eksisterer byovergripende prinsippdokumenter og planer på saksområder, selv om disse i hovedsak er lagt til bydel.

For å utvikle en helhetlig ungdomspolititikk, er det nødvendig med aktiv deltakelse fra ungdom selv. Dette kan skje både via Sentralt ungdomsråd, SUR og Barne- og ungdomsrådet BURO, men også via andre barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er også særdeles viktig å sikre aktiv deltakelse fra ungdom med minoritetsbakgrunn.

Jeg har derfor invitert bystyret til å fatte følgende vedtak:

Byrådet fremmer en bystyremelding for en bydelsovergipende ungdomspolitikk. Det forutsettes at den utvikles i nært samarbeid med ungdom fra hele byen, både den organiserte og uorganiserte del av ungdom i byen. Det legges spesielt vekt på også å sikre deltakelse fra ungdom med minoritetsbakgrunn og ungdom med funksjonshemminger.

Og for den som er i tvil om behovet for dette:

Ungdomsklubber legges ned
Fritidsklubbene spares i hjel
Tre fritidsklubber kan bli stengt
Hvorfor har vi ikke råd?
To av tre klubber legges ned
Tre fritidsklubber kan bli stengt

Kosovos uavhengighet

2008-02-15T16:52:00.006+01:00

Alt tyder på at den vesle serbiske provinsen Kosovo vil rive seg løs fra Serbia og bli en uavhengig stat denne helgen. Kosovos statsminister Hashim Thaci kommer trolig til å erklære landet som uavhengig klokken halv ett på søndag, melder nyhetsbyrået AFP med henvisning til kilder som jobber ved Thacis kontor, i følge Aftenposten.

USA vil trolig umiddelbart anerkjenne Kosovo som selvstendig stat. EUs utenriksministere har avtalt møte mandag 18. februar og vil nok anerkjenne Kosovo på vegne av EU, men enkeltland gis trolig muligheten til å avstå fra anerkjennelse. FNs sikkerhetsråd vil neppe rekke å møtes før USA og EU anerkjenner Kosovo. Når FN samles er det forventet at Russland legger ned veto. Det er ventet at Norge vil følge EU, ved å anerkjenne Kosovo.

Når det gjelder mulig vold og uro som følge av uavhengighetserklæringen vil mye avhenge av følgende forhold:

1. Serbiske myndigheters opptreden; den politiske situasjonen i Serbia er kaotisk med store splittelser innad i regjeringen, samtidig som de nasjonalistiske kreftene er på fremmarsj. Serbia kan teoretisk sende in politistyrker for å forsvare serbiske enklaver, med påfølgende trefninger og uro – dette er imidlertid lite sannsynlig.

2. Kosovo-albanernes oppførsel: Man kan ikke se bort fra at kosovo-albanere (ikke formelle institusjoner, men gjenger og bråkmakere) angriper serbiske enklaver og serbiske ”symboler” (klostre, minnesmerker, etc.) og dette fører til svar fra enten internasjonale styrker eller serberne selv.

3. Flukt ut av Kosovo. Dersom uavhengigheten går rolig for seg blir det trolig liten flukt ut av Serbia. De fleste regner med at kosovo-albanske politikere i stedet ønsker en ”seigpining” av serberne i provinsen, slik at de sakte men sikkert forlater landet.. Men ”mass exodus” kan ikke utelukkes. Serbia er allerede i dag det fjerde største asylproduserende land når det gjelder asylsøkere til Norge. Dette vil trolig øke. Dersom uavhengigheten blir voldelig må en påregne flukt av flere titusener (det bor i dag om lag 100 000) serbere i Kosovo.

4. Serbisk hevn: det bor i dag mange kosovo-albanere i de sørlige delene av Serbia. En kan ikke se bort fra at serbiske gjenger / bråkmakere vil angripe og drive ut kosovo-albanere som bor innenfor Serbia-proper dersom Kosovo erklærer uavhengighet.

I tillegg er det en del andre faktorer en bør være oppmerksom på:

1. Forholdet mellom Russland og ”vesten” vil trolig forverres dersom mange vestlige land (store deler av EU, i tillegg til USA) anerkjenner Kosovo. Dette kommer i tillegg til de spenninger som foreliger grunnet rakettskjold, etc.

2. Kosovo albansk uavhengighet kan få konsekvenser for den skjøre statsdannelsen i Bosnia ved at den serbiske delen (Republika Srpska) begynner å ”røre på seg”. Dette er imidlertid lite trolig.

3. Selv om Kosovo erklærer seg uavhengig er det lite som tyder på at det vil ha noen kortsiktig økonomisk effekt i positiv retning. Kosovo vil trolig fortsatt være avhengig av bistand fra det internasjonale samfunn.

Det hadde opplagt vært en fordel om det hadde blitt en forhandlingsløsning, slik at man unngikk en unilateral uavhengighetserklæring.

Men dersom Kosovo erklærer seg uavhengig tror jeg nok det ville være klokt om

1. Norge ikke anerkjenner av Kosovo som selvstendig stat før det foreligger en avtale mellom Serbia og Kosovo som regulerer løsrivelsen.

2. Norge sterkt oppfordrer Kosovoalbanske myndigheter om å inngå en dialog med Serbia for å løse de utestående spørsmål (endelige grenser, beskyttelse av minoriteter, praktisk samarbeid, retur av flyktninger)

3. Norge sterkt oppfordrer serbiske myndigheter om å inngå en dialog med Kosovo, til tross for at Kosovo har erklært uavhengighet.

4. Norge oppfordret det internasjonale samfunn til å:

- Avvente anerkjennelse av Kosovo inntil det foreligger en avtale mellom Kosovo og Serbia.

- Bidra med tilstrekkelige styrker til KFOR slik at ro og minoritetsvern opprettholdes.

- Øke den økonomiske støtten til Kosovo, men samtidig gi økt støtte til Serbia slik at de på en bedre måte kan ivareta flyktningene fra Kosovo.

- Øke mottakskapasiteten for å kunne ta imot flyktninger.

Norge bør selv foreta en gjennomgang av egen Russlandspolitikk med tanke på å finne initiativer som Norge kan bidra med for å dempe den økte spenning som nå utvikles mellom Russland og USA/EU.

Bløffen om forsvar

2008-02-09T08:12:00.001+01:00

Et innspill fra Hans Olav Fekjær;

Flere nettmedier rapporterer nå at manualen for den amerikanske hæren nå skal komme i ny utgave, den første siden 2001. I innholdet er det en stor forandring: Nå skal det legges like stor vekt på å vinne "hearts and minds" som på de militære operasjoner.

I 2001 trodde Rumsfeld og andre neocons at verdens folk bare ventet på at amerikanerne skulle fjerne deres regimer ved en rask og seierrik angrepskrig, slik at innbyggerne endelig skulle få oppleve de amerikanske verdiene som de tørstet etter. Erfaringene gjorde at denne troen måtte revideres. Behovet for "winning hearts and minds" er en erkjennelse av at ikke alle folk lengter etter å "frigjøres" av USA.

Samtidig er dette en åpen erkjennelse for at betegnelsen "forsvar" er fullstendig misvisende. Landenes militærvesen har - med få unntak -- opprinnelig tatt sikte på å forsvare eget land mot utenlandske angripere. Da var det intet behov for metoder for å vinne "hearts and minds". Nødvendigheten av dette er en innrømmelse av at militærvesenet ikke tar sikte på forsvar, men på å oppnå dominans i land der befolkningen er motvillig og negativ. Det er med andre ord en erkjennelse av at uttrykk som "forsvar", forsvarsminister, forsvarsdepartement osv., som også USA bruker, er en ren bløff. Det er angrep det dreier seg om, det er det som den amerikanske hæren skal benyttes til.

Med sin beliggenhet har jo ikke USA behov for noe stort og mektig militærvesen for å forsvare eget landområde. Når landets "forsvarsbudsjett" nesten tilsvarer summen av alle andre lands forsvarsbudsjetter, gjenspeiler det ambisjonsnivået. De gamle romere hadde ikke ambisjoner om å dominere stort mer enn Europa, og Hitler likeledes. Storbritannia og andre klassiske kolonimakter hadde stormaktsambisjoner, men bare USA har tatt sikte på virkelig verdensherredømme.

Om US Army's nye manual, se http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/7236054.stm.

Russland og Kina er militært sterke nok til å styre unna USAs dominans, men de siste femten år har de knapt giddet å protestere mot USAs dominans i FN og andre viktige fora. Det har vært til betydelig skade for mange land, f.eks. Palestina og Haiti. Mens USAs militærvesen vil være overlegent i overskuelig tid framover, er det behov for en klar og høy stemme mot USA i verdenspolitikken, slik vi hadde fram til 1990.

Kommunesektorens utfordringer

2008-02-06T21:50:00.001+01:00

KS har hatt sitt landsting i Molde,og jeg er gjenvalgt som medlem av hovedstyret.

I KS understrekes det klokelig nok at et sterkt og velfungerende lokaldemokrati er en forutsetning for demokratiet i Norge. Det er et krav vi med tyngde skal reise overfor en stat som er særs overivrig med detaljstyring enten det er lover, forskrifter, rundskriv og det som verre er.

Men et levende lokaldemokrati dreier seg også om hvordan kommunesektoren selv forholder seg til noe av det som er noe av grunnkjernen i et demokrati: åpenhet og ytringsfrihet. I går fikk jeg en henvendelse fra en Dagbladet-journalist. De hadde sendt mail til noen hundre ansatte i Osloskolen, for å få deres beskrivelse av situasjonen i skolen. Svært mange av svarene var; dessverre, jeg kan ikke uttale meg. Mange lærere begrunnet det med entydige signaler fra Utdanningsetatens ledelse om at det var ønskelig at de skulle holde kjeft, og andre turde ikke uttale seg av frykt for represalier. Oslo er nok spesiell; åpenheten er større i det norske forsvaret, enn i Oslo kommune, men vi får alt for ofte tilsvarende eksempler fra andre fylker og kommuner.

En forutsetning for et levende lokaldemokrati er at alle oppmuntres til å delta. I særlig grad gjelder dette de ansatte, som kan tilføre debatten viktig faktakunnskap.
Her er det viktig den praksis vi ser rundt omkring i kommune-Norge endres. KS - sentralt som lokalt – må bidra til at kommunesektoren skjerper seg.

I landstingets strategidokument for de neste 4 år understrekes det at ”KS er medlemmenes talerør både overfor storting og regjering, politiske partier og ulike organisasjoner.” Jeg synes nok formuleringen litt kan forstås at KS er lik den delen av KS som er lokalisert i Kommunenes Hus i Oslo. Mens vi alle vet at den aller viktigste del av KS jo er det enkelte medlem; den enkelte kommune, fylkeskommune eller bedrift. Forleden fikk jeg en henvendelse fra en lærer ved en de videregående skoler i Nord-Trøndelag. Han ønsket å invitere KS på besøk til sin skole, og det var helt tydelig at for ham var KS synonymt med sentralledelsen i KS. Jeg svarte, som jeg mener, at det mest naturlig var å invitere for eksempel fylkesordføreren aller andre sentrale KS-folkevalgte lokalt.

Hvorfor er det slik at KS entydig blir sett som toppledelsen i Oslo? Kan det være slik vi er en for topp-tung organisasjon. At våre fylkes- og lokalledd er for lite synlig? Og er det slik at vi i for liten grad er en medlemsstyrt organisasjon? Fra SV side er vi sikker på at KS kan bli betydelig bedre på å få medlemsforankring, og at initiativ og forslag i betydelig større grad enn i dag kommer nedenfra og oppover. Vi må få en oppstrømsorganisasjon. Det standpunktet KS sentralt inntok ved hovedtariffoppgjøret for lærerne for 2 år siden var opplagt representative for medlemmene, men jeg ble overrasket hvor mange aktive folkevalgte som ikke kjente til at dette var forankret i fylkeskommunale strategisamlinger. Det må bety at lokalleddene har et betydelig forbedringspotensiale når det gjelder involvering i fylket og kommunene.

Så drøfter også KS sitt strategidokument – dvs drøfter er kanskje litt for sterkt begrep-,for snarere bare beskriver dokumentet de problemer valgfrihet, marked og konkurranseutsetting innebærer innenfor særlig pleie- og omsorgssektoren. En organisasjon som både har hovedfokus på lokaldemokratiet og kvalitative gode tjenester for innbyggerne kan ikke ta lett på en tendens til å flytte beslutninger ut av folkevalgte organer og over det som kalles markedet. For det er ikke sikkert at den fysisk skrøplige 85-årige Marta, nettopp utskrevet fra sykehuset etter en tung operasjon først og fremst er opptatt av å shoppe sykehjemsplass.

Av og til sies det at markedsorienteringen ikke nødvendigvis svekker folkevalgrollen, men bare endrer den. Det sies at vi i stedet for tjenesteprodusenter skal bli bestillere av tjenester samt å sikre kvalitet på tjenesten. Jeg merker meg imidlertid at det bare er et tidsspørsmål før også bestillerdelen blir privatisering. I svenske kommuner snuser nå konservative politikere på en ordning hvor også bestilleroppgaven settes ut til private.
Fra SVs side merker vi oss jo også at i kjølvannet av valgfrihetsløsninger også er en tendens til at kommunene og fylkene tar letter på kvalitetssikringen av tjenesten. Det sies at kvaliteten nå sikres ved at dårligere tjenesteprodusenter blir valgt bort. Dermed overlater en til men viss grad kvalitetssikringen til markedet.

KS skal ikke ta standpunkt til de omstridte temaene konkurranseutsetting, privatisering og valgfrihet. Men en organisasjon som har lokaldemokrati, folkevalgt styring og kvalitetssikring av tjenestene som viktige bærebjelker må allikevel ha bevissthet og fokus på disse temaer.

Det blir nok av utfordringer for KS og kommunesektoren de neste 4 år, og jeg skal bidra med mitt som medlem av hovedstyret i KS:

Den kommersielle graffittien

2008-01-31T00:11:00.000+01:00

Bystyret har hatt til behandling spørsmålet om leiekontrakt mellom Oslo kommune og Hausmania, og med mye offentlig oppmerksomhet.

Denne saken handler i sin kjerne om en eneste ting:

Skal Oslo egentlig være byen med det store hjertet? Floskelen Høyre brukte i flere valgkamper, men som jo egentlig har lite innhold.

Reelt innhold i slagordet ”byen med det store hjertet” må innebære at byen har raushet og plass for minoriteter, tiggere og utslåtte, fattigfolk og det meste. Et fargerikt fellesskap. Og plass for kulturorganisasjoner og kulturarbeidere som ikke nødvendigvis har så stor salgsverdi og såpass inntektsgrunnlag til at de har mulighet til å betale rådyre husleier og det Høyre og Fr.P. kaller markedsleie til sine atelieer. Skal denne byen også finne plass for underskogen, som sikrer nyrekruttering, eksperimentell kunst, og kunstuttrykksformer som ikke nødvendigvis er så kommersielle? I SV mener vi et absolutt ja, og vi mener kommunen har et medansvar for å skaffe lokaler på et prisnivå som er til å leve med. Etaten har derfor framforhandlet en klok avtale, og SV var med å sikre flertall for denne i bystyret, mot Høyre og Fr.Ps stemmer.

Så er det i denne byen slik at vi i praksis har full-toleranse for grafitti. Bare du er godt midlet, og selger kommersielle produkter, kan du kjøpe deg godt synlige plasser i bybildet, og totalt prege det meste av Oslo sentrum. Om du vil reklamere for bikini-kledde Hennes & Mauritzdamer, Coca Cola eller Mazda. Og selv om disse ofte er hengt opp uten den nødvendige tillatelse fra kommunen, tolereres denne kommersielle grafittien. Byrådet sitter relativt passivt og bivåner ulovlighetene.
Bystyreflertallet har gitt bydelene mulighet for å etablere lovlige graffitivegger. En av disse er på Hausmania. SV mener dette var en klok beslutning av bydelsutvalget, og det er for kort tid siden vedtaket ble fattet til at vi kan trekke for bastante erfaringer.

Men når Høyre og Fr.P. gir Hausmania skylda for det meste av byens ulovlige graffitti, utenfor de lovlige vegger, da går de lenger enn det de kan dokumentere med fakta. For å ta en parallell: Alkoholkonsumet er relativt høyt i denne byen, men jeg har aldri sett de to partiene engang antyde at enkeltskjenkesteder har noe ansvar for dette. Heller ikke gir de skjenkesteder i Rosenkrantzgata ansvaret for de til tider uakseptable voldssituasjoner i dette området.

Fra SVs side mener vi enhver forsøpling av det offentlige rom er uakseptabel, enten dette skjer fordi Hafslundaksjonæren Oslo kommune vil ha penger i bykassa, fordi Hennes & Mauritz vil prege byen med sin kjønnsdiskriminerende reklame eller fordi enkeltpersoner eller grupper vil tagge ned en bygård. Det er ikke graden av kommersielle interesser som avgjør om sånt er akseptabelt. Den dagen Høyre og Fr.P. også har fokus på den kommersielle grafitti og taggingen, da har vi noe å snakke sammen om. Da har partiene erkjent at det er viktig å ha fokus på utformingen av det visuelle byrom.

Når husleiene stiger....

2008-01-28T22:02:00.001+01:00

Det kommunale "Rådet for funksjonshemmede", i bydel Frogner har kommet med et klokt initiativ ved å henvende seg til statsråd Kleppa om konsekvensene av opphevelse av husleiereguleringen fra 2010 for eldre og funksjonshemmede i bydelen (der 43 % av husleieregulerte boliger ligger) og med forespørsel om hvilke tiltak hun vil iverksette for å avverge det de mener kan være en potensiell sosial katastrofe for dem det gjelder.

Brevet er som følger:

Rådet for funksjonshemmede
Bydel Frogner
Ved leder Rudolph Brynn
Bogstadveien 9,B
0355 Oslo

Oslo, 24.01.2008

Kommunal- og regionaldepartementet
Att. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa
Postboks 8112 Dep
0032 Oslo

Konsekvenser av oppheving av husleiereguleringen fra 2010 for funksjonshemmede og eldre i bydel Frogner

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner vil med dette brevet uttrykke vår store bekymring for konsekvensene for innbyggere med nedsatt funksjonsevne og eldre i vår bydel. I forbindelse med Rådets møte den 23.01.2008 ble vi gitt orientering om konsekvensene av oppheving av husleiereguleringen i bydel Frogner. Basert på denne orienteringen retter vi herved denne henvendelsen til kommunalministeren for å be om en orientering om hvilke tiltak Departementet vil foreta seg for å avhjelpe at mange beboere uforskyldt havner i alvorlige sosiale og økonomiske problemer pga. avviklingen av husleiereguleringen.

Fra NIBR-rapport 2007:21 ”Husleieregulering – status før avvikling i 2010” kjenner vi til at det er i bydel Frogner man finner de fleste kjente regulerte leieboligene, 43 %, men at det totale antallet regulerte leieforhold imidlertid er betydelig høyere. Det regnes videre med at gjennomsnittsalderen for beboerne er 63 år, at 2 av 3 er enslige. Videre vet vi at 38 % av beboerne lever av alderspensjon, 33 % av lønn, 15 % av uførepensjon. Beboerne har i gjennomsnitt leid boligen i 30 år.

Når det gjelder gjengs leie i bydel Frogner, som leiene vil bli fastsatt etter ved oppheving av husleiereguleringen, er denne allerede meget høy i vår bydel:

1-roms kr 6 338,-
2-roms kr 8 122,-
3-roms kr 9 911,-
4-roms kr 12 867,-
5-roms kr 16 348,-

Prisene er pr. 3. kvartal 2007. Det sier seg selv at de inntektsgruppene som vil bli utsatt for en så voldsom husleieøkning fra 2010 vil ha uoverstigelige problemer med å klare sine boutgifter og at bydelen i realiteten sitter på en ”tikkende bombe” av sosiale problemer for mennesker som har tilbrakt det meste av livet her.
Det kan gis statlig og kommunal bostøtte, men denne dekker bare delvis boutgiftene til personer med lave inntekter, henholdsvis 1 000 kroner pr. måned til de med under kr 14 000,- i månedlig inntekt og kr 4 000,- i statlig bostøtte for en enslig minstepensjonist. Med oppheving av husleiereguleringen blir det helt utilstrekkelig. Bydelsadministrasjonen oppgir at det regnes med at det er ca. 1 750 boliger med prisregulering i bydelen.

En av årsakene til at mange er havnet i dagens vanskelige situasjon er at man på 1980-tallet ga adgang til å omgjøre obligasjonsleiligheter til selveierleiligheter. Leieboerne kunne da kjøpe leilighetene eller utleierne kunne innløse obligasjonene og enten selge leilighetene som selveierleiligheter eller fortsette å leie ut. Fra denne perioden begynte en vanskelig økonomisk situasjon for mange, selv med husleiereguleringen for dem som bor i eldre gårder.

Avvikling av husleiereguleringen betyr at det at det blir et stort press på kommunale botilbud (bydelen har i underkant av 500 boliger hvorav de fleste er leid ut på langtidsavtaler, og det vil derfor ikke være mulig å fremskaffe kommunale botilbud til denne gruppen). Det vil bli en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalingene i bydel Frogner etter at beboerne har brukt opp alle sine sparepenger.. Det vil også oppstå store flyttebehov blant eldre og hjelpetrengende til mindre boliger med lavere leier. Det vil føre til et generelt press på husleiene i bydelen, som allerede er høyest i Oslo.

For funksjonshemmede vil dette utgjøre ytterligere problemer. ”Statusrapport 2007 om samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne”, utgitt av Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, viser at i Norge er kun 7 % av norske boliger helt tilgjengelige for funksjonshemmede. I tillegg stiller funksjonshemmede ofte svakt på boligmarkedet pga. lavere inntekt og fordommer om personer med nedsatt funksjonsevne som beboere.

Denne gruppen, samt eldre med ulike aldersrelaterte funksjonsnedsettelser, vil etter Rådets oppfatning altså kunne møte ytterligere stigmatisering og sterkt redusert livskvalitet ved siden av de problemer som rammer alle som blir berørt ved opphevingen av husleiereguleringen.

Vi vil også rette Statsrådens oppmerksomhet mot de tildels store psykiske belastninger som usikkerheten ved oppheving av husleiereguleringen påfører de som vil møte disse problemene. Rapporten ”En annen historie. Om det å bo i Oslo” av forsker Anne Helset viser gjennom intervjuer at mange av denne gruppen føler en psykisk press som går på helsen løs, etter at de har bodd i mange år av sitt liv i samme leilighet. Dette er en meget sterk beskrivelse av mennesker, ikke statistikk: ”I enkelte tilfeller må leietakere forholde seg til utleiere som vet å benytte seg av huller eller uklarheter i lovverket som omhandler boligsektoren. Eiernes ønske om økt fortjeneste på sine eiendommer kombinert med den lovbestemte økningen i leieprisen bidrar til å svekke leietakernes trygghet for eget hjem og gjør det ulikeverdige forholdet mellom utleier og leietaker tydelig”.

Sikkerhet avhenger av at man kan betale sin husleie og er denne for høy i forhold til inntekten forsvinner sikkerheten for å kunne bo, uansett hvor sterke rettigheter man har ihht. Husleieloven. Svært mange i bydel Frogner har ”uoppsigelige leiekontrakter”, noe som indikerer lang botid, og har lav leie sammenlignet med gjengs leie og markedsleie – likevel er den for mange i overkant av hva de kan klare å betale etter sin inntekt. Ikke alle har heller oppsparte midler og de fleste vil ikke lenge kunne klare dagens markedsleie i bydelen. Mange frykter sine huseiere, blir utsatt for press for å selge eller si opp sine kontrakter, eller har endog vært utsatt for fiktive ”visninger” for å legge ekstra psykisk press på dem.

Det er flere løsninger som er mulige – fortrinnsvis at de leietakere som ønsker det kan bli boende. Dette kan omfatte ”frysing” av regulerte leier til et fortsatt rimelig nivå, eller subsidiering av husleien på samme måte som eldre i dag får subsidierte eldreboliger, eller at bostøtten får et bredere grunnlag enn i dag for middelaldrende og eldre i private utleieboliger slik at de kan få bostøtte før de utsettes for en økonomisk nødssituasjon. Eventuelt kan det, slik Helsets rapport foreslår, etableres boltilbud og hjelpeordninger for det økonomiske mellomsjiktet av middelaldrende og eldre som ikke er i stand til å delta på det ordinære boligmarkedet med sine korttidskontrakter og høye leier, spesielt i bydel Frogner.

Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner ber statsråden gjøre rede for hvilke tiltak og løsninger som kan finnes, mens det ennå er tid, til å hjelpe innbyggerne og forhindre sosial nød.

Vi ser frem til Statsrådens tilbakemelding.

Med hilsen

Rudolph Brynn
Leder, Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner

Kvinnelig verneplikt?

2008-01-22T09:57:00.001+01:00

I SVs landsstyre behandlet vi dag spørsmål om vi skal innføre kvinnelig verneplikt.

Her er det innlegget jeg holdt i landsstyret:

"Jeg har jobbet mye med helse- og omsorgstjenester, levekårsforskjeller og fattigdom gjennom svært mange år som folkevalgt. På det feltet vet vi at det er en vesentlig forskjell på tilbudslikhet og resultatlikhet. Skal vi oppnå likeverdige levekår må det positiv særbehandling til. Derfor oppretter vi særlig målrettede, relativt treffsikre tiltak, og derfor aksepterer vi f.eks kvotering som virkemiddel.

For det er resultatlikhet som teller. Slik også når det gjelder verneplikt. Tilsynelatende – på tilbudssida – får en likestilling med kvinnelig verneplikt. Resultatet er allikevel et annet.

Jeg er svært enig i at det er viktig for oss å opprettholde verneplikten, som en del av det å ha et folkeforsvar, til forskjell fra å ha et vervet – profesjonelt – forsvar . Men samtidig tror jeg det er grunn til å stille spørsmålstegn ved realiteten i hvorvidt vi i dag har en verneplikt. Det er i dag bare rundt en tredjedel av mennene som gjennomfører militærtjeneste. Dette vil i løpet av noen år være nede i 10 %. Et mer og mer teknologisert forsvar trenger færre mennesker. Det er snart bare en formsak før må alle må erkjenne at vi reelt sett ikke lenger har en verneplikt.

Jeg mener Sosialistisk Ungdoms forslag til uttalelse er basert på enkelte grunnleggende mangler;

- De mener vi bør ha kvinnelig verneplikt fordi kvinnene skal ”forme forsvaret som samfunnsinstitusjon”. Som om det er de norske soldatene som utformer norsk forsvarspolitikk.
- SU forholder seg ikke til at vi her behandler kvinnelig verneplikt, relatert til første langtidsplanperiode for Forsvaret 2009 – 2012. Det er i dette NATO-forsvaret, som dessverre fortsatt vil bestå av et framskutt, aggressivt, militærforsvar (med dets out-of-area-strategi) SU vil ha kvinnene inn.

I diskusjonen om hvorvidt Norge skal kjøpe amerikanske eller svenske jagerfly har jeg i noen sammenhenger sagt; for afghanske bønder på landsbygda som har blitt utsatt for bomberegn fra norske F16-fly er det knekkende likegyldig hvorvidt bombeflyene er amerikansk- eller svenskproduserte.

Sånn også med kvinnelig verneplikt. For en del år siden sloss norske ungsosialister mot det som ble definert som militarisme og klassehær. Nå vil SU-kvinnene inn i denne hæren ut fra en likestillingsbegrunnelse. Jeg må spørre: Blir det noen avgjørende forskjell om spesialstyrkene i Kabul består av kvinner eller menn?

Fra Internasjonalt utvalgs side har vi lagt til grunn at ved å doble rekrutteringsgrunnlaget vil det første året bare 15 % avtjene verneplikten. Vi vil da i praksis gjøre verneplikten enda mindre reell. Realiteten er vel at SU-forslaget i praksis avvikler vernepliktsordningen.

Generalene vil gjerne ha kvinnelig verneplikt for å gi det offensive NATO-forsvaret et mykere ansikt. Jeg mener de ikke skal få til dette, under dekke av en likestillingsbegrunnelse.

SV ønsker at annet forsvar, et mer defensivt folkeforsvar og hvor bl.a. miljø- og katastrofeberedskap, ikkevoldsberedskap og sivil motstand skal stå sentralt. Dette forsvaret har sin styrke ved at det mobiliserer hele samfunnet, og der bør nok både kvinner og menn ha en naturlig og viktig plass. Men det er ikke der vi er i dag. Derfor sier IU at dette er feil tidspunkt for å drøfte kvinnelig verneplikt."

Landsstyrets vedtak.

Nei til EUs datalagringsdirektiv

2008-01-21T00:30:00.001+01:00

Det er viktig at det mobliseres bredt mot det såkalte datalagringsdirektivet fra EU.

EU-direktivet innebærer en plikt for teleselskap og internettleverandører å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på nettet, sender SMS eller e-post – og hvem som er mottaker, tidspunkt og hvor det blir ringt eller sendt fra i minimum seks, maksimum 24, måneder.Direktivet legger altså opp til at Telenor, NetCom, Nextgentel, Tele2, Lyse og andre operatører blir pålagt å oppbevare alle opplysninger om all vår telefon- og nettbruk i opptil to år.

Med god grunn advarer mange, som Datatilsynet, Unge Høyreleder Torbjørn Røe Isaksen, og alle ungdomspartiene. Og som Dagbladets Jan Omdahl understreket forleden dag: dette truer den frie journalistikken.

Styret i Nei til EU har avgitt en klok uttalelse om saken:

"Nei til EU advarer på det sterkeste mot at norske borgere innlemmes i EUs overvåkingssamfunn.

Nei til EU anbefaler Regjeringa ikke å akseptere at direktivet er en del av EØS-avtalen, og å avvente dommen i den rettssaken Irland har reist mot EU-kommisjonen for å at saken ikke skal behandles som del av det indre marked.
EUs datalagringsdirektiv (2006/24/EF) pålegger teleselskap og internettleverandører å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på nettet, sender SMS eller e-post – og hvem som er mottaker, tidspunkt og hvor det blir ringt eller sendt fra i minimum seks, maksimum 24, måneder.
Direktivet legger altså opp til at Telenor, NetCom, Nextgentel, Tele2, Lyse og andre operatører blir pålagt å oppbevare alle opplysninger om all vår telefon- og nettbruk i opptil to år. Direktivet ble i EU vedtatt innenfor det indre markedsområdet – og derfor forutsettes det også Norge ta stilling til direktivet i EØS.

Imidlertid har Irland reist sak for EF-domstolen, der landet hevder at direktivet må behandles som en del av EUs justisområde, og ikke som en del av det indre marked. Dersom Irland vinner fram, vil Norge stå friere i vår behandling av direktivet.

ALVORLIG INNGREP
De nye EU-reglene er et alvorlig inngrep i borgernes rett til privat kommunikasjon. Tilgangen til slik elektronisk informasjon er i dag basert på et etterforskningsprinsipp, dvs. at det må foreligge konkret mistanke om alvorlige lovbrudd før politiet kan iverksette logging av telefon og datatrafikk i en tidsbegrenset periode. All privat informasjon skal ellers slettes så raskt som mulig, for eksempel sletter teleleverandøren listen over hvem du har ringt så fort telefonregningen er betalt. EUs datalagringsdirektiv erstatter derimot dette etterforskningsprinsippet med et generelt overvåkingsprinsipp, der informasjon om alle borgere lagres systematisk i inntil to år. Man vil som borger ikke kunne merke at man i realiteten blir overvåket. Dersom man så blir mistenkt for en alvorlig forbrytelse, skal politiet kunne sjekke hvem man har hatt kontakt med gjennom disse lagrede opplysningene.

Både det norske Datatilsynet og tilsvarende tilsynsmyndigheter i Europa advarer på det skarpeste mot direktivets regler. Direktivet er av Datatilsynets direktør Georg Apenes treffende – og advarende – beskrevet som «totalitært svermeri» (Dagbladet desember 2006). Datatilsynet frykter at EU-direktivet vil kunne medføre hundrevis av små «politiregistre» hos internettleverandører og teleselskaper, og mener det vil være et brudd med tidligere rettsprinsipper. Dette er en frykt Nei til EU deler.

STORE KOSTNADER
Det grunnleggende nye – og alarmerende – i EU-direktivet er at informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe skal lagres over tid – i tilfelle de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt.

Direktivet har også møtt berettiget motstand fra telebransjen. Beregninger fra IKT-Norge viser at reguleringene kan koste mellom en halv og en milliard kroner. Dette må i så fall noen betale, enten det blir staten, forbrukerne eller telefirmaene. Nei til EU mener direktivet er nok et tydelig eksempel på EU-byråkratiets uvesen, produsert uten tanke på praktiske konsekvenser og gjennomføringskostnader.

MÅ KREVE KLARE UNNTAK
Samferdselsdepartementet har varslet en grundig behandling av direktivet og offentlig høringsrunde. En eventuell implementering vil kreve endringer både i lov om elektronisk kommunikasjon og i straffeprosessloven. Nei til EU mener at svekkelsen av personvernet som direktivet vil betyr, er så alvorlig at det ikke er tilstrekkelig å legge seg på direktivets minimumskrav – altså seks måneders oppbevaring av opplysningene. Norske myndigheter må kreve klare unntak som ivaretar veletablerte rettsprinsipper. Hvis ikke må Norge bruke EØS-avtalens
reservasjonsrett, slik at borgerne ikke innlemmes i EUs overvåkingssamfunn."

Dette støtter jeg, om anbefaler flest mulig å underskrive på dette oppropet.

Fra fengsel og tilbake på gata

2008-01-20T13:56:00.000+01:00

Fra dagens mailpost:

"Hei har du et råd å gi meg? Hvor kan jeg henvende meg for å få leie hybel til min sønn som er rusmisbruker, men rusfri i øyeblikket, han er en av de som kan holde seg rusfri i fengsel, men der kan han jo ikke være i evighet, han vært der 3mdr og slipper ut om 1 md. Vi kan ikke ha ham boende for min datter, svigersønn, 2 barnebarn, to av min svigersønns søskende og min manns bror. Men det er uheldig å ha min sønn i huset- vi har prøvd det men det går ikke. Sosialkontoret sier de ikke kan skaffe ham noe og at ham må greie det selv. Er det virkelig riktig at han selv må skaffe noe å bo i, slik at han må gå på gaten i Oslo når han løslates?"

Dessverre er det jo slik at det er lite jeg kan gi av råd her, annet enn at denne saken også er en dokumentasjon på at Oslo kommune trenger et annet politisk flertall. Det borgerlige bystyreflertallet har bevisst - med åpne øyne - solgt unna kommunale boliger, og dermed i betydelig grad begrenset kommunens muligheter for å bistå den som selv ikke er i stand til å skaffe seg en egen bolig. De mener - som i de fleste andre situasjoner - at markedet kan løse dette. Og det har som konsekvens at f.eks. den som løslates fra soning i fengsel står uten tilbud, og havner på gata. Resultatet blir naturligvis at det som kunne vært et håp og mulighet for en annen livssituasjon, i stedet blir et liv tilbake i rus og kriminalitet.

Sosialtjenesten må settes i stand til å skaffe bolig til den som selv ikke har økonomisk betalingsevne eller ikke når opp i konkurransen hos private utleiere. Det betyr først og fremst at kommunen må slutte å selge unna kommunale utleieboliger.

Sykehjem: Når brukerundersøkelser erstatter kvalitetskontroll

2008-01-19T18:12:00.000+01:00

Så har markedets domstol igjen avsagt sin dom over sykehjemmene i Oslo. Firmaet med det klingende (!) navn Zapera Receptor Norway AS har foretatt en spørreundersøkelse blant 812 sykehjemsbeboere i Oslo. Dette er 20 prosent av det totale antallet sykehjemsbeboere.

Resultatet viser at beboerne ved sykehjem i Oslo kommune er godt fornøyd med institusjonen de bor på. Det er jevnt over liten forskjell i resultatene mellom private og kommunale sykehjem, 96 prosent av beboerne er fornøyd ved de private, mot 91 prosent ved de kommunale.

Tidligere statsråd og nå FAFO-forsker Gudmund Hernes har påpekt at markeder ligner domstoler på fire måter: 1) De fatter bindende avgjørelser, 2) de er funksjonelt uavhengige av andre styringssystemer, 3) de er upersonlige og nøytrale, og 4) de har en storjury: forbrukerne. Men som styringsredskap for kvalitet har markedsmekanismer og brukerundersøkelser begrenset verdi.

Brukerundersøkelsene kan gi en viss identifikasjon på situasjonen, men sannelig er det ikke mer. Frelsesarmenns Ensjøtunet Bo- og servicesenter(detsykehjemmet Frelsesarmeen ser seg tvunget til å nedlegge pga. bystyreflertallet anbuds- og konkurransepolitikk) troner på toppen - sammen med de kommunale sykehjemmene Kantarellen Bo- og servicesenter og det kommunale Lillohjemmet Sykehjem. På Ensjøtunet sier hele 92 % av de spurte at de alt i alt er godt fornøyd med sykehjemmet sitt. Men, på den andre side; kun 16 av 72 beboere er spurt. Og slikt er det gjennomgående for alle sykehjemmene; svært liten andel av beboerne er spurt.

Og forståelig nok: mange av beboerne er svært syke. En kartlegging blant 1200 sykehjemsbeboere i fire fylker viste at nærmere 90 prosent av beboerne hadde diagnosen demens.

Om byrådet ønsker å ha kartlegge kvalitet, bør de nok i mindre grad bruke ressurser på kostbare brukerundersøkelser, og mer mer tid på undersøkelser om faktisk kvalitet. For undersøkelser som dette korrigerer ikke for bemanningsforskjeller, forskjeller hva gjelder graden av ressurskrevende beboere, kvalitetsforskjeller på lokaler som nybygde Ammerudlunden eller Kantarellen og sykehjem som har mindre hensiktsmessige bygninger eller sykehjemmet som ligger i landlige omgivelser og det som ligger i forurensende og støyende sentrumsgater.

Og det kanskje viktigste: jeg tror også at en brukerundersøkelse ved Attendo Cares daværende sykehjem på Lindingö i Sverige i og for seg kunne skåret bra på brukerundersøkelser, selv om det etter hvert ble dokumentert at beboerne ble vannskjøttet.

Jeg tror det nå er særs viktig at vi får på plass kvalitative undersøkelser av Oslos sykehjem. Sykehjemmene er gradvis mer og mer blitt minisykehus, blant annet på grunn av sykehusenes utskrivningspolitikk. Sykehjemmene er ikke tilsvarende blitt rustet opp når det gjelder ressurser og kompetanse. Konsekvensen er at beboerne ikke får tilstrekkelig oppfølging, og blir passivisert, - også der meningen var opptrening og rehabilitering. Og dette kompanseres naturligvis ikke med frivillighetskoordinatorer, som byråd Sylvi Listhaug nå sender ut.

Mikrofonstativer

2008-01-16T23:40:00.000+01:00

Jeg får mange henvendelser fra innbyggere, fagfolk og ansatte, og la meg fra dagens mailhenvendelser referere en henvendelse fra en ansatt ved et av Oslos sykehjem:

"Jeg har noen kommenarer til de siste dagers oppslag om den berømte millionen som Fagerborghjemmet skal få, til å gi beboerne "hjemmelaget mat, øl og vin, sang og dans". Dette er jo bra, i og for seg, men hvis disse tingene er så viktige for fru Listhaug, hvorfor får ikke alle sykehjemmene den samme muligheten, men må i stedet kutte i sine budsjetter?

Dette er å kaste blår i øynene på folk, og avisene biter på så de nesten blir forspiste!

Våre beboere får både øl, vin, sang og dans, ganske ofte, faktisk! Vi har underholdning opptil flere ganger i uka, og minst en gang i uka! Hjemmelaget mat får vi imidlertid ikke til, for vi har verken penger, personale (to sider av samme sak) eller utstyr til det. Den maten vi er pålagt å servere beboerne nå, kommer i store plastposer som skal legges inn i noen digre beist av noen ovner som tar STOR plass i avdelingene. Personalet må grave maten ut av disse plastposene. Det er et udelikat og uappetittelig system!

Så hører jeg også i radioen i dag at Listhaug har "opprettet frivillighetskoordinatorer i alle sykehjemmene i Oslo". Min institusjonssjef sier at dette dreier seg om 1 million kroner - til 30 sykehjem! Det betyr 12,5 stilling pr. sykehjem, mao. litt over en halv dag. Mye å skryte av, hva? Hvorfor er ikke media mer kritisk?"

Ja, med 1 million kroner er det, med sosiale utgifter og sånt, snakk om 2 stillinger, fordelt på 30 sykehjem.

I all for stor grad fungerer media som rene mikrofonstativer.

"Uskyldig tukling", og ordføreren.

2008-01-14T21:13:00.000+01:00

"Det er altså noe tukling og seksuelle handlinger med gutter som er unge, men det er jo ikke all verden".

"Disse guttene ville jo ikke tatt noen skade av det, etter min mening, i hvert fall i hovedtrekk ikke, hvis det ikke var for politiets hardkjør."

Dette var den helt uakseptable uttalelsen fra advokat Tor Erling Staff om den såkalte "Lommemannen", og gjennom dette i realiteten legitimerer nye overgrep.

I Aftenposten lørdag uttalte Oslo-ordfører Fabian Stang, under overskriften "Stang vil anmelde Staff;"At noen fremstiller denne type problemstillinger som enkle og mindre ting er virkelig sjokkerende. Jeg vil nå undersøke om dette forholdet er straffbart, sier Stang." Det er jo greit.

Men i gårsdagens Aftenposten går han et steg lenger:

"Ordføreren i Oslo, Fabian Stang (H), vil over helgen ta stilling til om han skal anmelde Staff for uttalelsene.- Først vil jeg konferere med kommuneadvokaten om en anmeldelse har håp om å føre frem, sier Stang. Han understreker at det er som ordførfer i Oslo og ikke som advokat han reagerer på Staffs uttalelser, som Stang oppfatter som en ren forherligelse av straffbare handlinger."

Han har all grunn til å være identignert, men samtidig sier jeg: farlig, farlig. Fabian Stange burde tenke igjennom hvilke prinsipelle grenser han her overskrider. Det tilligger ikke ordførerens oppgave å levere politianmeldelser eller mobilisere påtalemyndighet i saker som dette. Det vil naturligvis ha betydelig symbolverdi - langt ut over privatpersoners anmeldelser - dersom folk ute i byen kan få skrevet politianmeldelser på ordførens brevark. Men dette kan og skal ikke være hans oppgave.

Det som derimot klart bør være hans rolle er å forsikre seg om at Oslogutter som kan ha vært "lommemannens" ofre, i den grad det er slike i Oslo, har fått tilstrekkelig faglig oppfølging og støtte av kommunens hjelpeapparat. Denne tilsynsoppgave er en av ordførerens hovedoppgaver, som rett nok ikke gir samme mediaprofilering som en evt politianmeldelse, men desto viktigere.

Egen do og dusj et rimelig krav

2008-01-10T09:42:00.001+01:00

Fra mailboksen:

"Jeg er beboer i Maridalsveien 205. Det er et aksje og andelslag på
Bjølsen hvor vi bor mange beboere, alle uten eget bad. Vi deler dusj og
toalett med alle de vi bor på gang sammen med.

Vi har hatt arkitekter inne for å tegne forslag til utbygging.
Utbyggingsforslaget er vedtatt med stort flertall på årsmøte i aksje og
andelslaget til beboerne. Vi har også fått lån slik at vi kan bygge ut.

En utbygging vil gi alle beboerne eget bad utan at kostnadene for hver
enkelt blir altfor store. Dette er noe vi har arbeidet med i mange år
for å kunne få en akseptabel levestandard.

Byantikvaren mener at selve utsiden på huset vil bli ødelagt og at vi
derfor ikke skal få bygge ut. Plan- og bygg var enige i dette og avslo
utbygging. I tillegge mener de at leiligheten vil få for lav
bostandard. Dette kan vi bare ikke forstå ettersom den per i dag er
helt uakseptabel....

Nå skal saken opp i bystyret og beboerne har fått signaler om at vi
fortsatt ikke vil kunne få bygget ut.
Dette er litt vsnakelig for oss å forstå da vi kun ønsker en anstendig
levestandard. Per i dag er min leilighet kun 14 kvm stor (dvs ett rom).
Men det var det eneste jeg hadde råd til å kjøpe så det å få dusj og do
hadde gjort mye for meg og alle de andre som bor like smått i blokken.

Vi vet ikke helt hvordan vi skal gå frem for å få påvirket i denne
saken som er svært viktige for oss. Forløpig har styret i gården tatt
kontakt med komiteen som skal behandle saken slik at de skal komme på
en befaring.

Noen andre gode tips. Vi tenker på media, men kunne trengt å vite om
det er noen politikere som støtter oss i det hele tatt."

Sånt går jo bare ikk an. Et så elementært krav som å ha egen dusj og do skal det særs viktige grunner til å gå i mot. Og slike grunner foreligger ikke i denne saken.

Byutviklingskomiteen må derfor i sitt møte 16. januar støtte beboerne. Så kan man jo si at det er litt uvanlig å godkjenne dette uten regulering/bebyggelsesplan, men BI i Nydalen ble bygget som "en mindre vesentlig endring", så da må det gå greit her også.

Se forøvrig TV-innslag fra NRK Østlandssendingen.

Samme helsetjenester for Kong Salomo som Jørgen Hattemaker

2008-01-09T23:02:00.000+01:00

Skal samfunnstopper ha privilegier i helsevesenet andre ikke har? Som å snike i køen, eller få operasjoner ved norske sykehus som "vanlige" samfunnsborgere aldri ville fått. Saken om den tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland - som har utflyttet til Frankrike - sine operasjoner og rehabilitering ved norske sykehus, i strid med regelverket, viser at tilgjengelighet til helsetjenester ikke er de samme for kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

– Jeg syns hun fortjente det, sa overlege Olav Røise til media i går. Og i Dagbladet i dag går han lenger ved å bekrefte at han ved sin avgjørelse visste at det var et brudd på regelverket, men at avgjørelsen var riktig fordi Gro "har gjort en stor jobb for Norge."

Dagens sjef for den aktuelle avdelingen, professor Lars Nordsletten, står inne for avgjørelsen og begrunner det med at "hun har gjort en stor innsats for landet", og at det derfor "er naturlig at vi gir henne den behandlingen hun ønsker."

Dette er etter min oppfatning klart uakseptabelt. Det er mange i dette land som "fortjener" gode helsetjenester, og det er også svært mange som har gjort "en stor innsats for landet". Men betyr det at dette skal være et kriterium for tildeling av helsetjenester? Selvsagt ikke. Denne aktuelle saken har avdekket en alvorlig bedømmelsessvikt hos sentrale beslutningstakere i helsevesenet.

Storebror hører deg

2008-01-07T14:48:00.000+01:00

Bergens Tidende har interessant sak om overvåkingssamfunnet og George Orwell anno 2007:

"På det lille tettstedet Nærbø i Hå kommune i Rogaland ble stedets to eneste telefonkiosker avlyttet i et halvt år. Hvorfor? Fordi politiet mente at en mann som satt fengslet i Åna fengsel, fire kilometer unna, kunne komme til å bruke telefonkioskene i Nærbø når han var på perm. Mannen var mistenkt i en annen narkotikasak enn den han allerede sonet for.

I utgangspunktet var det tre telefonkiosker i Nærbø, men politiet fikk lagt ned den tredje for å kanalisere alle samtaler over på de to gjenværende.

I et halvt år ble alle samtaler fra de to kioskene avlyttet, til tross for at den mistenkte mannen ikke engang bodde i Nærbø. 10.000 private samtaler. Om jobben, været, sex-liv og bestilling av taxi. Alt ble fanget opp. En åpenbart utro ektemann på tettstedet ringte flere ganger til en like utro kvinne og spurte om kysten var klar. Alt dette satt politiets etterforskere og lyttet på.

Ironisk nok brukte ikke den mistenkte mannen noen av telefonkioskene."

Vil vi ha det sånn?

Holmenkollbakken og arkitektkonkurranser

2008-01-06T14:23:00.000+01:00

Jeg tror vi i beslutningssammenheng er på gal vei når kommunen utlyser arkitektkonkurranser, og det er en jury - helt fristilt fra de kommunale beslutningsprosesser - som kårer vinneren, og samtidig gir vinneren og offentligheten den tro at det er nettopp dette vinnerutkastet som skal realiseres. For sånn er det jo ikke nødvendigvis.

Det er Oslo bystyre som bestemmer kostnadsrammer og løsning for Holmenkollbakken, ikke en faglig jury. I saken om nye Holmenkollen var kostnadsrammene byrådet forespeilet bystyret, som grunnlag for bystyrets opprinnelige vedtak, helt urealistiske. Og klokelig nok må bystyret når nye fakta kommer på bordet revurdere sitt vedtak.

Men dette skaper naturligvis problemer for aktørene, og ikke minst konkurransevinnerne. Og det undergraver hele systemet med arkitektkonkurranser.

For det er jo ikke slik at Holmenkollen er første gang et vinnerutkast er kåret i en internasjonal arkitektkonkurranse i Oslo for etterpå å møte problemer og ende i uvisse. I 2003 vant OMA/Space Group arkitektkonkurransen om nye Vestbanen. Mer enn fire år etter er ikke ett spadetak satt i jorden, på grunn av motstand, ekstra runder med vernemyndigheter og utsettelser. Problemer har det også vært i Bjørvika og på Tullinløkka, der vinnerutkast enten er forsinket eller skrinlagt.

Jeg skjønner veldig gått at arkitektkonkurransevinnerne da blir frustrerte.

Jeg tror eneste riktige må være at beslutningene flyttes tilbake dit de hører hjemme; til de folkevalgte organer. Så må gjerne fagjuryer og fagmiljøer gi råd underveis. Men det er en klar folkevalgt oppgave å fatte vedtak om større byutviklingsprosjekter i denne byen.

Narvesenkioskene i Studenterlunden måtte gi tapt

2007-12-31T20:40:00.000+01:00

Du har kanskje ikke lagt merke til det - og det er kanskje heller ikke den store nyheten - men Narvesen har måtte gi opp å drive de to kioskene de drev i Studenterlunden, tvers overfor Nationaltheateret.

Det er to grunner til det:

- Kioskenes arkitektur bidro til at kundene ikke oppsøkte dem. Narvesen forsøkte å få aksept på å få endre noe på eksteriøret, ved bl.a. å fjerne gitteret på den ene siden.

Men arkitekten satt seg på bakbeina, og sa tvert nei.

- Samtidig er det slik at den kommersielle delen også krever sitt. Omsetningen er relativt beskjeden gjennom uka, men fredags- og lørdagskveld er betydelige topper når det gjelder omsetning av ferdigmat som varme pølser og sånt, og det er den helgeomsetningen som ga mulighet for drift hele uka.

Men Oslo kommune gjorde sitt til å undergrave denne delen av omsetningen. Hver helg dukket det opp mobile kebab-utsalg - med tillatelse fra kommunen - plassert rett utenfor Narvesenkioskene. Og de forsynte seg grovt av kundemassen.

Narvesen måtte gi opp.

Sånn er den markedsorienterte byutvikling Høyre/Fr.P-styrte kommunen. Stygge, mobile, Kebabsjapper gis mulighet for å skumme fløten av markedet og omsetningen, så får de mer arkitektoniske viktige utformingene av Oslos mest sentrale strøk seile sin egen sjø. Kommers-en bestemmer.

Fredsskatt - selvsagt

2007-12-30T21:31:00.000+01:00

I dag betaler vi alle militærskatt ved at en viss prosent av inntektsskatten går til militære formål. Ved en fredsskattordning vil fredsvenner få rett til å overføre "militærskatten" til et fredsfond for fredsskapende tiltak og konflikthåndtering.

Retten til fritak fra militærtjeneste er anerkjent i alle vestlige land. I dag er det ikke lenger soldatene som er det viktigste instrumentet i krigføring: Det er pengene som trengs til kostbare høyteknologiske våpen og vervede mannskaper. Det er mer bruk for våre skattepenger enn for soldater.

Tiden er derfor moden for en utvidelse av militærnekterloven som gir rett til å betale fredsskatt istedenfor krigsskatt. Økonomisk militærnekting kan det kalles. Aksjoner med sikte på en slik reform har foregått i Norge siden midten av 80-årene.

Tilsvarende kampanjer er i gang i de fleste vestlige land, men det har ennå ikke vært gjennomslag for en lovendring noe sted. Den internasjonale organisasjonen Conscience and Peace Tax International (CPTI), som er partipolitisk og religiøst uavhengig, har rådgivende status i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og fast representasjon i FNs menneskettighetskommisjon i New York og Genève. Den har arrangert internasjonale konferanser om temaet annethvert år siden 1986. (Se også http://www.cpti.ws/.)

Her i landet ble et forslag om å utrede saken fremmet i år 2000 av Hallgeir Langeland (SV) og behandlet i Stortingets finanskomité, men avvist. For å få støtte for å få reist saken der igjen har det i de siste årene vært drevet lokale underskriftskampanjer overfor flere
kommune- og fylkesstyrer etter "innbyggerinitiativ"-ordningen (kommuneloven, 2003). Dette har ført til at Vestfold fylkesutvalg (des. 2007) sender en anbefaling til Stortinget om å utrede saken. En lignende anbefaling sendte Re kommune i Vestfold allerede i 2002. I Tønsberg (2006) falt et tilsvarende forslag med én stemme. I Oslo er det samlet inn de påkrevde 300 underskriftene, men de er ikke levert til bystyret ennå.

Våren 2005 har SV og Sp gitt skriftlige tilsagn - i brev fra Kristin Halvorsen (SV) "vi vil absolutt vurdere dette positivt" og fra Marit Arnstad (Sp), som skrev at partiet "er åpen for å vurdere en slik utredning".

I Norge er det inntil nylig vesentlig Kvekernes fredsfondutvalg, basert i Tønsberg, som har arbeidet med saken. I over 20 år har de bl.a. skrevet i både lokale og landsdekkende avisene, vært intervjuet i radio og hatt møter med politikere - også sentralt i Oslo.

Men for å få kampanjen på en bredere basis har 7 organisasjoner i 2007 gått sammen om å danne Fredsskattalliansen. Foruten Kvekerne i Oslo og NFL består den av Bestemødre for fred, FMK, IFOR Norge, IKFF og Seniorgruppa for Palestina.

Kjente nordmenn som støtter fredsskattsaken:

Karsten Alnæs
Kjersti Bjørgo
Helen Bjørnøy
Jan Borgen
Nils Butenschøn
Peter Butenschøn
Eva Bødtker-Næss
Odd Børretzen
Nils Christie
Erik Dammann
Inge Eidsvåg
Trine Eklund
Thomas Hylland Eriksen
Ståle Eskeland
Levi Fragell
Berge Furre
Lars Gule
Jostein Gaarder
Arne Haugestad
Fredrik S. Heffermehl
Anders Heger
Ottar Hellevik
Helge Hognestad
Knut Holtedahl
Jacob Jervell
Mosse Jørgensen
Rosemarie Köhn
IdaLou Larsen
Lars Andreas Larsen
Oddbjørn Leirvik
Eva Lian
Ole Danbolt Mjøs
Kari Anne Moe
Halvor Moxnes
Mette Newth
Eva Nordland
Arne Næss
Heming Olaussen
Gerd Grønvold Saue
Margaret Skjelbred
Svein Tindberg
Stig Utnem
Thomas Chr. Wyller
Stein Ørnhøi
Kirsti Aasen

Jeg synes dette er et klokt initiativ, som jeg - selvsagt - støtter.

Miljøkriminalitet får klapp på skuldra av Oslo kommune

2007-12-29T14:14:00.000+01:00

Det statlige aksjeselskapet Secora er engasjert av Oslo Havnevesen for å rydde opp i giftig slam i fjorden. Kanskje har firmaet også gjort det. Men samtidig har firmaet en rekke ganger dumpet så vel slam som forurenset stein og jordmasse direkte i fjorden, kan nå Veritas dokumentere i den endelige granskningsrapporten.

Men det viser seg at i den Fr.P-styrte kommunen skal miljøkriminalitet lønne seg. Allerede dengang saken første gang havnet i media sa Fr.P.byråd Peter N. Myhre:

"Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Peter N. Myhre (Frp), avviser kategorisk at Secora kan miste rensejobben i Oslo Havn.

- I den grad de har sluppet kloakk ulovlig rett i fjorden, bør de slutte med det. Jeg tror ikke det vil få konsekvenser for selskapet, sier han.

- Daglig leder i Secora innrømmer at de har dumpet kloakk ulovlig?

- Det er Secoras problem, ikke mitt.

- Reagerer du ikke på at de som skal rense fjorden, selv dumper egen septikk ulovlig i fjorden de renser?

- Det bør de ikke gjøre.

- Vil du vurdere om andre må overta rensejobben?

- Nei. Secora må rydde opp i dette her, men det får selvfølgelig ingen konsekvenser for deres oppdrag med å gjennomføre den historiske miljøaksjonen for å rydde opp i de gamle miljøsyndene i Oslo Havn. Oslo Taxi mister ikke drosjekontrakten sin, bare fordi en drosjesjåfør kjører for fort på motorveien, sier Myhre."

Og nå som den offisielle granskningsrapporten foreligger fra Veritas ser vi at byråd Peter N. Myhre premierer miljøkriminalitet: dokumentasjonen får ingen konsekvenser for Secoras. Miljøsvina kan fortsette, som om intet har skjedd.

Inkludering: Stormberg-gründer versus byrådsleder Erling Lae

2007-12-27T16:39:00.000+01:00

Turtøyprodusenten Stormberg i Kristiansand har som mål at hver fjerde ansatte skal være en person som har hatt vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet (f.eks. pga rusmisbruk, fengselsopphold, funksjonshemming eller psykiske lidelser) . 5 prosent av omsetningen går til å hjelpe barn som har det vanskelig, og hvert år arrangerer de ansatte tur for byens krisesenter.

Stormberg ble etablert i 1998, og omsatte første året for knappe fire millioner kroner. I 2004 viste omsetningen 50 millioner kroner. Staben har vokst fra 4 til 19 ansatte, og bare tre medarbeidere har sluttet i løpet av de sju årene selskapet har eksistert. Alle ansatte, inkludert eier og daglig leder Steinar J. Olsen, går på resultatlønn. Det er lønnsomt å ta samfunnsansvar, og satse på sine medarbeidere.

Den tidligere Høyre-politiker og bystyremedlem i Kristiansand, Steinar J. Olsen, er en imponerende bedriftsleder, - med et tydelig samfunnsansvar. De har innført panteordning for brukte klær for å motvirke bruk-og-kast-mentaliteten. Som første produsent i Norge offentliggjorde Stormberg også navnet på fabrikkene som produserer klær for dem. Dermed kan folk forsikre seg om at de ikke kjøper varer som er laget ved fabrikker der mennesker blir utnyttet. Ikke overraskende er han derfor også styremedlem i Initiativ for Etisk handel.

Måtte Høyrepolitikere i byrådet og Oslo bystyre lære av ham. Oslo kommune er de facto som arbeidsplass mer utstøtende enn inkluderende. Byrådet i Oslo ønsker f.eks. ikke at Oslo kommune skal ha noen mål for at en bestemt andel nyansatte som bør rekrutteres fra f.eks. funksjonshemmede eller minoriteter. Og så blir da også resultatet deretter.

Aker-Kværner og Guantanamo

2007-12-24T13:03:00.000+01:00

"Riksadvokaten har bestemt at saken mot Aker Kværner for selskapets operasjoner på Guantanamo skal henlegges. Kildegrunnlaget for den avgjørelsen er ikke det beste", skriver Erling Borgen i Dagbladet i dag.

Jeg deler Erlings bekymring. Rikadvokatens beslutning, i all hovedsak formulert som en støtte til statsadvokat Pål K. Lønseth ved Det nasjonale statsadvokatembete, viser at norsk påtalemyndighet foreløpig ikke har tilstrekkelig vilje og evne til å reagere overfor internasjonale menneskerettighetsbrudd utført av norsk næringsliv.

Statadvokaten er tydelig på at Guantanamo-basen representererer et alvorlig brudd på internasjonal folkerett bl.a. når det gjelder torturbestemmelser ( se side 2 og 3):

"Etter mitt syn er det ikke tvilsomt at USA ved opprettelsen og driften av Guantanamo-systemet har gjort seg skyldig i brudd på sine folkerettslige forpliktelser. Særlig gjelder dette FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) og til dels torturkonvensjonen. USA har ratifisert begge og heller ikke derogert fra dem (de sentrale forpliktelsene kan det heller ikke derogeres fra). USAs synspunkt om at landets forpliktelser ikke gjelder utenfor dets territorium er ikke rettslig holdbart, jfr, blant annet International Court of Justice (ICJ) rådgivende uttalelse i ”Legal consequences of the Construction of a Wall in the Occupeid Palestinian Territories”3, hvor det ble lagt til grunn at Israels forpliktelser ikke opphørte ved myndighetsutøvelse utenfor dets territorium."

Men Riksadvokaten lar altså Røkke slippe unna sitt medansvar for alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Vigrid-dommen

2007-12-22T17:34:00.000+01:00

Ytringsfriheten skal vi sette særs høyt, og jeg hører til de som alltid har ment - og mener - at politiske standpunkter og ytringer i det offentlige rom best kan bekjempes med motytringer. Ord mot ord. Formelt kan partier forbys og ytringer straffes, men holdningene er allikevel der, i folkedypet. Og jeg tror at det er viktig og klokt å få de inhumane holdninger fram i dagslyset, slik at de uholdbare standpunktene kan bli avkledd - gjennom en saklig debatt. Rasisme kan bare motvirkes gjennom en våken og bevisst opinion. Når trollet kommer fram i lyset, sprekker det.

Men har ytringsfriheten en grense? Ja, den har nok det, der ytringenes mål er å tråkke på og fornedre enkeltmennesker eller grupper.

Når Vigrid-leder Tore Tvedt uttaler til VG:

"Vi (Vigrid, min anmerkning) ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut", har han klart overtrått en akseptabel grense.

Jeg tror derfor Høyestretts dom er klok.

Men Kari Gåsvatn's kommentarartikkel i Nationen er kloke ord, og dekker på mange måter det jeg tenker.

Ferrarien og økonomisk kriminalitet

2007-12-22T17:19:00.000+01:00

Camilla Eek Clausons stiftelser på Jomfruøyene har cachet inn en halv milliard kroner etter selskapet av det norske teleselskapet Ventelo.

Uten at hun kobler det til den aktuelle salget av Ventelo minner Eva Joly oss i Dagbladet i dag på at innsyn i skatteparadisene er nøkkelen i kampen mot økonomisk kriminalitet. Vi må følge pengestrømmene, sier hun. Eiere registrert i skatteparadisene Caymanaøyene, Marshalløyene og de britiske Jomfruøyene har investert direkte i Norge for fem milliarder, og i tillegg kommer eierskap fra disse skatteparadisene som er registert via fond eller selskaper i andre land. Slått sammen blir de direkte investeringene fra disse 3 landene den tiende største utenlandske investoren i Norge.

- Penger som er hvitvasket har en tendens til å komme tilbake til Norge via utenlandsk eierskap i norkse firmaer, sier Joly til Dagbladet, og forteller:

- Når en unggutt fra Tveita uten inntekt kjører Ferrari, så er Ferrarien mistenkelig, og bilen kan beslagslegges hvis han ikke kan gjøre rede for hvordan han har skaffet pengene. Men når nordmenn påstår de har tjent 400 millioner på salg av hester og kunst, burde vi være like mistenksomme mot dette.

Barnehagekøer: Salgsbyrådet

2007-12-18T21:49:00.000+01:00

Det er en kjennsgjerning at det særlig er de Høyrestyrte storkommunene Oslo og Bergen som er sinker i barnehageutbygging. Fire av fem barn i barnehagekø bor i Høyre-styrte kommuner, understreker kunnskapsminister Solhjell.

Høyrepolitikerne føler seg beklemt over situasjonen, og jeg ser at bl.a. Høyres byrådsleder Erling Lae på Høyres nettsider tar meg til inntekt for at den Høyrestyrte Oslo gjør en utmerket jobb. Han siterer meg som følger:

"- Jeg synes dette uttrykkes veldig presist av SVs bystyremedlem IvarJohansen i VG 21. mars 2007 når han gir honnør til byrådets innsats: "Ingen kan si at byrådet i denne byen ikke satser på barnehager. Mangelen på full dekning er mer et spørsmål om hva som er praktisk mulig å få til på så kort tid", sier Oslos byrådsleder Erling Lae. "

Jeg har i mange sammenheng presisert dette sitatet. Sist var det da tidligere Høyre-byråd Grete Horntvedt i lokallavisa Akers Avis brukte sitatet. Da skrev jeg følgende, under overskriften: "Barnehagekøer: Salgssjef Horntvedts ansvar".

"Sannhetsvitne? Høyres Grete Horntvedt bruker i Akers Avis 3. august meg som sannhetsvitne for at byrådet fortjener skryt for sin barnehagesatsing.

Fra min side vil dette bli et svært forbeholdent skryt. Her og nå står nok byråd Torger Ødegaard og hans folk opplagt på for å etablere flest mulig barnehager. Men når det nå i Oslo står tusener barn i barnehagekø, er vi fra SVs side god grunn til å være særdeles utålmodig på barn og foreldres vegne.

År etter år ble SV-forslag i bystyret om økte investeringer til barnehageutbygging nedstemt av bystyrets borgerlige flertall. Hadde vi kommet i gang mye før, ville mange tusen flere foreldre i dag hatt barnehageplass fremfor å stå i kø.

Det viktigste hinder for nå raskt å få bygd ut tilstrekkelig med barnehager, er mangel på bygninger og tomter. Det er byrådet og det borgerlige bystyreflertallet som selv har skapt dette problemet ved over år altfor ukritisk å ha solgt unna kommunale eiendommer og tomter. Tidligere byråd Grete Horntvedt har der selv – som salgssjef – et særlig tungt ansvar."

Ombudsmannen for Forsvaret

2007-12-16T21:50:00.000+01:00

"Forsvarstoppenes forklaringer om smøreturer virker samkjørte, mener Dalseide 2-gruppen. Granskerne mener de har forsøkt å tåkelegge faktum. " Dagsavisen 15. des. 2007

"Forsvarsledelsen protesterte da golfkoordinatoren Kjell Arne Bratli ble utnevnt til kommandør i Sjøforsvaret i 2001-2002." VG 13. des. 2007

"Kjell Arne Bratli fra Horten er trukket inn i korrupsjonsetterforskningen som Økokrim har startet mot blant andre flere forsvarstopper." NRK 12. des. 2007

Ikke uventet har mange mediefolk spurt meg om kommentarer til de siste dagers mediaoppslag. Kjell Arne Bratli er Ombudsmann for Forsvaret, og jeg selv er medlem av Ombudsmannsnemnda - utnevnt fra Stortingets side som SV-er. Og jeg har ganske enkelt sagt; jeg har ikke lest Dalseide 2-utvalgets utredning, og kan derfor ikke uttale meg om saken.

Bjørn Jacobsen, SVs medlem av Stortingets forsvarskomite, uttalte i Dagbladet i går at Kjell Arne Bratli bør gå av som Ombudsmann som følge av hans tilknytning til korrupsjonsskandalene. Bjørn har ikke snakket med meg før den uttalelsen. Min generelle rettsikkerhetsholdning er at det å ha vitnestatus i en sak (i flg avisene er dette hans status p.t.) tilsier at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Men som virkelig bekymrer meg er Ombudsmannsordningens uavhengighet. Det er ikke helt greit ene dagen framstå i media med at en rekke forsvarstopper er Ombudsmannens nærmeste venner (og bl.a. reiser på golfferie sammen med), for så senere å behandle klagesaker på avgjørelser de samme forsvarstopper har ansvaret for, eller initiere befaringer og tilsynsbesøk på de to institusjoner/anlegg de samme forsvarstopper har daglig ansvar for.

Det perspektivet er det særs viktig at en ser nærmere på av hensyn til Ombudsmannsordningens troverdighet som en uavhengig tilsyns- og klageinstans.

Borgerlig eldreomsorgsmonopol

2007-12-12T14:34:00.000+01:00

Det ser ut som om det borgerlige bystyreflertallet gjør alt de kan for å reversere det lokale selvstyre i Oslo. Mens bydelsutvalgene for første gang nå er direkte valgt av bydelens innbyggere, legger byrådet – og bystyreflertallet - opp til en prosess i motsatt retning. Nemlig å sentralisere stadig flere av bydelens oppgaver. Som sykehjemsetat, IKT, og Oslo kommune 02180. Det skulle bli både billigere og mer effektivt, men brukerne bestrider at kvaliteten er blitt bedre, og kostnadene gallopperer.

Bydelene opplever at de fratas både politisk og økonomisk handlingsrom. I bydelens uttalelser til 2008-budsjettet er følgende en gjenganger;

- Handlingsrom for effektivisering er redusert, mye av rammene er bundet til fastsatte priser
- En stor del av budsjettet er bundet til utgifter bydelen ikke har innflytelse på
Som noen uttaler; ”vi har ansvar uten myndighet, det blir som å kjøre bil uten ratt”.

Vi har et byråd som i festtaler snakker om viktigheten av konkurranse og marked, men realiteten er jo at byrådet opptrer verre enn kapitalismens verste monopolister:

Først fratar man bydelene ansvar for sykehjemsdriften, og oppretter monopolet Sykehjemsetaten. Dernest øker man betydelig den prisen bydelene må betale pr. sykehjemsplass, og de fleste bydeler sier; dette kunne vi gjort kvalitetsmessig bedre og billigere selv. Men det får de ikke lov til.

Rundt dagsentere for eldre har bydelene vært svært tydelige; dette gjør vi selv kvalitetsmessig både bedre og billigere, - og dokumenterer dette ved selv å drifte helt utmerkede dagsentere. Da slår bystyreflertallet til; slikt mangfold skal vi ikke ha noe. I dag fattet bystyrets borgerlige flertall vedtak om at også her skal det være monopol: bydelene nektes å avvikle kjøp av dagsenterplasser hos Sykehjemsetaten for å drive dette i egen regi, også der bydelen kan gjøre dette bedre og billigere selv.

Mens byrådet praktiserer monopolet, vil det sikkert fortsatt – i festtaler – snakke om valgfrihet, mangfold og konkurranse.

Kommunale innkjøp og negldesign

2007-12-09T14:44:00.001+01:00

Av og til undres jeg litt om hvilke tilfeldige som ligger bak forslag og vedtak i folkevalgte organer, og hvor gode muligheter lobbyister eller næringsinteresser egentlig har for å vinne fram.

La meg ta et aktuelt, og i og for seg uskyldig, eksempel fra Oslo bystyres behandling av kommunens budsjett for 2008.

I finanskomiteens avsluttende budsjettmøte dukket det opp følgende forslag fra partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:

"Byrådet går i dialog med PRO-senteret om utredning av et prosjekt for prostituerte som vil skape seg et nytt livsgrunnlag, og som trenger økonomisk og annen støtte til dette ut over hva statlige støtteordninger kan dekke. Det vurderes å trekke inn Tone-Lise-akademiet og andre interesserte støttespillere i prosjektet."

Et utmerket forslag, naturligvis. Men hvorfor dukker det private firmaet Tone Lise-akademiet opp i en slik sammenheng, i rekken av mulige private firmaer?

I løpet et år er nærmere 100 kvinner gjennom arbeidstrening, kvalifisering og mulig arbeidsplassering via Prosenteret. Prosenteret kjøper tjenester om kvalifisering fra ulike firmaer alt etter hva kvinnene ønsker og kan ha bruk for i planlegging av framtida. Slike ulike firmaer kan være service- og renholdskurs, skrive og lesekurs, datakurs, osv. Negledesign er bare en del av de tjenestene/kvalifiseringskursene Prosenteret tilbyr.

Men hvorfor skal Oslo bystyre gi en særlig preferanse til et av de mange potensielle private firmaer som er aktuelle i en slik slik sammenheng? Det finnes jo mange andre negldesign-firmaer. Muligheten kan være mange, som f.eks.: Har firmaet drevet en særlig lobbyvirksomhet overfor en eller annen borgerlig bystyrepolitiker? Eller kan det være at en Venstre- eller Kr.F-politiker er fast kunde der, og gjerne vil gjøre firmaet en vennetjeneste? Jeg har ikke grunnlag for å insinuere noe som helst, og bare fabulerer helt fritt.

Uansett; Oslo kommune som skal holde en høy etisk standard i sin innkjøpspolitikk. Innkjøp skal følge kommunens innkjøpsregelement og firmavalg skje ut fra en vurdering av behov, kvalitet og pris - ikke kjappe innfall fra bystyrets medlemmer. Selv om det i denne sammenheng bare dreier seg om en uskyldig anbefaling Prosenteret står fritt til om de vil følge. Men en anbefaling fra Oslo kommunes øverste politiske ledelse, bystyret, skal vel også veie tungt når kommunens tjenestesteder skal foreta sine innkjøp.

Rusmisbrukere og Høyre-kommunen: Vi har ikke nok penger til å hjelpe dere

2007-12-05T13:28:00.001+01:00

I disse dager er det mye medieomtale om anbud- og konkurranseutsetting innenfor barnevern- og rusomsorgen. Jeg mener det er særs uheldig at vi ikke kan få snudd den kremmertnkning som fortsatt preger statsforvaltningen.

For noen uker siden lå det en melding på Oslo kommunes rusmiddeletat sine nettsider, hvor det bl.a. het:

"Rusmiddeletaten har i løpet av sommeren inngått avtale om kjøp av ekstra plasser til rusmisbrukere med betydelige adferdsproblemer. Kontraktene gjelder i to år frem til 30.6.2009, og er fordelt til Tunvoll bo- og servisesenter AS i Solbergelva utenfor Drammen og Østsiden bo- og behandlingssenter i Hurdal. Det dreier seg totalt om 7 plasser fordelt på de to institusjonene. - Vi er klar over at behovet er langt større, men dette var så langt pengene strakk til denne gangen, sier avdelingsdirektør for Anskaffelser i konkurranse, Krister Persson. "

Hjemmetjenestene og politiske stunt

2007-10-17T09:18:00.000+02:00

Jeg får mange kloke innspill fra mange dyktige fagfolk i Oslo kommune.

Bystyret vedtok i desember i fjor følgende:

"Personer som har eller får vedtak om praktisk hjelp i hjemmet skal tilbys minimum 4 timer pr. måned. Fordelingen av timene, herunder avtale om antall besøk, skal skje i nært samarbeid med den enkelte tjenestemottaker. Byrådet gis fullmakt til å utarbeide en forskrift om dette."

Dette har foranlediget følgende mail fra en tillitsvalgt for de ansatte i en av Oslos bydeler:

"Siden du er bystyremedlem så lurer jeg på om du vet om det er noen planer om at de nye retningslinjene i forhold til praktisk bistand skal evalueres? Nå er det jo slik at personer som man vurderer at er i behov av praktisk bistand på et eller annet vis automatisk har rett på å få innvilget minst 4 timer hver måned.

På vår søknadskontor ser vi det som en noe komplisert sak. De fleste av oss har i flere år jobbet i forhold til tjenester til eldre og har vel i like lang tid ønsket en form for retningslinjer i forhold til innvilgelse av praktisk bistand. Det flere av oss tidligere har ønsket har vært en form for standard, f.eks at alle har krav på hjelp til rengjøring av sin bolig hver 14 dag, men med åpenhet for hyppigere/sjeldnere hjelp ettersom hvilke problemstillinger man har. Noen skitner til så de trenger daglig hjelp, andre gjør en del selv og trenger sjeldnere.

Vi opererer jo etter prinsippet om at man har rett til hjelp til det man ikke klarer selv, men innenfor den rammen er det jo ulike meninger om hva som er bra nok. Derfor har vi ønsket en standard. Men dette mest på hyppighet, slik som hjelp til rengjøring hver 14 dag, hjelp til handling 1 gang per uke etc.

Slik det er nå så får alle, så fort vi mener at man trenger noe praktisk bistand, automatisk innvilget 4 timer per måned om de ønsker det, siden det er det de har krav om. Det å rengjøre sin bolig er en form for fysisk aktivitet som som kan hjelpe til med å holde det fysiske ved like og vårt mål er jo å kompensere for det man ikke kan/ikke har krefter til selv. Dette er vi vant til å bruke aktivt i utmålingen av hjelp, f.eks ved at vi innvilger hjelp til den tyngre delen av rengjøringen og at de gjør resten selv. Nå må de ikke det lenger, og flere velger derfor å ta imot hjelp til hele rengjøringen, for det er jo "enklere". På dette viset kan vi gjøre dem en bjørnetjeneste. For mange er dette en av de få fysiske aktivitetene de har hatt i det daglige, og det er klart det har konsekvenser når det droppes.

I andre tilfeller når personer ikke klarer vindusvask lenger, eller f.eks å handle eller å utføre trappevask så ser vi den samme problemstillingen. Vi er pliktige å innvilge 4 timer per måned, selv om de kun trenger hjelp til å vaske trappen hver tredje uke, til å handle én gang i uken eller å vaske vinduene 4 ganger i året, og den resterende tiden har de lov til å disponere som de selv vil (og en del gjør det). Jeg/vi opplever dette verken som en rettferdig fordeling av ressursene eller som formålstjenlig for brukerne at de får hjelp til oppgaver de egentlig klarer selv, men som de kanskje ikke ønsker å utføre.

Med privatiseringen oppi det hele får vi heller ikke en hjemmetjeneste som ser kritisk på behovet for hjelpen til de oppgavene de får hjelp til, slik at det ikke er like lett å revurdere sakene lenger heller.

Retningslinjen er ganske fersk, men vet du om den skal evalueres?"

Det svar jeg sendte var:

"Takk for veldig kloke ord.

Jeg skjønner veldig godt de innvendinger du beskriver, og vedtaket er jo en konsekvens av det jeg oppfatter å være et særs lite gjennomtenkt stunt fra byrådets side. Rett nok ble det vedtatt av et enstemmig bystyre, men nok ut fra at en tanke om at alt som kan gjøres av ”gode” tiltak på hjemmetjenesten er til det bedre.Jeg tror systemfeilen oppstår fordi byrådet i alt for liten grad spiller på lag med byens mange dyktige fagfolk ute i førstelinjen. Det er dere som best vet hvor skoen trykker, og som har best forutsetninger for å vite hvilke tiltak som er nødvendig.

Dette vedtaket som sådan skal nok ikke evalueres, men byrådet har varslet en gjennomgang av bydelenes hjemmetjenester, og da vil jo dette også være en faktor."

Når våpeneksportregler brytes

2007-10-11T11:51:00.000+02:00

"Uten godkjennelse fra myndigheter verken i USA eller Norge har Forsvarsdepartementet og FLO inngått en avtale om salg av Forsvarets 15 jagerfly av typen F-5 til milliardæren Ross Perot jr.

Inntil torsdag hadde ikke Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) søkt UD om eksportlisens og såkalt sluttbrukersertifikat for F-5-flyene. Salget har heller ikke vært behandlet av politisk ledelse i Forsvarsdepartementet, skriver VG.

Generelt tillater vi ikke salg av såkalt A-materiell eller dødelige våpen, som disse flyene er, til andre enn forsvarsmyndigheter i land vi godkjenner. Jeg kan ikke tenke meg at vi vil selge til privatpersoner eller firmaer, sier avdelingsdirektør Jan Grevstad ved seksjonen for nedrustning og ikke-spredning i UD til VG." (NTB-melding 18. nov. 2006)

Det var i november i fjor.

Det som var utenkelig i fjor høst er nå blitt virkelighet. Utenriksdepartementet har gitt alle de nødvendige tillatelser. I stedet for å selge til NATO-landet Tyrkia, som er interessert, har altså Norge prioritert å selge våre gamle jagerfly til et amerikansk privatfirma for 70 millioner kroner . Og det på tross av at det i Utenriksdepartementets retningslinjer for eksportlisens helt klart heter at leveranser av våpen, ammunisjon og visse andre typer militært materiell - dvs. utstyr som kan være dødbringende - ikke må gå "til andre sluttbrukere enn statlige myndigheter".

Jeg stiller spørsmål om det underliggende motiv fra Utenriksdepartementets side til så åpenbart å sette til side norske våpeneksportregler.

SV som fredsparti

2007-10-08T15:48:00.000+02:00

SV-eren Trine Ekelund har sendt nedenstående mail til SVs to nestledere. Perspektivet er godt, og jeg gjengir det derfor her:

Kjære Audun Lysbakken og Bàrd Vegar Solhjell,

Jeg leser om strategiplanen dere to utarbeider for à "berge" SV (KK 29/30 sept) - hvor dere ogsà inviterer til brei debatt om hvilken plattform SV bòr gà til valg pà i 2009.

Som SV medlem vil jeg gjerne vère med i debatten. SV for meg er det eneste Fredspartiet vi har, og mener at dette er noe SV kan, bòr og mà satse stort pà !

- SV har en unik og mer forankret alternativ forsvar/utenrikspolitikk enn de andre to partiene - hvor
- SV viser at partiet er forskjellig fra AP pà mange punkter, og mer radikal enn Sp pà de fleste.
- SV viser til at vi har alternativer til krig og voldelig konfliktlòsning - hvis vi tòr à si "Roma midt i mot" og synliggjòre alternativene.
- SV vil kunne vise at det er en (stor) forskjell om SV er med i Regjering eller ikke
Vi er mange SV velgere som satser pà SV pga partiets fredspolitikk, og stoler pà at SV synliggjòr sine standpunkter.

Miljòpolitikken er en del av fredspolitikken - og vice versa
Fattigdomsbekjempelse er en del av fredspolitikken - og vice versa
Fredspolitikk er i hòy grad del av verdipolitikken, og en meget viktig del
Gjennom à lansere en konkret fredspolitikk, kan SV vise til mange eksempler hvordan det hadde vèrt, om ikke SV var med.

Jeg nevner her konkrete eksempler:

* "NEI til krig !" SV har alltid vèrt fòrst ute og meget klare pà "NEI til KRIG" - i enhver henseende, vère seg Irak, Afghanistan, fhv. Jugoslavia (Bosnia, Serbia, Kosovo) for à nevne krigene i senere tid.
* NEI til Nato's "out of area" - eneste parti som stàr fast pà "Nei til det nye Nato"
* Vàpenhandel og vàpeneksport : Klare standpunkt og mye jobbing pà dette feltet inkl. produksjon av smàvàpen, landmine/ klasebombe kampanjene. Viser til Alexander og hans gruppe. Den flotte jobben de gjòr og som vel er unik i partisammenheng ?
* Fredsskatt : konvertering av endel av militèrskatten til fredskatt. Hallgeir Langeland lanserte ideen for Stortinget i 2000.
"Fredsskattalliansen" fortsetter à jobbe med saken og har stòtte bl.a. fra K. Halvorsen, M.Arnstad og mange, mange fra kultureliten.
Se www.fredslaget.no "Fredsskatt/Fredsalliansen."
* Verneplikt for kvinner - hvor SV v/Torild Skard, IKFF og Berit von der Lippe har et helt annet syn enn AP's forsvarsminister.
Her har SV en unik sjanse til à vise til alternativ fredspolitikk - bàde gjennon "FN resolusjon "1325" om Kvinner og Fred" og gjennom kampanjen "Sivil Fredtjeneste" www.nowar.no .Expl."Ja til verneplikt for alle - hvis alle fàr valgmulighet mellom militèr tjeneste og sivil fredtjeneste".
* Sivil Fredtjeneste - en jobb à gjòre for SV . Likestille militèr tjeneste og sivil fredtjeneste pà helt likt grunnlag. Samme òkonomiske og tidsmessige vilkàr. Likeverdig og likestilt - da kan vi snakke om "verneplikt for alle" og demokratisk valgfrihet.
* Midtòsten konflikten - ogsà pà dette omràdet er SV langt mer konkret og radikal enn de andre to regjeringspartiene.
* Menneskerettigheter, menneskerettigheter og atter menneskrettighetter - for alle i hele verden
Hamre det inn som del av SV verdidebatt, hvor SV ikke viker en tomme. Del av fattigdomsbekjempelsen.

To viktige artikler i KK i hòst som understreker viktigheten av à bekjempe USA's "fredsatsing" og "demokratiserings strategi" er Naomi Klein's nye bok "Sjokkdoktrinen" og Ole Wèver's artikkel om "Krigen mot terror". Begge viser til fulle hvor viktig det er at vi synligjòr USA's verdivalg, maktarroganse og farlige selvsyn i troen pà at de "skal redde verden".
Dette synet pà egen fortreffelighet er det dessverre ikke bar Bush & Co som har, men vil vère nesten like sterkt etter valget i 2008.
SV har tidligere sagt hòyt at USA adm. er vàr stòrste trussel/krigstrussel. Si det hòyt - om igjen og om igjen

Jimmy Carter har gàtt sterkt ut mot USA's Israel/Palestina politikk.
Vi har Sami Al Araian saken hvor Aagot Valle gjòr en kjempejobb og vi har fortsatt M. Vanunu som sitter i fengsel igjen.

Boken til den lutherske presten Mitri Raheb "Betlehem under beleiring" diskuterer Palestina som offer og syndebukk for sà mange grupperinger. Ikke minst Europa's dàrlige samvittighet overfor jòdene og Israel's uforholdsmessige behov og krav for "sikkerhet". Ogsà de mange relgiòse miljòene i USA - alle fokuserer Palestina som offer og syndebukk - uten reell grunn, men palestinerene lider fortsatt under 40 àrs tòff okkupasjon - fordi VI og alle andre grupper ikke tar et oppgjòr med egen frykt overfor islam og dàrlige samvittighet overfor jòdene. Her har SV en alvorlig jobb à gjòre overfor hele befolkningen og spesifikt overfor flere kristne miljòer i Norge, gjerne v/Dagfinn Hòybràten, men ogsà overfor Siv Jensen og Gahr Stòre.

SV gjòr en stor forskjell i Regjering - bàde i forsvars-, utvikling- og i utenrikspolitikken. For meg de tre viktigste omràdene vi idag stàr overfor - sammen med Miljò. Pà alle 4 punktene har SV mye à fare med, og SV har en annen innfallsvinkel og satsning enn de andre to regjeringspartiene pà disse punktene.

Kjère dere - utnytt denne sjansen for alt den er verd !

Med vennlig hilsen og ònske om at vi sammen skal lykkes i 2009 !

Trine Eklund - t-eklun@online.no - pt i Italia med italiensk computer.

Vin og Baileys

2007-10-07T08:49:00.001+02:00

Oslos sykehjem lider under mangel på tilstrekkelig bemanning, med den konsekvens at beboerne ikke får tilstrekkelig faglig og sosial oppfølging. H/Fr.P.-byrådets svar er ikke muligheter for styrket bemanning, men i stedet et stunt med vin og Baileys til sykehjemsbeboerne.

Jeg merker meg at det faglige ledere ved Oslos sykehjem er noe i villrede om dette stuntet, men tror nok Oddvar Andersen ved Vålerenga Bo og Servicesenter ser fornuftig på dette når han sier: - Veldig mange av våre pasienter har et så komplekst sykdomsbilde at det bare blir tull å begynne med vin og Baileys istedet for sovemedisin.

Munch-ranet og dusør

2007-09-29T17:12:00.000+02:00

Jeg har ikke sterke oppfatninger om hvorvidt det er klokt å utbetale 4 millioner i dusør til de som hadde kontroll over de stjålne Munch-maleriene, og som bidro til at de kom tilbake til Munch-museet.

Men jeg merker meg de sterke uttalelsene fra justispolitisk talsmann i Frp, stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen:

"- Dette er å belønne skurker, tordner han. Han mener at å utbetale dusør til kriminelle er å kaste vanlig politiarbeid over bord. - Jeg er skremt over retningen vi går i. Lager vi et system som gjør at kriminelle kan angripe kanskje de mest verdifulle tingene vi har, for deretter å forhandle seg frem til å få utbetalt midler for å ha skaffet dem til veie, bærer det galt av sted, sier Ellingsen.

Han krever at justisministeren kommer til Stortinget og forklarer seg.

Hm, det er grunn til å undres. Det er Høyre/Fr.P-byrådet i Oslo som har besluttet å utbetale denne dusøren. Eller sagt med andre ord: Det er Fr.P. i Oslo som "belønner skurker". Kanskje det ville vært vel så nærliggende at han kaller Fr.P-byråd Peter N. Myhre inn på teppet?

Gi din signatur for en mer human asylpolitikk!

2007-09-26T21:38:00.000+02:00

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) gir retningslinjer og anbefalinger for hvor det er trygt å sende folk tilbake til. Men noen ganger velger norske og nordiske myndigheter å ignorere dette. I mange tilfeller sender Norge folk tilbake til krig og vold, en tilværelse der folk hver dag krysser fingrene for å overleve. Dette er sivile, som står uten mulighet til å beskytte seg og sine mot volden. Selv om de trenger vår beskyttelse!

I land som Somalia, Afghanistan og Irak er mange områder utrygge. Den afghanske regjeringen kan ikke garantere for innbyggernes sikkerhet i hele landet. Somalia er uten noen fungerende regjering, og forskjellige grupper kjemper om makten sør i landet. I Irak har nærmere 70 000 sivilpersoner mistet livet siden 2003.

NOAS, Flyktninghjelpen og 18 andre frivillige organisasjoner i Norge og Norden krever at norske og nordiske myndigheter følger retningslinjene fra UNHCR og slutter med å sende folk tilbake til områder med krig og konflikt. Gi sivile den beskyttelsen de har krav på!

De trenger din støtte! Ved å skrive under tre enkle krav til nordiske regjeringer, kan du være med på å gi beskyttelse til verdens mest utsatte mennesker: Sivile som må flykte fra krig og vold.

Kravene er:

Jeg krever at nordiske regjeringer opptrer på samme måte som jeg ville forventet at andre regjeringer gjorde, hvis jeg en dag måtte flykte fra mitt land.

Jeg krever at nordiske myndigheter følger retningslinjene og anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger.

Derfor oppfordrer jeg nordiske myndigheter på det sterkeste til å gi beskyttelse til mennesker på flukt fra krig og konflikt.

Jeg oppfordrer deg til å skrive under herhttp://www.keepthemsafe.org/

Frp ønsker å underminere hele ideen bak folkebibliotek

2007-09-11T22:40:00.000+02:00

Kloke ord fra Tore Kr. Andersen, generalsekretær i Norsk Bibliotekforening i Dagsavisen i går:

"I et intervju i Dagsavisen tar kulturbyråden i Oslo, Anette Wiig Bryn fra Fremskrittspartiet, til orde for å privatisere driften av Deichmanske bibliotek. Hun forsvarer samtidig Oslo Frps program, hvor det bl.a. heter at man skal kutte dramatisk i bevilgningen til driften av Deichmanske og innføre gebyr på utlån.

Forslaget kan ikke tolkes på annen måte enn at Frp ønsker å underminere hele ideen bak folkebibliotek. En viktig grunn til at bibliotekene står så sterkt i folks bevissthet og som gjør at det er det mest brukte kulturtilbudet i landet, er nettopp at det er gratis.
Det å bruke bibliotektjenester, låne bøker og andre medier og å få kvalifisert service i det nye informasjonssamfunnet er et uunnværlig samfunnsgode, – 23 millioner bibliotekbesøk årlig er bevis godt nok på det.

At en slik offentlig suksess er en torn i øyet på Oslo FrP kan godt være, men helt meningsløst blir det når byråden ønsker å privatisere bibliotekene – «gjøre bibliotekene til aksjeselskap»! Det bør være et varsku ikke bare for bibliotekbrukere, men også for bokhandlerne! Bokhandlerbransjen og bibliotekene lever nemlig et utmerket liv side om side ut ifra en mekanisme som byråd Anette Wiig Bryn ikke har klart å ta inn over seg selv etter 4 år som kulturbyråd. Nemlig at bokhandlerne og bibliotekene stimulerer til gjensidig bruk, men at leselysten og kunnskapsbehovet FOR FOLK FLEST er større enn det pengene rekker til og at de derfor også søker bibliotekenes gratis tjenester.

Det er betenkelig når framtredende politikere i ansvarsfulle posisjoner rir prinsipper og fremmer forslag som de ikke tar seg bryet med å vurdere konsekvensene av."

Kampen fortsetter

2007-09-11T09:39:00.000+02:00

Venstresiden tapte kampen om byrådsmakten i Oslo.Men SV skal selvsagt fortsatt være i front for å skape en rettferdig Oslo. SVs innflytelse kan skapes gjennom posisjoner og taburetter, men det alene vil aldri kunne gi varig makt. Partiets viktigste innflytelse skaper gjennom dristige og saklig godt funderte politiske initiativ i de parlamentariske organer som er bredt forankret ute i de breie folkelige bevegelser. Makta ligger i folket, og SV kanaliserer denne inn i bystyret. Et eksempel på dette er at vi i siste bystyremøte - med basis i et innbyggerinitiativ - skapte flertall for å avvikle tryne-tilleggene i Osloskolen, mot stemmene fra Høyre og Fr.P.

Slik sett er styrkeforholdet i det nye bystyret i Oslo omtrent som den har vært de siste 4 år. Venstre vil fortsatt sette inn et byråd med Fr.P – selv om de også i denne valgkampen forsikret oss om det motsatte. Og vi får et byråd av Høyre og Fr.P. Men dette byrådet er et mindretallsbyråd. Selv om det parlamentariske grunnlaget er noe styrket, gir dette handlingsrom for å skape flertall i enkeltsituasjoner med Ap, SV, RV, Kr.F og Venstre.

SV må nå bli tydeligere på de grunnleggende politiske skillelinjer i politikken, og verdiforankringen. Det er ikke nok å være 10 eller 20 % mer for miljø eller kollektivtrafikk.

Innbyggerne krever en annen politikk, ikke bare en annen dosering. En sosialistisk bypolitikk er vesentlig forskjellig fra borgerlig markedsliberalisme.

10 bud for en bedre by

2007-09-07T18:18:00.000+02:00

Et av de klokeste "valgprogrammene" for Oslo er levert av Kirkens Bymisjon:

1. Gi rom for alle. En by for alle kan ikke skapes ved at noen fjernes.
2. Øk sosialhjelpsatsene.
3. Sørg for flere rimelige utleieboliger.
4. Sats radikalt på hjemmebaserte tjenester og forebyggende arbeid blant eldre.
5. Styrk sykehjemstilbudet for personer med demens.
6. Gi tidlig hjelp til barn, unge og familier.
7. Økt satsingen på forbyggende barne- og ungdomstiltak.
8. Skap flere "drop-in"-arbeidsplasser til mennesker med varierende dagsform.
9. Opprett alternativer til lønnet arbeid. Alle vil delta.
10. Skjerp skjenkepolitikken for å forebygge vold i sentrum.

Jeg kan underskrive på hvert eneste ord, og vil gjerne være med å sloss for at dette blir realisert i Oslo bystyre.

Anbudsregimets uheldige følger for busstrafikken

2007-09-03T20:25:00.002+02:00

I disse tider er det mye fokus på anbud og konkurranse innenfor pleie og omsorgssektoren. Men det kan være grunn til å minne om at dette også er særs uheldig innenfor kollektivtrafikken.

Jeg synes en av de ansattes tillitsvalgte innenfor Sporveien beskriver dette på en god måte i en mail til meg:

"For et års tid siden skulle erfaringene med anbudsutsetting evalueres, ifølge en artikkel i Aftenposten av samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Vi har ikke sett resultatene av denne evalueringen. Men med de erfaringene vi har fra bussdrift i Oslo, burde anbud i kollektivtrafikken opphøre. Bussrutene i Oslo bør drives at en kommunalt eid selskap sammen med T-bane og trikk.

Da anbud ble satt igang, mistet vi først en stor del av lønna og velferdsgodene vi hadde før. Bransjeavtalen som ble fremforhandlet i år har ikke gitt oss tilbake det vi tapte, og skaper dessuten i flere år fremover store forskjeller mellom førere på ulike ruter, avhengig av om de ble satt på anbud før eller etter at avtalen ble inngått.

Det er små marginer som avgjør hvem som vinner anbud, og dermed er det sparing på trivselsfaktorene som blir avgjørende. Det nye vi skal forholde oss til er: "Dette skal vi greie".

Noen eksempler på hva man kan spare inn på er opplæring, etterutdanning. Noen kunne klart seg bedre i jobben med mer oppfølging og kurs. Rekruttering er blitt vanskelig og nye sjåfører hentes i stor stil fra utlandet. Med dårlige språkkunnskaper og korte kurs vil de som ikke greier kravene lett miste jobben.

Det kjøpes inn eller leases et minimalt antall busser, med den følge at bussbytte blir vanskelig. I praksis betyr det at førerne presses til å kjøre med en buss som sliter på helsa (for eks. pga nedslitte førerstoler) eller grenser til sikkerhetsrisiko.

Aksjeselskapsformen har også andre konsekvenser. Dårligere mulighet for innsyn, tap av status for førerne - som gir utslag i dårligere rettsbeskyttelse, dårligere forsikringsordning, dårligere velferdstilbud, sett i forhold til T-bane- og trikkeførere, som vi tidligere hadde samme lønn og arbeidsvilkår som. Lønna er elendig sammenlignet med industriarbeidere og førere av skinnegående materiell, mens utfordringene er større og vi er mer utsatt for ran og overfall. Vi har dessuten ikke opplæring med lønn som trikk og bane.

Usikkerheten om man beholder jobben i fremtiden, eller må bytte arbeidsgiver, har vi hele tiden over oss.

Konklusjonen er - hvis bussen skal være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden må det bli slutt på anbud."

Oslo rekrutterer ikke funksjonshemmede

2007-08-31T20:47:00.000+02:00

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon krever at Oslo kommune får flere funksjonshemmede i arbeid, men det vil ikke finansbyråden prioritere, melder NRK Østlandssendingen i dag.

Ja, det er verre enn som så:

På mitt initiativ (og Marianne Borgens initiativ) vedtok Oslo bystyre 25. januar 2005:

"1.
Byrådet fremmer sak for bystyret om ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne med fastsettelse av Oslo kommunes egne mål og hvordan disse skal nås, i tråd med anbefalingene fra regjeringen og intensjonene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

2.
Byrådet utarbeider en tiltaksplan slik at nåværende kommunalt ansatte med nedsatt funksjonsevne får tilrettelagt arbeidssituasjonen slik at de forblir i arbeidslivet."

Halvannet år senere har byrådet ennå ikke fremmet en slik sak for bystyret.

Dette er for dårlig.Et slikt handlingslammet byråd fortjener kanskje avløsning?

Anbud fører til bedre kvalitet.... ??

2007-08-30T07:47:00.000+02:00

Anbud og konkurranse skal fremme kvalitet, hevder Høyre og Fremskrittspartiet.
Men en forutsetning for det er i så fall at den Høyre/Fr.P-styrte kommunen er en profesjonell innkjøper, og at det har konsekvenser om den som vinner anbudet ikke leverer den avtalte kvalitet.

De siste måneder har foreldre til funksjonshemmede skolebarn fått erfare at så ikke er tilfelle. Transportselskapet Djupvik vantg anbudet, men barn opplever å komme mange timer for sent på skolen.

Dette har jeg reagert strengt på, og her er et av mange eksempler jeg har fått på dette:

Ville bare uttrykke min takknemlighet for at du følger opp denne saken. Forrige skoleår ringte jeg ved flere anledninger til Hilde Burås i Utdanningsetaten og varslet om brudd på kontrakten i form av (nærmest konstant) forsinkelser, manglende kommunikasjon, sikkerhetsbrudd ved manglende bilbelte (i ekstrabil) og stadig skifte av sjåfører (med dels manglende norsk kunnskaper).

Dette skoleåret startet marerittet igjen: min datter (som går på xxx skole) satt over 2 timer utenfor og ventet på transporten, og da hun omsider kom på skolen var det under én time igjen av skoletiden (som var redusert første skoledag). Barnet skjønte naturligvis ikke at hun skulle sendes hjem rett etter at hun endelig hadde kommet (og møtt vennene sine igjen etter en lang sommerferie) og hun nektet derfor plent å bli med hjem igjen - de måtte ringe hjem slik at mormor fikk overtalt henne til å bli med i transporten hjem. Mitt barn trenger forutsigbarhet og stabilitet, noe hun ikke får ved stadige forsinkelser og skifte av sjåfører - vi må bruke mye tid for å forklare henne at hun må vente og at sjåføren hun har blitt kjent med ikke lenger kjører hennes rute.

Tredje skoledag: barnet kommer ikke hjem til forventet tid og bekymret begynner vi å ringe: sjåføren har kjørt henne til avlaster og står utenfor der. Avtalen er at barnet skal kjøres hjem etter skolen slik at vi kan trene (etter Doman-metoden) før vi selv ordner transport til avlastningsadressen - der hun skal hentes neste morgen. Det er vi som foreldre som stadig må passe på at sjåføren er oppdatert om hvor barnet skal hentes og leveres, samt passe på at de har oppdaterte lister over adresser og telefonnummer. En og en halv time etter forventet hjemkomst blir hun levert til hjemadressen dvs hun har 30 minutter hjemme før den faste sjåføren fra Oslo Taxi kjører henne til avlaster..Ingen trening med andre ord.

Vi som foreldre har en svært krevende hverdag for å følge opp våre barn med spesielle behov: vi trenger stabile og kvalitetsmessige (transport-)tjenester for våre barn!"

Og sånn har det altså vært i mange måneder. Foreldre klager til Utdanningsetaten, men lite skjer. Og senest i dag argumenterer byrådsleder Erling Lae at anbud fører til bedre kvalitet. Kom deg ut fra skrivebordet!

Når Fr.P.sensurerer

2007-08-29T16:48:00.000+02:00

Mange politikere bruker blogg som virkemiddel i den politiske debatten, særlig nå i valgkampen. En av disse bloggsamlingene ligger på VG.

Fremskrittspartiet og Høyre er beskjemt over de mange rapporter som er kommet i det siste om at eldreomsorgen i Oslo er vesentlig dårlig enn landet forøvrig. Og ikke minst; det faktum at den Høyre/Fr.P-styrte kommunen de siste årene har redusert antallet sykehjemsplasser og redusert antallet brukere i hjemmetjenesten.

På tross av at dette dokumenteres i den innrapportering Oslo kommune selv har levert til SSB, går Fr.P ut med rabiate påstander om løgn. Se f.eks. her på Fr.P-bloggen, hvor byrådsekretær Jøran Kallmyr går i harnisk.

Jeg legger så på bordet dokumentasjon på at en slett ikke trenger å gå til SSB eller NIBR for å se nedbyggingen av Oslos eldreomsorg, statistikken fra Oslo kommunes Utviklings- og kompetanseetat, gir klar beskjed. Bare siste året har nedbyggingen vært slik;

Hjemmesykepleien, reduksjon i årsverk i fjor: 181
Hjemmehjelp, reduksjon i årsverk i fjor: 131
Brukere av hjemmetjenesten, reduksjon av brukere i fjor: 187
Institusjonsplasser, reduksjon i fjor: 47

Når jeg påpeker dette på Fr.P-bloggen går byrådssekretæren i harnisk:

"Johansens påstand: Hjemmesykepleien, reduksjon i årsverk i fjor: 181

Nå må du lære deg å se skikkelig da: Økning fra 940 i 2005 til 1061 årsverk i 2006. Nå må dere i SV slutte å lyge! Her er linken til statistikken slik at leserne kan se selv. "

Fr.P-koden er spesiell, Fr.P.-byrådssekretæren kan jo ikke engang lese:
Tabell 2 a forteller jo nettopp det jeg sier: I fjor ble årsverksinnsatsen i hjemmesykepleien i Oslo redusert fra 1311 årsverk, til 1130 årsverk.

Når jeg sender inn påpekning av dette på Fr.P-bloggen kommer Fr.P. tydeligvis i forlegenhet; de velger å sensurere mitt innlegg. Sannheten er ubehagelig.

Norskproduserte våpen for amerikaneren i Irak og Afghanistan

2007-08-26T22:06:00.000+02:00

Kongsberg Defence & Aerospace, som er et datterselskap i Kongsberg Gruppen ASA, har inngått en rammeavtale med US Army. Avtalen gjelder leveranser av fjernstyrte våpenstasjoner (RWS - Remote Weapon Stations) til CROWS-programmet (Common Remotely Operated Weapon Station). Rammen er på cirka 8 milliarder kroner og har en varighet på fem år, melder Kongsberg Gruppen i en børsmelding.

Disse fjernstyrte våpenstasjonene brukes fra amerikanernes side bl.a. i Irak og Afghanistan, og slik kan norske næringsinteresser fortsatt profitere på USA aggressive og imperialistiske kriger rundt om i verden. Dette er drapsvåpen.

Ordførerens hemmelige skattekonto i Sveits

2007-08-18T10:21:00.000+02:00

Det bør være samsvær mellom liv og lære.
Ikke minst gjelder det oss som er folkevalgte.
Det bør være samsvar mellom det verdisyn jeg predikerer i offentlighet og hvordan selv lever i den praktiske hverdag. Dermed ikke sagt at enkeltmennesket ikke kan være utilstrekkelig og ufeilbarlig. Jeg må kunne stå for det jeg gjør, og kunne være rede til å svare når velgere og offentlighet spør.

Derfor var min første kommentar i media til ordfører Per Ditlev-Simonsens skattesak i går formiddag: Vær åpen og snakk sant.

Så hadde saken en utvikling ut over dagen, og ordføreren innrømmet både bankkontoen og skatteunndragelser. Og det er selvsagt særs alvorlig at Oslos fremste folkevalgte driver med fusk og fanteri.

Bør det få noen følger for hans stilling? I situasjonen blir dette hans eget valg, og et forhold han bør tenke nøye igjennom. Det ville stå respekt av Ditlev-Simonsen om han nå meddeler Oslo bystyre at han fratrer sin stilling. Det ville være en dokumentasjon på at han erkjenner alvoret i situasjonen, og tar konsekvensene av det.

Men på det formelle er det slik at det bare er folket, gjennom valg, som avsetter folkevalgte. Det kreves ingen vandelsattest for å bli folkevalgt. Noe vi for eksempel så ved Mogens Glistrup mangeårige deltakelse i det danske Folketinget.

Men ordføreren Per Ditlev-Simonsens sak undergraver tilliten til folkevalgte og svekker Oslo bystyres omdømme blant byens innbyggere. Det undergraver folkevalgtrollen.

Eksport av velferdsordninger..

2007-08-04T12:35:00.000+02:00

Eksporten av norsk kontantstøtte og barnetrygd til Polen er doblet på ett år og utgjør tilsammen minst 130 millioner kroner. Forutsetningen er at arbeiderne betaler trygdeavgift til Norge. På grunn av EØS-avtalen, får konene til over 2.000 polske arbeidere i Norge 55.000 kroner i året i norsk støtte og trygd, selv om de aldri har satt beina på norsk jord.

Frp er sterkt imot at barnetrygd og kontantstøtte som arbeidsinnvandrere har rett til, eksporteres.

Men at Carl I Hagens venner i den norske kolonien på Costa del Sol nyter godt av norske velferds- og trygdeordninger er han ikke bekymret for.
Kan hende det er så enkelt at en konsekvens av EU og EØS nettopp er fri bevegelse både av arbeidskraft og velferdsordninger, det siste i den grad arbeidtakerne faktisk har betalt skatt og trygdeavgifter i Norge.

"Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep"

2007-08-01T09:08:00.000+02:00

Min mangeårige deltakelse i Oslo bystyre har gitt meg det inntrykk at Fremskrittspartiet vel omtrent ønsket å nedlegge Trafikketaten, og innføre "free seating" over hele byen. Å bøtelegge parkeringssyndere er en uting, så sant de de da ikke forhindrer utrykningskjøretøyer, kollektivtrafikk o.l., har vært budskapet.

Men så tar FR.P. selv politisk ansvar, og sitter med samferdselsesbyråden. Og bøtleggingen går unna som bare det, og er en god inntektskilde for kommunen.
Og ikke bare det; nå tar kommunen gladelig også en rettssak mot trafikantene (El-bilene) fordi bilen stikker noen centimeter utenfor det oppmerkede felt.

Og det hele styres av det populistiske Fremskrittspartiet, partiet som engang hadde slagordet "Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep".

Mangel på sosial boligpolitikk i Oslo

2007-07-31T19:56:00.000+02:00

Det sittende Høyre/Fr.P-byrådet er dyktige til å selge fellesskapets verdier, og særlig boliger. Konsekvensene av det siste er at ventelistene blir lange som et vondt år, og hvor det jo er dem som ikke er i stand til å løse sitt boligproblem på det private marked som taper. De fattigste.

Siste tertialrapport fra bydel Gamle Oslo sier noe om konsekvensen:

"Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder.

Kommentar:

Status pr. 1. tertial er 46%. (i parantes - måltallet var egtl. 80%). Vi har pt. en ventetid på inntil 16 måneder for 2-roms leiligheter. Bydelen er helt avhengig av ledigstilte leiligheter fra Boligbygg Oslo KF for å redusere denne køen. Vi ser det som helt urealistisk med de ventelistene vi har for tiden og erfaringstall når det gjelder ledige leiligheter, å kunne effektuere 80% av positive vedtak innen 6 måneder. Derfor er prognosen redusert til 50%".

Jeg fikk en nyttig kommentar til Oslos manglende sosiale boligpolitikk, som jeg hitsetter:

"Jeg jobber med internasjonal nødhjelp og synes det er særs interessant å se hvordan den nåværende tankegangen i Norge korresponderer med internasjonalt (donorstyrt) nødhjelpsarbeid siden ihvertfall 1997. Det virker som om den rådende tankegangen er at hvis man bare gjør det vanskelig nok for dem som trenger assistanse, vil problemet (evt. de menneskene) bare forsvinne. (Det er den evige bekymringen for "dependency" og "welfare magnets", i norsk kontekst betyr det at "de" vil "stå opp om morran" hvis man bare slutter å "sy puter under armene på dem". Til og mange mange velferdsorganisasjoner (NGOer, FNs operasjonelle organisasjoner) har begynt å implementere en "policy" som er i mot deres egne formålsparagrafer; internasjonalt kan jeg nevnt i fleng; Boligbygg er således i godt selskap her, bare for å ha nevnt det.)

Boligbyggs formål er å fremskaffe boliger til de målgrupper kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med kommunale boliger. Ikke noe galt med formålsparagrafen. Men hva har man sett i avisene siste 18 månedene? At Boligtbygg har hatt som mål å selge boliger for x antall millioner (prøvde å søke på tallet, men fant det ikke umiddelbart, uansett har vært gjenstand for utallige oppslag). Hva kan man si om en offentlig bedrift som har som hovedmål å selge boliger? At deres opprinnelige virksomhet har opphørt å funksjonere (hvis man tenker over det, ingen kommunal bedrift som fungerer har som mål å selge unna virksomhet. Man kan justere ned kapasiteten, men målet vil alltid være å støtte behovene som eksisterer innen sitt område, for å si det litt vagt).

F.eks. Forsvaret (som har solgt unna masse eiendom), har aldri sagt at formålet med deres eksistens har vært å selge boliger/tomter. Boligbygg har fremstilt seg som en "selger av boligmasse" i media et utall ganger, og de burde skjemmes. Grundig. Antakelig trenger de ny ledelse fordi den nåværende vet ikke hva den driver med, hva som er målet for virksomheten."

Til det siste så vil jeg nok si at Boligbyggs ledelse vet hva de gjør; de er under direkte instruksjon av H/FR.P-byrådet og gjør nettopp det den politiske ledelse har instruert dem om.

Sherrif Erling Lae

2007-07-23T12:33:00.000+02:00

Erling Lae resirkulerer i dagens VG gamle forslag bystyret allerede har sagt nei til. Dette ble nedstemt i Oslo bystyre vinteren 2003.

På for eksempel helse- og omsorgssektoren har Oslo alltid argumentert for sammenhengende behandlingskjeder. At ansvaret er tydelig plassert et sted, for å forhindre ansvarspulverisiering. Derfor ønsket Oslo for eksempel å beholde ansvar for institusjonsbarnevernet, selv om dette ellers i landet er statlig. Oslo har derfor ansvaret for HELE kjeden.

Det er intet unntak for politiet. Ordenspoliti henger tett sammen med, og er avhengig av, de deler av politiet som driver med spaning, etterforskning, narkotikaoppfølging, vold, økonomisk kriminalitet m.v.
H/Fr.Ps forslag gir et svekket Oslo-politi, slik jeg understreket dengang forslag kom i 2003.

Men dersom Erling Lae og Fr.P er villig til årlig å legge 200 friske millioner kroner på bordet til ordensforebyggende tiltak i Oslo sentrum, - og det ser ut til at han særlig har prostitusjon, narkotika og problemene i nedre del av Karl Johansgate, Skippergata m.v. i tankene, er dette velkomment.

Da kan Oslo ta et mer reelt ansvar for å få fattige og utslåtte grupper opp og oss av den vanskelige og nedverdigende situasjon mange av disse lever under er det kjempebra. Kommunens hjelpetilbud lever i stor utstrekning på sparebluss eller er særs mangelfulle.

Jeg ville anbefalt 5 tiltak:

* Væresteder for rusmisbrukere (dag og kveldstid) i sentrum, med tungt fagpersonell.

* Forsterkede botilbud, med tett oppfølging, slik at ikke disse blir henvist til hospits eller leiegårder som fungerer som rene narkoreier

* Styrking av oppsøkende tjenester i sentrum, i regi av for eksempel Rusmiddeletatens oppsøkende tjeneste eller uteseksjon. Fungere som ”støttekontakter” som tett kan holde i den enkeltes ”sak” og være deres ”advokater” gjennom og overfor den fragmenterte hjelpetiltakskjeden

* Etablere en ny avrusningsstasjon. Det er uakseptabelt av den som er i akutt behov for avrusning i dag, får ”time” og blir bedt om å komme igjen om 14 dager

* Styrke - og bygge ut - lavterskeltiltak som Gatehospitalet, Gatejuristen, Lønn som fortjent og Natthjemmet

Fr.P. i Oslo

2007-07-20T09:14:00.000+02:00

Mange offentlige kontorer har nå et 815-nummer det koster å ringe til. Det koster for eksempel å varsle Vegvesenet om noe er galt. En av verstingene er Plan- og bygningsetaten i Oslo, som tar hele 26 kroner per minutt for en del infotjenester. Ulf Erik Knudsen i Fremskrittspartiet synes ikke vi skal betale noe for dette. Det kan kanskje være et fornuftig standpunkt, og jeg ser bl.a. at Dagbladet på lederplass i dag argumenterer for det.

Men det er da Høyre og Fr.P. som styrer Oslo, og jeg har ikke sett noe initiativ fra Oslo Fr.Ps side i bystyret eller byrådet om at de ønsker at Plan- og bygningsetatens telefontjenester skal være gratis. Partiet brukte en gang slagordet "partiet til sterk nedsettelse av skatter og avgifter". I dag styrer de Oslo som en butikk, og kommersialiserer byen som best de kan.

Giga-barnehager

2007-07-16T13:42:00.000+02:00

Barnehager står høyt på den politiske dagsorden, og bra er det. Likevel er det grunn til bekymring for at fokus i alt for stor grad blir rettet mot utbygging, og i mindre grad på innhold og kvalitet.

Se f.eks. på Oslo kommunes storstilte satsning på hva jeg vil kalle for "giga-barnehager": Margarinfabrikken på Sagene med plass til ca 400 barn. Jeg har sett at det satses på en enda større (600 plasser) i Kværnerbyen. Dette er et eksperiment som Oslo er alene om i Europa, kanskje med unntak av gamle Sovjetunionen. Den største barnehagen i Berlin, som Oslo kommune henviser til, har plass til ca 250 barn. Hva vet vi om hvordan slike store institusjoner virker inn på barn med ulike problemer, f.eks. ADHD? Vi vet at store skoler kan virke uheldig for barn med ulike problemer.

I tillegg viser det seg jo at såkalte "midlertidige" barnehager i ulike brakkeløsninger ikke har holdt mål i det hele tatt. Alle er vel enige om at det er helt uforsvarlig når bygningene raser sammen, uansett årsaken. Det er viktig å være klar over at barn ikke lever "midlertidig". De lever her og nå. Ett-to år representerer kanskje over halvparten av barnets liv i dag.

Skatt på sykdom

2007-06-15T10:19:00.000+02:00

Bekjempelse av fattigdom må stå helt sentralt for SV og den rødgrønne regjeringen.

Et særs viktig tiltak i denne sammenheng er reduksjon av egenbetalinger på helse- og omsorg.
En god begynnelse kunne f.eks. være;

- Skjermingsgrense for kommunale tjenester fra 2 til 3 G: kostnad 100 mill

- Gratis tannbehandling for sosialhjelpsmottakere: kostnad 100 mill

- Bortfall av egenbetalingsordninger ved poliklinikker innen psykisk helsevern og rusbehandling: kostnad 130 mill

Nei til aktivitetsreduksjoner i eldreomsorgen

2007-06-12T22:27:00.000+02:00

I morgen skal vi i bystyrets finanskomite blant annet behandle byrådets 1. tertialrapport, som viser tilstanden i denne byen pr. utgangen av april. Byrådet varsler der en årsprognose for merforbruk på bydelenes funksjonsområde 3 – pleie og omsorg – på 63,9 millioner. I den sammenheng opplyser byrådet:

”Flere bydeler har lagt opp til å inndekke omstillings- og effektiviseringskrav i 2007 gjennom å legge opp til aktivitetsreduksjoner og effektiviseringstiltak i pleie og omsorg. Årsprognosen viser at bydelene så langt ikke har lykkes med å gjennomføre planlagte innsparinger. (…) Antall beboere i institusjon er om lag uendret i forhold til årsskiftet.”

Det er all grunn til å være bekymret for at bydelenes budsjettrammer tvinger bydelenes pleie- og omsorgstjenester til ikke å gi tilstrekkelig helsehjelp, og at budsjettreduksjoner kan føre til at bydelene ikke oppfyller kommunehelsetjenestelovens forutsetninger om tilstrekkelig helsehjelp.

Jeg må si jeg er særs tvilende til en målsetting om at bydelene samlet seg innenfor pleie- og omsorgstjenesten skal ”legge opp til aktivitetsreduksjoner” – (slik byrådet beskriver) i den utstrekning dette ikke er en konsekvens av nedgang i eldrebefolkningen.

Oslo trenger å styrke pleie- og omsorgssektoren, ikke redusere. Nok en gang understreker dette behovet for et systemskifte i denne byen ved høstens kommunevalg.

Bydelsbarnevernet: Mål om å hjelpe færre barn?

2007-06-12T00:41:00.000+02:00

Byrådet har lagt fram en tertitalrapport for bystyret, statusrapport for økonomi og tjenesteproduksjon pr. utgangen av april.

Der er det grunn til å merke seg byrådets opplysninger om årsprognose for merforbruk på bydelenes funksjonsområde 2b – oppvekst – på 45 millioner, som i hovedsak gjelder barnevernet. Samtidig opplyser byrådet:

”Dersom aktivitetsutviklingen resten av året blir som i foregående tertial er det en risiko for at merforbruket i barnevernet kan bli vesentlig større enn bydelenes årsprognoser viser. Bydelene har i 2007 budsjettert med en stor nedgang i utgiftene i forhold til forbruket i 2006. Samlet sett kan det se ut som om bydelene har vært for optimistiske både når det gjelder å redusere antall brukere og å estimere enhetskostnader pr. barn i barnevernet”.

Det er god grunn til i denne sammenheng å være bekymret for at bydelenes budsjettrammer tvinger bydelsbarnevernet til ikke først og fremst å vektlegge hva som er til barnets beste, og at budsjettreduksjoner kan føre til at bydelene ikke oppfyller barnevernslovens forutsetninger om tilstrekkelig hjelp.

Årsprognosen på andel avsluttede undersøkelser innen 3 måneder, slik loven stiller krav om, avviker med hele 6 % i forhold til vedtatte måltall. Og bekymret sier byrådet at bydelene ikke oppnår en målsetting om at bydelsbarnevernet skal ”redusere antall brukere”.

Jeg kan ikke skjønne at noen tør å sette som mål at bydelsbarnevernet i Oslo skal "redusere antall brukere", eller sagt på annen måte: at færre barn som blir utsatt for mishandling og omsorgssvikt skal få hjelp.

Eldreomsorg i Oslo

2007-06-11T11:40:00.000+02:00

Kvaliteten på Oslos eldreomsorg er til diskusjon i disse dager.

Fysioterapeut Brit Gøril Hansen kommer i den sammenheng med følgende innspill overfor meg:

"Klart pleie og omsorgstilbudet blir dårlig når Oslo har lagt ned nesten all rehabilitering for eldre. Hvordan kan eldre bo hjemme når det nesten ikke er fysioterapeuter som går hjem til de lenger og trener balansetrening etter fall, opptrening etter skade eller gir massasje og dermed nedsetter smerter.

Har jobbet i Frogner bydel siden 1986. Vi gjorde 6000 besøk i året hvor fokus var at eldre skulle kunne bo i eget hjem så lenge de ønsket det og så lenge det var etisk forsvarlig. Første besøk hos den eldre øvet vi opp og ned stol, ut og inn seng, sikkerhet i forhold til å komme seg på toalettet og ut på kjøkkenet. Vi gikk hjem til den eldre og øvet på dette til de taklet det.

Deretter ble trappene neste barriære som skulle mestres- så gaten og butikkene. Noen ganger tok vi offentlige transportmidler for at de skulle øve seg på denne situasjonen. Vi fulgte de til skotøysbutikken. Eldre er ikke flinke til å kjøpe seg nye sko da de ofte synes at de har nok sko fra før. Ofte er de skoene de har både upraktiske, slitt i sålen og glatte. En stor fare for den eldre som i forveien har reduset balanse.

Prøvet å advare deg mot denne utviklingen i slutten av kalenderåret-04, men du skjønte ikke min henvendelse. Tror ikke at du forstår at noen må inn i bildet hos den eldre å øve med den eldre før de blir så dårlig at de gjør seg avhengig av hjemmesykepleie. Da kan hjemmesykepleien kun ha tid hos de dårligste eldre og gi et kvalitetstilbud.

Hvis du blir dårlig, isolert og høy alder har resultert i dårlig nettverk. Du har fått dårligere hukommelse og har mistet troen på deg selv. Bor i 5 etg. uten heis og ingen fanger opp hvordan du har det kan du bli ganske dårlig før du får ett tilbud. Dette er en helt relevant situasjon for eldre i bydel Frogner. De har elendig nettverk da barna ofte er karrieresterke og dermed meget opptatte. Dette er en konsekvens av samfunnets opp og fram politikk!!"

Afghanistan: Politiske vilkår for bistand

2007-06-10T17:29:00.000+02:00

NATO og USA fortsetter å blande sammen humanitær bistand og krav om overgivelse; hvor det stiller som forutsetning for humanitær hjelp at lokalbefolkningen innordner seg USA og president Hamid Karzai.

Her en aktuell nyhetsmelding fra Reuter.

Afghanistan: Uklokt

2007-06-07T12:17:00.000+02:00

En norsk offiser jobbet i mai i år som rådgiver for den afghanske hæren i Sør-Afghanistan. Forsvarsministeren ante ingenting, melder NRK og Dagbladet.

Dette er særs uklokt.

Rett nok er dette en norsk offiser tilknyttet NATOs opplæringsenhet, med ansvar for opplæring av en av avdeling i ANA i nord. To ganger har denne norske offiseren fulgt avdelingen på treningsoppdrag i sør.

Norges beslutning om ikke å delta i de offensive kamphandlingene i Sør-Afghanistan kan jo ikke bare gjelde norske soldater. Norges reservasjon vil ikke ha noen mening dersom beslutningen omgås ved at en rett nok sender afghanske styrker inn i sør-områdene, men hvor det er norske offiserer som planlegger operasjonene og gir råd.

Norge skal, og kan ikke, være en aktiv deltaker i den grisete og offensive krigsoperasjonen som skjer i Sør-Afghanistan.

Rusfeltets utfordringer

2007-05-29T20:28:00.000+02:00

For meg som folkevalgt er det viktig er det viktig å samarbeide med, og være i aktiv dialog, med de mange fagmiljøer og ressurspersoner som finnes. I mange situasjoner går jeg derfor aktivt ut for å få innspill og råd.

I samband med en råd vedrørende de viktigste utfordringene for rusfeltet i Oslo fikk jeg for noen dager siden dette kloke innspillet:

Hvorledes bør rusproblemer og rusmiddelavhengighet oppfattes og møtes? På den ene side kan vi gjøre rusavhengige for stakkarslige, utelukkende som offer og forsømte. Svært mange har tunge ryggsekker med vanskelige forhold i oppvekst og ulike former for belastninger. Dette kan igjen gi være måter som fører til utstøting og stigmatisering. Å møte dette med moralisme og straffereaksjoner er åpenbart uverdig for et solidarisk samfunn og et sosialistisk ståsted. Men å møte dette med unnskyldende forklaringer er en umyndiggjøring av den enkelte som er like galt. Det vi trenger er holdninger forståelser som forener respekt og naturlige normative forventninger med forståelse av begrensninger og vansker. Rusmiddelbruk er både aktive villete handlinger og handlinger som skjer under innflytelse av biologiske faktorer og sosiale faktorer.

Eksempel på dette er byrommet hvor det både skal være plass til rusmiddelbrukere og tiggere og vanlige borgere. Begge parter har rettigheter og plikter. Det tjener ikke verdigheten om
rusmiddelbrukerene skal kunne dominere et miljø med sine problemer samtidig som det ikke tjener borgerne de skal skånes for mennesker med avvik og vansker. Hvorledes fremme en dialog og et samspill, et slags konfliktrådssystem som skaper rom for naturlig tilpasning og vekst.

Et annet område er konflikt mellom ønske om utfoldelse og uteliv med behovet for å begrense rusmiddelbelastning og eksponering. På den ene siden utfoldelse som viktig for liv og kulturelt mangfold. På den annen side tilgjengeligheten av rusmidler som problemfaktor og totalkonsumet som avgjørende for problemkonsumet. Balansen mellom restriksjoner og
frihet, tildels også arbeidsplasser og problemproduksjon.

Erling Lae har utfordret "venstresiden" (Rune Gerhardsen og Knut Even Linsjørn tror jeg) med påstanden om at høyresiden er beste egnet til å møte rusproblemene i byene fordi man ikke "forstår" og stakkarsliggjør rusmiddelbrukere. Motsatt vil en selvsagt kunne si at Høyre-siden tilbyr alle samme frihet til å sove under Paris broer og til å få gode lønninger og boliger. Det utfordrende er å kunne formidle kombinasjonen av solidaritet med forventninger om verdighet og ansvar.

I forhold til tiltak:

Det er et generelt problem at rusmiddelavhengighet, ofte med tilhørende psykiske vansker, er langvarige tilstander som med behov for kompetent oppfølging i flere år og i mange situasjoner. Det bygges opp en såkalt spesialisert rusmiddelkompetanse i Helseforetakene. En ting er at spesialiteten ikke finnes og at kompetansen varierer mer enn godt er.

En annen ting er at tilstandene ikke "går over" - blir helbredet - innenfor de rammene spesialisert helsetjeneste har. Dette vil si at sosialsenterene og fastlegen i virkeligheten blir de sentrale aktørene. Her er det store utfordringer fordi vi trenger kompetente ruskonsulenter i sosialsentrene og fastleger som både vil og kan. Oslo har tiltrekning på rusmiddelbrukere og store problemer samtidig som flere sosialsentre har lav stabilitet og stor belastning. Fastlegene har svært varierende kompetanse og interesse. Vi trenger først og fremst en svær ressurstilførsel og kompetansetilførsel med disse adressene.

Det er også en utfordring å finne en balanse mellom og koordinering mellom spesialisthelsetiltak og tiltak forankret i organisasjoner. Ikke sjelden er reell hjelp knyttet til at "hjelperen" må by frem mer enn en profesjonell kunnskap og gjøre det over tid. Balansen mellom solidarisk forpliktelse og velgjørenhet som sentral.

Et annet problemområde er fragmentering og diskontinuitet. Hvorledes få mange ulike hjelpere og mange ulike instanser til å samarbeid kosteffektivt og godt over lang tid, særlig om alle skal sende regning til hverandre og alle skal gjøre rede for tidsbruk og kunne dokumentere innsatser. Vi kan ikke løse disse problemene med privatisering og outsourcing - men problemene er ikke løst uten heller.

Hvem er tjent med dette?

2007-05-28T23:26:00.000+02:00

Forfatteren Margaret Johansen er en driftig dama. Men sviktende helse gjør at hun får noen erfaringer med helsevesenet, som hun gir meg innsikt i, og som jeg gjerne deler med andre:

Jeg legger intet ansvar for følgende forhold på en nedslitt arbeidsstokk på Aker Sykehus.
Ansvaret ligger hos myndighetene.

Etter diverse opplevelser på fire forskjellige sykehus i løpet av fire måneder, var jeg til kontroll den 18.4. på Aker i anledning nyresteinsknusing nr. 2.
Den første ble foretatt i desember 06 og det ble lagt inn et stent i urinveien. Det skulle fjernes senest tre måneder senere. Da jeg ble innkalt på dagen tre måneder etter, erklærte en ny lege at jeg kunne gå med stentet måneden ut Han ville anbefale ny knusing i ny kraftigere knuser siden første var mislykket.
Knusing nr. 2 ble foretatt 27. mars.
Ny lege godkjente bruk av ”gammelt stent”.

Etter operasjonen, kom to sykepleiere og sa at den hadde vært vellykket og jeg kunne komme og ta ut stentet om 14 dager. Jeg grep mobilen og sendte det glade budskap til familien.
Legene som skrev meg ut sa at jeg måtte nok vente på røntgen.
Den 18. 4. stilte jeg til røntgen og for å ta ut stentet
Ny lege, pakistansk og samvittighetsfull.
Han erklærte knusingen som mislykket. Det ble gjort i stand til fjerning av stent, men legen fant ikke
stentet på skjermen. Han mente det måtte ha ”vandret videre”.
Både han og sykepleier var sjokkert over at jeg hadde gått med stent i nærmere 5 måneder.
Jeg ble lagt inn på ”øyeblikkelig hjelp”.
Og her er det makabert muntre.
Der var det kø!
Min romkamerat hadde fastet i 48 timer og på vei til å bli tussete av å vente. Hun ble kjørt ned sent på kvelden og hentet hjem neste morgen.
Jeg fastet på 19. timen og ble rastløs og engstelig. ”Vi tar deg så fort som mulig.” Hva var nå det?

Klokken 19oo ba jeg om å få vite når min tur kom.
Legen sa da med all mulig grunn at han ikke torde si noe ”for tenk om jeg sier noe annet enn de andre”. Jeg tror han var nr. 7 på min liste.
Jeg fikk fasteavbrudd og begynte ny faste klokken tolv med løfte om å bli tatt som nummer to neste dag. Møtet med de muntre og flinke jentene på operasjonsalen var en lettelse.
Ventetiden tortur.
En eldre dame hadde fastet en uke. Hun fikk lov å bryte av med en brødskive hver kveld. Hun nektet å bli operert av dødstrette leger med 19 timers arbeidstid, ifølge avisen. De som ikke sa noe, ble tatt uansett.

Regjeringen bør legges inn på ”øyeblikkelig hjelp”, fastende, til de finner ut hvordan mennesker som har lært å være ”snill pike og flink gutt” behandles.
Det inkluderer det flerkulturelle personalet som fortjener bedre.

Civilian Deaths Undermine Allies' War on Taliban

2007-05-17T20:26:00.000+02:00

Denne artikkelen fra New York Times gir en god innsikt i å forstå hvorfor motstanden øker – og hvordan NATO nå prøver å framstille dette overfor Europa.

"Scores of civilian deaths over the past months from heavy American and allied reliance on airstrikes to battle Taliban insurgents are threatening popular support for the Afghan government and creating severe strains within the NATO alliance".... osv.

Nyttig lesning.

Gratulerer

2007-05-16T09:31:00.000+02:00

Dagens gratulasjon går til barnevernsleder Liv Jensen i Østensjø bydel. Hun brukte den ytringsfrihet byrådsleder Erling Lae og andre Rådhuset-politikere mener hun har har, samtidig som hun i sin jobb som barnevernsleder ikke aksepterte å sette faglige begrunnelser til side i valg av hjelpetiltak. Kommunen straffet henne med oppsigelse fra stillingen.

Men Liv Jensen gikk til rettssak mot kommunen. Hun vant saken i Tingretten, og mandag var også Borgarting Lagmannsrett krystallklar i sin dom; oppsigelsen er ugyldig. Jeg har lagt ut dommen her.

Oslo kommune trenger å opparbeide seg troverdighet når den angivelig ønsker at ansatte skal varsle om kritikkverdige forhold. Da kan ikke kommunen samtidig møte kommunalt ansatte som benytter varsler-rollen med oppsigelser. Kommunen gjør klokt i nå ikke å anke den foreliggende dommen.

Arbeidsinnvandring ....

2007-05-10T22:23:00.000+02:00

Norge trapper opp tvangsutsendelsen av afghanske flyktninger enda Institutt for fredsforskning advarer mot dette fordi landet blir stadig mer utrygt. På under ett år er over 130 afghanere returnert til Afghanistan, melder NRK.

Samtidig varsler Bjarne Håkon Hanssen strakstiltak for økt arbeidsinnvandring. Bakgrunnen for dette er at myndighetenes spesialistkvote, med plass til 5.000 høyt utdannede arbeidsinnvandrere er langt unna fra å bli oppfylt. I fjor maktet en kun å hente inn 2.000.

Flyktninger ( som også er arbeidskraft) blir kastet på dør, samtidig som vi setter inn forsterket innsats for å få kremen av arbeidskraft fra andre land, og i den sammenheng er vi heller ikke fremmed for å rekruttere disse fra den 3. verden.

Det er noe beklemt over dette, her vi sitter i et av verdens rikeste land.

Markedet kjenner ikke til behov, bare etterspørsel

2007-05-10T10:22:00.000+02:00

Dagen i dag tilbringer jeg på KS sine Kommunedager.

Og nylig har Jonas Gahr Støre holdt et tankevekkende foredrag om "Kunnskap i et globalisert samfunn.

Et tankevekkende utdrag fra hans innlegg:

"I klimadebatten sier økonomene at global oppvarming i realiteten handler om markedssvikt. Det finnes også svikt i markedet for kunnskap.

Tall viser at 90 prosent av verdens helseutgifter går til å gjøre noe med helseproblemene til 10 prosent av verdens befolkning. Og omvendt: Bare 10 prosent av ressursene går til å møte behovene for 90 prosent av verdens mennesker – de millioner, milliarder som må leve med risiko for malaria, tuberkulose og Aids, tropiske sykdommer – fattigdomssykdommer - uten mulighet for behandling.
Fordi de ikke har penger til å betale.

Afrika har 25 prosent av verdens sykdommer, men dette kontinentet har bare 1,3 prosent av verdens helsestell.

Og som en leder i et farmasøytisk selskap sa til meg da jeg spurte om hvorfor det ikke ble forsket mer på medisiner mot malaria – sykdommen som tar opp mot en million liv i året: - Det finnes ikke noe marked, sa han.

Det finnes ikke noe marked. Bare en million mennesker med behov.

Men mannen hadde jo rett – i hans verden – for den millionen mennesker har ikke penger til å betale, og i hans verden så forsker og produserer man ikke for dem som ikke kan betale.
Teoretisk sett er sammenhengen denne: Markedet kjenner ikke til behov, bare etterspørsel. Og etterspørsel forutsetter kjøpekraft, altså penger.

Men vi har kunnskap – og innsikt – til å se at det ikke kan være slik. Det holder ikke moralsk. Og det holder ikke økonomisk, fordi det er skrekkelig dårlig økonomi å la folk dø i sin beste alder.

Derfor trenger vi politikk, demokrati, vilje til å endre, til å korrigere markedet – slik vi har gjort gjennom årtier i vårt land på så mange felt. "

Kvalitet koster

2007-05-08T16:52:00.000+02:00

Oslo kommune skal ha kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester, og kvalitet koster.
Det sykehjemmet som kommer ut blant de beste, om en skal tro på brukerundersøkelser, er det konkurranseutsatte og private Ammerudlunden Sykehjem. Mang en gang har Høyre og byrådet sagt; se der konkurranse gir kvalitet.

Men det er jo bare halve sannheten, - om det er en sannhet i det hele tatt. For om kommunen legger mer penger i potten blir kvaliteten deretter.

Siste offentliggjorde kostnadsundersøkelse for Oslos sykehjem kom i fjor, og er for regnskapsåret 2005. Den viser at mens gjennomsnittskostnaden for en sykehjemsplass i Oslo er kr. 491.000, så var kommunen villig til å betale 529.000 for sykehjemsplassene på Ammerudlunden sykehjem. Med 38.000 mer i driftsmidler pr. sykehjemsplass kan selvsagt Ammerudlunden produsere mye god pleie.

En pårørende hadde erfaring med to forskjellig sykehjem i Groruddalen; det privatdrevne Ammerudlunden, samt et kommunalt drevet. Han påpekte at forskjellen i personalsituasjonen mellom de to sykehjemmene var påfallende. Denne pårørende har hatt sin gamle i en periode på et kommunalt sykehjem, og deretter på Ammerudlunden. Fra å være 4 pleiere på 32 pasienter på kveldstid på det kommunale sykehjemmet, møtte de en situasjon på Ammerudlunden hvor de var 3 pleiere på 10 pasienter! Skulle ikke dette gi utslag for kvaliteten, ville det være helt ekstraordinært.

Men byrådet er altså villig til å pøse med med 38.000 mer i kostnader pr. sykehjemsplass for at konkurranseutsettingsflaggskipet skal framstå som vellykket.

Fra dagens mail: Guantanamo

2007-05-03T23:45:00.000+02:00

Fra dagens mailpost:

"Viser til din mail hertil av 26. april hvor du etterlyste status i Aker Kværner-saken. Saken er prioritert hos oss men må likevel konkurrere om oppmerksomhet blant andre også høyt prioriterte oppgaver. At det ikke har kommet noen umiddelbar avgjørelse om det skal åpnes etterforskning har sammenheng med det.

Jeg kan orientere deg om at vi fortsatt ønsker å innhente mer informasjon før avgjørelsen tas. Denne informasjonen vil først og fremst bli innhentet fra Aker Kværner ASA. I tillegg er det behov for en grundig rettslig vurdering av medvirkningsansvaret for foretak.
Dette vil fortsatt ta noe tid, men jeg forventer å kunne treffe en avgjørelse på spørsmålet om åpning av etterforskning innen utgangen av juni.

Mvh

Pål K. Lønseth
Statsadvokat
Det nasjonale statsadvokatembetet "